Anders Tyvand

54

Skolen trenger et verdiløft

For ti år siden ble Kunnskapsløftet innført i den norske skolen. Nå er det på tide med et verdiløft!

Publisert: 4. okt 2016

Barn skal lære mye i løpet av skoleårene. De skal knekke lesekoden, lære å regne, lære engelsk, naturfag, historie og mye, mye mer. Vi har satt klare mål for hva elevene skal kunne, og vi bruker stadig mer tid og ressurser på å teste og dokumentere at elevene når de kompetansemålene vi har satt for dem. Og det er viktig at elevene lærer det de skal. Det er avgjørende for at den enkelte skal få realisert sitt potensial og bli i stand til å ta del i samfunnet på en positiv måte, og det er viktig for å dekke samfunnets behov for kompetanse i fremtiden.

Men skolen har et samfunnsoppdrag som er både videre og dypere enn det å gi elevene grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Skolen skal også være en aktiv verdiformidler, sette elevene i stand til å mestre sine egne liv, og legge grunnlaget for at elevene kan bli gode samfunnsborgere og medmennesker. I læreplanens generelle del, er ambisjonen for skolens rolle som verdiformidler tydelig formulert; Samfunnets idealer og verdier må levendegjøres, slik at de blir en virksom kraft i folkets liv.

Men hvilke verdier skal skolen bygge på? Hvilke idealer skal skolen løfte fram i et samfunn som er i stadig endring, og som blir stadig mer flerkulturelt og fler-religiøst? 

Svaret finner vi i skolens formålsparagraf. Dette er en paragraf i Opplæringsloven som blant annet definerer skolens verdigrunnlag, og i 2008 ble alle partiene på Stortinget enige om en ny formålsparagraf. Her slås det fast at opplæringen skal bygge på «grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet – verdier som også kommer til uttrykk i andre religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene».

Verdigrunnlaget utdypes og forklares nærmere i den generelle delen av skolens læreplan. Der står det blant annet at «den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie – en arv som forener oss som folk på tvers av trosretninger». Videre står det at «oppfostringa skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser». Det legges vekt på likeverd, et ukrenkelig menneskeverd, tilgivelse, og en åndsfrihet som både omfatter en romslighet overfor andre syn, og mot til å ta personlige standpunkt.  

Dette er et godt utgangspunkt, og et godt verdimessig fundament for skolen. Men vi må være på vakt, slik at disse verdiene ikke kun blir honnørord i overordnede dokumenter. Verdiene må løftes fram og vektlegges i skolehverdagen, og de må gjennomsyre hele skolens virksomhet. Hvis vi mener alvor med at skolen skal formidle verdier og holdninger til elevene, må dette prioriteres og jobbes med kontinuerlig. Da må det også gjenspeiles i hele læreplanverket, som legger føringer for lærernes arbeid.

I et samfunn som er i rask og kontinuerlig endring, blir verdiformidlingen særlig viktig. Når den teknologiske utviklingen gir oss stadig nye muligheter, og samfunnet blir stadig mer mangfoldig, blir fellesverdiene våre både et lim, og et kompass å styre etter.  Skolen er en av de aller viktigste arenaene for å skape forståelse og oppslutning om disse fellesverdier.

Denne høsten har utdanningskomiteen på Stortinget behandlet en stortingsmelding om innholdet i fremtidens skole. KrF fremmer forslag om et verdiløft for skolen. Vi ber regjeringen sikre at verdiene som fremheves i skolens formålsparagraf bedre innlemmes i alle fag og på alle nivåer i skolen. Kunnskapsløftet har gitt resultater, men nå må det videreføres og støttes opp gjennom et verdiløft.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Laird Iversen

17 innlegg  75 kommentarer

Verdier i skolen og uenighethetsfellesskap

Publisert nesten 3 år siden

Jeg er helt enig i at norsk skole er en viktig arena for at barn skal reflektere over sine verdier, og settes i stand til å handle på grunnlag av dem. Det er også viktig at skolen hander på grunnlag av, og fremmer, et sett verdier, og at elever må bryne seg på disse verdiene.

Jeg tror derimot at Anders Tyvand undervurderer hvor mye mot en slik mobilisering vil kreve av skolen. Samme hvilke verdivalg skolen velger å vektlegge, vil ganske store deler av befolkningen være uenige. Misforståelsen i Tyvands innlegg - og i læreplanens generelle del - er at det finnes noen felles samfunnsverdier som skolen enkelt kan implementere. Nordmenn er nemlig uenige med hverandre - heldigvis. Det er blant annet derfor vi har et demokrati, et system som - tross sin tungroddhet og frustrasjoner - igjen og igjen evner å transformere uenigheter til avgjørelser som de aller fleste stiller seg bak.

Bostadutvalget, som skulle komme med forslag til opplæringsloven, fikk i oppdrag av daværende kunnskapsminister Djupedal å "avdekke" de "allmenne verdier som binder nasjonen sammen i et fellesskap". De endte opp med å være mildt ulydige, og presentere en liste over verdier de mente burde prege skole, elever og fremtidige medborgere - og dermed vårt samfunn. Akkurat det samme skjedde med verdikommisjonen, som skulle "identifisere verdier som samler bred oppslutning, og som det er viktig å forsvare for at vi kan ha et godt samfunn". Det klarte de ikke, fordi nordmenn ikke var enige seg i mellom. De endte opp med en mye mer utfordrende sluttrapport, som sa - slik jeg tolker det - at økt diskusjon og refleksjon på et slikt verdiplan var populært og viktig, men prosjektet med å "finne" enighet som ligger der som gull i jorden bare vi blir kvitt alt slagget, det var et fåfengt. Noen må tørre å mene noe, og så må det diskuteres og omgjøres til praktisk politikk. Hvis skolen skal bli tydeligere på verdier, må den våge å være uenig med store mindretall i befolkningen, og det tror jeg den offentlige skolen vil syns er vanskelig.

Eventuelle verdiformuleringer kan nok få bred oppslutning på slagordsnivå. Men når "rettferdighet" eller "likeverd" skal oversettes til praktisk handling, viser det seg at enigheten om honørord, ikke innebærer enighet om praktiske veivalg. "Frihet" er de fleste for, men hva slags frihet, og for hvem? Ulike svar på dette er grunnleggende i inndelingen i norsk politikk i en høyreside og en venstreside.

En videre fare ved et fokus på "samfunnets samlende verdier" er at verdier, dypfølte vurderinger om det rette og det gode, gjøres til instrumenter for nasjonalt samhold. Hvis skolen skal fremme "felles" verdier (som ikke er så felles når det kommer til stykket) for å styrke nordmenns fellesskapsfølelse og identitet, så er faren at verdibegrepet nasjonaliseres. Skolen blir stående å fremme verdier fordi de er "våre", ikke fordi de er gode, eller det rette. 

En skole som er tydelige på et sett verdier ville ikke gjenspeile hele samfunnet, men utfordre store deler av det. For ordens skyld, skillelinjen ville nødvendigvis gå mellom etniske eller religiøse majoriteter og minoriteter, men på kryss og tvers av norsk politikk, engasjement og verdidiskusjon. En slik skole, med sine egne institusjonelle verdier, ville være modig - men kontroversiell. 

Et viktig element, som jeg er enig med Tyvand om, er at slik undervisning om (og for) verdier, må være rettet mot handling, mot fremtiden. Hvilket samfunn peker slike verdier i retning av? For mange diskusjoner om "våre" verdier har handlet om fortiden, og hvor disse verdiene kommer fra. Er de kristne? Er de humanistiske? Er de en underlig blanding av disse to tradisjonene, eller er finnes det én kristen og humanistisk tradisjon? Hva med andre verditradisjoner som nå er representert i Norge?  - slike diskusjoner er i stor grad dødfødte, og er vikarierende diskusjoner som egentlig handler om noe annet: Hva definerer det norske i en tid med globalisering og innvandring?

Istedet for å spørre hvor verdier kommer fra, burde skolen spørre: er de gode verdier? Hvordan kan vi iverksette de i våre liv? Og hvilket samfunn peker disse verdiene i retning av? 

Tør dere dette, Tyvand? En modig skole som skaper uenighet og lærer elever demokratisk uenighet? For en skole som gjenspeiler "samfunnets felles verdier" er en myte. Det er en myte fordi Norge er, heldigvis, et uenighetsfellesskap.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere