Harald Hegstad

31

Guds dom og det kristne håpet

Forbeholdsløst å erklære at alle mennesker blir frelst uansett, oppfatter vi som en versjon­ av den billige nåde – som i realiteten ikke er nåde.

Publisert: 29. okt 2016

Skrevet sammen med professor Jan-Olav Henriksen ved MF

Sturla J. Stålsett bruker i sin kronikk «Den kristne læren om håpet» (Vårt Land 27. oktober) mye energi på å ta avstand fra en forståelse av en gjengjeldende­ Gud som piner og torturerer mennesker uten ende. I et slikt oppgjør er det mye vi kan slutte oss til, og vi oppfatter heller ikke at dette oppgjøret i særlig grad rammer anliggendet i vår kronikk Vårt land 25. oktober. For oss må fortapelsens mulighet ikke forstås som et uttrykk for Guds egentlige vilje, men et resultat av at mennesker selv forspiller sine liv, der Guds dom handler om at Gud fastholder dem i deres valg.

Stålsett mener vi ikke tar erfaring på alvor. Det er misvisende. Som noe som hører fremtiden til, er Guds dom ikke (ennå) tilgjengelig for vår erfaring. Samtidig mener vi det er viktige erfaringer i menneskelivet det bibelske materialet om disse spørsmålene må leses opp mot. Det gjelder ikke minst tanken om at Gud skal ivareta ofrene og gjenopprette rettferdighet. Det er en menneskelig erfaring at rettferdigheten ikke alltid skjer fyllest i denne verden, og det er i dette perspektiv den bibelske tanken om dommen på den siste dag må forstås.

Uutholdelig. Det er et viktig og positivt evangelium i dette, som svarer mot den erfaring vi har av hvor uutholdelig der er at urett skal foregå ustraffet, og at mennesker skal kunne vende seg bort fra dem som lider nød uten noen konsekvens.

Samtidig lever Kirken av erfaringen av Guds åpenbaring i Jesus Kristus, som gir mennesker et møte med nåde, kjærlighet og rettferdighet. Også for de som har gjort urett, finnes det mulighet for oppgjør og tilgivelse i møte med en Gud som ikke ønsker at noen mennesker skal gå fortapt (2 Pet 3,9 og 13). Det kristne håp handler ikke om fortapelsen, men om at Gud vil skape en ny himmel og en ny jord, der det som er Guds gode skaperverk, blir gjenopprettet.

Misbrukt. Det er en utfordring å holde­ sammen bibeltekstene om rettferdig dom og straff for urett på den ene siden, slik den samsvarer med menneskers rettsfølelse og det krenkedes rettmessige behov for oppreisning, og tanken om Guds kjærlighet og nåde på den andre siden. Vi mener det ikke kan gjøres ved å fremstille Gud som en torturist, eller som en som i uforsonlig vrede vender seg mot dem som er ulydige mot ham.

Dette har vært misbrukt til å tegne­ et bilde av Gud der muligheten for fortapelse brukes som disiplinering i møte med dem som ikke gjør det andre måtte mene er rett, eller som en forestilling som gjør at man kan plassere andre i en situasjon der de straffes for å være forskjellig fra en selv. Det gjør tanken om fortapelse til en form for skjult, men sterk aggresjon mot den som er annerledes.

Oppgjør med. Dette må vi ta et tydelig oppgjør med. Det er heller ikke til å komme bort fra at tanken om dom og fortapelse i realiteten har gjort mennesker fremmede for evangeliet, fordi de har opplevd denne form for mer eller­ mindre skjult aggresjon. Slik sett pådrar man seg et stort ansvar dersom man lar forestillingene om fortapelse og dom overskygge håpet og evangeliet.

I stor grad er advarslene i forbindelse med fortapelse i Bibelen knyttet til mennesker som gjør andre urett. Men alle mennesker er kalt til å leve på grunnlag av budskapet om Guds nåde. Der nåden ikke knyttes sammen med kallet til omvendelse fra urett, blir nåden billig, og forkynnelsen av Guds tilgivelse til alle gjenstandsløs. Da får troen på Guds nåde ingen sjanse til å prege menneskelivet. Forbeholdsløst å erklære at alle mennesker blir frelst uansett, oppfatter vi som en versjon av den billige nåde – som i realiteten ikke er nåde.

Fornyet arbeid. Til sist vil vi gjerne­ understreke nødvendigheten av et fornyet teologisk arbeid med disse spørsmålene, der tradisjonelle forestillinger og begrepsbruk underkastes kritisk prøving. Til dette arbeidet hører­ også samtalen om hvordan vi i dag kan bruke­ formuleringene i Confessio Augustana XVII – eller ikke.

Det kan også være grunn til å diskutere tjenligheten og betydningen av begreper som «den dobbelte utgang», samt forholdet mellom det dennesidige og det hinsidige i forståelsen av bibelske begreper om frelse og fortapelse. Mye av det som har preget bruken av slike forestillinger, har i realiteten innsnevret bredden og dybden i det bibelske materialet, ved siden av at det ikke har tatt hensyn til hvordan materialet har blitt brukt.

Vi gjør kanskje også klokt i ikke å snakke med for store ord om hva vi vet om disse temaene – og unngå å lage likninger som ikke går opp, eller går opp for lett. Tvetydigheten som preger alt menneskeliv, preger også disse spørsmålene.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 29.10.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Pussige ordvalg

Publisert rundt 4 år siden
Harald Hegstad. Gå til den siterte teksten.
I stor grad er advarslene i forbindelse med fortapelse i Bibelen knyttet til mennesker som gjør andre urett. Men alle mennesker er kalt til å leve på grunnlag av budskapet om Guds nåde. Der nåden ikke knyttes sammen med kallet til omvendelse fra urett, blir nåden billig, og forkynnelsen av Guds tilgivelse til alle gjenstandsløs. Da får troen på Guds nåde ingen sjanse til å prege menneskelivet. Forbeholdsløst å erklære at alle mennesker blir frelst uansett, oppfatter vi som en versjon av den billige nåde – som i realiteten ikke er nåde.

Det å koble adjektivet "billig" til substantivet "nåde" forekommer meg, språklig sett, som en pussighet.  Om en slik kobling skulle kunne gi noen form for mening, må det vel forutsettes at det finnes noe som kan kalles "dyr nåde".  Hva skal i så fall det være?

Et annet uttrykk jeg stusser ved i innlegget, finnes i følgende sitat (jeg har uthevet det aktuelle uttrykket):

For oss må fortapelsens mulighet ikke forstås som et uttrykk for Guds egentlige vilje, men et resultat av at mennesker selv forspiller sine liv, der Guds dom handler om at Gud fastholder dem i deres valg.

Å "forspille" sitt liv er en noe alderdommelig måte å uttrykke at noen ødelegger sitt liv på.  Dette knyttes, så vidt jeg kan forstå av det siterte, til noe mennesker selv velger.  Tja, mon det?

Kommentar #2

Runar Foss Sjåstad

26 innlegg  1264 kommentarer

Hvem velger fortapelsen?

Publisert rundt 4 år siden

Hegstad og Henriksen, kan dere svare på dette: Hvem velger fortapelsen? Hvem vil egentlig være onde? Hvem velger sin arv og miljø?

"Den frie vilje" holder dypest sett ikke mål, og iallfall ikke iht frelsen.

Når mange mennesker ikke vet, eller ikke evner sitt eget beste, etc. Hvordan tror dere Gud stiller seg til dem?

Han elsker med betingelsesløs kjærlighet.

Kommentar #3

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Billig eller dyr Nåde

Publisert rundt 4 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det å koble adjektivet "billig" til substantivet "nåde" forekommer meg, språklig sett, som en pussighet.  Om en slik kobling skulle kunne gi noen form for mening, må det vel forutsettes at det finnes noe som kan kalles "dyr nåde".  Hva skal i så fall det være?

Er noe enig i at "billig nåde" kan virke som en litt rar konstruksjon. Men begrepet har vel oppstått i møte med liberalister som tenker seg en Gud som slipper alt og alle inn i paradiset igjen, uten å ha villet gjort opp for sine synder. 

Om vi ser for oss en gjeng av forbrytere og gudsbespottere som står foran paradisets port og uten videre forventer å slippe inn.

Den billige nåden må da være at Gud står frem foran dem og sier.: 

"Jeg vet hva dere har gjort; dere har drept og plyndret, bedratt og gasset store mengder mennesker, og spottet mitt navn. Men alt dette er over nå, den tiden er forbi, nå er det en ny tid. Min kjærlighet og nåde er så rik at dere kan få komme inn og nyte herligheten sammen med ofrene deres".  Hva slags nåde ville det være. Og hva slags tilstander ville det bli i det nye paradiset etter hvert.

Det er ikke mye Gud forlanger, men nåløyet er at en innser sin egen synd, og ber om, ja - om ikke mer enn en tanke. Da er nåden hans, og han er renset for paradiset. Slik som røveren på korset. Denne nåden er kostbar, den er det dyreste rensemiddel i Guds univers, om en kan si det slik.

Røveren på korset innsåg dette, for han forstod at han hang sammen med Guds Sønn som var i ferd med å betale, gjøre opp for syndene hans, og alle oss andre.

Vi må ikke glemme at Gud ikke bare er kjærlighet, men også en tre ganger hellig Gud.

Og vi kan ikke avvise at det virkelig finnes mennesker som bevisst velger bort Gud til fordel for mange ting her i verden. Den andre røveren spottet, og det til og med i dødens stund. Da kan ikke Gud gjøre noe fra eller til, for til syvende og sist er det menneskets vilje og valg som avgjør, og ikke nødvendigvis religiøse følelser og hallelujarop. 

Jo, den dyre Nåden er skapt av Gud, Den billige nåden er et konstruert begrep,og finnes egentlig ikke.

 

 

 

 

 

 

 

Kommentar #4

Daniel Hisdal

58 innlegg  2194 kommentarer

Si meg...

Publisert rundt 4 år siden
Harald Hegstad. Gå til den siterte teksten.
For oss må fortapelsens mulighet ikke forstås som et uttrykk for Guds egentlige vilje, men et resultat av at mennesker selv forspiller sine liv, der Guds dom handler om at Gud fastholder dem i deres valg.

er du lutheraner? I så fall gir ikke det jeg har sitert over her mening.

Kommentar #5

Daniel Hisdal

58 innlegg  2194 kommentarer

Merkelig

Publisert rundt 4 år siden
Runar Foss Sjåstad. Gå til den siterte teksten.
"Den frie vilje" holder dypest sett ikke mål, og iallfall ikke iht frelsen.

Her kaster du ildkuler i lavaen. Den frie vilje er jo fienden til denne teologi. Den frie viljen er jo nettopp det Jesus snakker om når Han advarer oss, når Han ber oss ydmyke oss, når Han ber oss gjøre riktige valg etc.

Kommentar #6

Runar Foss Sjåstad

26 innlegg  1264 kommentarer

Frie vilje?

Publisert rundt 4 år siden

Les f.eks. Rom.7 Hisdal. Ikke et menneske her på jord kan frelse seg selv, ikke ett. Vi er alle prisgitt Guds nåde i Jesus Kristus. Men for all del bestreb etter det gode liv, elske Gud og sin neste som seg selv.

Kommentar #7

Daniel Hisdal

58 innlegg  2194 kommentarer

?

Publisert rundt 4 år siden
Runar Foss Sjåstad. Gå til den siterte teksten.

Les f.eks. Rom.7 Hisdal. Ikke et menneske her på jord kan frelse seg selv, ikke ett. Vi er alle prisgitt Guds nåde i Jesus Kristus. Men for all del bestreb etter det gode liv, elske Gud og sin neste som seg selv.

Frelse seg selv? Hvordan får du det ut fra det jeg skriver? Ingen kan frelse seg selv. Vi kan ikke vinne Himmel med gjerninger. Imidlertid kan vi bruke vår frie vilje til å fornekte oss selv og si ja til den hjelpen Jesus vil gi.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere