Vårt Lands ravner bør opprette ny ærespris

Av en artikkel i Vårt Land 13.10. om makt i kirken får vi vite at tanta til svigersønnen til professor Trond Skard Dokka tidligere har vært bispedømmerådsleder i Stavanger. Dette har det lenge gått rykter om, men det er godt å få det bekreftet.

Der er også flere avsløringer av ektepar som synes å ha møtt hverandre på studiestedet, men som har tildekket sine relasjoner, ved å ha ulike etternavn: Tønnesen/Tveit, Dybvig/Sørmoen, Fiske/Eidslott osv. Ekteparene Huse og Røsæg fortjener ros for sin åpenhet.

På et punkt foreligger det en uforståelig utelatelse. Vivianne Sydnes er ikke bare datter til sin far, men også niese til sin inngiftede tante, som for noen tid siden var styreleder ved Menighetsfakultetet. Hennes bestemor var dermed kirke-Norges mektigste svigermor. Her er det behov for ytterligere gravejournalistikk. (Avsløring: Jeg gikk på gymnaset sammen med Sydnes’ mor.)

Siden jeg bare er vararepresentant til styret for Haslumseter kapell, en noe perifer rolle i flere henseender, har jeg en viss forståelse for at jeg og mine relasjoner ikke er nevnt, selv om jeg er svigersønn til en avdød prost, og min kone en tid fungerte som organist i Kroken menighet i Tromsø. Men noen av Vårt Lands lesere vil kanskje huske at jeg for noen tid siden hadde en alvorlig kirkepolitisk raptus, med uendelig mange innlegg om valgordninger. (Noe av det jeg skrev, forsto jeg knapt selv.)

Jeg er kommet til at denne interessen må skyldes en genskade. Jeg har riktignok en oldefar som var kirkesanger på Hisøy ved Arendal (hvor svigersønn til biskop Aarflot, prof Jan-Olav Henriksen, vokste opp; mulige relasjoner vil bli undersøkt; jeg kan allerede avsløre at jeg kjente hans bestefar, som var en elskelig mann). Men alle mine besteforeldre var dissentere – altså tilhørende menigheter hvor valg tradisjonelt har stått sterkere enn i Den norske kirke. To begrenset seg til Frikirken (slik at jeg har to tremenninger som er eller har vært forstandere der). To var først medlemmer av en liten menighet som kalte seg De frie, men brøt så ut, og var med på dannelsen av De fri-frie. Det er nok særlig genene fra dem som har slått seg vrange hos meg.

For å sikre fortsatt innsats på dette feltet, bør Vårt Land opprette et supplement til Habakuks ærespris, som bør oppkalles etter den moseboken som går i detaljer om alle Israels stammer, og dermed få navnet Numeris ærespris. Den bør kunne tildeles gravejournalister, lesere som jeg, som kommer med ytterligere avsløringer, og mektige ektepar med felles etternavn.