Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

En annen kristendom

Den nylig avgåtte biskopen Tor B. Jørgensen har avlyst helvete. Konsekvensen er en teologi som endrer kristen tro på grunnleggende vis.

Publisert: 27. okt 2016  /  41 visninger.

De siste årene har gitt plass til mange debatter om fortapelsens mulighet. Stort sett har utgangspunktet vært at læren om at mennesker kan gå fortapt har grufulle konsekvenser: Det kan gi traumer, sørge for angst, og skape et skremmende gudsbilde. Påstanden er at ingen kan tale troverdig om Guds godhet hvis budskapet­ også er at mennesker kan gå fortapt.


Omtrent slik tenker også Tor Berger Jørgensen. «Jeg hører med blant de i kirkas­ historie som mener at Guds nåde og kjærlighet trumfer forestillingen om evig straff», sier han i Vårt Land (23. september). Han utsteder en garanti på vegne av Gud: Alle vil bli frelst. I Vårt Land (1. oktober) skriver han at det er «tid for å si det tydelig: Ingen går fortapt».


Jeg skal ikke bruke denne anledningen til å spørre hva Jørgensen – og hans mange støttespillere – gjør med alle Jesu ord om fortapelsens mulighet. Akkurat nå vil jeg heller ikke argumentere for at kompromissløse ord om Guds kjærlighet kan kombineres med en advarsel mot fortapelse. Derimot spør jeg: Hva blir konse­kvensen av å avlyse fortapelsens mulighet?


Økt livskvalitet. Noen vil si at nesten alt blir uforandret. Ja, det er Jørgensens eget svar. Han forkynner fortsatt til omvendelse. Han vil ikke slutte å tale om dommens mulighet. «Jeg ønsker selvsagt at flest mulig skal få høre om og ta til seg/leve i denne troens virkelighet. Jesus er veien, sannheten og livet», skriver han.


Det er sikkert slik at Jørgensen er overbevist om at å avlyse fortapelsen ikke har stor betydning for andre sider ved hans tro og teologi. Likevel tror jeg at det er feil.


Kristen tro har alltid forkynt at det koster noe å bekjenne troen på Jesus. Så hvorfor skal mennesker – etter at Jørgensen har fortalt dem at de blir frelst uansett hva de gjør og tror – velge å omvende seg? Dette handler faktisk om elementær logikk: Jørgensens oppfordring til omvendelse er bare interessant hvis han kan love at livet her og nå – for den som blir en kristen – blir bedre. For etter døden utsettes vi alle for det samme, nemlig evig liv og glede.
Men kristen forkynnelse har da aldri hatt som hovedpoeng at Jesus gir økt livskvalitet?


De forfulgte. Selv har jeg møtt mange kristne som forfølges for sin tro. Mange av dem ville, ut fra de aller fleste målestokker, fått et langt bedre liv hvis de forlot den kristne tro. Hvordan vil Jørgensen møte disse?


Jeg kan ikke forstå annet enn at han er avskåret fra å gi den type trøst som mange­ bibeltekster gjør. I 2. Kor 4:17 skriver­ ­Paulus for eksempel: «For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.»


Paulus tenker altså at belønningen for å holde ut i trengsel, er det evige liv. Men Jørgensen kan ikke si det samme siden han forkynner at også de som forlater troen kan være sikre på å få del i det evige liv. Ja, selv de som står i spissen for forfølgelse, garanteres frelse. Hvorfor satse livet på ­Jesus, eller bruke store ressurser på­misjon, hvis alle uansett blir frelst?


Glede her og nå. Jeg er klar over flere vanskeligheter ved å forkynne om for­tapelsens realitet. Flere av disse berører meg dypt. Og jeg verken tror eller tenker at Gud er mer hevngjerrig enn kjærlig. Kristne bør ikke prøve å besvare alle krevende spørsmål knyttet til hvilke mennesker som kommer til å gå fortapt. Dommen hører Herren til.


Like fullt er jeg overbevist om at de teologiske problemene er langt større – ja, faktisk uoverstigelige – for de som ­garanterer frelse for alle mennesker. For da reduseres kristen tro til ett av utallige livssyn og livsvalg som kan gi (en viss) fred, mening og tilfredshet. Joggetur eller gudstjeneste? Buddha eller Jesus? Hallik eller misjonær? Velg det som gir mest glede her og nå. Det har uansett ingen evige konsekvenser.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 25.10.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
Kristen tro har alltid forkynt at det koster noe å bekjenne troen på Jesus. Så hvorfor skal mennesker – etter at Jørgensen har fortalt dem at de blir frelst uansett hva de gjør og tror – velge å omvende seg?

Naturligvis kan det koste noe i mellommenneskelige relasjoner å ha en kristen tro. Det er et spørsmål hvordan man fremmer sine verdier. Gjør man det slik at det passer inn i en sammenheng eller presser man dem ned i halsen på noen? Svaret gir seg i grunnen selv mht hvordan det blir mottatt. 

Det er fullt mulig å tenke seg frem til at religionen er så positiv at dette levesettet vil jeg følge så langt jeg evner. Jeg trenger ikke tenke på straff, dom og fortapelse. Får jeg sving på livet her etter de føringer jeg finner i religionen regner jeg med at det hinsidige også vil fremstå i tråd med dette. 

Jeg kan ikke se verdien av å skremme noen til troskap. Religion må være basert på forståelse, på at man har oppfattet budskapet, tatt det til seg og smeltet det om i sin bevissthet for å gjøre det til et aktivt parameter i sin hverdag. Jeg ville føle meg dum hvis jeg skulle være skremt til å fremme en tro jeg ikke kan innestå for med mitt intellekt. Derfor er det heller ikke vanskelig å følge Jørgensens resonnementer fremfor de som farer med trugsmål og skrømt. 

Kommentar #2

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Det er interessant å lese de ulike innleggene ang dette temaet. Selv gjør jeg meg noen tanker om temaet.

En viktig ting å ha på plass før man bygger teologien er å finne ut av hva bibelen er, og hva den ikke er. Her kan man selvfølgelig også komme til forskjellig resultat. For meg er bibelen en samling bøker der forfatterne har sine egne ting å si. Paulus viste nok ikke at hans brever skulle plasseres under felles permer med andre skrifter og kalles bibelen. Han skrev brever for å adressere problemer, eller for å oppbygge menighetene i den kontekst de levde under den gang. For meg er bibelen en menneskelig bok, skrevet av mennesker, til mennesker som levde for tusenvis av år siden.

Så hvem var Jesus? I følge mange lærde, var han en apokalyptisk profet. Han talte altså om riket som snart skulle komme, og de som levde i hans generasjon skulle få oppleve at det kom. Også Paulus passer inn i denne konteksten. Han var en fariseer. Fariseerne trodde på en oppstandelse, i motsetning til saddukeerne. Mange lærde plasserer også Paulus under betegnelsen «apokalyptiker». Han talte om den snarlige ende, og trodde at han var en av «dem som lever og blir tilbake når herren kommer».

Satan som en ond makt var i følge mange lærde ikke en del av jødedommen tidligere. Himmel og helvete var heller ikke en del av jødedommen. Velsignelsen var tidligere (ref mosebøkene) en jordisk velsignelse, og forbannelsen en jordisk forbannelse. Forkynneren observerte at dette ikke alltid stemte. Han hadde sett den urettferdige ha gode dager, mens den rettferdige manglet brød. Under makkabeer opprøret ble dette synet også problematisk. Jødene skulle da helleniseres, og Makkabeerbøkene i apokryfene forteller om de blodige metodene som ble tatt i bruk for å få jødene til å forlate sin kultur og religion. De som sa Gud farvel og omfavnet den greko romerske kulturen fikk stort sett leve i fred, men dem som sverget til Gud ble forfulgt. Hvordan kunne dette skje? Hadde ikke Gud lovet de rettferdige en velsignelse? Her mener man at man kan se hvordan apokalyptikerne kom frem til sitt verdensbilde. Ingen måtte tro at det sluttet ved graven. Nei, helvetes luer ventet dem som sto på den ondes side, mens paradis ventet de fattige og de rettferdige, ja de som led urettferdig. Himmel og helvete var da også en del av apokalyptikernes forståelse av hvordan rettferdighet skulle skje.

Jeg har stor sympati med apokalyptikerne. De observerte den urettferdighet som var i verden, og hvordan rike og mektige kunne tråkke på de fattige og svake. Vi har privilegiet av å kunne sette historiens lys på dette, og vi må kunne si at både Jesus og Paulus, som passet inn i en apokalyptisk kontekst, faktisk tok feil i sin tro på den snarlige enden. Dette var også en sentral del av deres forkynnelse, og noe som er tett knyttet til deres apokalyptiske budskap. Vil ikke da en forsvarlig bibellesning nettopp være å ta høyde for den kontekst f eks Jesus og Paulus virket i, og justere teologien i forhold til det historien har vist oss? Enden kom ikke slik Jesus og Paulus sa, hvorfor skal vi fastholde dogmer som var en del av samme verdensforståelse? Himmel og helvete ble i stor grad til i en apokalyptiske kontekst.

For meg virker det derfor betryggende å se at teologer i dag tar avstand fra disse dogmene. Det er selvfølgelig ikke sikkert at de begrunner det slik jeg gjør, men min mening er at man ved å ta bibelen på alvor vil se at disse dogmene vanskelig kan opprettholdes, dette til tross for at de er skrevet like inn i bibelen. Bibelen må justeres og tilpasses nye tider og hva historien har vist oss. Vi bør la oss inspirere av Jesu hjerte for de som led, og hans trang til rettferdighet. Vi bør ikke fastholde dogmer som har gitt mennesker angst og kvaler igjennom århundrer. Derfor er det gledelig å observere at prester og biskoper fra DNK i dag kan skrive som de gjør. Det gir dem etter min mening teologisk kredibilitet og respekt.

Kommentar #3

Oddbjørn Johannessen

183 innlegg  13478 kommentarer

God kommentar

Publisert over 2 år siden
Sverre Olsen. Gå til den siterte teksten.
Selv gjør jeg meg noen tanker om temaet.

Vi er nok ganske på linje, Olsen.  

Det forundrer meg at Ottosen (og mange andre) tydeligvis mener at hele kristendommen står og faller med læren om fortapelsen.  Her argumenteres det forresten ofte ganske inkonsistent.  På den ene side blir det gjerne framholdt at troen ikke kommer som et resultat av angst for fortapelsen - mens man på den annen side hevder at uten fortapelsens mulighet forsvinner troens poeng.  Dette får jeg rett og slett ikke til å henge i hop.

Kommentar #4

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Du har rett, men ikke rett - Johannessen.

Publisert over 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Her argumenteres det forresten ofte ganske inkonsistent.  På den ene side blir det gjerne framholdt at troen ikke kommer som et resultat av angst for fortapelsen - mens man på den annen side hevder at uten fortapelsens mulighet forsvinner troens poeng.  Dette får jeg rett og slett ikke til å henge i hop.

Troen kommer ikke som en redsel av fortapelsen. Den kommer av troen på Jesus. På samme måte som om du sykler. Du sykler ikke fordi du er redd for å tryne. Du sykler fordi du tror du kommer fram til destinasjonen. Ikke sant?

Kommentar #5

Oddbjørn Johannessen

183 innlegg  13478 kommentarer

Henger ikke på greip

Publisert over 2 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Troen kommer ikke som en redsel av fortapelsen. Den kommer av troen på Jesus. På samme måte som om du sykler. Du sykler ikke fordi du er redd for å tryne. Du sykler fordi du tror du kommer fram til destinasjonen. Ikke sant?

Her roter du fryktelig, Kvinlaug.  Du hevder for det første at "troen (...) kommer av troen på Jesus".  Troen kommer av troen? Hva er det for slags logikk?

Dernest presenterer du et forsøk på analogi som ikke henger sammen.  Se om igjen på følgende setning:  "Du sykler ikke fordi du er redd for å tryne".  Den er jo fullstendig meningsløs.

Kommentar #6

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Hvis du tror det....

Publisert over 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Her roter du fryktelig, Kvinlaug.  Du hevder for det første at "troen (...) kommer av troen på Jesus".  Troen kommer av troen? Hva er det for slags logikk?

Dernest presenterer du et forsøk på analogi som ikke henger sammen.  Se om igjen på følgende setning:  "Du sykler ikke fordi du er redd for å tryne".  Den er jo fullstendig meningsløs.

Så tror du det. Det kan ikke jeg gjøre noe med. Troen kommer av de Jesus kaller på. Hvorfor skal de være redd for fortapelsen? Det er jo ikke noe å være redd for.

Du kan ikke tvinge noen til å tro. Hvorfor skal de, som ikke tror, være redd for fortapelsen da?

Kommentar #7

Oddbjørn Johannessen

183 innlegg  13478 kommentarer

Henger ikke på greip II

Publisert over 2 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.

Så tror du det. Det kan ikke jeg gjøre noe med. Troen kommer av de Jesus kaller på. Hvorfor skal de være redd for fortapelsen? Det er jo ikke noe å være redd for.

Du kan ikke tvinge noen til å tro. Hvorfor skal de, som ikke tror, være redd for fortapelsen da?

PK:  Troen kommer av de Jesus kaller på. 

OJ:  Nok en gang en meningsløs setning.  Hva betyr den?  Den starter for så vidt greit:  "Troen kommer av...",  Etter en slik innledning forventer leseren en fortsettelse som inneholder svaret på hva troen kommer av.  Får vi det?  Nei, for resten av setningen henger jo ikke sammen med innledningen.   "...de Jesus kaller på",  skriver du.  Er det de troen kommer av?  Hva i all verden skal det bety?

PK: Du kan ikke tvinge noen til å tro.

OJ: Nei, selvsagt ikke.  Men hva med alle de som ikke får til å tro?  Lukt i fortapelsen med dem?

PK: Hvorfor skal de, som ikke tror, være redd for fortapelsen da?

OJ: Det er de jo heller ikke, siden de ikke tror på den.  Fortapelsen er imidlertid en skremmende trussel for dem som ikke tror så sterkt - som ikke har det man på bedehusene i gamle dager kalte "full frelsesvisshet".  

 

Kommentar #8

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Jeg er enig i at den setningen var meningsløs

Publisert over 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Nok en gang en meningsløs setning.

Men du hadde forstått den, hvis du ville. Det er Gud/Jesus som kaller på mennesker. De som vil ta imot dette, tror. De som ikke vil tro på Ham, forkaster dette.

Jeg mener at det er meningsløst å bare tro på deler av Bibelen. Det blir det samme som å bare tro på deler av vegtrafikkloven, å bare følge det du selv liker. Du kan ikke bare gjøre ting stykkevist og delt. Du må gjøre det fullt og helt.

Du kan tolke vegtrafikkloven også. Noen kan sikkert få det til å bli sånn at høgreregelen egentlig ikke gjelder. Det var bare for at de som skrev den ikke kjente til at noen var keivhendte. Derfor må vensreregelen være like gyldig. Slik kan en fortsette.

Kommentar #9

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Må man ha en premie for å tro?

Publisert over 2 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
Kristen tro har alltid forkynt at det koster noe å bekjenne troen på Jesus. Så hvorfor skal mennesker – etter at Jørgensen har fortalt dem at de blir frelst uansett hva de gjør og tror – velge å omvende seg? Dette handler faktisk om elementær logikk: Jørgensens oppfordring til omvendelse er bare interessant hvis han kan love at livet her og nå – for den som blir en kristen – blir bedre. For etter døden utsettes vi alle for det samme, nemlig evig liv og glede.
Men kristen forkynnelse har da aldri hatt som hovedpoeng at Jesus gir økt livskvalitet?

Jeg skjønner ikke helt hvorfor konsekvensen av å avlyse fortapelsen må være at man må love at livet blir bedre her og nå for den som tror!

Hvorfor det?

Er det slik i Ottosens trosunivers at mennesket trenger en premie for å tro? Må han/hun enten få som premie å få evig liv, eller som premie å få et bedre liv her og nå?

Ja, jeg kaller det en premie, for det er slik det fremstår. Det ville sikkert høres bedre ut dersom man kaller det en konsekvens, men like fullt skulle det da være denne konsekvensen som fikk folk til å tro?

Jeg skjønner heller ikke hva Ottoson mener med at det skal koste noe å tro? I min verdensforståelse så er troen helt gratis - den koster intet. Alle kan fritt tro helt uten at de må betale noe for det. Hva skal det eventuelt koste?

Jeg skjønner godt at i dler av verden der kristne undertrykkes, så vil det koste noe å stå frem som kristen. Kanskje blir man fengslet, fordrevet eller drept. Men her i Norge?

Kan man si at det skal koste på den måten at man får nye forpliktelser og nye idealter som man må forholde seg til? Nei, ikke slik jeg ser det. Jeg mener at Gud ikke krever annet av oss enn at vi skal følge vår samvittighet og leve livet så godt vi kan i samfunn med andre mennesker.

Selv tror jeg helt uten å innbille meg at livet skal bli noe bdre hverken nå eller senere. Ja, mange kristne vil sikkert si at jeg er en av dem som skal fortapes, for jeg tror ikke på soningsdogmet.

Men jeg tror nå likevel i full tillit til Gud og til Jesus.

Men er livet blitt spesielt mye lettere etter at jeg ble troende? Nei. Livets hverdagslige slit og angsten og livssmerten er den samme. Man blir ikke fri av lidelse.

Men kanskje er det ett område der livet blir lettere å leve: Kanskje kan man leve bedre med at livet er komplisert, uforutsigbart og av og til preget av skuffelser. For man vet at de utfordringene man møter, de er ofte nødvendige for ens egen vekst som åndelig individ. Makter man å møte livets prøvelser og overvinne dem, har man vunnet store seire for seg selv og sin evne til å takle livets ulike tildragelser.

Jeg tror fordi jeg ikke kan gjøre annet enn å tro. Jeg forventer intet tilbake. Det er bare en selvfølgelighet!

Mvh Sverre

 

Kommentar #10

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Det er vel et åpent spørsmål?

Publisert over 2 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
For etter døden utsettes vi alle for det samme, nemlig evig liv og glede.

Jeg har ingen tro på at vi alle utsettes for det samme etter døden. Det som feilaktig er blitt omtalt som evig fortapelse, er jeg sikker på er en noe overdramatisert opplevelse av at vi alle, etter døden, skal gjennom et oppgjør med oss selv, våre tanker og vår livsførsel mens vi levde på jorden.

Jeg er overbevist om at vi må stå til rette for alle våre tanker og alle våre gjerninger, og når vi med Guds kjærlighet som perspektiv må fortelle om all vår egen selviskhet, egoisme og selvopptatthet, så er dette så lidelsesfullt i seg selv, at sorgen og angeren våkner i oss. Og vi vil ikke føle oss tilfreds igjen, før vi har bedt om og fått tilgivelse fra alle dem vi har tenkt vondt om eller handlet vondt mot.

Jeg har skrevet det mange ganger før og kan bare gjenta det: Dersom fortapelse var Guds eneste reaksjonsmåte, så ville det være som om vårt rettsvesen kun hadde to muligheter: Enten full frifinnelse eller dødsstraff, og dette måtte morderen og tyven begge dømmes etter og begge ville henrettes.

Guds reaksjon på våre liv, er selvsagt mye mer nyansert enn som så. Og "straffen" er det vi selv som pålegger oss; Det er den lidelsen vi opplever når vi virkelig ser alvoret og dybden i den lidelsen vi har påført andre.

Og her behandles vi alle likt og rettferdig, troende som ikke troende.

Gud gir ingen rabatt til troende av noe slag.

Tilgivelse er et uhyre sentralt begrep i Jesu forkynnelse, og jeg føler meg sikker på at tilgivelsen er like viktig etter døden, som i dette livet. Om du vil ligne Gud, må du tilgi dine fiender, sa Jesus, bl a

Mvh Sverre

Kommentar #11

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Hvorfor har ingen spurt Gud?

Publisert over 2 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
Men kristen forkynnelse har da aldri hatt som hovedpoeng at Jesus gir økt livskvalitet?

Det kan faktisk debatteres, selv om jeg forstår argumentet/spørsmålet i denne sammenhengen. Så det blir faktisk økt livskvalitet av å følge Jesus - med tanke på en integritet som tåler alt, håper alt, tror alt og gir alt. Selv om prisen kan være å ofre alt - også dette livet. 

Den kvaliteten det gir er rotfestet i det guddommelige, og gir evig liv - det må kalles økt livskvalitet - nærmest som en underdrivelse av dette faktum.

Men så spør jeg, akkurat nå, i vår tid, settes troen på prøve som aldri før. Ottesens betimelige innlegg er ett av flere som tar opp inflasjonen i troen - og som gjør den komplett verdiløs som føring til det evige livet i Guds favn.

Så det er et betimelig spørsmål jeg også vil stille, og det er for meg det mest alvorlige av dem alle - hvorfor har ingen i denne pågående debatten spurt Gud?

Kommentar #12

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.

Guds reaksjon på våre liv, er selvsagt mye mer nyansert enn som så. Og "straffen" er det vi selv som pålegger oss; Det er den lidelsen vi opplever når vi virkelig ser alvoret og dybden i den lidelsen vi har påført andre.

Og her behandles vi alle likt og rettferdig, troende som ikke troende.

Gud gir ingen rabatt til troende av noe slag.

Tilgivelse er et uhyre sentralt begrep i Jesu forkynnelse, og jeg føler meg sikker på at tilgivelsen er like viktig etter døden, som i dette livet. Om du vil ligne Gud, må du tilgi dine fiender, sa Jesus, bl a

Dine refleksjoner støttes. Jeg er enig i det du skriver og finner ikke noe å henge meg opp i. Vi kan diskutere detaljer i det vide og brede, men slik jeg ser det har du fått med det vesentligste - spesielt tilgivelsen som er bagrunnen for gjenopprettelse - men der må vi ha to tanker i hodet på en gang. Vi gjenopprettes ikke som om livet vi har levd er forgjeves, dvs. til tilstanden FØR fallet - men etter fallet, for det er da tilgivelsen har sin funksjon.

Et annet viktig poeng du understreker er at tyven og morderen ikke får samme straff. Straffen blir som du sier vår egen bevisstgjøring rundt hva vi har gjort. Da vil vi se det fra Guds synsvinkel, hvor erkjennelsen og angeren som følger med er en produktiv tilstand som åpner for Guds barmhjertighet. Den som da ikke makter anger eller lidelse, men er så forherdet at ingen anger slår inn, hva slags hjelp til bevisstgjøring skal den få?

Som sagt - her er det så mange aspekter at det blir diskusjon i det vide og det brede rundt detaljer. Jeg synes at din kommentar står godt som den gjør, Refleksjonene dine rundt dette er fyldestgjørende nok i seg selv.

Noen vil nok reagere på at du skriver at Gud ikke gir rabatt av noe slag, jeg vil snarere si at de som hevder seg å være troende i enda større grad ansvarliggjøres for sine handlinger, om det er så at de med en avvikende tro leder andre inn på forbudte stier.

Kommentar #13

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Fortapelsen angår bare de troende

Publisert over 2 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Du kan ikke tvinge noen til å tro. Hvorfor skal de, som ikke tror, være redd for fortapelsen da?

Godt poeng!

Fortapelsen angår bare dem som tror.

Vi feiltroende kan slappe helt av. Ikke bare unngår vi fortapelsen for vår egen del. Vi slipper også å bekymre oss for at våre nærmeste skal gå fortapt.

Kommentar #14

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Følelser

Publisert over 2 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Godt poeng!

Fortapelsen angår bare dem som tror.

Vi feiltroende kan slappe helt av. Ikke bare unngår vi fortapelsen for vår egen del. Vi slipper også å bekymre oss for at våre nærmeste skal gå fortapt.

Ja, der har du fanget den logiske konsekvensen av ditt livssyn, (slik jeg har forstått ditt livssyn). Men selv en ateist kan bli grepet av tvil. Og da sniker følelser seg inn. Og behovet for å lufte dem i et debattforum.

Kommentar #15

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Tvil

Publisert over 2 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Men selv en ateist kan bli grepet av tvil.

Ateister, i likhet med monoteister, kan bli grepet av tvil og eksistensielle kriser.

Men det er i det minste en trøst i å vite at fortapelsen ikke angår oss.

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 2765 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
12 dager siden / 2346 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
11 dager siden / 2243 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
7 dager siden / 2130 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
21 dager siden / 2076 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1632 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
11 dager siden / 1450 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
21 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere