Hanvolds råkjør

Marsdagen var en av de våteste i året. Jeg tråkket i svære skritt over de største vanndammene, men ble litt for sent oppmerksom på SUV-en som kom mot meg. Slapsen sprutet meterhøyt fra forhjulene. Det var nytteløst å komme unna. Jeg viftet med armene til sjåføren, som så på meg med et spørrende blikk. Et sekund senere var jeg full av slaps og søle.

Jeg kjente sjåføren. Han bor i samme gate som meg og heter Jan Hanvold.
Nå ler jeg av episoden. Jeg hadde­ nok ikke irritert meg hvis ikke alle andre hadde kjørt så hensynsfullt den dagen. ­Eller hvis jeg ikke hadde tolket blikket hans som totalt uforstående.

Sterk i troen. – Tror Hanvold på det han driver med selv, eller er han en gjennomført luring? spurte en bekjent da vi kom inn på Hanvolds arbeidsmetoder.
Vi snakket om det samme som NRK Brennpunkt viste på TV i går kveld – at Hanvold på ­manipulerende vis får trygdede og minstepensjonister til å tro at de gir til Gud når de over­fører store summer til TV-­arbeidet hans. At han systematisk over­fører mye av disse pengene til sine egne private selskaper gjennom leiekontrakter. Hvilke ­verdier som ville ligget i disse selskapene uten disse pengene, får vi antakelig aldri vite.

Jeg tror Hanvold tror på det han gjør. At han ikke forstår at dette er uetisk. Det er jo ingen lover som forbyr det. På samme måte som det ikke står spesifikt i veitrafikkloven at man skal kjøre spesielt hensynsfullt når veien er dekket av ti centimeter med snøslaps. Korvaldveien i Mjøndalen har ikke fortau. Da er den vel laget for SUV-en hans, er den ikke?

Men det er uetisk å drive kristent arbeid slik Hanvold driver det. Det er uetisk fordi han sier til de minst ressurssterke at de gir til Gud, og at Gud gir tilbake til dem hvis de gjør det. Og fordi han putter de samme pengene i egen lomme. Det er vanskelig å forby slik virksomhet, men noen må fortelle til Hanvold at dette er uetisk. Så tydelig at han forstår det. Det gjør ikke Kristen-Norge.

Paradoks. Dagen-redaktør Tarjei Gilje tror ikke støtten til Visjon Norge vil avta vesentlig etter gårsdagens Brennpunkt. Han mener at kanalen samler kristne mennesker som er dypt skuffet over Kristen-Norges tilbakegang de siste tiårene. Deres romslighet for Hanvolds krumspring er stor. «Han sier og gjør jo så mye annet bra.»

Gilje har helt rett, noe som er et stort paradoks. Det lavkirkelige Norge er selektiv med hvem man samarbeider med. Prester og artister på den teologiske venstresiden holder man seg unna. Men der Jesus fant seg en pisk og drev kremmerne ut av Guds tempel, står kristne ledere i kø for å få taletid på Hanvolds TV-kanal.

Blant dem som har opptrådt i programmet Studio Direkte sammen med Hanvold er Elin Linde Fagerbakke, Dag Øyivind Juliussen, Arild og Lotta Svartdahl, Norvald Yri, Svein Andersen, Karl Johan Hallaråker, David og Josef Østby, Øivind Benestad, Konrad Myrland, Øyvind Gaarder Andersen, Anfinn Skaaheim, Vebjørn Selbekk, Espen Ottosen og Anne Lise Strøm.

Det kan være gode grunner til å benytte seg av Hanvolds plattform til å fremme sine egne budskap. Men du skal ikke være rakettforsker for å forstå at Hanvolds legitimitet er avhengig av at så mange kjente kristennavn er passasjerer på hans mange kjøreturer.

På samme måte som fundraising-selskapet Profundo, med historiske bånd til Strømmestiftelsen og mottoet «Vi hjelper deg å gjøre verden bedre» gir Hanvold legitimitet ved å bistå ham i innsamlingsarbeidet. På samme måte som en rekke kristne organisasjoner gir ham legitimitet ved å bruke ham som leverandør av TV-tjenester på konferanser.

Lønnsomhet. Hvorfor gjør de det? Fordi det lønner seg. Ikke nødvendigvis for dem personlig, men for virksomheten deres. Det handler om penger og synlighet.
Noen av dem er enige i at det er problematisk. Men vektskålen med fordeler veier tyngst.

Da passer det ikke med tyde­lige budskap til Hanvold. Den jobben overlater de til Levi ­Fragell, hvis raseri øker proporsjonalt med deres unnfallenhet. Noe som igjen bekrefter Hanvolds verdensbilde: Noen er ute etter ham. Og de står definitivt ikke på Guds side i åndskampen.

Dersom Hanvold holder seg på rett side av loven, kommer han til å fortsette med sin tvilsomme virksomhet til han ikke orker mer. I hjulsporene hans kommer det til å befinne seg mennesker som er mer tilsølet enn jeg var, den regnværsdagen i begynnelsen av mars.

Og Hanvold kommer til å være like forundret. Er ikke veien ­
laget for ham og SUV-en hans? Passasjerene ser da ut til å nyte turen!

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.10.2016