Utestengning - Det vir like mye hver gang

En fetter fyller 60 år, og i kommentarfeltene på sosiale medier leser jeg «Vi sees på lørdag og vi gleder oss». Dette svir, for de andre er invitert og ikke jeg. Jeg er utestengt denne gangen også.

Dette svir fordi jeg uforskyldt er født med et handicap «Barneautisme» (en utviklingsforstyrrelse). Som barn var jeg annerledes enn andre barn og ikke alle voksne taklet dette. Prognosene var mørke, og den gang var det ingen som trodde at jeg skulle bli til noe.

Min fetters foreldre (tante og onkel) inviterte meg ALDRI til sine sammenkomster, men derimot ble mine foreldre og de andre i familien invitert. I barne- og ungdomsårene traff jeg tante og onkel og deres barn i familieselskaper arrangert av andre familiemedlemmer. Vi møttes alltid i en vennskapelig tone.

I voksen alder fortsetter barna i foreldrenes fotspor. Er det slik at vi arver foreldrenes holdninger til annerledeshet ? Stadig hører og leser vi i mediene om funksjonshemmede barn som blir utestengt fra leirskoler, bursdager og andre sammenkomster som for funksjonsfriske barn er en selvfølge.

Dette handler ikke om ondskap. For dette handler om frykt og usikkerhet for annerledeshet, dvs. frykt og redsel for det ukjente. Det må en holdningsendring til skal vi vinne kampen mot frykten for mennesker som av ulike årsaker faller utenfor A-4-formatet. Jeg skriver 2016 og dessverre har vi en vei å gå i kampen for full inkludering av mennesker med funksjonshindringer. Da tenker jeg på Inkludering i arbeidsliv, foreningsliv, familieliv, nabolag og alle andre samfunnsarenaer.

Er det en god ide om vedkommende jeg skriver og andre med lignende holdninger går inn på google og googler Gunn Pound? Da vil han og andre møte menneske Gunn bak funksjonsnedsettelsen, og vil da se henne som en ressursperson. De ser min funksjonshemning , men de ser ikke meg.

Tør man å møte menneskene bak deres funksjonshemning, er kampen vunnet. Blir du med i likestillingskampen da kan du signere oppropet Kampen mot diskriminering av psykiske lidelser, og du kan like siden min «Kamp mot diskriminering av psykiske lidelser».

Hilsen

Gunn Pound