Religionsredaktør Alf Gjøsund

Religionsredaktør

Vold til allmenn hygge

Det er ikke farlig å bli slått ut ved knockout, det vet alle som har lest Asterix.

Publisert: 5. okt 2016

De har unektelig et ­poeng, Erna Solberg og Linda Helleland: Nesten alle land i verden tillater proffboksing. Da blir det litt rart om vi skal si nei. Som om vi visste bedre enn kulturnasjoner som Tyskland, Storbritannia og Spania. Her har de dyrket «the noble art of self defence» i mange år. (I sistnevnte land er forresten også tyrefekting populært, men det lar vi ligge til det eventuelt foreligger et forslag fra regjeringen.)

Så mens venstrevridde kommentatorer over hele Avis-Norge fordømmer proffboksing – av intuitivt forståelige årsaker, må jeg innrømme – besluttet jeg å gi begrunnelsen en sjanse. Når «det er dette folk vil ha» – et ­argument proffbokser Ole Lukkøye Klemetsen ga bort gratis – over hele verden, hvem er vi til å forbinde sporten med primitivitet og ukultur?

Sivilisert. I kjelleren til Tronsmo bokhandel i Oslo fant jeg litteraturen som kunne hjelpe meg til å forstå. Den handlet ikke bare om boksing, men om en arena der boksing inngikk som en av flere lignende øvelser. Tre minutter senere, og 129 kroner fattigere, var jeg den glade eier av René Goscinnys Asterix som gladiator, en klassiker jeg ikke hadde lest på mange år.

Og jeg må innrømme at argumentene sto i kø. I motsetning til den lille landsbyen i nordvestre hjørne av provinsen Gallia, representerte Romerriket sivilisasjon og fremskritt. Romas frie borgere var beskyttet av et gjennomarbeidet rettssystem, mange av dem nøt velstand, dyrket filosofi og deltok i et slags demokrati.

Romerne var altså definitivt ikke barbarer. De må ha hatt gode grunner til å innføre voldsshow til allmenn adspredelse. Og årsak nummer én er som hentet ut av munnen til Klemetsen: Det var dette folk ville ha.

Uten medlidenhet. Det ville rett og slett være svært snobbete av keiseren og resten av rikets ­ledelse å sette seg på sin høye hest og se ned på folks ektefølte behov. Ønsket de sirkus, måtte de få sirkus. For eksempel arrangerte keiser Augustus tre gladiatorforestillinger i sitt eget navn og fem i sine sønners navn. Som en god landsfader var han selvsagt selv til stede og hyllet vinnerne, helt sikkert uten baktanker. At det førte til oppslutning om keiseren i andre sosiale segmenter enn hans eget, var kun en hyggelig bonus.

At det også var noen tapere, var ikke like viktig. Man må som kjent knuse noen egg.

Flere av innvendingene mot proffboksing falt under lesningen. Det er ikke farlig å bli slått ut ved knockout, det vet alle som har lest Asterix. Jeg oppdaget at jeg fremdeles – 35 år etter at jeg leste boken for første gang – manglet medlidenhet med styrkene som ble satt inn mot to gallere på Colosseum, omlag 50 år før Kristus.

Så hvem er jeg til å kritisere Høyre-ekteparet Helleland, som satt på første benk under kampen i Oslo Spektrum sist lørdag og koste seg med pils og pepsi? Eller statsminister Erna Solberg, som var så fornøyd med volden mot en motstander ute av stand til å forsvare seg, at hun gikk opp i ringen og klaget over at det var over på bare tre minutter og fem sekunder. Til massenes jubel.

Og hvem er jeg til å kritisere kulturministeren, som ignorerte ekspertenes advarsler mot en betydelig fare for hjerneskader, og liberaliserte regelverket med argumentet: «Det vil medføre færre søknader om dispensasjon og dermed mindre byråkrati.»

Skrupler. For vold er greit hvis man velger det selv. Også noen av gladiatorene gikk frivillig inn i sporten. Selv om de kjente risikoen. Den kjente feministen keiser Nero, var forresten særlig fan av kvinnelige utøvere.

Nå hadde riktignok enkelte romerske keisere sine motforestillinger. De syntes det var usmakelig at vold ble gjort til underholdning. Keiser Tiberius forbød det under sin regjeringstid. Og da Keiser Titus, som absolutt ikke var noen pusekatt, ved en anledning ble nødt til å overvære slåssingen i embetets medfør, skal han ha begynt å gråte.

Forbud. Noen hundre år senere innførte Konstantin et nytt forbud mot gladiatorkamper. Han sa ganske ordrett at «blodige forestillinger ikke hører hjemme i fredstid». Det er usikkert hvor mye vi kan vektlegge det i dag, siden Konstantin i likhet med Kristelig Folkeparti kan mistenkes for å ha baktanker om å prakke kristne verdier på vanlige folk.

Selv om nevekamper som nevnt var en del av gladiatorshowene, kan datidens sirkus selvsagt ikke sammenlignes med dagens boksekamper. I motsetning til hva Asterix-forfatter Rene Goscinny synes å mene, tok mennesker faktisk skade av volden i Romerriket. Enda flere enn de som blir drept og ødelagt i bokseringen.

Men menneskene som besøkte Colosseum var kanskje ikke så ulike oss selv. Ett eller annet sted dypt inne i psyken synes det å ligge et behov for å se andre mennesker bli skadet. Det må vi respektere i et liberalt samfunn. Siden alle andre gjør det.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 5.10.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Nei, det er ikke DET som er behovet!

Publisert over 3 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Men menneskene som besøkte Colosseum var kanskje ikke så ulike oss selv. Ett eller annet sted dypt inne i psyken synes det å ligge et behov for å se andre mennesker bli skadet. Det må vi respektere i et liberalt samfunn. Siden alle andre gjør det.

Alf Gjøsund gjør den samme feilen som mange andre som uttaler seg mot boksing. Han mener at det som fascinerer folk ved boksesporten, er at de ønsker å se at "andre mennesker blir skadet"! I en annen debatt her på VD, hevdes det friskt at hele hensikten med boksingen er å skade hverandre. Atter andre skriver på sosiale medier at folk jublet fordi motstanderen til Cecilia Brækhus begynte å blø.

Når man vil kritisere boksesporten, synes jeg man bør forsøke å holde seg til fakta. Og faktum er at boksingens hensikt IKKE er at bokserne skal skades. Og jeg synes det er en ganske grov nedvurdering å påstå at publikum går på boksekamper fordi de ønsker å se at andre mennesker blir skadet.

Det er i utgangspunktet ikke urimelig å sammenligne boksekamper med de game gladiatorkampene. Men der disse som regel endte med døden, har boksesporten gjort svært mye for å forsøke å minimere skadene. Joda, skader oppstår fremdeles, men det er fryktelig mye skader i nesten all toppidrett.

Ta gjerne en gjennomgang av norske toppidrettsutøveres karrierer, og man vi se at de fleste av dem har hatt lange avbrudd pga alvorlige skader. Ikke så rent få blir nærmest invalider for livet. Særlig synes dette å ramme håndballspillere som kan slite resten av livet pga avrevne korsbånd og ødelagte knær og ankler.

I boksing er det mer åpenbart at slag kan medføre skade, og derfor reagerer mange av oss på det. Men faktum er at duellene som utspiller seg på fotballbaner og håndballbaner ofte ender opp i beinbrudd, ødelagte knær, og hodeskader etter luftdueller. Ofte kan man se to duellanter skalle hverndre i hodet når de kjemper om å treffe ballen, og blodet spruter fra sprukken hud.

Det er i mine øyne ytterst tvilsomt at det skulle være ønsket om å se noen bli skadet som gjør at folk tiltrekkes til boksekamper eller idrettskonkurranser generelt. Det er selvsagt spenningen, adrenalinkicket, stemningen, samholdet på tribunen osv. som tiltrekker. De som er glad i idrett, kan nok underskrive på at de har hatt noen av sine aller mest spennende opplevelser i sitt liv på en idrettsarena når de har sett sine favoritter kjempe mot andre for å vinne.

Et annet svært viktig aspekt, er at boksing er frivillig. Det er ikke som på de gamle arenaene under gladiatorkamper, der ofre ble sluppet ut for å gjennomgå den reneste slakt eller rives i stykker av rovdyr. Boksere flest trener hardt, holder seg i form og har garantert stor glede av sin idrett. Og de bokser fodi de har lyst til å bokse.

Noen mennesker har et større behov enn andre for å oppsøke risikosituasjoner. De er slik utstyrt rent mentalt at de trenger kraftig stimulig for å utfordre seg selv og kjenne seg levende. Der andre kan ha glede over å plante blomster og se dem vokse, er andre utstyrt med en helt annerledes psyke og ville kjede seg til døde om de ikke fikk utfordre seg selv i langt større grad.

Dette bør vi som samfunn akseptere. Og det er en mye bedre ide at mennesker med stort behov for å oppleve risiko, gjør dette i bokseringen enn at de skaper farlige situasjoner som kan ramme andre.

Selv er jeg lite glad i forbudssamfunnet, som ønsker å forby alt som er farlig. Skal vi forby alt som fører til risiko for vår helse? Forby alkohol, tobakk, fet mat, godteri, stillesitting, overspising osv? Det er farlig å leve! Vi kan ikke forby oss vekk fra det!

Mvh Sverre

Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Takk!

Publisert over 3 år siden

Et glimrende (og meget velskrevet) innlegg, Alf Gjøsund!

Kommentar #3

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Men menneskene som besøkte Colosseum var kanskje ikke så ulike oss selv. Ett eller annet sted dypt inne i psyken synes det å ligge et behov for å se andre mennesker bli skadet. Det må vi respektere i et liberalt samfunn. Siden alle andre gjør det.

Dette synes å være en veldig rar konklusjon. 

Det vi vet, er at vi mennesker - spesielt menn - elsker konkurranseelementet når de skal underholdes. Om det er slag og spark, sjakk matt, eller en ball som går inn i et nett, synes å være irrelevant. 

Poenget er poengene. En skal skåre, og beseire motstanderen. Taktiske elementer, teknikk og estetikk fascinerer. 

Når slag bejubles på linje med en god smash, er det selve volden som engasjerer? Virkelig? 

For en som har sett mye kampsport de siste ti årene, samt uttallige intervju av de involverte parter, er det en ting som slår meg. Folk flest blir oppriktig opprørte og lei seg når alvorlige skader forekommer. Det være seg både utøver og tilskuer. 

Svært få har behov for å se andre bli skadet, etter mitt syn. 

Kommentar #4

Robert Rygge

14 innlegg  661 kommentarer

Brød og sirkus er "tingen"!

Publisert over 3 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Romerne var altså definitivt ikke barbarer. De må ha hatt gode grunner til å innføre voldsshow til allmenn adspredelse. Og årsak nummer én er som hentet ut av munnen til Klemetsen: Det var dette folk ville ha.

Ja, er det ikke fint med brød og sirkus, slik den romerske dikteren Juvenalis beskriver?

(for å pasifisere et urolig folk som hadde solgt sin politiske frihet)?

"Nå da dette forsumpede folk, som engang hadde makten og delegerte den til sine ledere sammen med fasces og kommandoen over legionene, ikke lenger har noen stemmer å selge, er det bare to ting som står i hodet på det: brød og sirkus."

Synes du dette utsagnet fra Juvenalis er så totalt 'meningsløst", i dagens virkelighet, at dette aspektet fra Juvenalis ikke engang trenger å nevnes i din 'analyse'?

Kommentar #5

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Glimrende skrevet Alf Gjøsund! De som sammenlikner boksing med farlige idretter synes å ha glippet det sentrale poenget at det kun er i boksing man skader et annet menneske!  Ikke som uhell, men som metode for å vinne. Og akkurat her går liberalismens grense såvidt jeg erindrer.

Kommentar #6

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Nei!

Publisert over 3 år siden
Randi Johnsen. Gå til den siterte teksten.
Glimrende skrevet Alf Gjøsund! De som sammenlikner boksing med farlige idretter synes å ha glippet det sentrale poenget at det kun er i boksing man skader et annet menneske! Ikke som uhell, men som metode for å vinne. Og akkurat her går liberalismens grense såvidt jeg erindrer.

Målet eller metoden er ikke å skade noen, men å få inn treffere som gir poeng. Dette ser du ut til å ha glippet. De aller fleste kamper blir avgjort på poeng. Da teller man opp hvor mange poeng hver enkelt bokser har scoret. Man ser ikke etter hvem som er mest skadet.

De fleste kamper ender uten store skader, men kanskje med noen kutt eller et hovent øye som leges på få dager.

Dessuten er det et avgjørende poeng at begge boksere stiller opp til kamp helt frivillig og uten tvang.

Har samfunnet rett til å forby menneskers frivillige aktiviteter der begge parter er fullt klar over risikoen?

DET er spørsmålet her. Og hvor langt skal vi gå i å forby alt som er risikofylt? Skal vi forby fjellklatring, basehopping, falleksjermhopping, alkohol, tobakk, fet mat, sukkerholdig godteri osv osv.

Hvor mange dør og invalidiseres i trafikken hver måned? Skal vi forby bilkjøring?

Profesjonell boksing er et mikroproblem, det dreier seg om en håndfull boksere som er glad i sin idrett og er med helt etter egen vilje!

Mange flere dør men de klatrer i fjellet og eller hopper fra norske fjell!

Kan ikke folk få lov til å holde på med sin idrett der alt er frivillig og der tusenvis av mennesker frivillig kommer som tilskuere for å oppleve spenningen uten at vi andre skal forby det?

Kan man ikke bare holde seg unna og la andre få holde på i fred?

Mvh Sverre

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere