Verdidebatt

Hvor lang tid har Norge igjen?

Prøver Gud å si noe?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvor lang tid har Norge igjen?

Det er noen dager siden jeg publiserte Artikkelen «Norges Siste Sjanse Akkurat NÅ», på Dagens Debatt-sider.

Der skrev jeg at vi kanskje bare hadde noen få dager på oss til å redde Norge, og at løsningen/redningen, kunne være å starte endetidens vekkelse.

Jeg skrev at jeg hadde 5 drømmer om Russlands invasjon av Norge, og at de ville angripe Norge langs kysten, med raketter fra båter, med jagerfly, og med tankser og biler som blir sluppet av fra båter.

Jeg skrev at en vakker dag mens Russland «øver», kan det være et skalkeskjul for en overraskelses-invasjon.

Jeg sa vi hadde dårlig tid, fordi det var den nøden jeg følte i Ånden i samsvar med drømmen jeg fikk noen dager tidligere, og at invasjonen kunne komme innen noen få dager, eller innen Oktober måned var over. Jeg skrev at om vi venter bare noen få dager for lenge kan slaget være tapt, og at vi må handle i dag, ikke i morgen.

Jeg skrev at Skandinavia, Nato, USA, Europa, straks burde iverksette FULL krigsberedskap for å muligens avskrekke Russland.

Deretter ga jeg retningslinjer som menigheter og kristne bør følge for å starte vekkelse, og for å muligens hindre angrepet fra å skje. Jeg sa at om bare 1 person, 1 menighet eller 1 gruppe velger å følge retningslinjene, kan det være nok til å hindre angrepet mot Norge.

Jeg aner ikke om det er noen som i det hele tatt har tatt budskapet på alvor, men dette er utviklingen etter at artikkelen ble publisert:

Artikkelen ble publisert på fredag.

Lørdag gikk,

Søndag gikk,

Mandag kom....

Meldinger dukket opp på nettet om en Russisk marineflåte som hadde forlatt Russland og skulle nedover mot midtøsten, og de skulle passere Norge på veien nedover.

Marineflåten besto av 8 av de største og mest moderne krigskipene til Russland, inkludert deres største hangar-skip, proppfull av våpen, jagerfly, og trolig tankser og soldater innabords.

Min første tanke var, nå kommer de. Snart er det slutt. Jeg henga meg til bønn. Husk at jeg forventet at dette kom til å skje i Oktober, og fryktet fra før av at vi bare var dager unna.

Tirsdag kom...

Nyheter melder at den Russiske flåten har stanset utenfor kysten av Sogn og Fjordane, og de har gitt beskjed til Norge at de vil ha øvelse i 3 dager fra og med onsdag morgen kl 7, og øvelsen vil innebære bruk av jagerfly.

Jeg tenkte; Nå er vi ferdig, innen 3 døgn får vi Russland på besøk. De vil angripe om natten slik den siste drømmen jeg hadde i begynnelsen av Oktober viste, mens Norge er i den tro at Russland kun øver. Øvelsen vil være et skalkeskjul, og angrepet vil komme som et sjokk og en overraskelse. De vil slakte alle de kommer over, og det blir et rent blod-bad.

Jeg tenkte, er det ingen som fatter alvoret? Jeg har nettop skrevet en artikkel om dette, er det ingen som vil våkne? Men de kristne i Norge virker nesten å være i koma, uansett hvor mye man prøver å vekke dem våkner de ikke. Kanskje DagensDebatt er feil sted å publisere viktige budskap til befolkningen? Den var jo den eneste artikkelen som ikke ble linket til fra forsiden til Dagen. Dagen-redaksjonen tok kanskje ikke budskapet på alvor. Og dermed nådde den nok et fåtall av lesere.

Jeg tenkte, hvis ingen andre vil starte vekkelsen, får jeg gjøre det selv. Hva spiller det for rolle, om noe få dager kan vi alle være døde. Det var tirsdag ettermiddag.

Jeg tok på meg jakka og gikk ut i gata. Jeg ropte ut mitt budskap til alle mine naboer som ville høre. Og jeg ropte til Gud at Han skulle spare Norge, og hindre ulykken. Jeg fortalte mine naboer at de måtte vende om fra synd og ta imot Jesus som Herre, og jeg fortalte om den nært forestående faren for invasjon av Russiske styrker.

Jeg er vant til å rope ut Herrens budskap, så det var ikke veldig pinlig, bare litt uvant.

Jeg la meg for å sove.

Onsdag kom,

Russiske styrker skulle begynne sin øvelse kl 07.

Men kl 12 kommer meldingen om at Russiske styrker har avbrutt øvelsen, og begynt på veien videre mot midtøsten.

Lettelsens sukk farte gjennom meg. Jeg lo litt og takket Herren for Hans godhet.

Jeg tenkte Herren hørte min bønn. Herren så at jeg ydmyket meg. Han lot Russerne dra videre.

Men er jeg ferdig da? Slipper jeg av kroken? Nei.

Det var jo nettopp derfor Herren lot Russerne dra videre, fordi jeg ropte til Gud og sa:

GUUD! Jeg skal gjøre det! Bare spar Norge! Jeg vil starte vekkelsen!

Og sannelig, Russerne avbrøt øvelsen. Øvelsen jeg dypt fryktet ville være skalkeskjulet for en invasjon av Norge.

Herren er GOD! Herren er NÅDIG!

Men......betyr det at faren er over?

NEI. Det betyr ikke det folkens. Det betyr at faren kan ha blitt utsatt! Noen dager? Noen uker? Noen måneder? Russland avbrøt øvelsen og dro riktignok videre, for denne gang. Men de skal opp igjen samme vei. Følg godt med neste gang Russland samler hærer utenfor norskekysten for å «øve». Da er det fare på ferde!

For her er hva Herren sier:

Si til dette folket, disse som har ørene sine tettet igjen med mose så de ikke kan høre, og som har øynene klistret igjen så de ikke kan se.

Si til dem, at dersom de ikke hører på Herrens ord, og vender om og lyder Herrens lov, som går ut av Han tjeneres munn, da skal Herren la hele den ulykken som er talt over dette stedet sannelig ramme dem alle sammen. Uten forvarsel vil sverdet komme og rive dem alle bort. Stor og liten, gammel og ung. Prest og profet, lam og hyrde.

For Herren vil plystre på kongerikene i nord, og de vil komme nedover med en hærskare av folk, med hester, ryttere og mange vogner. Den dagen blir alle ansikter røde. Det blir en slakte-dag for Herren. Herren skal utrydde mange folkeslag, og fjellene skal gå i oppløsning på grunn av alt blodet.

Den dagen er ikke bare en dom over folket, men det er en dom over hyrdene for Guds flokk.

Den dagen vil hyrdene rope, men det er ingen til å utfri.

Dette kommer pga hyrdenes synd. Fordi hyrdene var dårer og ikke hørte Herrens ord.

De tenkte på seg selv, og tok penger fra fattige.

Men den syke forbandt de ikke, og den svake støttet de ikke, men med sine horn stanget de dem ut av sine menigheter. De bygde menigheter for seg selv, og ikke for Herren.

Hør hyrdenes røst, det er et rop om nåde.

Men på Dommens Dag skal nåden flykte fra dem.

Sannelig, om du ikke tror at Russlands invasjon blir selveste Dommens Dag, må du tro om igjen.

Det blir endetidens store DOM over mange nasjoner.

Når sverdet har tatt deg bort, kommer du rett inn i Dommens stue.

Der er veggene i menigheten blitt skremmende, mørke og trykkende.

Lava strømmer ut langs kantene og Guds Ord blir en ild som brenner gjennom gulvet.

Nådens tid er i dag.

Ikke i morgen.

Men de kristne i Norge er lunkne. De liker å sove, samtidig som de drømmer om opprykkelsen som de tror skal komme å rykke dem opp i skyene like før Dommens Dag kommer.

De tror at de kan sove seg til himmelen, og våkne opp på togets siste endestasjon.

Overraskelse: Det blir ingen opprykkelse før Dommens Dag. Dommens Dag kommer med sverd, og selv kan de ikke unnslippe.

Det er få som virkelig fatter hva vi står foran akkurat nå, som folk, som nasjon, som menneskehet.

Det er DOMMENS Dag! Den som brenner med ild. Den store og skremmende. Den grusomme. Den fryktinngytende.

Men folk vil ikke miste det trygge. Folk henger fast på det gamle trygge livet, som om det skal vare evig. De vil ikke miste sitt liv for å vinne det, selv om Herren advarer at de som ikke mister sitt liv, skal miste det. Men det trygge de stolte på blir en snare for deres føtter.

De kan ikke fatte og begripe at Herrren en dag kan finne på å si til dem; Vekk fra meg, jeg kjenner deg ikke.

Men det står svart på hvitt. Herren vil si det, til mange. Det blir en bitter dag med gråt og tenners gnissel.

Dette vil komme over deg som er kristen, dersom du ikke vender om til Herren, og søker HANS vilje for ditt liv, legger fra deg ditt eget, og gjør deg klar til vekkelsens time, da jomfruene skal våkne og løpe Herren i møte med hel eller halv-full oljelampe. Men har du tid å skaffe mer olje nå? Det får du virkelig ikke håpe, for den som ikke har nok olje blir stående utenfor å banke.

Vil du bli fri, må du frigjøre deg fra alt som hindrer deg i å følge Herrens kall for ditt liv. For når kallet kommer, vil du ikke være den som sier: Jeg kan ikke komme, jeg har et hus å bygge. Eller, jeg har nettopp kjøpt en okse jeg må ta vare på. Eller, jeg skal på seminar.

Den dagen vil komme da Herren kaller på sitt folk til å komme Han i møte, men de vil takke nei til fordel for sitt hus eller sin okse.

Tro meg.

Det står skrevet i Skriften.

Den dagen vil det vise seg hvem som tilhører Herren, for sauene hører hyrdens røst.

Da skal Herrens Hus fylles av fattige, blinde, vanføre, hjemløse. Og de skal sitte til bords med Herren og spise fete retter.

Men ingen av de som var kalt, skal få komme inn, for de valgte sitt hus og sin okse i stedet for å følge Herrens kall.

Søk Herren i dag, ikke i morgen. Forlat den menigheten som ikke vil følge vekkelsens retningslinjer, for selv blir den dratt ned i fortapelsen, og deg drar den med i dragsuget.

La de andre, den store hopen, gå sin egen vei, den brede, den store, den lette, den trygge, den bekymringsfrie, den forfølgelses-frie, den som leder til fortapelsen, for mange er de som går på den, og mange er de som skal gå fortapt.

Men du, om du hører Herrens røst i dag, da forherd ikke ditt hjerte.

I dag er frelsens dag, ikke i morgen.

Dommen er utsatt. Vi har fått litt mer tid til å redde Norge, men tiden er kort.

Det er opp til hver enkelt som leser denne advarselen. Ansvaret ligger på deg.

En enkelt persons handlinger kan redde et folkeslag, eller bringe dom.

Spørsmålet jeg stiller til slutt er;

Hvor lang tid har Norge igjen?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt