Its time for Africa!

Men hva med pengene vi bruker på bistand? Hva vet vi egentlig om organisasjonene vi støtter. Skal vi bli litt mer kritiske her og? Det å gi til andre som trenger det mer er en god ting. Så hvis du støtter en organisasjon, bra jobba. Jeg vet det blir gjort masse bra arbeid på dette feltet, jeg jobber selv i en slik organisasjon og får se det selv hver dag. Men i møtet med mennesker opplever jeg at ikke alle vet hvordan organisasjonen man støtter, jobber. Vi må tørre og gjøre en grundigere research og stille de kritiske spørsmålene.

Hvor mye av pengene du gir, går egentlig til prosjektene? Jobber organisasjonen på den beste måten? Og gjør de, noe jeg mener bør være målet i all bistand, menneskene mer uavhengige av vår hjelp? Målet bør være å løfte menneskene, sakte med sikkert ut av noe så komplekst som fattigdom. Dette er ikke gjort over natten og man må bygge sten for sten.

Det sies at kunnskap er makt, og i møtet med fattigdom kunne ikke dette vært mer riktig. Jeg har hørt om prosjekter hvor det har blitt bygget svære vanntanker til mennesker som manglet rent vann. Kort tid etter tankene var på plass begynte folk å bade i dem, vannet ble skittent og prosjektet var mislykket. Menneskene manglet kunnskap om hvordan de skulle håndtere slike vanntanker og beholde det rene vannet rent. Ofte må man begynne i enden som heter kunnskap, noe som ofte betyr kurs. Kurs er vanskelig å fremstille på en sexy måte, men det er noe av det mest verdifulle man kan gi mennesker. Det er en verdi som ikke kan måles i kroner og øre.

Og hvordan fremstiller vi egentlig disse menneskene vi hjelper. Det blir fort vesten mot (eller for om du vil) resten. Hvis du ikke har fått med deg #barbiesavior så sjekk det ut. Du kommer til å smile gjenkjennende og kanskje kjenne det litt i magen. De hvite som reiser ned til det eksotiske og vakre AFRIKA (funfact; det er faktisk ikke et land). Her knipser man bilder sammen med alle de nydelige, tynne og triste menneskene. Det er gjort undersøkelser som viser at hvis en hvit dame blir fotografert vil hun med nesten 100% sikkerhet få navnet sitt på trykk, hvis det er en hvit mann er sjansen nesten like stor. Hvis det er en farget person er sjansen størst for at den blir navngitt som han eller hun.  Det er noe så verdifullt, sårbart og viktig som mennesker vi snakker om.

Tør å stille spørsmål, vær kritisk og finn ut hvordan organisasjonen du støtter faktisk jobber.