Skyllebøtte

Ei skyllebøtte - er ett begrep vi i over langt fremskreden alder vet hva er.

Og om en nå skulle råke ut for å få en heidundrendes kjeftesmelle for både gjort eller ikke, ugjort , eller noe en burde angre vederstyggelig på ,er det ett gammelt munnhell som sier at da har man fått ei skyllebøtte.

Hjemme på kjøkkenet hos mine besteforeldre , sto den.
I kroken attmed vedovnen ,ved siden av komfyren.

Den var av ett eller anna smårustent metall , mørkeblå med prikker og hadde trehåndtak.
Egentlig var den veldig fin.
Mye finere enn de der plastikkbøttene som så vidt var begynt å dukke opp.

Så det hendte vel en stundom tenkte at en burde bytta om litt.
Å hatt skyllebøtta til vask å heller brukt en av de der plastikksakene til skyllebøtte.

Men i de hine hårde dager var det nytt med plastikk.
Å populært , å det var sikkert pent og , i tillegg til noe annet enn hvitprikka metallbøtter med trehåndtak.

I skyllebøtta foregikk det mye rart

Bestefar spytta snusen i den.
Iallefall de gangene han snurpa kjeften skulle til å spytte , men bestemor så strengt på ham med to lysende turkise øyne.
Han spytta stundom på gulvet, når hun ikke så.
Og en kunne lære mangt ett nytt ord man helst ikke burde gjenta når bestemor fant klattene.

Sammen med det krølla røde håret var de øynene en klar indikasjon om at lunta hos min bestemor?
Den var kort , eksplosiv og lett antennelig.

I mitt bestemorhus...Ja for det het bestemorhuset... var det bestefar som fekk juling.
Og sjeldent ufortjent.
Resten av oss?
Vel... de ørefikene en fekk, de smalt godt .

Tilbake til skyllebøtta
Sommetider på nettene , hendte det en måtte aldrisålittegranne skvette. Å for å slippe kle på seg , famle rundt med fyrstikker og lys , ut i kulda og sitte å spenne i dokanten så rottene holdt seg unna , i mørke natta ..hendte det en huka seg ned på skyllebøtta å tissa så stille man bare kunne.

Dette sammen med potetskrell , kaffegrut, sure melkeskvetter, mugg fra toppen av syltetøyglassene og alminnelig husholdsgugg?
Gjorde at inneholdt iallefall 14 naturlige prosesser og det stundom bobla oppi.

Sånn var det , da bestefar fant det for godt å sleppe ei mus laus på gulvet inne.
Til alminnelig forlystelse for noen
Men for en bestemor med rødt hår og museskrekk?

Jeg husker hun hylte ,men husker ikke selve hylet.
Men jeg husker min bestefar fekk ei skyllebøtte.
Den var ikke videre ...verbal.
Den var aktiv, i full prosess.
Med potetskrell.

Å midt oppi alt dette sto bestemor på bordet.
Hvordan og hvor fort hun kom seg dit vet jeg heller ikke
Ting skjedde i ett rasende tempo.

Bestefar lo, selv med skjelvende potetskrell over nakken og dryppende av kaffegrut og annet gugg.
Han tok meg i neven og vi gikk til brønnen der han fekk skrapt av seg.

Så gikk vi i smia, der vi delte en melkesjokolade fra Freia .
Å jeg lærte noe nytt

"DET - var ei kraftig skyllebøtte "
Sa bestefar.
Og jeg lærte at stundom ?
Kan ett ord være to ting men alikevel det samme.

Fortjent eller ikke.