Morten Andreas Horn

81

Umoden dødshjelpsdebatt

Publisert: 13. okt 2016

 

Ole Peder Kjeldstadli omtaler (VL 8.10) et innlegg i Dagbladet skrevet av Førde, Magelssen og meg selv, om barmhjertighetsdrap av pasienter med demens. Kjeldstadli gjør et poeng av at innlegget var illustrert med et bilde av en revolver. Han vet godt at det er debattredaksjonen som velger illustrasjonsbilder – kritikken bør han rette til redaktøren, den erklærte dødshjelpstilhengeren Aksel Braanen Sterri.

Men dette er et sidespor. Det Kjeldstadli ikke kommenterer er hva den debatten handlet om: En kvinne som argumenterte for at hun ønsket å ha lov til å ta livet av sin demente mor. Foreningen Retten til en verdig død (FRVD) hevder at de ønsker å innføre «Oregon-modellen» i Norge. Men denne forutsetter at pasientene har kort (under 6 mndr.) forventet levetid, noe som vanligvis ikke gjelder pasienter med demens. Enda viktigere krever den at pasienten selv er beslutningskompetent – noe som ettertrykkelig gjør dødshjelp uaktuelt for demente.

Forslaget om å kunne avlive pasienter med demens strider fundamentalt med den dødshjelpsloven FRVD hevder de ønsker for Norge. Ja, det underminerer to av de viktigste pillarene i den loven. Så Kjeldstadli burde vel heller vært på lag med oss legene, som avviser denne kvinnens ønske. Eller?

Utspill av denne typen illustrerer hvor umoden norsk dødshjelpsdebatt er. Selv lederne i den fremste organisasjonen som arbeider for innføring av aktiv dødshjelp har ikke noe klart begrep om hva slags lov de egentlig ser for seg. Paradokset er at i de land hvor man virkelig har jobbet fram konkrete, detaljerte lovforslag for aktiv dødshjelp – som i Skottland og England/Wales – så har disse blitt grundig parlamentarisk behandlet, og avvist med store flertall. Det er i land hvor dødshjelpsdebatten har vært vag og sprikende – og utkjempet etter religiøse eller ideologiske skillelinjer – at man har «lyktes» i å få gjennom dødshjelpslover.

Det fremste botemiddel mot dødshjelp er derfor å utfordre tilhengerne på hva slags lov de egentlig ønsker seg.

(Publisert i Vårt Land 12. oktober 2016)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Ondskap selv om man ikke vet

Publisert nesten 3 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Det fremste botemiddel mot dødshjelp er derfor å utfordre tilhengerne på hva slags lov de egentlig ønsker seg.

Jeg kunne tenke meg en lov som påfører alle dødshjelpsmotstandere de verst tenkelige lidelser og en snarlig død, slik at de får smake den ondskap de utsetter andre for, som må leve med forferdelige smerter og utsikten til en snarlig og fæl død eller å leve som en grønnsak uten kontroll på egen kropp - slik at dødshjelpsmotstandere kanskje forandrer mening. Noen ganger må man ty til drastiske virkemidler for å stanse grusom ondskap kanskje begått i beste mening. Veien til en helvetes lidelse er brolagt av blant annet dødshjelpsmotstandere.

En gang laget mennesker regler som skulle avlive alle jøder - de gjorde det i beste mening for å redde verden fra jødene. I dag skal man med alle virkemidler hindre mennesker i å avslutte egne forferdelige lidelser. Begge to forferdelige ytterpunkter. Gi mennesker råderett over egen kropp, så slipper man å trå så forferdelig feil.

Kommentar #2

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Umoden dødshjelpsdebatt

Publisert nesten 3 år siden

Rudshaug,  din kommentar er ett eksempel på det jeg tar opp. Du bygger ditt innspill på fordommer om dødshjelp, dødshjelpmotstandere og om døendes situasjon. Det er for så vidt greit å gå inn i debatten med et slikt utgangspunkt. Problemet er at debatten blir stående å slure;  den kommer liksom aldri videre til fasen der misforståelser blir oppklart, uholdbare argumenter blir imøtegått og lagt til side, innsikt erstatter fordommer. 

Eksempelvis er det ikke slik at de  som søker aktiv dødshjelp  (der dette er tillatt) gjør det pga "forferdelige smerter", de gjør det pga mer psykososiale plager som følge av sykdom og alderdom.  Pasienter som lever som "grønnsak" (et ord vi i helsevesenet ikke bruker, fordi det oppleves som nedvurderende og upassende) kan ikke få dødshjelp, fordi aktiv dødshjelp i prinsippet forutsetter at pasienten er beslutningskompetent.  

Ditt forslag om å påføre andre smerter er provokativt og useriøst, og bidrar til avsporing av debatten - til skade ikke minst for de av dere som faktisk har et reelt ønske om å få dødshjelp legalisert i Norge. 

Kommentar #3

Heidi Terese Vangen

57 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Godt innlegg! 

Kommentar #4

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Du bygger ditt innspill på fordommer om dødshjelp, dødshjelpmotstandere og om døendes situasjon.

Det er objektivt sett ondskap å nekte en sterkt lidende person eller en som vet at han/hun kommer til å lide sterkt retten til å avslutte sitt eget liv. Om de som utøver denne ondskapen er onde eller dumme, det sier jeg lite om i mitt forrige innleg, fordi man kan ikke sjekke om dødshjelpsmotstandere er onde eller simpelthen utøver ondskap i beste mening. Hvor er fordommene om dødshjelp?

Ikke gjem deg bak at "grønnsaker" ikke er istand til å fatte beslutninger, fordi du ønsker at de aldri skal få ta denne beslutningen selv før de blir en grønnsak. Med all respekt for alle som er eller kan bli grønnsaker.

"Ditt forslag om å påføre andre smerter er provokativt og useriøst,"

Hvorfor er det useriøst å ønske samme type smerte over mennesker som utøver ondskap som den ondskapen de selv utøver? Merk at jeg ikke påstår at de er klar over at de utøver ondskap. De utøver ondskap i beste mening. Provokativt? Ja, helt sikkert. Ondskapsutøverne tror jo at de er gode, så hvorfor skulle de måtte lide som følge av sine handlinger? Veien til helvete...

Det eneste det er rasjonelt å diskutere rundt aktiv dødshjelp er hvor grensene for aktiv dødshjelp skal gå, slik at feks unge mennesker som akkurat mistet kjæresten ikke også skal ha denne retten. Det må være et rasjonelt valg, tatt av et stabilt menneske, når ingen utveier rasjonelt sett er gode.

Det er intet umodent med å kreve retten alle mennesker har til en verdig avslutning av sitt eget liv. Ingen kan sette seg til dommer over andre og nekte dem selvråderetten til DERES liv. Mennesker som ønsker å nekte andre selvråderett burde selv bli nektet selvråderett, fordi dere er farlige for oss andre. Vi burde fratatt dere stemmerett, selvråderett, retten til å gifte dere og få barn, osv. Vi burde behandle dere som barn, slik dere behandler andre, voksne, selvstendige mennesker som barn som ikke vet sitt eget beste.

Sosialister ønsker å frata produsenter retten til fruktene av deres arbeid.

Muslimer ønsker å frata mennesker retten til å bestemme hvem de vil ligge med.

Dødshjelpmotstandere ønsker å frata mennesker retten til å avslutte sitt eget liv med verdighet.

Alltid må vi hanskes med ondskap, der noen mener de har retten til å bestemme over andre og deres valg.

Religiøse, uansett om de er muslimer eller kristne har alltid vært og kommer sikkert alltid til å være en fare for oss ikke-religiøse. Jeg har ingen problemer med at kristne skriver under på en avtale og ligger og lider forferdelig før sin død og nektes dødshjelp, men hvorfor skal dere kollektivister presse konsekvensene av den delvis ondskapsfulle religionen deres på oss andre ikke-troende? Vi må skille religion og politikk og avvise all religiøst basert politikk.

Motstand mot aktiv dødshjelp er feil uansett om den er religiøst eller etisk motivert.

Kommentar #5

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Rudshaug, i samme innlegg skriver du at "Ingen kan sette seg til dommer over andre og nekte dem selvråderetten til DERES liv",  samtidig som du skriver at ", slik at feks unge mennesker som akkurat mistet kjæresten ikke også skal ha denne retten. Det må være et rasjonelt valg, tatt av et stabilt menneske, når ingen utveier rasjonelt sett er gode.".

Du har helt rett i at det vesentlige er å diskutere hvordan aktiv dødshjelp skal avgrenses. Men hvis du menerat individet selv må bestemme - hva har da du med å bestemme hvilke kriterier som skal gjelde? Burde ikke det, ut fra din argumentasjon, være opp til individet selv? Også ungjenta med kjærlighetssorg? 

Jeg sitter i utlandet med mobiltelefon, og kan ikke gå lenger inn i ordskiftet nå. Det frister heller ikke, når du bruker et slikt språk du gjør.

 

Kommentar #6

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Du har helt rett i at det vesentlige er å diskutere hvordan aktiv dødshjelp skal avgrenses. Men hvis du menerat individet selv må bestemme - hva har da du med å bestemme hvilke kriterier som skal gjelde? Burde ikke det, ut fra din argumentasjon, være opp til individet selv? Også ungjenta med kjærlighetssorg?

Vi har råderett over våre barn og ungdommer (og psykisk syke) og anerkjenner gjennom språket, jussen, etikken, osv at de til en viss grad må administreres, fordi de ikke er rasjonelle nok før de er voksne, før utviklingen av hjernen og sosialiseringsprosessen har kommet langt nok. Vi kunne satt en grense for hvert individ, men nøyer oss med å sette en felles grense i ulike land for når ungdommer går over til å regnes som voksne og får rett til SINE egne liv. Jeg har aldri hørt rasjonelle argumenter som tar til orde for å la mennesket fra det er spedbarn ta ansvar for sitt eget liv. Vi setter en grense og etter den grensen er det bare ondskap å forvalte andre mennesker gjennom trusler om vold.(Feks straffe noen som assisterer selvmord). Libertarianere hevder at de ikke har ansvar for spedbarn, at de ustraffet kan la spedbarn sulte ihjel foran matfatet fordi de aldri har noen plikt til å hjelpe, men libertarianere er heller ikke rasjonelle.

Jeg merker meg at du ikke tok tak i noe annet av det jeg skrev og antar at dette er det siste halmstrået du klamrer deg til. Dette er nå avvist som uinteressant og dermed er du ribbet for rasjonelle argumenter.

Jeg slår fast: Det er ondskap å hindre assistert selvmord når sterkt lidende mennesker med rasjonelle argumenter treffer en avgjørelse om å avslutte sitt eget liv, fordi man ikke kan tilta seg retten til å bestemme over andre menneskers liv, langt mindre la andre mennesker lide forferdelig. Vi avliver dyr når de lider, fordi det er humant, da er det inhumant å ikke tillate at mennesker avslutter seg selv under samme omstendigheter. Uansett hva slags bevissthet vesener har er det ondskap å la levende vesener lide sterkt. At det er ondskap betyr ikke at man ikke har andre motiver, så som å hjelpe. Jeg skiller mellom den onde handlingen og mennesket som står bak, som kanskje ikke er ondt, men bare lider under dårlig etikk.

Det som er umodent med dødshjelpsdebatten er den vanlige holdningen der makten tror den vet bedre enn de som rammes av maktens overgrep. Makten trenger som alltid å være langt mer ydmyk i møtet med de som utsettes for makten - nemlig minoriteten. Den minste minoriteten, individet, som vet mest om sitt eget liv er den som får minst å si i møtet med overgriperne - som tror de vet bedre.

Kommentar #7

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Rudshaug, som du har lest er jeg på ferietur i utlandet, og sitter litt med en smarttelefon og taster mellom slagene. Det at jeg ikke svarer på alt du har skrevet kan ikke leses som om jeg ikke kan svare, eller at dine poenger er gode. Dessuten er det slik at mye av det du tar opp har jeg imøtegått i utallige andre innlegg og kommentarer her på VD. Så får hver enkelt bedømme hvor godt jeg har svart for meg.

Når det gjelder deg, så er det altså slik at folk som bruker en språkbruk som du gjør - de risikerer å bli ignorert og avvist,  fordi de ikke mestrer vanlige krav til høflighet og saklighet i ordskiftet. 

Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å kommentere mer på temaene du tar opp. Men min erfaring med deg (også fra tidligere) tilsier at saklig debatt ikke er veien å gå for å få deg til å skjønne hva jeg mener. Dessverre. 

Kommentar #8

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Men min erfaring med deg (også fra tidligere) tilsier at saklig debatt ikke er veien å gå for å få deg til å skjønne hva jeg mener. Dessverre.

Jeg er ikke opptatt av hva du føler og mener, jeg er opptatt av rasjonelle argumenter. Og du har ingen som imøtegår mine sentrale poeng:

Jeg skal rydde vekk det mest provokative.

Det er objektivt sett ondskap å la et menneske lide på det sterkeste mot det menneskets rasjonelt uttrykte vilje når det eksisterer alternativer til den lidelsen(Du har kun ett eneste forsvar mot argumentet om rasjonalitet og det er at det pr definisjon er irrasjonelt å ta sitt liv uansett problemstilling – det må isåfall begrunnes).

Hvis du mener at det IKKE er ondskap å la et menneske lide forferdelig når det finnes alternativer, så må du argumentere for hvorfor. Hvorfor skyter vi dyr som lider, men vi hindrer mennesker i å ta sitt eget liv? Ja, mennesker er ikke dyr, vi har rasjonalitet, men fremfor å akseptere konsekvensen av at vi har rasjonalitet, at det gir oss muligheten til å reflektere over vår egen død og så bestemme oss for eller mot, så sier du (antageligvis) at det er irrasjonelt å reflektere over sin egen død eller at det minimum er irrasjonelt å komme frem til at død er best. Hvis du skulle hevde at det ligger i menneskets kapasitet å reflektere seg frem til at det mest rasjonelle valget akkurat nå er selvmord, så har du ingen argumenter igjen for å hindre det. 

Det er uetisk å ta kontrollen på fredelige menneskers liv og bestemme over dem i så viktige saker som liv og død, under trusler om vold mot de som assisterer dem eller dem selv(feks sette dem i arrest for å hindre dem i å begå selvmord). Mener du at det er etisk å kontrollere fredelige mennesker til deres eget beste må du argumentere med hvor du finner retten til å frata dem kontrollen over sitt eget liv. Argumentet vil da også gjelde universelt, dvs at andre på bakgrunn av sine følelser kan ta kontrollen på ditt liv og handle mot deg på tvers av din vilje. Tvang mot fredelige må gjelde alle eller ingen.

Jeg antar at du ga opp på ideen om å rokke ved at det er rasjonelt å sette en aldersgrense/rasjonalitetsgrense for omsorgsovertagelse av individer, slik at vi er enige om at noen individer må forvaltes, så som spedbarn. Skal du påstå omsorgsovertagelse for voksne, rasjonelle mennesker som ønsker å dø må du fremskaffe gyldige argumenter for omsorgsovertagelse av dem.

Mange som ønsker å avslutte sitt eget liv klarer det uansett av hva du stiller opp av motstand. Problemet er at det skjer under uverdige forhold og det er din skyld. Alle de som må snike seg til sin egen død, som ikke får lov å avslutte under verdige forhold – de har du på samvittigheten din – alle sammen. Og så har vi alle de som ikke har et høyere ønske enn å ta sitt eget liv pga alvorlige forhold, men som ikke er istand til det pga sånne som deg – alle de har du også på samvittigheten din. All deres lidelse hviler på deg og dine. Det er objektivt, fordi du motarbeider dem alle sammen. Du er ansvarlig for deres lidelse.

Jeg står for at mennesker som deg som ønsker å frata andre selvråderetten selv burde miste selvråderetten, fordi dere er farlige for oss andre som vet at vi etisk sett har selvråderett uten å gå via deg for å spørre pent om å få ha selvråderett. Det er sikkert provoserende for deg at jeg ønsker å administrere deg, men det er til det beste både for meg og for deg. Jeg sikrer mitt eget liv og jeg hindrer deg i å begå grove etiske overtramp. Du burde sette pris på min hjelp i dette spørsmålet, men du vet ikke ditt eget beste, så det gjør du nok ikke.

Som alle kollektivister gjemmer du deg bak staten/makten når du påvirker livet til fredelige mennesker mot deres vilje. I en slik situasjon er det viktig å være meget ydmyk, fordi du har hele maktapparatet bak deg og foran deg. Hvis du lurer på hvordan det ville sett ut uten denne beskyttelsen, så kan du forestille deg hva mennesker hadde gjort hadde du i en situasjon UTEN statens beskyttelse og makt forsøkt å påtvinge fredelige mennesker de samme regler som du forsøker å påtvinge dem nå. Hvordan hadde jeg reagert og hva hadde jeg gjort hvis det var deg mot meg og du forsøkte å nekte meg å hjelpe min lidende gamle bestefar til å dø? Jeg hadde forsvart meg med alle mulige midler, du hadde gitt deg eller blitt drept av meg. Ikke se det som en trussel, for det er det ikke, se det som en øvelse i forståelse av hva det er du tramper over av rettigheter og hva fredelige mennesker som meg er villig til å gjøre for å utøve retten til selvråderett. Det er en voldsom motstand du tramper over med dine følelser og jeg er sikker på at den eneste grunnen til at du gjør det er at du føler deg trygg. Det er altså ikke noe prinsipielt over saken, det er ikke en sak du er villig til å tape noe for å forsvare, du bare holder på med den fordi du føler at det er riktig. Du hadde ofret livet ditt for familien din, for ytringsfriheten, for å redde andre liv, kanskje landet ditt, men du hadde ikke ofret noe sm helst for å kjempe for å frata andre retten til å avslutte på en verdig måte. Finn ut hvorfor.

Det eneste vi som samfunn har etisk rett til å påtvinge andre er det vi i en gitt situasjon uten statens beskyttelse hadde vært villige til å dø for. Alt annet er bare følelsene våre som vi ønsker å pådytte andre, fordi vi mener at vi selv vet bedre enn dem.(Nå er jeg Objektivist, så jeg ønsker ikke å pådytte andre noe som helst).

Jeg har aldri tidligere vært involvert i dødshjelpsdebatten. Jeg tar simpelthen utgangspunkt i ideologien min som forteller meg at jeg og ingen andre har lov å initiere vold mot fredelige mennesker. Jeg er prinsipiell og lever etter denne regelen og da dukker rasjonelle argumenter opp etterhvert som jeg setter meg inn i saken. Alle argumenter vil i alle saker dreie seg rundt selvråderetten= Langsiktig, rasjonell egeninteresse, også kalt egoisme.

Kommentar #9

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Rudshaug, det er meningsløst slik du gjør det,  å legge denne ondskapens byrde direkte på mine skuldre. Det jeg hevder i offentlig debatt er ikke bare mitt personlige syn (det er dét også), det er en utbredt holdning blant mange, mange helsearbeidere og politikere og andre folk. Det er gjeldende lov og praksis i Norge. Det er status quo. 

Jeg synes ikke jeg trenger å ta personlig ansvar for gjeldende lov i Norge. Jeg vet f.eks ikke om jeg personlig ville ha jobbet for en lov som forbød aktiv dødshjelp, dersom en slik lov ikke hadde eksistert i Norge. Eller om jeg ville ivret for lovverk som, slik det er i dag, gir helsepersonell mandat til å gripe inn og forhindre selvmord. Det er ikke jeg som har laget disse lovene. 

Det JEG har vært opptatt av er om det er mulig, ønskelig og forsvarlig å endre disse lovene. Det mener jeg det ikke er. Men her er det rom for diskusjon, så klart. 

I din tekst er det fortsatt en inkonsekvens i at argumentererfor individets selvråderett, samtidig som det virker som om du vil nekte visse individer retten til å ta sitt liv. Nøyaktig hvordan du vil avgrense dette, og med hvilken begrunnelse, er noe av det en moden dødshjelpsdebatt kan handle om.

Hvis du mener det er "ondskap" å være tilhenger av status quo, så må du også være beredt til å kalle det ondskap dersom du arbeider for en dødshjelpslov som kan utsette sårbare pasienter for overgrep. Men jeg synes det gir lite mening å koble slike karakteristikker inn i en komplisert og allerede følelsesladet debatt. 

Det er også uforståelig at du kobler denne ondskapen så direkte til meg og evt andre dødshjelpsmotstandere. Slik du omtaler dette burde jo alle mennesker - deg selv inkludert - ha et ansvar for å hjelpe lidende mennesker med å ta sitt liv. Hvorfor skulle f.eks leger ha en særskilt rolle her? I den grad at du omtaler det som "ondskap" å ikke gjøre det? 

Kommentar #10

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Rudshaug, det er meningsløst slik du gjør det, å legge denne ondskapens byrde direkte på mine skuldre. Det jeg hevder i offentlig debatt er ikke bare mitt personlige syn (det er dét også), det er en utbredt holdning blant mange, mange helsearbeidere og politikere og andre folk. Det er gjeldende lov og praksis i Norge. Det er status quo.

Jeg synes ikke jeg trenger å ta personlig ansvar for gjeldende lov i Norge. Jeg vet f.eks ikke om jeg personlig ville ha jobbet for en lov som forbød aktiv dødshjelp, dersom en slik lov ikke hadde eksistert i Norge. Eller om jeg ville ivret for lovverk som, slik det er i dag, gir helsepersonell mandat til å gripe inn og forhindre selvmord. Det er ikke jeg som har laget disse lovene.

Det JEG har vært opptatt av er om det er mulig, ønskelig og forsvarlig å endre disse lovene. Det mener jeg det ikke er. Men her er det rom for diskusjon, så klart.

Vi må skille mellom oppfordringer til å avstå fra selvmord og aktiv dødshjelp og støtte til lovverk som hindrer mennesker i å avslutte livet på en verdig måte. Så lenge du støtter den siste delen, altså tvangsdelen, så er det åpenbart at du også er ansvarlig for konsekvensene av den tvangen som utføres. Vi er nok ikke enige i at det er ondskap, men uansett hva konsekvensen er kan den ikke legges på andres skuldre enn de som iverksetter tvangen. Hvem er ellers ansvarlig for at min bestefar(tenkt eksempel) lider voldsomt, men nektes å avslutte livet sitt på en verdig måte? Ingen? Noen nekter ham, men de er ikke ansvarlige? Alle som stiller seg bak en lov i ord og gjerning, uansett hva slags lov det er snakk om er åpenbart ansvarlige for alle konsekvenser som følger. Du konkluderer med at du IKKE ønsker å endre lovene som hindrer menneskene vi snakker om i å avslutte livet på en verdig måte, altså støtter du lovgivningen og må regnes som ansvarlig, uansett om du mener at menneskene vi snakker om ikke lider eller at det ikke er ondskap å la noen lide mot sin vilje.
 
«I din tekst er det fortsatt en inkonsekvens i at argumentererfor individets selvråderett, samtidig som det virker som om du vil nekte visse individer retten til å ta sitt liv. Nøyaktig hvordan du vil avgrense dette, og med hvilken begrunnelse, er noe av det en moden dødshjelpsdebatt kan handle om.”

Det er ingen inkonsekvens i å nekte barn eller psykisk syke som ikke forstår konsekvensen av egne handlinger i å ta sitt eget liv og samtidig hevde individets fulle selvråderett over sitt eget liv. Hvis du mener dette, så mener du samtidig at ingen har plikt til å hjelpe psykisk syke, spedbarn eller barn, fordi de er å anse som tilregnelige og rasjonelle. DET er irrasjonelt. En moden dødshjelpsdebatt tar tak i ondskapsproblematikken - å la rasjonelle, psykisk friske mennesker lide sterkt, fordi man fratar dem selvråderetten over eget liv. En moden dødshjelpsdebatt tar også tak i det eneste vi er enige om, nemlig at vi må avgrense og hvordan vi skal avgrense.

“Hvis du mener det er "ondskap" å være tilhenger av status quo, så må du også være beredt til å kalle det ondskap dersom du arbeider for en dødshjelpslov som kan utsette sårbare pasienter for overgrep.»

Nei, man er ikke ansvarlig for avvik, man er ansvarlig for hovedregelen. Du må utdype, hvis du ønsker å imøtegå det jeg akkurat skrev, så jeg skjønner hva du snakker om.

«Men jeg synes det gir lite mening å koble slike karakteristikker inn i en komplisert og allerede følelsesladet debatt. Det er også uforståelig at du kobler denne ondskapen så direkte til meg og evt andre dødshjelpsmotstandere. Slik du omtaler dette burde jo alle mennesker - deg selv inkludert - ha et ansvar for å hjelpe lidende mennesker med å ta sitt liv. Hvorfor skulle f.eks leger ha en særskilt rolle her? I den grad at du omtaler det som "ondskap" å ikke gjøre det?”

Det er utrolig viktig å bli bevisstgjort på hva slags konsekvenser ens handlinger har. Hvis du mener det ikke er ondskap å la sterkt lidende dyr leve i sterk smerte(de klarer ikke å ta eget liv), så argumenter for hvorfor. Samtidig argumenterer du for hvorfor det ikke er ondskap å hindre sterkt lidende mennesker i å avslutte sitt eget liv med verdighet. Hvorfor det er ok å nekte dem å slippe smerten. Jeg kobler ondskapen og lidelsen direkte til deg, fordi DU støtter lovverket som nekter lidende mennesker og dermed er indirekte ansvarlig for handlingene. De som etablerer lovene og de som ikke fjerner dem, altså politikerne, er å regne som direkte ansvarlige, men alle som står bak dem i valg, med stemmer, med artikler, i debatt, o.l. er også ansvarlige. Politikerne hadde ikke klart dette helt alene. Ingen skal tvinges til å assistere selvmord, har jeg skrevet det noe sted, så var det en skrivefeil. Jeg assisterer gjerne rasjonelle selvmord, men jeg er ikke villig til å sitte i fengsel for mord, fordi sånne som deg støtter kriminalisering av assistert selvmord.

Jeg ønsker å høre fra deg et prinsipielt argument for hvorfor makten/flertallet/mobben/politikerne har rett til å lage lover som fratar rasjonelle, fredelige mennesker selvråderetten. Du må gjerne utdype det ikke-prinsipielle, altså hva du føler om når det er ok og ikke ok å frata rasjonelle, fredelige mennesker selvråderetten. Men altså først: det prinsipielle, universelle argumentet for hvorfor noen etisk sett har rett til å bestemme over andre og hvor de fikk denne retten fra. Husk at argumentet må gjelde universelt.

Deretter ønsker jeg å høre hvorfor du mener sitatet mitt er uriktig:

«Alle de som må snike seg til sin egen død, som ikke får lov å avslutte under verdige forhold – de har du på samvittigheten din – alle sammen. Og så har vi alle de som ikke har et høyere ønske enn å ta sitt eget liv pga alvorlige forhold, men som ikke er istand til det, som ikke kan få assistert hjelp, pga sånne som deg – alle de har du også på samvittigheten din. All deres lidelse hviler på deg og dine. Det er objektivt, fordi du motarbeider dem alle sammen. Du er ansvarlig for deres lidelse.”

Jeg ønsker også svar på denne, hvorfor du ikke er mer ydmyk når du har hele statsapparatet i ryggen mot et stakkars, sterkt lidende individ som bare ønsker å avslutte seg selv.:

«Det er altså ikke noe prinsipielt over saken, det er ikke en sak du er villig til å tape noe for å forsvare, du bare holder på med den fordi du føler at det er riktig. Du hadde ofret livet ditt for familien din, for ytringsfriheten, for å redde andre liv, kanskje landet ditt, men du hadde ikke ofret noe som helst for å kjempe for å frata andre retten til å avslutte på en verdig måte. Finn ut hvorfor.”

Mine innspill går altså på:
Ansvarliggjøring av dødshjelpsmotstandere, hvem bærer ansvaret for lidelsen?
Ondskaps-/uvitenhets-/manglende ydmykhetsproblematikken
Hva en moden diskusjon burde inneholde, spesielt avgrensning
Det prinsipielle

Ansvarliggjøring er ekstremt viktig, fordi det i dag lages så utallig mange lover – forbud og påbud – som politikerne sover godt med om natta. Skal man sove godt, så skal man minimum vite at man ikke lettsindig har bidratt til andres lidelse. I dilemmaer er det vanskeligere, men jeg kan ikke se et eneste dilemma i dødshjelpsdebatten, så lenge den inneholder en diskusjon og presisering av avgrensninger. Fremsett gjerne noe du mener er et dilemma, det må du garantert ha, siden du støtter å nekte sterkt lidende, fredelige, rasjonelle mennesker i å avslutte sitt liv.

Kommentar #11

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Ta den tiden du trenger

Publisert nesten 3 år siden

Jeg synes mange på VD ikke forfølger debattene og sine egne tanker til sin endelige, logiske konsekvens. Tar man utgangspunkt i den samme type kulturelle tenkning og de samme prinsipper, så burde ca samme konklusjon følge for alle i debatten. Unntaket er hvis man tillater seg å føle masse privat, som man dermed ikke kan argumentere for. Men, hvis man tillater seg å føle masse privat om tvang mot andre, helt uten argumenter, så sier man også at andre vilkårlig kan benytte tvang mot en selv, basert på sine, helt private følelser. Feks at noen slår deg ned på byen, fordi de følte for det. Ellers opererer vi med doble standarder og det er selvmotsigende. Selvmotsigelser eksisterer ikke i naturen, bare i hodet til forvirrede mennesker.

Ta tak i argumentene mine når du har tid og foran et godt tastatur.

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3214 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 2410 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2345 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
12 dager siden / 2333 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1794 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1614 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1480 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere