Ingrid Sand

2

Jesus er vår frigjører

Jeg har lenge hatt et veldig krevende liv, med sykdom og begrensninger i kropp og sjel – og har brynt meg mye på hva som holder og bærer. Hva som gir liv og hva som tapper.

Publisert: 21. okt 2016

Jeg hørte et intervju med Bjørn Eidsvåg, der han sa at det hadde vært så frigjør­ende å forstå at Jesus ikke var «sendt av Gud for å dø for våre synder. Han ble drept av mennesker. Han falt i kampen for rettferdighet.» Jeg ser ikke noen motsetning der – men ­reagerte mest på at det kan være frigjørende. Hva?

Jeg vet ikke hva Eidsvåg egentlig tror, og det er ikke min sak. Jeg har heller ikke sett forestillingen Etterlyst: Jesus. Men hvis han nå mener at Jesus hverken er frelser eller levende og aktiv nå, men «bare» et godt, historisk forbilde: Så er det rart at det er frigjørende for ham å forkaste det som gjør meg stadig friere. Virkelig fri, på dypet. Og det er rart å høre det fra ham, som jeg trodde – ut fra tekstene hans – selv var båret av det han da forkaster. For meg blir det som å kaste selve nøkkelen til frihet, legedom og liv.

Det gjør ikke Gud til «en streng Gud som krever offer» i mine øyne. Men det gjør han til en som tar oss mennesker og vår ­situasjon på alvor, som vet hva vi trenger og selv sørger for det. Til Kjærligheten som kommer helt ned i smerten og søla. For det er forskjell på å ofre seg selv, og å ofre en annen; en sønn. Selv om han bærer tittelen «sønnen» når han er i menneskeskikkelse, så er de jo en og den samme – om vi tar treenigheten på alvor. Dessuten visste han at han ville vinne. Det tar ikke bort smerten og angsten, men han visste utfallet.

• Les Øystein Bjørdal: Teatrets og Eidsvågs Jesus, ikkje kyrkjas

Tilgitt? Om Jesus ikke døde for våre synder og sår: på hvilket­ grunnlag kan jeg stole på at jeg er tilgitt? «For eg vet at eg og svikte».­ På hvilket grunnlag kan jeg tilgi min overgriper? For meg er det frigjørende at Gud tar alt og alle på alvor. At han ansvarliggjør, myndiggjør – og så gjør fri.

Om Jesus ikke sto opp igjen: Hva kan da gi håp i håpløse ­situasjoner? Om ikke Gud selv ble menneske, ble liten og ødelagt – og vant nettopp gjennom det; hva skal gi meg verdighet og håp når jeg er i stykker? Og når jeg ikke kan yte?

Med Jesus kun som forbilde faller vel nåden bort; den altomfattende, bærende nåden? Og Ånden… Men uten Guds Ånd: Hvordan kan kampen for rettferdighet bli annet en et strev uten ende? En krevende oppgave, i stedet for en gave fra ham som vil gi oss hvile. Han som skal bli alt i alle. For han har jo ikke bare gitt oss målet, et ideal og et forbilde. Han har gitt oss selve middelet; sin egen ånd i oss, så han kan gjøre og skape i oss alt som trengs. Om vi lar ham gjøre det. Om vi lar ham styre det.

For det er baksiden ved at alt er nåde: Vi kan aldri styre, fange, bestille eller oppnå noe. Bare ta imot som gaver når de kommer. Det kan være hardt å svelge når jeg har det dritvondt, og bare vil ha en kjapp vei ut. Når jeg ­mener jeg vet hva som er best og haster­ mest. For Gud er så Annerledes, så grundig og tålmodig. Og frukt vokser langsomt. Men når jeg ­aksepterer og overgir meg til det, finnes det ikke noe mer frigjørende enn at alt er nåde. At alt er fullbrakt.

Krevende liv. Jeg har lenge­ hatt et veldig krevende liv, med sykdom og begrensninger i kropp og sjel – og har brynt meg mye på hva som holder og ­bærer. Hva som gir liv og hva som tapper. Den Jesus Eidsvåg nå ser ut til å presentere; hvordan kan han «gje meg mer enn fine ord»? For «her e en kamp på liv og død». Den Jesus som defineres­ i ­kirkens trosbekjennelser; Han bærer meg, og har holdt så langt. Det er en grunn til at de har overlevd og blitt overlevert.

Om ikke Jesus hadde gått foran og vist at veien til liv går gjennom død; så hadde jeg ikke turt å gå inn i min angst og mitt mørke – eller å fortsette når det føltes som jeg gikk under i det. Da hadde jeg heller ikke fått smake­ friheten­ på den andre siden. Om ikke ­Jesus hadde vunnet over Anklageren­ og Mørket; måtte jeg selv ha kommet meg opp av min henge­myr av skam, selvforakt, bebreidelser, krav og selvbedrag. Jeg kan ikke tenke meg noe mindre frigjørende.

Liten Gud. Det var mennesker­ som drepte Jesus. Men hvor liten­ var Gud om han ikke så det komme,­ og kunne bruke nettopp det? Hvor fattige var vi med en så liten Gud? Jeg kan ikke tenke meg noe mer tomt og tungt, ­ensomt og håpløst enn å ikke leve med og i ham som leger sår, tilgir synd, ­løser floker, trøster, gjenoppretter, alltid finner vei og kan skape noe nytt. Han som er og gir lys, kjærlighet, glede, fred og så videre – som er helt uavhengig av denne verden og min situasjon i den.

Jeg vet at jeg kan ha misforstått Bjørn Eidsvåg totalt. Men dette er uansett mitt vitnesbyrd. Jeg kan også ha misforstått Gud og Jesus. Men «når me får kjenna mirakler som det, får det ikkje ver så nøye».

FØRST PUBLIKSERT I VÅRT LAND 21.10.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Heidi Terese Vangen

61 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Et virkelig godt innlegg, og jeg kjenner meg igjen i det meste. Jeg ser liksom ikke poenget med Eidsvågs bilde av Jesus, hvorfor han i så fall fortsatt er verdt å snakke om - det er da nok av samtidige rettferdighetskjempere som kan trenge støtte i oppmerksomhet. Samtidig ser jeg at det er mange som ikke kjenner seg igjen i slike tanker, og jeg tror ikke de kan overbevises med ord. Jeg lurer stadig på hvorfor det er slik at noen tror og andre ikke, og hvorfor noen i vanskelige tider opplever lidelsens mysterium mens andre bare kjenner smerten, ingen transcendens, ingen opplevelse av lidelsen som en åpnet dør inn til Gud.

Kommentar #2

Ingrid Sand

2 innlegg  3 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Takk for kommentaren Vangen. Ja, det er uforståelig og urettferdig at noen opplever å få trøst og hjelp, andre ikke. At noen får et vanskelig Gudsbilde og selvbilde endret/ leget, andre ikke...

Vi kan og må vel bare leve våre egne liv... 

Kommentar #3

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Perspektiv

Publisert over 3 år siden
Ingrid Sand. Gå til den siterte teksten.
Om Jesus ikke sto opp igjen: Hva kan da gi håp i håpløse ­situasjoner? Om ikke Gud selv ble menneske, ble liten og ødelagt – og vant nettopp gjennom det; hva skal gi meg verdighet og håp når jeg er i stykker? Og når jeg ikke kan yte?

Bra innlegg og gode poeng.

Sitatet over er etter min mening essensen, og det som løfter oss ut av vår skrøpelighet og gir oss håp I dette livet og det kommende.

Og så sier det alt om Jesus og evangeliet, og løfter denne troen utover alle jordiske perspektiv, slik ingen andre kan!

Kommentar #4

Runar Foss Sjåstad

26 innlegg  1264 kommentarer

Tusen takk

Publisert over 3 år siden

Tusen takk for ditt nydelige, ærlige og åpne innlegg.

Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

88 innlegg  13843 kommentarer

Håpet

Publisert over 3 år siden

Ikke noe galt ved mennesker som ser annerledes på ordet - man forstår det bare stykkevies og delt, selv om man leser det fra Rom.8. Der er det også skrevet om håpet om herligheten...

Fra v18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.

Paulus er et eksempel i 1.Kor.5.3: For jeg, som er fysisk fraværende, men nærværende i ånden, har alt felt min dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede... osv.

Kommentar #6

Trine Lise Aasheim

2 innlegg  1 kommentarer

Takk til Ingrid Sand

Publisert over 3 år siden

Takk for et sterkt og inspirerende innlegg! Det gjør så godt å lese det du skriver, fordi jeg kjenner meg igjen. Jeg har ikke ME, men jeg vet at dette er en sykdom som er svært tung å leve med. 

Lidelsene i livet rammer ofte hardt og nådeløst, og de er tydelige bevis på noe av urettferdigheten i vår verden. Det oppleves derfor som en stor trøst når du deler hva som har hjulpet deg. Jeg får en fornemmelse av en Gud som er nær, og som ser den som ligger nede. Det er lett å tenke selv at en bryter ned leseren ved å dele, men det er som et mirakel som skjer; det bygger opp og gir liv. Så takk Ingrid, for at du våger å dele, - dette har styrket meg!

Kommentar #7

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Til jentene

Publisert over 3 år siden

Kloke ord fra dere begge og mye til ettertanke. Enig i det meste og har selv tanker om hvorfor så mange ikke tar helt inn de alvorligste konsekvensene om både livet og døden. Må komme tilbake til dette seinere. Takk for ærlige innlegg og svar.

Kommentar #8

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Ingrid Sand

Publisert over 3 år siden

 Takk for et hjerteinnlegg og det er godt at flere kommer på banen her på disse sidene.

Kommentar #9

Ingrid Sand

2 innlegg  3 kommentarer

Takk

Publisert over 3 år siden

Takk for kommentarer og gode ord! 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere