Verdidebatt

Etiske grenser hindrer sortering

Hadde all teknologi vi har blitt sluppet fri fra lovverkets etiske grenser, kunne sorteringssamfunnet blitt en realitet og idealet om det perfekte tatt overhånd.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når bioteknologi diskuteres, er det ofte spørsmål knyttet til hvilke metoder som skal tillates for at barnløse kan få barn, som skaper­ mest debatt. Det er en viktig diskusjon, men loven handler om andre grunnleggende­ spørsmål også.

Den norske bioteknologiloven har som mål å «sikre at medisinsk bruk av bioteknologi ­utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle».

Loven berører oss alle. For ­eksempel hvilken informasjon om risiko for fremtidig arvelig sykdom skal vi ha tilgang på? Hvordan skal informasjonen om egen helse behandles i forskning? Skal vi ha rett til å undersøke barns genetiske muligheter til å bli best på ski eller fotball? Og, i ytterste konsekvens, skal vi fritt kunne endre disse genene?

Dette er bare en smakebit. Over jul skal regjeringen legge frem en stortingsmelding som evaluerer dagens lov. I forkant av dette har Bioteknologirådet kommet med en rekke anbefalinger, og Helsedirektoratet har også gjort en faglig vurdering av loven.

Spenningsfelt. Mange av spørsmålene ligger i spenningsfeltet mellom vitenskapens ­ønske om å gi svar på alle livets spørsmål og gjøre mennesker i stand til å styre dem, og erkjennelsen av at det såkalte perfekte liv ­eller menneske ikke eksisterer. For det flotte med mennesket og livet er nettopp at vi ikke er like – vi er preget av mangfold, overraskelser og variasjoner. Det ufullkomne er kjernen i det menneskelige.

Samtidig ønsker vi å bruke kunnskapen og de metodene bioteknologien gir oss, til å forebygge og reparere sykdom og til å hjelpe oss å få barn. Det er også grunnleggende menneskelig.

Bioteknologiloven skal hjelpe oss å balansere ut disse to målene.
Noen tenker kanskje at svaret bør være å gi vitenskapen full frihet til å finne de svarene og metodene de kan, og så bør folk selv ha frihet til å velge om de vil benytte seg av mulighetene det gir.

Felles ansvar. Men det er et felles ansvar å vurdere hvilket samfunn vi skaper ved å åpne for det som er nytt. Våre valg og verdier skapes ikke i et vakum. De skapes i møte med andre mennesker og det samfunnet vi lever i.

Hvis alle andre gentester barna sine for å finne hvilken sport de kan bli best i, skal mitt barn da lide under at jeg overlater dette­ til tilfeldighetenes spill? Hvis du har fått all informasjon om at barnet du bærer frem, kommer til å ha omfattende hjelpebehov, er det da samfunnets ­ansvar å stille opp, når det var ditt eget valg?

I alle samfunn som dyrker ideal­mennesket, har menneskene tapt, og den kollektive kraft har gått til de ytterste virkemidler for å bekjempe ulikhet. Utvidet frihet kan fort gjøre samfunnet trangere.
Teknologien vil aldri være etisk nøytral. Nye muligheter endrer samfunnet. Dessverre­ glemmes det ofte når man ­entusiastisk ­jager det nye.

Radikalt. En av de mest radikale innovasjonene i senere tid er gjemt bak akronymet CRISPR-Cas9, en ny metode for å «klippe og lime» i gener hos planter, dyr og – ja – mennesker.

Genredigering vil kunne gjøres med stadig større presisjon. Det gir enorme muligheter og like store etiske utfordringer. Interessant nok har en av ­metodens pionérer, Jennifer Doudna, sagt at hun ikke hadde tenkt mye på dens etiske og filosofiske konsekvenser. Det er en nyttig ­påminnelse.

En annen debatt er hvorvidt kvinner skal ha rett til å fryse ned egg uten medisinsk grunn. Prinsipielt kan man enkelt mene at alle bør ha rett til å gjøre dette med egne egg. Men dersom de skal tas i bruk, krever det assistert befruktning. Som samfunn tilrettelegger vi da for et samfunn der man får barn stadig senere, og assistert befruktning normaliseres uavhengig av fertilitetsproblemer.

Individuelle valg skal stå sterkt, men politikken må også vurdere hvilket samfunn vi er med å skape.

Utlandet. Bioteknologiloven utfordres også av at de grensene vi setter i Norge, er annerledes enn grensene i andre land. De kravene vi setter for å ta gen­tester av oss selv og familien, kan omgås dersom man bare sender biologisk materiale til et firma i et mer liberalt land.
Men det at noe er tillatt i andre land kan aldri frita oss fra ansvaret for selvstendig etisk refleksjon rundt hva vi som samfunn bør gjøre.

Det viser likevel at også lover har sine klare begrensninger. Over tid er det derfor de verdiene vi bygger samfunnet på og holdningene til den enkelte av oss som vil avgjøre om vi også i fremtiden ser den ukrenkelige verdien av et menneske som er totalt annerledes enn oss selv.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 2.11.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt