Kari Helene Partapuoli

12    12

Bekjemp sult, Brende

Hvis regjeringen virkelig vil være en drivkraft for bærekraftsmålene. må innsatsen også rettes mot tilgang på nok og ernæringsrik mat. Men regjeringen viser ingen vilje til å bekjempe sult.

Publisert: 21. okt 2016 / 563 visninger.

Skrevet sammen med Elin Cecilie Ranum, avdelingsleder Utviklingsfondet.

Utenriksminister Børge Brende skriver (Vårt Land 19. oktober) at "Bærekraft skal styre". Samtidig skryter han av regjeringens rekordstore humanitære satsning. Hvis Norge skal bidra seriøst til oppnåelsen av bærekraftsmålene må vi finne en bedre balanse mellom langsiktig innsats og humanitær hjelp. Verdens fattige må bryte ut av fattigdommen. Grunnleggende i dette arbeidet er bekjempelse av sult - en gang for alle.

Utrydde.

Verden har blitt enig om å utrydde sult og fattigdom innen 2030. 795 millioner mennesker sulter i dag. Tre fjerdedeler av disse bor på landsbygda i Afrika eller Asia. Ironisk nok, er omtrent halvparten av de som sulter selv matprodusenter. Potensialet for å produsere nok mat er til stede, men viljen til å gjøre det som skal til for bekjempe sult en gang for alle mangler både hos lokale myndigheter og de store bistandslandene.

I løpet av 14 år skal 795 millioner bli til 0. Vi vet at dette ikke skjer av seg selv. Vi vet også at klimaendringene skaper store utfordringer for matproduksjonen og landbruket, spesielt i Afrika sør for Sahara. Et kort tilbakeblikk på nyhetsbildet fra det siste året minner oss om konsekvensene av langvarig tørke eller for mye regn. Flere titalls millioner mennesker er avhengig av nødhjelp etter at avlingen er vasket bort av flomvannet, eller maishøsten smuldret opp av tørken. Dette er bare begynnelsen av det som venter oss i framtiden.

Den norske regjeringen henger med helt hit. Klimaendringer, landbruk og matsikkerhet får betydelig omtale i forslaget til neste års bistandsbudsjett. Dessverre stopper det der. Pengene sitter ikke like løst som ordene. Og vi får ikke den finansielle opptrappingen for matsikkerhet og klimatilpasset landbruk som er helt nødvendig for å bekjempe sult.

Tidligere denne uken slo FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, alarm. Klimaendringene kan sende opptil 122 millioner nye mennesker ut i fattigdom innen 2030. Matproduksjonen vil falle drastisk, særlig i Afrika sør for Sahara. Matsikkerhetssituasjonen vil bli forverret i store deler av Afrika sør for Sahara, Asia og Latin-Amerika. Strikk i strid med bærekraftsmålene verdenssamfunnet har satt seg.

Farlig spiral.

Konsekvensene av fallende matproduksjon er store. Det fører til økte matvarepriser, noe som har en direkte negativ konsekvens for millioner av mennesker i urbane strøk med lave inntekter. Det er ikke bare fattige bondefamilier som rammes, men også mennesker som har klart å komme seg ut av fattigdom. Sult og fattigdom henger sammen i en farlig spiral, hvor det ene forsterker den andre. Fattigdom kan ikke bekjempes hvis vi overser sulten. Bekjempelse av sult er et av de viktigste våpnene i kampen mot fattigdom.

FAO er langt fra de første til å slå alarm. De er heller ikke de første som sier hva som må gjøres. Verdensbanken og flere andre har slått fast at vekst i landbruket er mer enn dobbelt så effektiv for å redusere fattigdom som vekst i andre sektorer. Den afrikanske unionen har gjentatte ganger uttalt at matproduksjon er den største utfordringen det afrikanske kontinentet står overfor, og maner til innsats på landbruk. FAO og flere andre organisasjoner viser hvordan dystre framtidsscenarioer for matproduksjonene kan unngås ved økt innsats på klimatilpasning i landbruket.

Ikke effektiv.

Når vi vet alt dette, hvorfor satser ikke Norge mer på landbruket. Hvis den norske regjeringen virkelig ønsker å være en drivkraft og pioner for oppnåelsen av bærekraftsmålene, må innsatsen også rettes mot det aller mest grunnleggende for menneskets utvikling: tilgang på nok og ernæringsrik mat. Norges innsats for global helse og utdanning vil ikke verken være bærekraftig eller effektiv hvis ikke sult og fattigdom bekjempes. En langsiktig og ambisiøs satsing på matsikkerhet og klimatilpasset landbruk vil kunne styrke effekten av øvrige satsingsområder for norsk utviklingspolitikk. Det vil også være et viktig bidrag i arbeidet med å nå målet om at ingen mennesker skal sulte i 2030.

Bilde: Matproduksjon er den største utfordringen det afrikanske kontinentet står overfor. Dystre framtidsscenarioer for matproduksjonen kan unngås ved økt satsning på klimatilpasning i landbruket. Hvorfor satser ikke Norge mer på landbruket, spør Utviklingsfondet. På bildet småbonde fra Malawi. Foto: Julie Lunde Lillesæter, Differ Media.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Typisk godhetsøvelser.

Publisert over 1 år siden

    Denne artikkelen er helt typisk for det sjiktet av norske godhetsapostler som skal redde Afrika og Asia uten å gå i dybden på de mekanismer som fremmer fattigdommen der,nemlig neo-kolonialisme og imperialistisk rivalisering om råvarene.

   En hadde kommet mye nærmere en forståelse av hvordan de finansielle lovene fungerer om man hadde skrevet en artikkel om sult og fattigdom i Hellas og Italia. For inntil den aller siste tiden har det ikke manglet penger i EUs Sentralbank i Frankfurt, men disse har i enorme mengder vært brukt til å gjøre arabiske stater til EUs kandidatmedlemmer. Se Middelhavsunionen stiftet 2008.

   Med rette har en rekke skribenter hevdet at ledelsen i Brussel/Franfurt har brukt Hellas som et eksperimentland for hvor langt man kan gå for å fattiggjøre et helt folk,bønder,arbeidere og pensjonister.

  Partapuoli skriver som om globalistene i EU og Internasjonalt er en slags velgjørenhetsorganisasjon og ikke et nykolonialt imperialistisk prosjekt som livnærer seg på utplyndring og permanent krig.

  Selv om det ikke er tilsiktet underbygger denne artikkelen det fiktive verdensbilde som Børge Brende markedsfører. At kapitalisme har blitt en gren av Frelsesarmeen. 

Svar
Kommentar #2

Inge Kristiansen

2 innlegg  726 kommentarer

Jorden har blitt grønnere

Publisert over 1 år siden
Kari Helene Partapuoli. Gå til den siterte teksten.
Matproduksjonen vil falle drastisk, særlig i Afrika sør for Sahara.

Det er et ordtak at man skal ikke ødelegge en god diskusjon med fakta, men jeg kan ikke dy meg:

De siste 30 årene har jorden blitt grønnere! Og mye av denne forandringen har skjedd i U-land.  CO2-nivået i atmosfæren har økt fra ca. 290 ppm ved utgangen av den lille istiden for få hundre år siden og opp til dagens nivå på ca. 400 ppm.  Bare de siste 20 årene økte nivået med ca. 25 ppm mens den globale temperaturen desverre sank litte grann i samme periode. (Hadcrut3 + RSS)

Forskerne som har beskrevet denne hendelsen har tilskrevet halvparten av jordens grønningsprosess til økningen av CO2 i atmosfæren; http://www.breitbart.com/london/2016/10/19/ala/  

Et sitat fra artikkelen:

"Rising CO2 levels are causing the planet to get greener, Myneni revealed. In the last 30 years, he estimated, the planet’s greenery has increased by 14 per cent. About half of this, he calculated, was a direct result of increased carbon dioxide levels, rather than of other factors like warmth, irrigation or fertilisers. And the area covered is vast:  as Myneni’s co-author Zaichun Zhu, of Beijing University, puts it, it’s equivalent to adding a green continent twice the size of mainland USA. What’s more, Myneni showed, this greening is taking place across the board, in all manner of vegetation: tropical rain forests, subarctic taiga, grasslands, semi-deserts, farmland, the lot."

Det har aldri vært så mye matproduksjon på jorden som nå. Vi kan mette 12 milliarder mennesker om nødvendig med dagens ressurser. Men likevel lever ca. 1 milliard mennesker i den dypeste fattigdommen. De aktører som kan gjøre noe med dette, er "the big guys" som regjeringer og multinasjonale konsern. Men de gidder ikke....   Hvorfor ikke det, lurer nå jeg på?

Svar
Kommentar #3

Jørgen Sandemose

32 innlegg  752 kommentarer

Man gremmes

Publisert over 1 år siden
Kari Helene Partapuoli. Gå til den siterte teksten.
viljen til å gjøre det som skal til for bekjempe sult

Å kalle dette en godhetsøvelse er bare fornavnets forbokstav. Som vanlig fra politisk korrekt hold, mangler det her enhver antydning om hva som må gjøres for å nå målene. Slike artikler skrives det flust av av mennesker som knapt er interessert i annet enn å opprettholde en privilegert tilværelse langt fra både forslag og handling.

Aller mest plagsom er denne holdningen blant mennesker knyttet til "Antirasistisk Senter" og liknende, hvor beskyldninger om rasisme sitter løst overfor såkalte innvandringskritikere, men hvor det alltid mangler en tanke om at løsningen på de problemer migrasjonen inngår i, ene og alene begynner med viljen til å støtte jordreformer fra og for fattigbønder i den såkalte tredje verden.

Tror noen at Brende ville akseptere noe slikt? Å investere mye omtalte "penger" i en landbruksmaskin uten å forandre eiendomsforholdene, er bare å kaste antirasistiske blår i øynene på skikkelige folk.

Svar
Kommentar #4

Eivind Reitan

0 innlegg  96 kommentarer

Økende matvarepriser.Problem eller -gode?

Publisert over 1 år siden

Kunne det ikke være en tanke,for de som vil redde verden-litt,å se mekanismene i sammenheng?

Istedenfor å la internasjonale og lokale oppkjøpere fortrenge lokale produsenter -inn til overfylte slumbyer,og derfra som-migranter til Europa,der prisene overskrider deres magre kjøpekraft.Så kunne det istedet arbeides for lokale markeders overlevelse.Det er jo faktisk plass og dyrkbar jord flere steder,hvorfra migrantene kommer.Det burde vel ligge hjertet nærmere,for grønn velmenenhet,å arbeide for kortreist mat.Økologisk eller ikke.Enn å kritisere den globale frihandelselite ,for ikke å dele litt mere av den utpinte kaka med matberg av tvilsom karakter?

Men det går vel ikke.Da forsvinner bevilgningene til jobben som globalistenes dårlige samvittighet.

Rasisme er det vel også,kuturrasisme evt.-å foreslå endringer i fattige lands strukturer.Eller-måtte gudene forby-oppfordring til klassekamp.Det stadiet er overstått.

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 2394 visninger
Robin Tande kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 1 time siden / 2692 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2692 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
ET BREV TIL JUSTISMINISTEREN
rundt 2 timer siden / 2692 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kan ikke dåren gå seg vill?
rundt 2 timer siden / 599 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 2 timer siden / 579 visninger
Robert Rygge kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 3 timer siden / 2394 visninger
Roald Øye kommenterte på
Innspill om to-statsløsningen.
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere