Verdidebatt

Enveiskjøring i Calmeyergaten

For min del kommer jeg ikke til å nekte å stille opp på Hanvold-TV, om jeg skulle bli spurt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Husk at det er enveiskjøring i Calmeyergaten», sa redaktør Arthur Berg for mange år siden i et intervju med bladet Vår Kirke. Formelt handlet uttalelsen om en liten gatestubb i Oslo. Men reelt handlet den om reglene for læretukt i kirken. De reglene bør vi praktisere med enveiskjøring, fremholdt Arthur Berg.

Jeg har måttet tenke på Arthur Bergs råd nå når flere ledende kristne er begynt å snakke om å nekte å stille opp til TV-intervjuer på Hanvold-TV etter nyhetsoppslagene den siste uken. For min del kommer jeg ikke til å nekte å stille opp, om jeg skulle bli spurt. For jeg følger Arthur Bergs råd og praktiserer Calmeyergatelinjen med enveiskjøring.

Det er kanskje nødvendig å minne om hva «Calmeyergatelinjen» er for noe. I mange år sto det et stort Misjonshus i Calmeyergaten. Og i januar 1920 møttes 850 utsendinger fra hele kristen-Norge i dette misjonshuset. Der vedtok de å si nei til alt frivillig samarbeid med teologer som bryter med Bibelens autoritet.

Møtet var foranlediget av et kirkestevne i Drammen høsten 1919. Der hadde formannen i Menighetsfakultetets forstanderskap (som var Oslo biskop Jens Gleditsch) gått inn for «samspill mellom retninger» i kirken (som det het i datidens debatt-språk). Man inviterte nemlig både liberale og bibeltro talere til samme kirkestevne.

Men Menighetsfakultetets forstanderskap svarte på dette samspill-idealet med å kaste forstanderskapsformannen. Og det etterfølgende møtet i Calmeyergatens Misjonshus la seg på samme linje. Man forkastet idealet om samspill mellom liberal og bibeltro. I stedet klubbet man vedtaket om alltid å si nei til frivillig samarbeid med teologer som bryter med Bibelens autoritet.

Arthur Bergs formaning om å huske at det er enveiskjøring i Calmeyergaten, betyr så omtrent følgende: Når bibeltro kristne arrangerer gudstjenester og møter, nekter vi å invitere som talere og veiledere teologer og kristenledere som bryter med Bibelens aurotitet. Og vi boikotter forkynnelsen deres. Men når motparten er arrangør og inviterer oss til å komme og fremholde vårt syn, da stiller vi gjerne opp.

I tråd med dette har jeg hele livet lagt vekt på å si ja til å stille opp hvor som helst hvor det var rimelig god sjanse til å kunne avlegge en bibeltro trosbekjennelse og eventuelt argumentere til Guds ords forsvar. Jeg har stilt opp til debatt i mange studentersamfunnsdebatter, i Skeiv Studentforening (hvis jeg husker navnet riktig), og i diverse andre typer fora.

Anvendt på TV-kanaler betyr Calmeyergatelinjen med enveiskjøring at vi bør behandle NRK TV, TV2 og Hanvold-TV prinsipielt likt. Ingen av dem holder mål mot Calmeyergatelinjen. Men lar de oss slippe til, så bør vi stille opp.

Under en av de dramatiske fasene i Balsfjordsaken på 1980-tallet inviterte Bergen KrF Børre Knudsen fra Balsfjord til Bergen for å være taler på et åpent møte i Engen kino. Etterpå ble han spurt om ikke han som sokneprest i Balsfjord var redd for å legitimere ett bestemt politiske parti fremfor alle de andre partiene. Men Børre Knudsen svarte at han ville ha reist til Bergen for å tale det ufødte livets sak – om det så var Norges Kommunistiske parti som arrangerte møtet.

Det er et nydelig og forbilledlig eksempel på praktisering av Calmeyergatelinjen med enveiskjøring.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt