Verdidebatt

Ateismens manglende ståsted

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Du har sikkert sett det (eller selv brukt det), beskrivelsen ateister stadig bruker for å slippe å forsvare sitt livssyn: Ateisme er fravær av tro på en (eller flere) guder.

Vel, også en stol har et fravær av tro (faktisk fravær av enhver fornuftig eller ufornuftig tanke, når jeg tenker meg om), men ingen vil vel kalle en stol for ateist?

Det som gjør ateismens ståsted så absurd, er at de hevder seg å ikke ha noe ståsted. Det eneste som forener dem er fraværet av tro. Men det er like absurd som å si at alle stoler har det til felles at de ikke kan snakke. Fraværet av noe er ikke grunnlag for å kunne si noe om dette som de ikke besitter, altså tro.

Derfor er deres ståsted, om vi skal ta deres definisjon på alvor, fullstendig ufornuftig. Det er rett og slett ikke mulig å forsvare "fravær av tro".

Nei, men ateismen viser at den er langt mer aktiv enn "fraværet av tro" skulle tilsi. De vil gjerne angripe troendes inetellektuelle, filosofiske, eksistensielle og teologiske påstander. Men i det de gjør så, så beveger de seg funksjonelt over i en annen kategori enn de selv påstår seg å tilhøre. For å angripe et gitt livssyn, må du selv ha et utgangspunkt for å gjøre så. Man må selv ha et alternativt livssyn til det man mener er falskt og feil. Dermed må man altså vise til ens egen form for "tro", om du vil; troen på at der ikke er noen Gud som de må forholde seg til.

Men dette liker de ikke, for de vet at deres argumenter og livssyn kommer tynnere ut enn den kristnes livssyn. De har et halmstrå: Fraværet at tro.

For la oss innse det; også den troende kan spille retorikk-kortet ateistene elsker å bruke. Å være en kristen er kun fravær av mangelen på tro...

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt