Verdidebatt

Frelsens mulighet

Nåden og frelsen er en like stor mulighet for de som har mye mer på samvittigheten enn de fleste andre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Professorene Harald Hegstad og Jan-Olav Henriksen har skrevet om frelse og fortapelse på verdidebatt, i artikkelen «Vi kan ikke vite at alle blir frelst til slutt» (26.10.2016). I den anledning vil jeg meddele noen synspunkter.

Jeg synes det er positivt at de to forfatterne tar til orde for fornyet studium av det bibelske grunnlaget for læren om livets to utganger. Det slår meg likevel at artikkelen lider av en vesentlig mangel. Jeg finner navnet Jesus nevnt innledningsvis, og forfatterne bruker ellers ordet frelse mange ganger. Hegstad og Henriksen gjør likevel ikke rede for sine syn på hva selve frelsen består i. De skriver heller ikke noe om hva det innebærer at Jesus Kristus er frelser. Jeg vet naturligvis ikke hva som er grunnen til at dette utelates, og jeg synes det er vanskelig å anta at de mener at Bibelens lære om Jesus som frelser faller utenfor artikkelens tematikk. For meg er det i alle fall ganske umulig å skrive eller tenke om frelse og fortapelse, uten å relatere dette til Jesu person og gjerning.

Det jeg skriver her er likevel ikke ment som polemikk overfor det de to forfatterne skulle mene om den saken. Jeg kan jo ikke skrive i henhold til noe som de ved denne anledning ikke har uttalt seg om. Jeg ønsker imidlertid å påpeke at vi ikke kan forstå Bibelens lære om fortapelse rett, uten å knytte det til Bibelen og bekjennelsens lære om Jesus Kristus som frelser. Å skrive om fortapelse uten å nevne frelsen som Gud tilbyr oss i Jesus, kan lett føre med seg at selve håpet om frelse blir borte for oss.

Helt fra begynnelsen av har kirken trodd og bekjent at Gud ble menneske i Jesus Kristus, for å frelse oss fra Guds dom over våre synder. De oldkirkelige bekjennelsesskrifter omtaler derfor Jesus Kristus som menneskenes eneste frelser. Ved ordene i Nikenum bekjennes det at Gud ble menneske i Jesus Kristus for å lide korsets død for vår «frelses skyld». I Den Augsburgske bekjennelse art III (1530) heter det at Jesus Kristus «sann Gud og sant menneske», «i sannhet har lidt, er korsfestet, død og begravet, for at han skulle forlike Faderen med oss og være et offer» for våre synder.

Med disse ordene om Jesus Kristus, viderefører bekjennelsesskriftene Bibelens lære om at Jesus er og vil være menneskers frelser. Bekjennelsens korte og pregnante formuleringer kan derfor ikke stå alene. De peker ut over seg selv, tilbake til sin basis og kilde, nemlig Bibelens åpenbaring av Guds Sønn - Jesus Kristus.

Hva består Jesu frelse i? Vi finner et tydelig svar på dette spørsmålet, for eksempel i Matteus 1. 20. Her leser vi at Guds Sønn Jesus Kristus ble født inn i verden for å frelse sitt folk fra deres synder. Johannes døper omtaler Jesus som «Guds lam som bærer verdens synd» (Joh 1. 29). Apostelen Paulus skriver at Jesus døde for å frelse oss fra Guds dom over våre synder (blant annet i Galaterbrevet 3: 13).

I lys av Skrift og bekjennelse kan vi ellers forstå Jesu frelsesgjerning i lys av læren om treenigheten. Det er av grunner jeg velger å ikke gå inn på her, svært viktig i vår tid. Gud er samtidig en og tre. Dette gir grunnlag for å tro at Gud selv gav seg i døden for oss, i Jesus Kristus. På korset, og i Jesu Kristi død, møtte Gud - Gud. Han vi står i gjeld til, og som vi har syndet mot, tok selv ansvaret for det vi skylder ham. Bibel og bekjennelse lærer derfor at Gud, i Jesus Kristus, har gjort opp for menneskenes synder ved sin død og oppstandelse.Gud tilgir oss våre synder på grunnlag av Jesu soningsdød. Nåden og syndsforlatelsen er i så måte gjort mulig – netopp ved Jesu soningsdød, og hans oppstandelse.

Fordi Bibelen presenterer frelsens realitet slik den gjør, kan vi som kristne tale frimodig om en frelsens mulighet. Frelsen er fullbrakt og fullkommen. Den kan mottas ved tro, av alle mennesker. Gud avviser ingen – muligheten for at et menneske blir frelst, er derfor betinget av at vedkommende tar imot frelsen.

I begynnelsen av sin artikkel skriver Hegstad og Henriksen følgende: «Å late som om ethvert liv som leves er like bra, og at menneskelig selvrettferdighet eller ondskap ikke skal rammes av Guds dom, er dypt problematisk». Ja – det kan man jo si seg enig i. Likevel – det hadde vært fint om de to forfatterne hadde satt dette utsagnet sammen med Bibelens lære om Jesu Kristus og hans frelsesverk. Da kunne man også føye til at nåden og frelsen er en like stor mulighet for de som har mye mer på samvittigheten enn de fleste andre.  Jesus er i følge Skriften, en soning for all synd. Derfor er frelsen en mulighet for alle – den er mulig selv for de som har falt dypest.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt