Åsta Årøen

14    24

Kjære Erna!

Det seiest at det er cirka 100 mennesker per i dag som bruker nikab i Norge. Vi veit lite om nikab er eit fritt val eller noko som vert påtvinga. Men vi treng ein statsminister som er interessert i mennesket bak sløret.

Publisert for 4 måneder siden / 703 visninger.

Å kome til eit nytt land og slå rot, er ein spennande og krevande prosess. Ikkje minst er det ein to vegs prosess. Kva vi gjer som samfunn i møte med dei nye? Kva valg gjer dei som kjem på flukt til vårt land. Vi lever på mange måter i ei boble i vårt trygge land, men vi har ingen garanti for at dette vil fortsette. Men eg trur vi kan bli betre. Vi må stille krav til oss sjølv, ikkje berre til dei som kjem. Vi skal bygge eit godt samfunn, ikkje berre for oss sjølv, men også for dei som kjem etter oss. Eit godt vertskap tek ansvar. Nyttårstalen din Erna var fantastisk, då du snakka om at vi alle, som enkeltmenneske og som fellesskap kan bidra til å skape inkluderande fellesskap.

Alt er ikkje perfekt med Norge. For nokre år sidan, då eg var på ein stor norsk integreringskonferanse, traff eg ein ivrig flyktningkonsulent som jobba med introduksjonsprogramma. Han var svært oppgitt over kvinner i introduksjonsprogrammet som fekk mange barn, mens dei var i program. Når dei hadde fått to barn, brukte han å skrive dei ut av norskopplæringa, fortalte han. «Kvifor det», sa eg, «er det ikkje ekstra viktig å holde prosessen med å lære seg norsk språk i gang, då?», lurte eg på. Han svarte ikkje direkte på det: «Dette er kvinner som ikkje har nokon kontroll på sin eigen seksualitet», sa han, « mannen bestemmer alt. Derfor må eg gje eit signal», sa han. Kva resultat denne signalaktiviteten gav, fekk eg aldri tak på. Fekk kvinna meir makt i sitt liv på bekostning av mannen? Eg kom aldri til botnen av dette.  Men akkurat då kjønte eg at kvaliteten på introduksjonsprogramma som møter våre nye landsmenn, er varierande. Desserten vart servert og eg skifta samtalepartner. Men eg kjende meg sint, og eg tenkte at dette ikkje er slik vi skal gjere det. Vi må møte nye borgarar i vårt land med respekt, anerkjenne situasjonen dei er i og halde fast i dei, istaden for å stenge dei ute og minske handlingsrommet. Å lære ei småbarnsmor med flyktningebakgrunn, norsk språk, er ei dobbel investering, slik eg ser det. Både ho og barnet stiller sterkare. Det skjer mykje bra integrering i norske kommunar. Det er mange som har introdkusjonsprogram med høg kvalitet. Men det er naivt å trur at det berre skjer bra ting. Eg trur at ulike maktovergrep i introduksjonsprogram-aktiviteten skjer oftare enn vi likar å tru. Og kva lærer vi då i frå oss? Dette bør vi undersøke og lære av våre feil og suksesser.

Kjære Erna, eg har alltid sett med beundring på di evne til å sjå forbi vårt samfunn sitt fokus på kle og utsjånad hos kvinner. På deg bit ikkje klespoliti og terningkast, det er kunnskap og grundige resonnement som gjeld. Eg har alltid syntest du er ujålete og kunnskapsrik. Eg trur dette er grunnen til fleirtalet i Norge vil ha deg som statsminister. Du har tillit, og du står for det du sa. Eg kan vere uenig med deg, men eg har aldri vore i tvil om at din argumentasjon er saklig basert.

Eg vart likevel svært overraska over utspelet om nikab som kom, no i oktober, då du og statsråd Listhaug skulle fokusere på korleis fleire innvandrerkvinner kan komme i jobb. Du ville ikkje, dersom du var arbeidsgjevar, tilsetje nokon som går i nikab, sa du Nikab er hard politikk, ser det ut til. Dei fleste seier at nikab er kvinneundertrykkande, og det er eg einig i. Men er det frigjerande for oss som samfunn og dei aktuelle kvinnene i nikab, i å avise dei og stenge dei ute? Dersom dei er undertrykte, så har dei kanskje ikkje valgt det sjølv? Skal dei forsette å sone heime, fordi dei er kvinnner? Utstøytning frå arbeidsmarknaden er vel knapt ei frigjerande handling?

Nikab og burkini har vore ofte diskutert i det siste. Bærarane av desse draktene har sikkert ulike motivasjon, alt etter kva situasjon dei er i. Nokon kan ikkje velje, og nokon ønskjer ikkje å velje klesplagga vekk. For nokon er drakta kanskje ei politisk markering.

I sommar møtte eg ei av mine norskfødde veninner. Ho likte ikkje at eg  i at ein debatt hadde sagt at burkini var heilt greit. «Då tillet du at dei ser på oss som horer», sa ho. Men eg kjenner meg ikkje som ei hore når eg går i badedrakt, heller ikkje når eg svømmer ved sidan av ein som er meir påkledd. Og eg trur ikkje at dei eg kjenner frå innvandrermiljøet heller ser på meg på den måten, sjølv om ein del kvinner der er tungt påkledde. Eg og mi norskfødde veninna mi snakkar ikkje så mykje saman no, og iallfall ikkje om burkini og nikab. Eg veit ikkje om vi er vener lenger.

 Mange tenker som veninna mi. Vi kunne alle sjå i media, fransk politi som tvinga ei burkinikledd kvinne til å kle av seg. Det spørs om den burkinikledde kjende seg frigjort etter at politiet hadde brukt makta si. Akkurat då hadde vi trengt ein statsminister som sa at kle er berre kle, og vi treng ikkje klespoliti i Norge.

Kjære Erna, vi treng leiarar som ikkje fyller klesdrakter med politisk innhald og konflikter. Eg trur nettopp du er ein som kan klare det, som kan makte å tappe desse draktene for provokasjon. Vi kan nærme oss menneske inni klesplagget, kanskje er det eit medmenneske som treng vår hjelp?

Ein statsminister kan bety ein forskjell her. Vi treng ein medviten integreringspolitikk, der målet er å auke handlingsrommet til den enkelte. Vi treng jamn kvalitet i introduksjonsprogram og norskopplæring, vi treng å trekke menneske til oss, og møte dei med interesse og respekt. Vi treng ikkje klespoliti i Norge. Vi treng ikkje fordømmande blikk og mangel på interesse for situasjonen til den enkelte. Vi treng ein statsminister som alltid prioriterer kunnskap framfor frykt. Vi bør streve mot å vere menneske som rettar blikket mot våre medmenneske og strekker ut hendene våre til hjelp.

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Olav Nisi

145 innlegg  4838 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Åsta Årøen. Gå til den siterte teksten.
Vi må møte nye borgarar i vårt land med respekt, anerkjenne situasjonen dei er i og halde fast i dei, istaden for å stenge dei ute og minske handlingsrommet.

Nye borgere har å møte et nytt land med respekt og ikke stenge seg ute fra det handlingsrommet som gjør dette landet attraktivt å flytte til eller flykte til.

Det får da være måte på kryping for folk som har små sjanser på arbeidsmarkedet og ikke vil bli i stand til å være med på å vedlikeholde den standard som er oppnådd. Tvert i mot, bli en økonomisk og frustrerende belastning i form av krav på spesiell oppmerksomhet.

Hva de måtte iføre seg hjemme, er derimot en privatsak.

Svar
Kommentar #2

Kjetil Mæhle

36 innlegg  377 kommentarer

Mange gode intensjoner

Publisert 4 måneder siden
Åsta Årøen. Gå til den siterte teksten.
Vi treng jamn kvalitet i introduksjonsprogram og norskopplæring, vi treng å trekke menneske til oss, og møte dei med interesse og respekt.

Det er ikke vanskelig å vær enig med Årøen. Jeg er for innvandring. Jeg er for nødhjelp. Innvandrerene er en stor pluss i liv og samfunn. Dette bygger jeg på ut i fra mitt lokalsamfunn. 

Personlig har jeg heller aldri vært opptatt av hvordan personer går kledd. Punkere, seggere, Gothere eller hva de nå kaller seg. Selvsagt heller ikke hijab, nikab eller burka for den del. 

Men alle andre kleskoder har måtte tilpasse seg når de skal i jobb, i militære eller i politiet. Det bør gjelde for mennesker med hijab og turban og. Skolen er mer nja for min del.

Ellers synest jeg innlegget mangler ballanse. Det er veldig typisk og vi har sett litt vel mye av det. I dag er det et innlegg på Nettavisen. Sitat:

"Amal Aden forteller om sin gode bekjent som ikke vil jobbe, ikke vil integreres, men er ekspert på NAV-regler. - Hun hater Norge, men hun er veldig glad i pengene hun får fra NAV. Hun respekterer verken norske lover, regler eller verdier. Men hun går til NAV og forteller hva hun har krav på, hun kjenner til alle slags stønader.

I et innlegg i Dagbladet spør den norsk-somaliske samfunnsdebatanten Amal Aden hva som skal gjøres med de innvandrerne som ikke ønsker å bli integrert i det norske samfunnet. De som ikke ønsker å jobbe, som ikke vil lære seg norsk, men som bare vil leve på pengene de får fra NAV." Sitat slutt.

Den debatten må tas og den må tas i lys av at det også er mange, mange etniske nordmenn som lever på stønader, uføre og andre trygder i et raust NAV-system.

Svar
Kommentar #3

Sverre Avnskog

232 innlegg  7622 kommentarer

Det er penger med i spillet!

Publisert 4 måneder siden
Åsta Årøen. Gå til den siterte teksten.
Eg kom aldri til botnen av dette. Men akkurat då kjønte eg at kvaliteten på introduksjonsprogramma som møter våre nye landsmenn, er varierande.

Åsta Årøen er veldig positivt innstilt og vennlig overfor innvandrere, og det er jeg også selv. Men det virker kanskje som om hun ikke vet at det er penger involvert for å delta i introprogrammet? Deltagerne får en viss sum utbetalt for å delta, og for at de skal ha noen nytte av det, er det viktig at de selv er villig til å yte en innsats.

Jeg jobber selv innen opplæring av flyktninger, og kan fortelle at mange av dem virkelig ønsker å lære noe. Men dessverre så har vi også dem som gjør minimalt, som har svært mye fravær og som gjør at det blir svært vanskelig å ha en progresjon og gi et faglig utbytte til dem som faktisk følger undervisningen hver dag for å lære mest mulig.

Fraværsreglene for dem på introprogram er svært rause. Er en kvinne enslig forsørger for mer en ett barn, kan hun f eks være borte 30 dager på et år uten å miste introstønaden. Og ved fødsel har hun krav på fri 20 dager med "lønn". Deretter vil hun ha rett til stønader hos NAV inntil hun vender tilbake til introprogrammet. En del introdeltagere har også relativt stort sykefravær uten å miste stønaden.

Vi bør ikke være så naive at vi ikke innser at det er økonomisk lønnsomt å være på introprogram, og dessverre er det noen som bruker det for alt det er verdt. Bør vi ikke kanskje også kreve noe av deltagerne?

Men vi kan altså glede oss over at mange har stor nytte av opplæringen og selv gjør en innsats.

Når det gjelder integrering, må vi både gi og ta. Det kan ikke være slik at det norske samfunnet bare skal gi og gi og ikke kreve noe tilbake. Da blir det neppe integrering. Det blir ren utnytting av det norske velferdssamfunnet.

Mvh Sverre

Svar

Lesetips

Grums i medvind
av
Laura Djupvik
rundt 8 timer siden / 550 visninger
0 kommentarer
Uenige for himmelens skyld
av
Leif Knutsen
rundt 12 timer siden / 336 visninger
0 kommentarer
KrF og ekteskapet
av
Jon Kvalbein
2 dager siden / 381 visninger
1 kommentarer
Barn og ­nattverd
av
Oddbjørn Evenshaug
4 dager siden / 278 visninger
1 kommentarer
Reell frykt
av
Agnar Gjøen
7 dager siden / 815 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
2 minutter siden / 1071 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
6 minutter siden / 1071 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
7 minutter siden / 1809 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
10 minutter siden / 6016 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
11 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
14 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
20 minutter siden / 1071 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
25 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
26 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
31 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
34 minutter siden / 1071 visninger
Torgeir H. Persett kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
35 minutter siden / 1809 visninger
Les flere