Kristine Sandmæl

3

Kopperstads homofili-tabu

Det er mulig debatten har gått Rikke G. Kopperstad hus forbi. Men jeg og mange med meg har levd hele vårt voksne­ liv med en kirke som har debattert våre liv.

Publisert: 22. okt 2016

Rikke Grevstad Kopperstad uttrykker (Vårt Land 20. oktober) at hun i kirken opplever uvilje mot å diskutere det hun betegner som «vår tids største tabu». Hun stiller en rekke spørsmål om hvorfor det opp­leves provoserende og mennesker blir aggressive når hun presenterer teser om hvordan det hun kaller ­«evnen til å hengi seg til det motsatte kjønn er skadet» på grunn av overgrep, pornografi eller separa­sjonstraumer.

Jeg kan svare for min egen del. Det provoserer meg fordi hennes utgangspunkt er at min evne til å elske et annet menneske er uønsket, (og jeg spør for hvem er den uønsket?) og et avvik fra Guds «opprinnelige design for seksuelt samliv». Hennes tese er da at min evne til å elske min kone ikke er godt, ønskelig eller gudvillet. Hun gjør med sine teorier om tabu og sin generalisering av homofilt samliv og grunnholdning av at homofilt samliv er i strid med Guds opprinnelige ­design, det beste i mitt liv til noe skittent, uønsket og feilslått.

Belastning. Når kirken disku­terer homofili, sier Kopperstad, behandler den symptomet, uten å ta på alvor de underliggende ­årsaker. Det er ikke kirkens oppgave å velsigne symptomer,­ skriver hun, men å vise til ham som gir nytt liv, forvandling og gjenopprettelse på alle områder i livene våre. Det ligger ­ingen fordømmelse i å snakke om ­homofili, bifili og andre seksuelle ­varianter som symptomer, mener Kopperstad.

Det er fullt mulig at det fra Kopperstads side ikke er tenkt som fordømmelse, men å hevde­ at et sant møte med Kristus vil helbrede dette symptomet, er krenkende for de av oss som slettes ikke opplever vår seksualitet som et symptom på et underliggende problem, som har hatt og har personlige møter med Kristus og opplever vår evne til å elske et annet menneske som en god gave gitt oss av Gud. I tillegg legger det en økt belastning på de blant oss som sliter med å akseptere egen seksualitet.

Ikke enig. Jeg deler Kopperstads oppfatning av at både ­fysiske og psykiske sykdommer, traumer og overgrep, kan føre til problemer med seksualitet. Dette kan få ulike former, men jeg er ikke enig i at det kan settes­ i sammenheng med utviklingen av en annen seksuell orientering. Som Kopperstad selv sier, er ­årsakene til homofili debattert, og forskere er uenige om hvorvidt homofili er genetisk og dermed medfødt eller ikke, om homofili er en del av en glidende skala av menneskelig seksualitet som vi alle er på ulike steder i, eller om, som Kopperstad mener, homofili er et uønsket resultat av ulike traumer. Vi velger selv hvilke teorier vi setter vår lit til, også i dette spørsmålet. Kopperstad og jeg velger ulike teorier for vår virkelighetsforståelse.

Det er mange teorier om hvorfor noen tiltrekkes av det samme kjønn. Grovt sett: På den ene s­iden finner vi queerteori med sitt konsept om kjønn og seksualitet som flytende fra fødselen
av, og en avvisning av kategoriene homofil – heterofil, i Norge­ for eksempel, representert ved ­Agnes Bolsø. På den andre ­siden leger som Arne Schjøth, som anerkjenner at homofili sitter­
dypt i personligheten, men som ikke vil avvise forsøk på reorien­tering. Et sted i mellom finner du Mathematical and Biological­
Synthesis sine funn i epigen-etikk som viser at overføringer
av kjønnsmotstridende epimarkører mellom generasjonene
er den mest rimelige evol-
sjonære mekanismen for ­feno­-
menet menneskelig ­homo-
seksualitet. Saken er: Her har ikke vitenskapen funnet ett svar, og vi overlates til selv å velge vår kilde for vitenskapelig sannhet.

Livslangt. Jeg registrerer at noen elsker noen av samme­ kjønn, majoriteten gjør det ikke. Som kirke bør vårt viktigste enga­sjement her være å legge til rette for at mennesker som vil dele livet, gjør dette i livslange, monogame forhold. Hvis mennesket er skapt i Guds bilde, er også mennesker som elsker en av samme kjønn skapt i Guds bilde, og i likhet med de som elsker en av det motsatte kjønn, er vi alle preget av syndefallet på ulikt vis i vår evne til å elske.

Debatten om hvorfor noen er homofile, er ikke ny – den har pågått lenge. Det er mulig den har gått Kopperstad hus forbi, men for meg og mange med meg som har levd hele vårt voksne liv med en kirke som har debattert våre liv, kan jeg forsikre Kopperstad om at hennes «tabu» er tatt opp ved flere anledninger og er blitt behørig debattert. Hun bringer ikke noe nytt til torgs.

For mange har det vært en stor belastning at våre liv og vår kjærlighetsevne igjen og igjen blir gjort til en sak. Mange føler for fritt å tråkke rundt i våre liv og mene noe om dem. For noen av oss ble det en for stor belastning også trosmessig, og noen valgte å forlate kirken, og noen klarte ikke å holde fast på troen.

Den norske kirke har heldigvis kommet til at det er viktig å ta imot de mennesker som ønsker å være en del av fellesskapet, og gir nå også rom for å utvikle en liturgi som gjør det mulig for homofile og lesbiske å få en forpliktende ramme om sine samliv også i kirken.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 22.10.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Kopperstad var medlem av kirkemøtet sist. Hun er nødt til å være kjent med sakens realiteter. Jeg tror heller hun forsøker å starte den forfra igjen. Noen ganger henfaller man til å tro at bare alle har fått den samme informasjon vil man falle ned på de samme vurderinger og saken vil ende der man selv har til hensikt at den skal ende. Jeg tror ikke det er så enkelt denne gangen heller. Når man skal gjøre valg i tråd med sin samvittighet blir resultatet anderledes enn de saklige argumenter fordi vi har iboende fordommer vi velger foran det rasjonelle. Menneskene har enda en jobb å gjøre med seg selv før vi ser en full aksept av homofile. Fortsatt er det mange som lider under sin legning. Så lenge det er slik har man en jobb å gjøre. 

Kommentar #2

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Kristine Sandmæl. Gå til den siterte teksten.
Hun stiller en rekke spørsmål om hvorfor det opp­leves provoserende og mennesker blir aggressive når hun presenterer teser om hvordan det hun kaller ­«evnen til å hengi seg til det motsatte kjønn er skadet» på grunn av overgrep, pornografi eller separa­sjonstraumer.

Det var en gang da MS-syke pasienter ble behandlet som om problemene de hadde var psykisk. Det samme gjaldt magesår. 

I dag vet vi så mye bedre. Og vi vet også at homofile ikke er skadet på noe vis psykisk, og at de bare kan bli heterofile dersom de går inn for det.

Så det er helt klart langt mer enn bare provoserende. Det viser mangel på kunnskap, en grusom holdning ovenfor homofile mennesker, og det er rett og slett så krenkende at vi aldri hadde godtatt slike typer holdinger og uttalelser om andre grupper i samfunnet. 
Bytt ut homofile med jøder, mørkhudede, osv, og man ville ha måttet gå fra sin stilling på dagen.

Det er på høy tid at man skal slippe unna med slike holdninger ovenfor mennesker bare fordi man kan "gjemme" seg bak sin religion.
Det eneste man faktisk passer inn i dersom man har slike holdninger og sprer dem videre, er lukket avdeling helt til man skjønner hvor "psyk" man faktisk er som kan mene noe slikt om sin annerledes neste.

Jeg synes det er helt forkastelig. Like ille som jødeforfølgelse og andre typer grusomheter. Og like ille er det at folk ikke reagerer med avsky når de hører slikt. At såpass mange faktisk bare lar det fortsette fordi de ikke sier høyt og tydelig i fra at det faktisk er så langt fra greit som man kan klare å komme.

 

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
27 dager siden / 8403 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6353 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5268 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
22 dager siden / 3372 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
17 dager siden / 2666 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 2172 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
13 dager siden / 1998 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
11 dager siden / 1749 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1718 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere