Åke Dalin

8

Når behovet for frelse er borte

Når syndserkjennelsen blir svekket eller forsvinner, forsvinner også behovet for frelsen. De moralske utfordringer fra Jesu liv og forkynnelse er kanskje ikke nok til å opprettholde en levende­ kirke?

Publisert: 4. okt 2016

Mine foreldre var aktive­ i Indremisjonen og Misjonssambandet og delte forestillingen om – eller troen på – frelse og fortapelse, det vil si læren om livets to utganger. Denne troen fikk jeg inn med morsmelken. Muligens var jeg et lite mottakelig barn, siden jeg ikke ble skremt av helvete og heller ikke skjønte mye av frelsen. Jeg husker godt at vi satt rundt radioen og hørte på Ole Hallesbys helvetespreken, men den prellet av. Bjørn Eidsvåg har jo nylig avskaffet både frelsen, oppstandelsen og helvete.

Læren om de to utganger har gode nok referanser i Bibelen. Det samme gjelder Jesu død «for våre synder». Tidlig i kristendommens historie tolket man Jesu død i lys av profetiene om Menneskesønnen og offertanken som sto sentralt i kulturen. Jesus­ måtte ofres for at «de mange­ skulle gå fri». Denne forståelsen var naturlig for de første kristne fordi den viste at profetien ble oppfylt gjennom Jesu død.

Levende. Forkynnelsen om det syndige mennesket som har bruk for bekjennelse, Guds tilgivelse, nåde, frelse og evig liv i himmelen, har holdt seg levende gjennom hele kirkens historie, godt underbygget av teologi. At dette­ har blitt kjernebudskapet, er ikke vanskelig å forstå. Levende beskrivelser av både himmel og helvete gjennom kirkens historie har gjort alternativene tydelige for de fleste. Dette har vært nyttig på mange måter. Forestillingen om helvetes piner kunne skremme noen og enhver på himmelvei. Frelse og fortapelse bidro til klarhet om hvem som var innenfor og utenfor. Du kunne ikke lure deg unna valget mellom den brede og den smale vei – og hvor disse veiene førte hen.

Troen på frelse og fortapelse har trolig vært brukt på ulikt vis gjennom kristendommens historie. Så lenge prestene ikke hadde konkurranse om den rette innsikt om liv og død, hadde ikke folk flest noen alternativ forståelse. Du måtte forstå deg selv som tvers igjennom syndig, et menneske som trengte frelsen for å leve rett her på jorden og å få del i himmelrikets gleder. Samtidig som alternativet «helvete» ble holdt levende. I nyere tid har enkelte kristne samfunn sammenlignet frelsesveien med et forsikringsselskap. Det er smart å bli kristen slik det er smart å tegne livsforsikring. Det er en indre­ logikk mellom det syndige­ mennesket, behovet for frelse og to utganger på livet.

Skulle noen være i tvil om sin syndighet tvers igjennom, har ideen om arvesynden kommet kirken til unnsetning. Arvesynden har vi arvet, vi kan nødvendigvis ikke bebreides for «forfedrenes synder». Men vi bærer den med oss og må frelses også fra arvesynden. Her blir Jesu stedfortredende lidelse viktig. Han frigjør oss både fra arvesynden og fra de syndene vi selv er ansvarlig for.

Hittil har helvete og forestillingen om «det syndige mennesket» vært viktige elementer i kirkens teologiske byggverk. Hva skjer om disse forsvinner?

Mindre om helvete.  I vår tid er forkynnelsen av livets to utganger blitt svekket. I prekener hører vi stadig mindre om helvete. Tor B. Jørgensen skriver klart (Vårt Land 1. oktober): «For egen del har jeg lenge i forkynnelsen min lagt til side alle referanser til den doble utgang». Han viser til en rekke skriftsteder, blant annet Joh. 12, 32 der Jesus sier: «Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg». Han konsentrerer seg om å forkynne Guds nåde og kjærlighet som «trumfer forestillingen om evig straff». Jeg leser Jørgensen slik at det er én utgang på livet for alle, og at kirken ikke faller sammen dersom helvete er avskaffet.

Selv har jeg i alle år forundret­ meg over forestillingen om arvesynden­ og alle menneskers syndige natur. Den norske kirkes liturgi­, bekjennelse og salmer er fulle av dette. I gudstjenesten er derfor bønn om tilgivelse for våre synder et sentralt tema. Vel har jeg gjort mange feil og såret andre­ i «ord og handling». Synd som trenger tilgivelse­. Men tvers igjennom syndig med et repeterende behov for å bekjenne­ syndene? Nei, jeg opplever ikke dette­ behovet, verken hos meg selv eller­ hos de som står meg nær. Vi er nå en gang skapt med muligheter­ for ondt og godt. Hvem har funnet på at «å bli renset for all synd» er så viktig for å leve et liv som Jesu etterfølger?

Svekket. Når syndserkjennelsen blir svekket eller forsvinner, forsvinner også behovet for frelsen. Jesu død som soning for mine synder får ingen mening. Da står vi igjen med Jesu seier over døden gjennom oppstandelsen, åndens levende kraft verden og de enorme, moralske utfordringer fra Jesu liv og forkynnelse. Disse utfordring-
ene gjelder vårt oppdrag i denne verden, individuelt og kollektivt. Dette er kanskje ikke nok til å opprettholde en levende kirke?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 4.10.2016

Følg hele debatten om «Etterlyst Jesus»

• Tore Thomassen: Høstens lille Jesus-debatt

• Egil Sjaastad: Betenkt over Jørgensens skriftmetode

• Tor B. Jørgensen: Tid for å si det tydelig: Ingen går fortapt

• Åshild Mathisen: Bedehuset nærmer seg kultstatus

• Jostein Sandsmark: Biskop Jørgensen og livets to utganger

• Per Arne Dahl: Wanted. Dead and alive

• Halvor Nordhaug: Hva skal vi med Jesus? Eller: Eidsvåg som progressiv moralsk fornyer

• Torstein Husby: Skal vi ha hver vår trosbekjennelse?

• Eyvind Skeie: Når tåken får senke seg i debatten om Jesus

• Se Jesus-debatten på Litteraturhuset

• Hallvard Jørgensen: Jesus og fortapinga

• Egil Sjaastad: Kjære prester - Jørgensen og dere får et problem

• Tor B. Jørgensen: Eidsvåg vender tilbake

• Johannes Morken: Eidsvåg og Jesus

• Tor Martin Synnes: Avlyst: Jesus Kristus

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert nesten 4 år siden
Åke Dalin. Gå til den siterte teksten.
Svekket. Når syndserkjennelsen blir svekket eller forsvinner, forsvinner også behovet for frelsen. Jesu død som soning for mine synder får ingen mening. Da står vi igjen med Jesu seier over døden gjennom oppstandelsen, åndens levende kraft verden og de enorme, moralske utfordringer fra Jesu liv og forkynnelse. Disse utfordring-
ene gjelder vårt oppdrag i denne verden, individuelt og kollektivt. Dette er kanskje ikke nok til å opprettholde en levende kirke?

Interessant innlegg.

Jeg kan ikke så mye om dette, men jeg stusser litt på det siterte. Behovet for frelse er vel først og fremst et personlig anliggende mellom en person og ens forhold til Gud. De fleste er sikkert enige i at innenfor kirken har det vært menn (og kvinner) som har tatt denne rollen på seg og fordømt andre på bakgrunn av det som står i skriftene om helvete. Noe ihvertfall Jesus har sagt at en ikke skal gjøre. Dette fordi den minste synd skal sidestilles med den største - derfor har stort sett alle syndet i sitt hjerte (eller mer) en eller annen gang. Dette viser jo nettopp til at det er et indre forhold til Gud - og ikke at noen kristne politikere i kirken eller andre steder skal se på alle mennesker med også et `hvem kommer til helvete` blikk. 

En levende kirke kan nok ikke opprettholdes med trussel om evig fortapelse. Til slutt går ikke dette lengre. Med mer informasjon og et annet forhold til liv og død i dagens samfunn så tror jeg de fleste skjønner at kirkens menn ikke kan true folk med helvete for å sikre at flest mulig blir kristne eller får frelse. Politikken er over, kan en si. og vi står igjen med den personlige tro uten at ledende kristne kan ha makt til å påføre tanker om død og lidelse på andre. En levende kirke som truer med evig død er politisk og ikke noe Jesus stod for:

Matteus` evangelium kap 6: Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen.

Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

120 innlegg  13843 kommentarer

For utålmodig for å bli kvitt slaveriet?

Publisert nesten 4 år siden
Åke Dalin. Gå til den siterte teksten.
Når syndserkjennelsen blir svekket eller forsvinner, forsvinner også behovet for frelsen. De moralske utfordringer fra Jesu liv og forkynnelse er kanskje ikke nok til å opprettholde en levende

Den levende kirke kan du sikkert lese mer om hos Heb.9.1-10, men enn så lenge den gamle pakten fortsatt gjelder skal man holde seg til den jordiske helligdommen. Den himmelske (det aller helliste tilhører den himmelske) Dermed viser Den hellige ånd at veien inn i helligdommen ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste rommet ennå står. Det forreste rommet her står for den jordiske helligdom;  Dette er et bilde på den tiden som nå er. De bærer fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som dyrker Gud, fullkommen når det gjelder samvittigheten.Akkurat som reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter. De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført. (Livet i uforgjengeligheten)

Den rette ordning er derved ikke ennå innført. Syndsbekjennelsen og behovet for frelse tilhører høsten og enden på denne verden; Matt.24.13Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. - 21-22:For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli.Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes.

Man må ikke lage seg sin egen forståelse om frelsen, for den tilhører Gud og sønnen, og så må en stole på at Gud holder ord om denne tiden?For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Men så er det noen som tror at de som ikke tror går fortapt, det er ikke sant, skriften er mer innholdsrik på opplysninger om dette bare man undersøker skriften godt nok, Joh.6.45: Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg. - Gud selv skal undervise alle, men det er ennå for tidlig, for ingen har noensinne sett Gud.

Det hjelper lite å bekjenne synd når man faktisk er født til synd, fra Rom.8.6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred.Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det.

19-21: For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.

Vi lever under slaveriet under forgjengeligheten, dvs arvesynden som blir frigjort under oppstandelsen fra de døde som Jesus selv har lovet oss: Jeg er oppstandelsen og livet!

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
28 dager siden / 2920 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
16 dager siden / 1123 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 965 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
rundt 1 måned siden / 630 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
9 dager siden / 622 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
15 dager siden / 587 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
7 dager siden / 473 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere