Verdidebatt

Religiøs berøringsangst

SV og Human-Etisk Forbund har berøringsangst for alt som lukter tro og religion. Det er på tide at vi tar et oppgjør med denne angsten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norge skal være et livssynsåpent samfunn. Ingen skal være nødt til å gjemme bort viktige deler av sin religiøse eller livssynsmessige identitet med en gang de trer inn i det offentlige rom. Det gjelder korset til den mannlige bussjåføren og hijaben til den kvinnelige studenten. Det gjelder skolegudstjenester. Det gjelder radioandakten i NRK og det gjelder Fedrelandssalmen før fylkestingsmøtene i Sogn og Fjordane. Ved jevne mellomrom hører vi forslag fra SV, Human-Etisk Forbund, AUF og andre om å fjerne disse elementene, med begrunnelse i at samfunnet og staten bør være «livssynsnøytral».

Som samfunn skal vi anerkjenne at vi er hele mennesker, både når vi er hjemme, på skolen eller på jobb. Ingen av oss kan trykke på bryteren for å «slå av» livssynet vårt når det måtte passe­. Derfor var det for eksempel en alvorlig feil av SV i Oslo-byrådet­ når de i fjor foreslo å legge­ ned tjenesten med sykehjemsprester. I stedet for å gjøre sykehjemmene religionsnøytrale­, bør sykehjemsprestetjenesten­ styrkes og utvides til å gjelde også andre livssyn.

Ekstreme. De ekstreme sekularistene i spesielt SV og Human-Etisk Forbund hevder at det går an å lage et religions- og livssynsnøytralt offentlig rom. Jeg tror det er en utopi. Ingen livssyn er nøytrale. Når SV tar til orde for at religion skal være en tilbaketrukket del av samfunnet, er det blant annet fordi de vil gi ikke-religiøse livssyn forrang for visse religiøse livssyn. SVs trosbekjennelse er ingen nøytralitet, det er et verdivalg.

Jeg vil sitere Hadia Tajik: «Når jeg forteller folk at jeg er muslim, får jeg gjerne til svar: Det er helt greit at folk er religiøse, bare de ikke dytter religionen på meg.» I slike tilfeller pleier hun å svare: «Det er helt greit at folk er sekulære, bare de ikke dytter sekulariteten på meg.»

• Les Jens Brun-Pedersen og Bente Sandvigs svar til Knut Arild Hareide: En tredje vei

Feil. Noen ser på religion og tro som noe truende, skummelt og farlig. Som om det store fellesskapet vårt er så skjørt at noen få bønnerop eller noen kristne skolelagselever er det som skal velte det over ende. Noen krever at vi nordmenn skal sverge troskap til staten fremfor vår religiøse identitet.

Jeg mener det blir feil å gi inntrykk av at alle er så hjertens enige om alt her i landet. Norske verdier, hva er egentlig det hvis vi graver litt i det? Du får ulike svar alt etter hvem du spør. Derfor er det viktig at vi ikke krever­ troskap mot et klamt og konformt­ verdifellesskap som kalles «det norske». Nordmenn har ulike verdier og forskjellig tro. Det som forener oss, er at vi er nordmenn, at vi bor i dette landet og at vi kjemper om hvilken retning samfunnet skal ta. Derfor bør vi hegne om et sunt, sterkt og godt uenighetsfellesskap, der vi på tvers av verdier, interesser og motsetninger kan bryne oss på hverandre. Dette bør også gjelde på livssyns-
området.

Så skal vi ikke underslå at vi som samfunn selvsagt har noen fellesverdier, men hvis vi plukker bort viktige deler av den kristne kulturarven – slik en del politiske­ stemmer tar til orde for – står vi ikke igjen med særlig mye. Når Bård Vegar Solhjell i SV tar til orde for å gjøre staten religionsnøytral, er det både historieløst, kunnskapsløst og feil, fordi de da ikke er villige til å anerkjenne den kristne kulturarvens særstilling i det norske samfunnet.

Fallitt. I Frankrike har vi sett hvordan den ekstreme sekulære politikken har spilt fallitt. Mange av dem som her hjemme peker på «faren fra islam», peker til Frankrikes modell. Dette gjelder­ blant andre Solhjell. I Frankrike tvinges nå politifolk til å kle av voksne kvinner på stranden, for å sikre at de er kledd «riktig». Med sin ekstremt sekulære og konfronterende linje har ikke Frankrike klart å sikre lojalitet til sin religions- og livssynspolitikk. Tvert imot skaper den polarisering, avstand og forakt.

Jeg vil sitere Hilde Sandvik­, redaktør­ for Broen.xyz, som skrev i 2013 at «det er dei kulturelle­ elitane og media, vi som har tilrana oss definisjonsmakta og styrer den offentlege samtalen i dag, som oppfører oss som om religion er eit tabu. Norden er eit bittelite sekulært hjørne i ei stor religiøs verd». Denne analysen er fremdeles 
aktuell.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10.10.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt