Guri Riksaasen

15    16

I for integrering

Det er veldig populært å tørre å snakke om problemene ved integrering. Tør vi å snakke om løsningene?

Publisert for 3 måneder siden / 764 visninger.

Denne uka har jeg hatt god tid til å lese. Så god tid at jeg bestemte meg for å lese internettet fra A til Å. Under I fant jeg integrering. Det var mye å lese på internettet om integrering. Jeg skjønte fort at en veldig populær ting å si om integrering er at vi må tørre å snakke om problemene. Særlig ministeren for integrering er flink til å si mye om problemene. Det var lite om løsninger.

 Ministeren sa at kommer du hit, er det våre regler som gjelder. Vi spiser svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt. Det må alle som kommer hit gjøre, sa ministeren. Dette handlet ikke om å forplikte seg til Norges nedskrevne og vedtatte lover, men å forplikte seg til det uskrevne, usagte. Det var som å bli kastet tilbake til starten på åttitallet. Jeg var 11 år og kom som innflytter fra en forblåst fjordtarm på Nordmøre til det flate og steinkalde Hedemark. Jeg snakket rart, jeg hadde rare klær (allværsjakke, ikke dunjakke) og beskjeden var klar; kommer du hit er det våre regler som gjelder. Læreren min sendte meg til logoped for å gjøre det lettere for meg å legge av meg dialekten min. Jeg leste Prøysen, plukket poteter i høstferien og prøvde å forstå sjarmen i den blikkstille Mjøsa. Vanskelig for en en sjel som hadde vokst opp med orkan i kastene. Jeg lærte en ting; det jeg hadde, det jeg kom med, det jeg ville, hadde ingen verdi. Jeg sluttet å være meg selv, men fant ingen andre å være.

I mange år var jeg ingen. Helt til den første store gruppen somaliere kom på slutten av åttitallet. Jeg så dem og skjønte at de var akkurat som meg, jeg var som dem. De kom med det eneste de hadde, sine ressurser, sin kompetanse og sin vilje til å være. De ble systematisk mistrodd og misforstått. Mange ble fanget i den samme fella jeg befant meg i; du kan ikke være deg selv, men du får ikke være som oss heller, uansett hvor mye svin du spiser, alkohol du drikker og ansikt du viser. Siden har jeg vært sammen med asylsøkere, flyktninger, innvandrere og utlendinger på ulike måter. Jeg utdannet meg til antropolog. Holmlia tør jeg kalle hjemme.

 Jeg leser mye om problemer med integrering. Det virker som om det grovt sett handler om to ting; unge gutter som ikke finner sin plass i samfunnet og som har lite å tape på å melde seg ut av fellesskapet, og mødre som ikke lærer norsk og/eller ikke jobber.Men hvor er løsningene, minister? Tør du å snakke om løsningene? Alle vet at du får ikke jobb, ikke hos statsministeren, og ikke noe annet sted, bare ved å vise ansiktet ditt, spise svin og drikke sprit. Vi må tørre å snakke om løsningene, minister.

Hva kommer det av at noen unge gutter med minoritetsbakgrunn sier at de ikke har noe å tape? Hva gjør det så vanskelig for dem å finne sin plass i samfunnet vårt? Skolen er en av de få arenaene alle samfunnsborgere møtes. Skolen skal ikke bare gi elevene ferdigheter innenfor gitte rammer definert i læreplaner og klare kompetansemål, de skal også gjøre elevene til dugelige samfunnsborgere. Hva har skjedd i løpet av grunnskolen når elever går ut med et papir i hånda og en følelse av at de ikke har noe å tape? Jeg har tre barn som alle har gått på skoler med høy andel barn med minoritetsbakgrunn. De fleste barn følger en linje, et spor, hvor de utvikler kompetanse, bygger ressurser, velger retning og blir litt sterkere for hvert steg de tar. Mens noen få barn, ofte gutter med minoritetsbakgrunn, starter med den samme pakka ressurser og kompetanse, men for hvert skritt de tar nærmer de seg ikke et mål, men et stup. Når barneskolelæreren, treneren og nabokjerringa som så potensialet i han må slippe taket, blir han ikke det vi trodde han skulle bli; politi, sosionom eller skuespiller. Han står igjen som just another innvandrer-kid. Enten er det han som ikke tror på egne ressurser, eller så blir han ikke trodd. Uansett er det både han og samfunnet som taper. Som lokalpolitikere og mor vet jeg litt om hva det koster, både for han og samfunnet. Jeg har sett det mange ganger. Kan du snu dette, minister?

Før denne ukens store integreringskonferanse var det språk som var nøkkelen til integrering. Det er ingen overdrivelse, selv når man sier det tusen ganger; språk er viktig. Jeg jobbet noen år i norskopplæringen for voksne innvandrere. Hvis vi virkelig vil at alle voksne innvandrere skal lære norsk, trengs det en kraftig opprydning i voksenpedagogikken. De som kommer hit som voksne er alt fra analfabeter til professorer. Norskopplæringen for voksne innvandrere er, sist jeg sjekka, for mye konsentrert om en måte å lære språk på, nemlig gjennom grammatikk. Det funker for noen, men er ikke bra nok gitt effektiviteten ministeren og samfunnet forventer. Det er mange veier til å beherske et språk, grammatikk er bare en vei. La oss finne flere veier, for effektivitetens skyld. Analfabeter som knapt har holdt en blyant tidligere i livet sitter time etter time og øver på å skrive, med et uklart mål om en gang å skrive slik som jeg, samtidig som de skal lære å forstå norsk, snakke norsk og lese. Det er en lang vei med ikke-mesting de har foran seg før de kanskje når målet.For hver time de sitter der forsvinner ressursene de en gang hadde. Kanskje var de gode snekkere? Kanskje var de gode omsorgspersoner? Drev de kanskje forretning? Vi aner ikke, for alt vi bryr oss om er at de klarer å lære å lese, skrive, snakke og forstå, samtidig.

En gang møtte jeg en kvinnelig advokat. Hun var veldig frustrert og ville at jeg skulle hjelpe henne å bli kvitt aksenten hennes. Hun snakket flytende arabisk, men trodde at hun ikke hadde verdi før hun snakket norsk slik som jeg snakker norsk. Vi må slutte å gi folk slike ideer. Hvis vi ikke har bruk for en advokat som snakker flytende arabisk og gebrokkent norsk er det oss det er noe alvorlig galt med. Språk er en nøkkel til integrering, men bare forutsatt at vi lytter til hverandre og anser det som blir sagt som en ressurs.

Vi har et departement og en minister for integrering. Problemet med det er at man kan tro integrering er en jobb som gjøres en gang, ett sted av mennesker som er betalt for å gjøre akkurat det. Integrering er som husarbeid. Det er en pågående prosess som gjøres litt hele tiden av alle som tilhører i fellesskapet. Og akkurat nå har vi en minister som tror integrering er noe de andre gjør. Følg våre regler, tilpass deg, spis svin og drikk sprit. Det er som en bortskjemt tenåring som overlater skitne tallerkner og tannkrem i vasken til mamma. Unyttig og irriterende.

Integrering er en verdi, en holdning, et valg. Hvordan vil vi møte mennesker og gjøre plass til dem i fellesskapet? Hvordan holder vi, du, jeg unge gutter fast i troen på at vi trenger dem, at vi har alt å tape på å miste hverandre? Tør vi velge å tro på hverandres ressurser? Har vi råd til å la være? Husk at de verdiene, de holdningene og de valgene vi gjør også vil gjelde oss selv.

Svaret ligger ikke i svin og alkohol. Jeg vil selv bestemme hva jeg spiser og drikker. Folk må få være seg selv, for vi har ingen andre å være. Som fellesskap blir vi aldri sterkere enn den som faller utenfor.

 Vi må tørre å snakke om løsninger. L for løsninger.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #6

Ben Økland

11 innlegg  3392 kommentarer

Diskrimineringsministeren vår

Publisert 3 måneder siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Som lokalpolitikere og mor vet jeg litt om hva det koster, både for han og samfunnet. Jeg har sett det mange ganger. Kan du snu dette, minister?

Takk for et godt innlegg.

Men vår nåværende diskrimineringsminister plages neppe av hvilke personlige kostnader ikke-vestlige innvandrere belastes med. Alt tyder på at for henne representerer ikke disse menneskene en ressurs, men er uønsket.

Politikken hennes vitner om klare målsettinger: Ikke-vestlige flyktninger og asylsøkere skal først og fremst avskrekkes fra å komme til Norge. Er de først ankommet, så er det om å gjøre å få sendt dem ut igjen, snarest mulig.

Nå har hun sørget for at halvannet tusen med opprinnelsesland Somalia, og som har fått innvilget opphold, har fått brev i posten fra UDI om at oppholdstillatelsen deres kan bli trukket tilbake. Barnefamilier og det hele.

Integrering? Neida, det har vel ingen interesse å integrere folk som før eller siden skal sendes ut allikevel?

Dessuten: Det virker ikke som om diskrimineringsministeren betrakter integrering som å være en tosidig tilpasningsprosess under gjensidig respekt. Det virker heller som om hun ikke helt har forstått forskjellen på ordene "integrering" og "underordning".

Men lite vellykket eller forfeilet integreing kan jo også ha en gevinst - for noen. Hvis man påfører eksenpelvis de ungguttene du skriver om i innlegget, taperstatus og utenforskap, så oppstår omfattende, sosiale problemer. Det kan man gjøre seg nytte av, for man kan bruke det til å få enda flere velgere til å stemme på det mest innvandringskritiske partiet.

Svar
Kommentar #7

Olav Nisi

145 innlegg  4834 kommentarer

Svada

Publisert 3 måneder siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Det er helt avgjørende for å fungere som samfunn. Men en flytende og udefinert kultur i konstant endring er ikke noe man forplikter seg til. Kulturen skaper vi sammen.

Om Riksaasen og Økland kunne vise oss hvordan å skaffe frem stadig nye arbeidsplasser i et land som ikke en gang har plass til alle nordmenn med både språk og utdannelse ?

Så lenge ikke det spørsmålet  er avklart, anser jeg både hovedinnlegg og kommentarer for  svada.

Ingen land har som Sverige ofret alt for flyktninger og asylsøkere  i troskyldig "godhet".  Takken - et delt samfunn, sterkt preget av  kriminalitet og utenforskap. Et land av to kulturer -  en medbrakt som vel fungerte der den har sin opprinnelse,  men er inkompatibel  med den opprinnelig svenske.

Svar
Kommentar #8

Sverre Avnskog

231 innlegg  7579 kommentarer

Av hvem da?

Publisert 3 måneder siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
De ble systematisk mistrodd og misforstått.

Ble somaliere i Norge systematisk mistrodd og misforstått? Av hvem da? Av Guri Riksaasen? Jeg synes hun bør snakke for seg selv og ikke tillegge alle andre mennesker de verst tenkelig motiver og egenskaper hun kan tenke seg.

Jeg jobber selv innen undervisning av flyktninger og innvandrere. Jeg kan fortelle Riksaasen at de møtes av det ABSOLUTT MOTSATTE av det hun påstår!

De møtes med tillit, omtanke, forståelse og gode intensjoner. De får opplæring, de får bolig, de får penger til å klare seg i dagliglivet og mange av dem får arbeid!

Jeg fatter ikke hvor hun henter sitt ondskapsfulle bilde av nordmenn fra?

Er nordmenn virkelig så onde og mistenkelige som hun påstår? Nei, det tror jeg ikke. Vi er mange som er engasjert i å gi våre innvandrere en god og verdig mottakesle og nordmenn flest blir mer og mer velvillig innstilt til våre nye alndsmenn.

Men for Guri Riksaasen og hennes likesinnede er vi visst ikke annet enn et ondsinnet og primitivt folkeferd som ikke fortjener annet enn fordømmelse.

Jeg fatter ikke hvor hun tar det fra! Hva er det som driver en politiker til å fremstille sine egne landsmenn som ondskapsfulle rasister? Kan noen svare på det?

Mvh Sverre

Svar
Kommentar #9

Gjermund Frøland

9 innlegg  3891 kommentarer

Om ikke annet

Publisert 3 måneder siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Jeg var 11 år og kom som innflytter fra en forblåst fjordtarm på Nordmøre til det flate og steinkalde Hedemark. Jeg snakket rart, jeg hadde rare klær (allværsjakke, ikke dunjakke) og beskjeden var klar; kommer du hit er det våre regler som gjelder. Læreren min sendte meg til logoped for å gjøre det lettere for meg å legge av meg dialekten min. Jeg leste Prøysen, plukket poteter i høstferien og prøvde å forstå sjarmen i den blikkstille Mjøsa. Vanskelig for en en sjel som hadde vokst opp med orkan i kastene. Jeg lærte en ting; det jeg hadde, det jeg kom med, det jeg ville, hadde ingen verdi. Jeg sluttet å være meg selv, men fant ingen andre å være.

Om ikke annet, bør kanskje din personlige erfaring fungere som en varselklokke mot å la emigranter reise over for store avstander og til for forskjellige kulturer.

Eller kanskje du mener at hedmarkinger er mer trangsynte og ekskluderende enn de fleste andre folkeslag rundt om i verden?

Svar

Siste innlegg

EVANGELIENE SOM PUSLESPILL
av
Tormod Tobiassen
rundt 2 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Flere elskerinner
av
Georg Bye-Pedersen
rundt 3 timer siden / 61 visninger
0 kommentarer
Likestilte kjønnsceller?
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 150 visninger
1 kommentarer
Baklengsintegrering
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 1266 visninger
18 kommentarer
Skjerpede verdikamper
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 163 visninger
0 kommentarer
Herskarmoralen
av
Kjartan Hatløy
rundt 12 timer siden / 517 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Arvid Samuelsen kommenterte på
DET KOMMER TIL Å BLI VERRE
rundt 3 timer siden / 535 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er jødedommen monistisk og kristendommen dualistisk?
rundt 3 timer siden / 293 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 3 timer siden / 1266 visninger
Tore Olsen kommenterte på
DET KOMMER TIL Å BLI VERRE
rundt 4 timer siden / 535 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 4 timer siden / 1266 visninger
Olav Nisi kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Magnus Husøy kommenterte på
Er jødedommen monistisk og kristendommen dualistisk?
rundt 5 timer siden / 293 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1266 visninger
Les flere