Sindre Bangstad

4    6

Mytene om hijabens opprinnelse

Det er et historisk faktum at muslimske kvinner har dekket til ulike deler av kroppen lenge før fremveksten av den moderne politiske ideologien vi karakteriserer som islamisme.

Publisert: 3. okt 2016 / 2680 visninger.

Det heter at «Med lov skal landet bygges», men på den ytre høyresiden er man ikke spesielt opptatt av et av de grunnleggende prinsippene i moderne liberale­ og demokratiske rettsstater, nemlig at lov og rett også skal beskytte utsatte minoriteter mot diskriminering og overgrep.

Bryne-frisøren og den mange­årige aktivisten i SIAN (Stopp ­Islamiseringen av Norge), Merete Hodne, ble nylig dømt til en bot på kroner 15.000 av Jæren tingrett for overtredelser av Straffelovens paragraf 186 (b) som forbyr private næringsdrivende å diskriminere kunder på bakgrunn av sistnevntes religion eller livssyn. Bakgrunnen er at Hodne har nektet å klippe en ung muslimsk kvinne fordi hun bar ­hijab. Hodne­ og hennes advokat har anket dommen, og skal over ­telefon være tilbudt assistanse av ulike selverklærte ‘eksperter’ på hijabens opprinnelse.

SIAN og religionsfriheten. Disse «ekspertene» har utvilsomt merket seg en kommentar til dommen hvor det påpekes at loven slik den er formulert, ­synes å gi rom for å nekte en kunde ytelser dersom diskrimineringen er begrunnet i kundens eventuelle politiske, og ikke religiøse overbevisning. Nå er det imidlertid på det rene at man i SIAN-kretser ikke anser islam som en tro og et livssyn, og at muslimer ikke har grunnleggende krav på beskyttelse under religionsfriheten, slik dette er nedfelt både i internasjonal og norsk lov og rett.

For i SIAN-kretser har man lenge hevdet at islam ganske ­enkelt er en «politisk ideologi», og ikke en tro- og et livssyn. Dette er et syn som på ingen måte finner støtte blant internasjonale eksperter på religionsfrihet og menneskerettigheter. Interessant nok hevder SIAN i sine vedtekter paragraf 3 at organisasjonens virksomhet er forankret i FNs Menneskerettighetserklæring av 1948.

I FNs Menneskerettighets­erklæring heter det i artikkel 18 at «enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet» og det understrekes også at denne retten inkluderer retten til å gi uttrykk for sin religion eller tro – «offentlig og privat.» SIANs selvmotsigelser her taler sitt tydelige språk. Hodne har i forløpet av saken hevdet at hun ikke har noen problemer med verken islam eller muslimer, bare med islamisme, og at hun nektet å klippe Bayan fordi hun anser hijaben som et uttrykk for islamisme som en «totalitær ideologi.»

I sin fulle rett. Jæren tingrett har imidlertid i sin dom korrekt lagt til grunn at Hodnes langvarige aktivisme – blant annet i tilknytning til SIAN - indikerer at det er islam og muslimer, og ikke utelukkende islamisme og ­islamister hun har et problem med. Retten aksepterer også at Bayan er i sin fulle rett til å betrakte den hijaben hun bærer som et uttrykk for sin religiøse tro som muslim, snarere enn som uttrykk for en eventuell tilslutning til islamisme som politisk ideologi.

Vi kan med andre ord være ganske sikre på at strategien til Hodne og hennes forsvarer i den kommende ankesaken med bruk av ulike selverklærte «eksperter» på hijabens opprinnelse vil være å forsøke å overbevise en høyere rettsinstans om at hijaben er et politisk symbol som representerer islamisme, snarere enn et religiøst uttrykk. Det er derfor verdt å kaste et nærmere blikk på hva den seriøse internasjonale­ forskningslitteraturen faktisk sier om hijabens opprinnelse.

Hijabens opprinnelse. For det første er det da verdt å merke seg at de muslimske kvinnene som ­begrunner sine valg om å dekke seg til med hijab, står på nokså solid islamtekstlig grunn når de gjør dette. I Koranen ­brukes ­hijab som et generisk begrep knyttet til kvinners segregering eller tildekking, men det fremgår en oppfordring om tildekking i ­offentligheten, eksempelvis i sure 24:30-31.

For det andre er det et vel­dokumentert historisk faktum at muslimske kvinner i ulike ­deler av Europa har dekket til ulike deler av kroppen lenge før fremveksten av den moderne­ ­politiske ideologien som vi er blitt vant til å karakterisere som islamisme, som vi kan tidfeste til 1928.

For det tredje, fremgår det av arbeidene til Margot Badran om egyptisk feminismes historie (Feminists, Islam and Nation:­ Gender and the Making of 
­Modern Egypt, 1995) at den første som i realiteten introduserte den moderne hijaben i Egypt, var den egyptiske feministen Huda Sha’rawi (1879-1979), som i 1925 til offentlig og stor skandale­ i Egypt kastet sitt heldekkende ansiktsslør (niqab) offentlig.

Ifølge Fadwa El Guindi i Veil: Modesty, Privacy and Resistance­ (1999) oppstod den såkalte­ ­al-ziyy al-Islami blant unge kvinnelige islamske feminister på egyptiske høyskoler på 1970-tallet. Dette er en variant av den moderne hijaben som på ingen måte er den samme som de løsthengende og motepregede hijabene som unge norske muslimske kvinner i dag bruker.

Det som imidlertid utvilsomt er tilfelle, er at islamistisk­e ­aktivister historisk sett har spilt en sentral rolle i dens popularitet og utbredelse internasjonalt. Dette fremgår blant annet av ­Leila Ahmeds A Quiet Revolution: The Veil’s Resurgence, from the Middle East to America (2011). Det gjør imidlertid ikke hijaben til «islamismens politiske uniform.».

Emma Tarlo og Annelies Moors Islamic Fashion and Anti-Fashion (2013) dokumenterer i likhet med mye annen forsknings­litteratur på hijabbruk blant 
unge muslimske kvinner at ­hijaben for lengst er blitt innlemmet i en kommersiell motepreget milliardindustri globalt sett, der man finner en stor og økende grad av variabilitet i ­modeller, design og tekstiler som etterspørres.

Identitetspolitikk. Vi lever i identitetspolitikkens tidsalder. Men det er en vrangforestilling å tro at identitetspolitikk er noe «de», men ikke «vi», har. Den moderne hijaben er på alle 
måter blitt et identitetspolitisk symbol for så vel ytre høyre­aktivister som islamister – som alle paradoksalt nok har det til felles at de er intenst opptatte av å regulere og å kontrollere hvordan kvinner kler seg og ter seg.

Mye samfunnsforskning ­indikerer at det blir mer, og ikke mindre, muslimsk identitets­politikk i europeiske samfunn hvor muslimer opplever et intolerant og diskriminerende samfunnsklima (se blant annet Philip Connor). Det burde gi noen og enhver et og annet å tenke på før neste runddans i symbolpolitikkens verden.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 3.10.2016

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Sindre Bangstad. Gå til den siterte teksten.
(2011). Det gjør imidlertid ikke hijaben til «islamismens politiske uniform.».

Jeg har gjort flere forsøk på å få en definisjon på hva som skiller islam fra islamisme, uten å få svar.  Det er jo også et svar.

De toneangivende islamske retninger har sine skoler i Saudi-Arabia og Iran.   Begge beinharde relgiøse diktaturer. Med straffmetoder for forbrytelser som hos oss ikke blir rettsforfulgt, eller mildt bedømt.  Der nede kappes hoder av,  eller kvinner graves ned til halsen og steines.

Jeg spør trådstarter som synes å være godt orientert: 

Er det islam eller islamismen som råder i de nevnte land ?

Hvordan kan vi skille islam fra islamisme ?

Sitat:   Mye samfunnsforskning ­indikerer at det blir mer, og ikke mindre, muslimsk identitets­politikk i europeiske samfunn hvor muslimer opplever et intolerant og diskriminerende samfunnsklima.

Dette er i grunnen litt rart, siden de kommer fra samfunn der intoleransen er himmelropende større enn i Europa ?   


Svar
Kommentar #2

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1036 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Sindre Bangstad. Gå til den siterte teksten.
Mye samfunnsforskning ­indikerer at det blir mer, og ikke mindre, muslimsk identitets­politikk i europeiske samfunn hvor muslimer opplever et intolerant og diskriminerende samfunnsklima (se blant annet Philip Connor).

Du har naturligvis helt rett! Det er bare å se på forholdene i Sverige. Når muslimer møtes med toleranse og respekt og ikke opplever diskriminering, så er de helt som andre svensker. Det er jødene som er problemet i Sverige. De forlater til og med landet fordi de ikke liker muslimer. Jeg kan føye til at jøder er enda mer muslimfiendtlige i Frankrike. Der forlater tusener av dem landet for å slippe å ha noe med muslimer å gjøre.

Svar
Kommentar #3

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Jeg håper at historikeren Bangstad vil kommentere i sin egen tråd.  I tillegg til de spørsmål som jeg allerede har stilt, vil jeg gjerne se betenkninger om den tiden da flere muslmske land innførte større frihet for sine borgere.   Der plagger hijab ble forbudt i visse sammenhenger  fordi plagget  ble ansett som symbol for en undertrykkende, bremsende  religiøs politikk.   Hvorvidt folket dengang opplevde dette som et et "intolerant og diskriminerende samfunnsklima " bør også komme frem.  Kanskje også litt om persiske kvinner reaksjon på ayathollaenes senere reversering av klimaet.

Når  trådstarter bærer ved til et bål av segregering i det som før var et rimelig homogent land, bør han  også kunne gi oss  betenkninger om "symbolenes" ikke helt symbolfrie betydning i islams kjerneområder.

Svar
Kommentar #4

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Hijaben er OGSÅ politisk!

Publisert 10 måneder siden

Det er et faktum at INGEN av kvinnene på det muslimske, men ikke-islamske Iranske kvinnelandslaget fra 1974 bruker hijab.

Det er et faktum at ALLE kvinnene på det islamske Iranske kvinnelandslaget i dag og alle dager etter 1979 bruker hijab.

Vi kan slutte at en slik snuoperasjon er påtvunget, noe som også rimer overens med all den kunnskapen vi har om Iran før og etter innføringen av islamisme, altså politisk islam med revolusjonen i 1979. Vi kan slå fast med omtrent 100% sikkerhet at det iranske kvinnelandslaget i dag er påtvunget hijab.

Hijaben er dermed (minimum også) et politisk plagg, på identisk linje med hakekorset og andre symboler på vold. Dette tør ikke feige mennesker å slå fast utvetydig. Ja, hijaben kan være frivillig og den kan være påtvunget/politisk. I sympati med diskriminerte muslimske kvinner som påtvinges hijaben boikotter jeg alle muslimer med hijab i butikken min. Rart at ikke muslimske kvinner i sympati med sine medsøstre gjør det samme. Jeg hadde heller aldri sluppet inn noen som bar t-skjorter med andre former for sterkt diskriminerende innhold påtrykt. T-trøyer med Che Guevara feks, det onde, marxistiske svinet som myrdet kvinner og barn, slipper heller ikke inn i butikken min. For PK-ere er massemord ok, så lenge det er sosialisters mord på kapitalister - jeg har ikke sett folk løpe rundt med Hitler på t-skjorta - det er ikke PK.

Problemet er at det er politisk korrekt å stanse alle andre former for diskriminering enn islams diskriminering. Det er politisk ukorrekt å slå fast at islam diskriminerer og gjøre noe med det. PKere sviker de vestlige lands verdier. Måtte de snart stå til ansvar, slik andre svikere har måttet.

Svar
Kommentar #5

Sindre Bangstad

4 innlegg  6 kommentarer

Islam eller islamisme?

Publisert 10 måneder siden

Olav Nisi -

Takk for konkret spørsmål, beklager at det har tatt tid i svare på grunn av andre presserende oppgaver idag. Nå er vel det enkleste utgangspunktet for å skille mellom islam og islamisme å si at islam er en verdensreligion med røtter tilbake til den arabiske halvøy på 600-tallet e. Kr., mens islamisme er en moderne politisk ideologi med røtter til 1920- og 30-tallets Egypt. Selv om islamismen også er et sammensatt fenomen, med forgreninger som kan være hhv. ikke-voldelige eller voldelige, relativt demokratiske eller anti-demokratiske er det viktig å innse at islam favner om en langt større variabilitet historisk og i samtiden enn det islamismen gjør. Kari Vogt har en definisjon av islamisme som kan være anvendbar her: https://snl.no/islamisme. Når det er viktig å insistere på dette skillet er det også fordi at islamister gjerne vil at man skal blande sammen disse begrepene, all den stund det gir dem de beste kortene, og islamismen i likhet med andre moderne politiske fortolkninger av islam gjerne fremhever at de har 'den rette tro' og de 'rette ideene' om hva islam er og ikke er. Hva angår Saudi Arabia og Iran er førstnevnte et salafistisk/wahhabistisk regime, mens det iranske regimet er et shia-islamistisk regime. Dette er begge moderne statsregimer som er ansvarlige for svært grove og systematiske menneskerettighetsbrudd, som du ganske riktig påpeker. Det er også riktig og dokumenterbart at det finnnes mye intoleranse i muslimske land. Desto viktigere da at europeiske land ikke etterlikner disse, og ihvertfall ikke i møte med europeiske borgere som i mange tilfeller er født og oppvokst her. Jeg håper dette gir noen svar på de spørsmål du har reist, og ber om forståelse for at jeg av kapasitetsmessige grunner må begrense mine svar.      

Svar
Kommentar #6

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Historiker?

Publisert 10 måneder siden

Hadde trådstarter vært av profesjon som det her antydes, ville han ikke forholdt hijab og en rekke andre islamiserende innslag i dagens politiske virkelighet til 600-tallet, men til 1979 som startår.


Dette året innførte de to ledende islamistiske stormakter sine fundamentalistiske kupp i blodige former, i Saudi-Arabia utspant det seg med tre dagers blodige væpnete oppgjør ved sjølveste Kabaen, det aller helligste for muslimer i Mekka. Og resultatet ble ikke nettopp den reform av islam som enkelte her i vest taler mye om. Det ble den mest reinheklete form for politisk styrt religion verden kjenner vel kanskje noen gang har kjent. Gitt den enorme folkeøkning som skjer er det bare en sped start vi ser.

Ennå er ikke det nye Kalifatet Erdogan drømmer om gjenskapt, Det ottomanske imperium i ny utgave. Målet ble skissert i fjor på årsdagen for Bysants fall (1453), og er erobringen av Jerusalem.  

Men altså i 1979, ble som Bangstad innrømmer salafisme/wahabisme satt i system som Saudiernes statsreligion, skjønt profeten sjøl ble drept under oppgjøret. Det måtte to franske terrorekspert til for å få avsluttet motpartens forskansninger inne i anlegget.

Først måtte de riktignok konvertere, men hva gjør man  ikke for blanke oljekroner.

Alle og enhver kjenner ellers til prestestyret i Iran som ble innført det samme år, og fengsler og torturkamre ble spekket av motstandere. Hva fundamentalismen i sjiautgave medførte under Khomeini og ikke minst i saken om Rushdie og mordforsøket på Nygaard her hjemme har de fleste også endel kunnskap om.  

Siden har ikke verden og særlig ikke vårt demokrati vært helt det samme. Det hele startet i 1979 med alle disse islamiserende tegn og særkrav  som siden har veltet inn over oss, fra halal til haram og posebukser og fullskjegg. Eid og Ramadan hører også til forkledd som tradisjoner, men de virker som booster på terroraksjoner, som vi så i overkant tidligere i år nettopp under faste  og fest, fra Jerusalem til Nice.

Mens kvinnene i Egypt gikk i bikini før 1979 og afghanske kvinner kledte seg vestlig så har vi i dag fått en rekke markeringer som skal vitne om utbredelsen av islam som politisk ideologi, og bak det hele står de to verdensmakter med svære krigsmaskiner (over Russlands budsjetter!) som via nettverket av Brorskapet og Hizbollah oa blir organisert i tråd med Lenins teori om hemmelige celler koordinerer det hele og setter det ene og det andre ut i livet.

Følgelig er det disse to stormakter, sikkert sekundert av flere, som Tyrkia i det siste, som holder dagens verdensislam i hvert sitt bein, som er hhv sjia og sunniretningene som ikke akkurat utmerker seg i fredelige former rundt om i verden.  

Niqab, hijab, jihad og terror går nok tilbake til kildene på 600-tallet, men 1979 er det utgangsåret dette fikk like vidtomfattende, global betydning i dagens verden som Komintern søkte å utfolde over de nasjonale kommunistpartier i alle land fra 20-tallet og fram igjennom.

Dette er sannelig ingen myte men politiske realiteter som utspiller seg mest dramatisk og blodig i dagens Syria, med hijab og alt det andre som omgivende signalement om hvordan ting henger sammen i denne verden.   

Det brennbare spørsmål i norsk politikk er derfor ikke hva Bangstad påstår skal svare til FNs Menneskerettighets­erklæring artikkel 18, der det heter at «enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet» og det understrekes at denne retten inkluderer retten til å gi uttrykk for sin religion eller tro – ".

Snarere må problemstillinga bli hvordan en så gjennompolitisert bevegelse med religiøst fortegn om ikke maskering, skal kunne begrenses og avkles for sine virkemidler, til fordel for sekulære og frihetsstrebende mennesker fra de samme land som har ønsket asyl her i våre land og ønsker å være her på demokratiets betingelser. 

Hvordan stiller Bangstad seg til det faktum at de religionsfriheter han påberoper seg på vegne av islamister, ikke praktiseres i noen av de land muslimer flykter fra, og at de urkristne assyrere og koptere og andre forsømte minoriteter i dag nærmest opplever holocaust over store deler av Midt-Østen der islam har kontroll og utøver krigsmakt?

Siden mange tenker at ISIL og Kalifatet i Syria er et særsyn i våre dager kan det være nyttig å minne om at Frithjof Nansen i sine skrifter skildrer fra perioden rundt 1915 at regulære tyrkiske soldater begikk samme uhyrligheter dengang som vi i de seinere år har hørt mye om.

Hvorfor er han ikke heller opptatt av de sekulære fra muslimske land som også konvertittene enn de som tviholder på et islam, som verken lover demokrati, likestilling eller menneskelig frihet, bare tvang og diktatur. Bør vi regne den typen islam som har vært i kraftig offensiv siden 1979 over hele verden som verdig til den ubegrensete religionsfrihet som det her bringes på tale av Bangstad?        

Svar
Kommentar #7

Sindre Bangstad

4 innlegg  6 kommentarer

Antropolog, ikke historiker

Publisert 10 måneder siden

For ordens og opplysningens skyld er undertegnede antropolog, og ikke historiker. Men min forskningskompetanse har de siste seksten år vært på islam og muslimer. De referansene det er henvist til i min kronikk er med unntak av Margot Badran og Philip Connor fra antropologisk faglitteratur, og kan selvsagt konsulteres av enhver som måtte være interessert i hva de sier om historiske forhold knyttet til hijabens opprinnelse. For mer om meg og mine arbeider henvises det til følgende sider:  https://uio.academia.edu/SindreBangstad  

Svar
Kommentar #8

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Ingen forskjell på islam og islamisme

Publisert 10 måneder siden


Jeg er som andre som skriver her fullt klar over at Bangstad er antropolog og ikke historiker; det var mangelen på historiserende holdning jeg vil påpeke i det ovennevnte innlegg. 

Det er dessuten ingen forskjell på islam og islam, i og med de påvisninger av "islams reform" i islams ledende stormakter jeg omtalte i mitt forrige innlegg. Spesielt ikke etter 1979, og dette har da en så vidt ledende figur som Erdogan understreket ettertrykkelig.

Bangstad har studert lenge men ikke forstått noe av islams karakter, når han later som kvinner under islams regime har mulighet til sjøl å bestemme sitt hodeplagg. Det er bare ikke slik man stikker hoder sammen i æreskulturer, der er det mannen og patriarkatet som har makten til å tenke og avgjøre; skulle ikke nettopp antropologer forstå sånt bedre enn noen andre fagfolk?

Og om det skulle være spørsmål om det finnes en slik liberalitet for kvinner innen islam som han later til å tro, bare spør en av de kloke, skriveføre og beleste kvinner som har innvandret fra Khomeinis Iran, som Lily Bandehy som er en av våre virkelige politiske flyktninger og en dyktig skribent.

Hun er heller ikke redd for å fortelle om hva hun har blitt utsatt for i sitt hjemland, og hvorfor hun heller vil leve i Norge. Spørsmålet blir da, hvorfor lytter ikke slike "eksperter" som Bangstad på folk som er gitt politisk asyl i Norge, når det nettopp er så voldsomt gjevt å gi folk fra muslimske land grenseløse muligheter til asyl i Norge?

Det er ellers interessant at han ikke svarer på noe annet enn hva som passer ham av de foregående innlegg og at han behendig later som han "ikke hørte" når det ikke passer ham å svare.

Sindre Bangstad later til å høre til den vestlige akademiske tradisjon som i en mannsalder har forsøk å innbille oss at vestens innflytelse på islam skal ha bevirket et grunnlag for rettferdig orientalsk resentiment mot oss i Vesten, hva vi visst bare har oss sjøl å takke for.

Hva gjelder mye av den amerikanske krigføring vi har bevitnet i vårt århundre kan det naturligvis være noe i dette, i den forstand at vi burde lære oss til å holde oss langt, langt unna i Midt-Østen, og ikke utvide interaksjonen med en sivilisasjon vi har så lite felles med, og gjennom historien har utviklet oss i et motsetningsforhold til.

To danske historikere har tatt et oppgjør med deler av denne hjelpeløse vestlige tolkningstradisjonen som snart ingen tror på mer, unntatt de som har bygd sin akademiske løpebane og kanskje karriere på det samme. Her er en svært treffende anmeldelse av boka som tar generaloppgjøret med den vestlig-liberale forfalskning av historien om korstogene, som de dokumenterer utelukkende kan tolkes som et fåfengt vestlig forsøk på å demme opp for de nær endeløse muslimske invasjonsbølger mot Europa. 

Islam er en krigerkultus der det bare i Koranen i over 200 skriftsteder oppfordres til vold og drap mot vantro. Det finnes ingen grenser for grusomheter og overgrep under muslimsk herredømme og krigføring i store land som har vært hjemsøkt, som India, og der folkeslag av minoriteter måtte underkaste seg tyranni eller bli forfulgt inntil utslettelse, som massakrene på armenerne i 1915 alltid bør minne oss om. Dette er link til nevnte danske bok som såvidt vites er det siste som har utkommet om tema:

http://www.b.dk/kultur/man-skal-se-de-kristne-korstog-i-lyset-af-muslims k -aggression#!

Når Bangstad bedyrer at "det blir mer, og ikke mindre, muslimsk identitets­politikk i europeiske samfunn hvor muslimer opplever et intolerant og diskriminerende samfunnsklima (se blant annet Philip Connor). Det burde gi noen og enhver et og annet å tenke på før neste runddans i symbolpolitikkens verden .... " så høres jo dette nærmest ut som en trussel mot vår egen kultur, demokratiet og den frihet vi har opparbeidet siden vi valgte rundt 1800 å gå over til folkesuverenitet (vår grunnlov av 1814 i Norge).

Dersom vi skal få til noe av det politikerne bruker å kalle "integrering", er det bare å glemme enhver tanke på ettergivenhet i forhold til det Bangstad her omtaler, som knapt er til å misforstå. Vi skal altså være nødt til å bøye nakken for ufrihetstradisjoner som ikke rimer med likestilling og demokrati.

Nei takk, vil nordmenn massivt svare, og med henvisning til den motidentitetsbevegelse som i dag reiser seg over hele Europa, er det overhodet ikke tale om å vise noen imøtekommenhet overfor en islamisering som har til hensikt å tilsidesette og ødelegge de vinninger våre land har gjort langs frihetens og folkesuverenitetens vei. Og det er dette debatten om for og imot hijab som symbol på islamisering i realiteten dreier seg om.    

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Sindre Bangstad

4 innlegg  6 kommentarer

Forskningsbasert kunnskap vs. interessebasert polemikk

Publisert 10 måneder siden

La meg som tilsvar bare kort understreke her at dersom man forventer et tilsvar er det også en rimelig forventning fra min side at man formulerer seg på en måte som tilsier at den er en reell dialog om konkrete spørsmål man ønsker seg. Hva angår spørsmålet om hvorvidt man ikke isteden for å lytte til hva forskningsbasert litteratur sier om hijabens opprinnelse ikke skulle lytte til individer som 'har søkt politisk asyl i Norge' er det ganske enkelt det å si at man utmerke vel kan lytte til begge deler, men at det er en forskjell mellom den kunnskap antropologer og historikere som har studert hijabens opprinnelse genererer, og den kunnskap feks asylanter med tilknytning til tankesmier på den ytre høyresiden i Norge og med klare politiske agendaer har å bidra med. Hva angår den aktuelle saken, er det 'ekspertvitnet' som ifølge norske medier har tilbudt sin kompetanse for Hodne og SIAN en aktør som svært lenge har ivret for hijabforbud i Norge. Vedkommende er også - til tross for at mange later til å tro noe annet - ikke en aktør som noensinne 'flyktet' fra et islamistisk regime; snarere tvertimot, det regimet han forlot var det sekulært orienterte regimet til Saddam Hussain i Irak på 1980-tallet. Og vedkommende har altså i en årrekke fremsatt påstander om hijabens opprinnelse som ganske enkelt i lys av internasjonal faglitteratur ikke holder vann. Så enkelt er det; det får være opp til hver enkelt om de vil forholde seg til forskningsbasert kunnskap eller foretrekker interessebasert polemikk.       

Svar
Kommentar #10

Søren Ferling

0 innlegg  4106 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Sindre Bangstad. Gå til den siterte teksten.
Det er også riktig og dokumenterbart at det finnnes mye intoleranse i muslimske land. Desto viktigere da at europeiske land ikke etterlikner disse, og ihvertfall ikke i møte med europeiske borgere som i mange tilfeller er født og oppvokst her.

Det er ikke at efterligne en ekspansiv supremacistisk kultur at sætte grænser for dens ekspansion.

Din position derimod er en opslutning om en sådan ekspansion på andres bekostning.

Nå er vel det enkleste utgangspunktet for å skille mellom islam og islamisme å si at islam er en verdensreligion med røtter tilbake til den arabiske halvøy på 600-tallet e. Kr., mens islamisme er en moderne politisk ideologi med røtter til 1920- og 30-tallets Egypt.

Det er den stærkt indskrænkede officielle version. En lidt mere udfoldet forståelse går ud på at islam er islam og at begrebet islamisme er en vestligt akademisk røgslør for saglig indsigt. Islam har så ligger i dvale i tre århundreder, fordi man ikke længere var i stand til at sætte sig i besiddelse af resultatet af andres arbejde - og da man i ringe omfang selv kan, blev man fattig og handlingslammet og islams ekspansion gik i stå.

Det ottomanske khalifats opløsning som du henviser til havde givet en betydelig indvirkning, men det er vigtigt også at se på de olieindtægter, der begynndte at tilflyde den islamiske verden og som kunne erstatte tidligere tiders udbytte fra røveri - og islam kunne fortsætte sin afbrudte ekspansion, nu med vestens venstrefløj og finanssektor i ryggen.

Alt du skriver om hijabbens historie kan sådan set, i den aktuele politiske sammenhæng, kortes ned til at muslimsk tildækning af kvinder var på tilbagetog og at Den islamiske Revolution i 1979 i Iran og SA radikalt ændrede dette, sådan at hijabben fra da af var og eksplicit er politisk islams kampfane - et agiterende politisk symbol eller emblem.

Der agiteres med den for den vestlige civilisations fjernelse og undertvingelse af dens bærere, europæerne, og agitationen er altså på linie med vestens venstrefløjs ambitioner.

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Georg Bye-Pedersen

17 innlegg  4387 kommentarer

Er det noe i vegen med deres moral?

Publisert 10 måneder siden
Sindre Bangstad. Gå til den siterte teksten.
Det er et historisk faktum at muslimske kvinner har dekket til ulike deler av kroppen lenge 
før fremveksten av den moderne politiske ideologien vi karakteriserer som islamisme.

Det er et historisk faktum at Muhammed erobret hele Saudi-Arabia ikke med det kristne evangelium, men med sverd. Altså ingen sammenheng med den kristne Gud. Muhammed fikk også drept 700 jøder som ikke ville omvende seg. Det er historien om Muhammed.

Sharia loven er knyttet til Koranen og er således politisk. Alt taler for at Islam er en politisk ideologi som har som utgangspunkt å gjøre verden/kalifatet islamsk.

En må tørre å se på Islam når en diskuterer hijab. Vi må spørre seg om hvorfor kvinnelige muslimer går med hijab. Ja er det fordi at mannlige muslimer ikke klarer å styre seg seksuelt?

Er det noe i vegen med deres moral?

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Jørgen Sandemose

32 innlegg  751 kommentarer

En sensurmaker vil diskutere med oss

Publisert 10 måneder siden
Sindre Bangstad. Gå til den siterte teksten.
runddans i symbolpolitikken

Sindre Bangstad, som 22. august 2011 sammen med Th. Hylland Eriksen, Ishaq Bushra og sin seinere skrivevenn Arne Johan Vetlesen sendte ut en oppfordring til mediesensur i Norge, har levert et lesetips til Verdidebatts redaksjon. Hvis redaksjonen ennå ikke har sensurert, kan vi slå fast at det er semre greier.

 

 Det heter seg i Bangstads innlegg at SIAN hevder:

 

at muslimer ikke har grunnleggende krav på beskyttelse under religionsfriheten, slik dette er nedfelt både i internasjonal og norsk lov og rett.

For i SIAN-kretser har man lenge hevdet at islam ganske enkelt er en «politisk ideologi», og ikke en tro- og et livssyn. Dette er et syn som på ingen måte finner støtte blant internasjonale eksperter på religionsfrihet og menneskerettigheter. Interessant nok hevder SIAN i sine vedtekter paragraf 3 at organisasjonens virksomhet er forankret i FNs Menneskerettighetserklæring av 1948.

I FNs Menneskerettighets­erklæring heter det i artikkel 18 at «enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet» og det understrekes også at denne retten inkluderer retten til å gi uttrykk for sin religion eller tro – «offentlig og privat.» SIANs selvmotsigelser her taler sitt tydelige språk.

 

 

Jeg finner ikke noen som helst selvmotsigelser her. Jeg ber Bangstad fortelle meg om dem. Umiddelbart er jeg tilbøyelig til å tro at han vil være ute av stand til å lete dem opp, ettersom hans innlegg vitner om intellektuell uselvstendighet. Bangstad henviser stadig til en ekspertise, og taler om eksperter (hele tiden i forsiktig ubestemt flertall) som personer hvis uttalelser skulle være tilforlatelige. Jeg har derimot all grunn til å tro at disse “eksperter” kalles eksperter bare fordi de så åpenbart deler Bangstads fordommer og ikke trenger sennsur.

 

For eksempel finnes det selvfølgelig ikke noe “ekspertsvar” på om islam er en religion eller en politikk. Det avgjøres gjennom den sunne fornuft hos hver enkelt tenker. Man må være sensurtilhenger for å dele Bangstads intensjoner her. Som jeg kommer tilbake til, er det all grunn til å tro at Bangstad ikke kan oppfattes som en kjenner av noe politikk-begrep oerhodet.

I den grad Bangstad har noe poeng med å skille mellom ‘islam’ og ‘islamisme’, er det irrelevant for saken. Seriøs debatt vil heller starte med islams natur. Man vil så, etter min oppfatning, raskt måtte komme til den konklusjon at “islamisme” er en begrepskonstruksjon som skal tjene til å forvanske den nevnte naturen. Islam er i utgangspunktet en underkastelsesreligion, og den beror historisk på umiddelbar vold. (I motsetning til Bangstads sensur- og underkastelsestese, som beror på formidlet vold.) At kvinners universelle underlegenhet er religiøst sanksjonert, skyldes erobrerens behov for å legitimere all vold mot den svakere, dvs. den som i øyeblikket har måttet vike for volden. Videre blir erobreren (og den erobrede) ansporet til å godta all undertrykkelse som er av umiddelbar art, dvs. direkte fysisk uttrykt, i det øyeblikk de ser at en kjønnsforskjell er nok til å behandle en befolkningsdel er mindreverdig. Kvinners klesbruk innen islam bør sees i et slikt langtrekkende perspektiv.

Noe av det mest avslørende for Bangstad er tittelen på hans #9: “Forskningsbasertkunnskap vs. interessebasert polemikk”. La oss slå fast at forskningsbasert kunnskap godt kan være kombinert med en klar politisk agenda. I slike tilfeller er det viktig at leserne blir klar over dette, og at det blir sagt like ut. I Bangstads tilfelle står vi nok overfor en “forskning” som ikke finnes. Vi har til gode å se at hans prestasjoner tilsier noe slikt.

Sammen med sin venn Vetlesen har Bangstad forlengst forsøkt å forsvare offentlig sensur i Norge. Når de er blitt utfordret på dette felt, har de avlevert usannheter om motdebattanter og forlatt scenen under foraktelige omstendigheter. Hva bevitnes her angående politisk forståelse? Og hvorfor skal vi tro på “forskningsresultater” levert i en polemikk av en person som ønsker å sensurere motparten? Hvilke grunner har vi til å ta ham alvorlig?

 

Gi oss et bedre lesetips!

 

 

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Sindre Bangstad

4 innlegg  6 kommentarer

Om å holde seg til saken

Publisert 10 måneder siden
Det er i grunnen bare trist å registrere at Jørgen Sandemoses bruker fredagskvelden til nok en gang å fremsette fantasifulle og løgnaktige påstander om hva undertegnede har sagt og skrevet om ytringsfrihet i Norge. For nei, verken undertegne eller Sandemoses filosofikollega Arne Johan Vetlesen har noensinne tatt til orde for 'mediesensur': den slags autoritarianisme overlater jeg i grunnen for egen del til ideologiske marxister. Og det kan enhver som har satt seg inn i mine arbeider på feltet og som i motsetning til Sandemose er edruelig i sin omgang med andres arbeider i grunnen konstatere ved selvsyn ved å lese mine arbeider på feltet. Forøvrig handler ikke min kronikk denne gangen om ytringsfrihet, men om norsk diskrimineringslovgivning, hvilket man vel burde kunne forvente at Sandemose er i stand til å oppfatte. Til Sandemoses fabuleringer om forholdet mellom islam og islamisme er det ganske enkelt det og si at han her nok en gang legger for dagen en kunnskapsløshet som gjør videre debatt om temaet overflødig: dersom Sandemose skulle ha interesse av å sette seg inn i relevant forskningslitteratur på temaet islamisme, så vil han der finne særdeles liten faglig støtte for sine fabuleringer. Og det er i grunnen det jeg har å si om denne kommentaren.
Svar
Kommentar #14

Jørgen Sandemose

32 innlegg  751 kommentarer

Dokumentasjon

Publisert 10 måneder siden

Sin vane tro løper Bangstad fra debatten - i det minste å dømme etter de skyndsomme (paniske?) varsler han nå slår om seg med.

Som enhver kan lese seg til gjennom litt Google-virksomhet, løper Bangstad/Vetlesen av gårde som haren. Ved denne anledning kom de ikke tilbake:

www.dagsavisen.no/nyemeninger/jsandemose-1.415690

Selvsagt har Bangstad og Vetlesen gått inn for mediesensur. Som Michael Tetzschner påviste umiddelbart, var det sensurering som lå bak initiativet av 22. august 2011. De fire 22-august-menneskene har knapt svart i det hele tatt.

Bangstad bruker uttrykket "løgnaktig". Jeg håper nå han vil forsøke å dokumentere. Som alle kan se, er uttrykket derimot velplassert når det gjelder hans egen virksomhet.

Jeg har sett en del på det Bangstad kaller sine "arbeider". De slutter seg til samme metode som den jeg har tilbakevist her i nettdebatten og ellers. Jeg frykter at Bangstad er en av de mange som har besluttet seg til å vegetere på blodighetene i 2011: Lansere en rekke lettferdige teorier som i neste omgang kan gi adgang til et eller annet naivt fakultet som lever av å ta opp sjokkerte studenter fra borgerskapet.

Bangstads oppfølgende påstander om islam-og-islamisme har ikke noe med argumentasjon å gjøre.

Svar
Kommentar #15

Jørgen Sandemose

32 innlegg  751 kommentarer

Og så, Bangstad?

Publisert 10 måneder siden
Jørgen Sandemose. Gå til den siterte teksten.
Bangstads oppfølgende påstander om islam-og-islamisme har ikke noe med argumentasjon å gjøre.

Jeg kan love at både jeg selv og andre fra nå av vil sette av litt tid på å følge Bangstads videre virksomhet.

Av hensyn til helheten avsto jeg i forrige omgang å bli polemisk mht. Bangstads forsøk på å finne "selvmotsigelser" hos sine meningsmotstandere.

Det gjør jeg nå.

Alstå, Bangstad: Forklar oss hvorfor de siterte påstandene danner en selvmotsigelse.

Eller er det så at løgndetektoren og forskeren Bangstad ikke kjenner til allmenne tankelover?

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Søren Ferling

0 innlegg  4106 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Sindre Bangstad. Gå til den siterte teksten.
Til Sandemoses fabuleringer om forholdet mellom islam og islamisme er det ganske enkelt det og si at han her nok en gang legger for dagen en kunnskapsløshet som gjør videre debatt om temaet overflødig: dersom Sandemose skulle ha interesse av å sette seg inn i relevant forskningslitteratur på temaet islamisme, så vil han der finne særdeles liten faglig støtte for sine fabuleringer. Og det er i grunnen det jeg har å si om denne kommentaren.

Du ved lige så godt som flere her, hvordan vestlig islamforskning finansieres - og hvor smal dydens sti er på nutidens campusser. De kan ikke længere fungere som kilde til pålidelig viden.

Du kunne i stedet søge at placere følgende i dine teorier:

At Erdogan afviser al tale om andet end ét islam.

At Wafa Sultan spørger folk på din position: 'Var Muhammed muslim eller islamist' ?

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Jørgen Sandemose

32 innlegg  751 kommentarer

Rett på dette nå, Bangstad.

Publisert 9 måneder siden
Sindre Bangstad. Gå til den siterte teksten.
IANs selvmotsigelser her taler sitt tydelige språk.

Bangstad har ennå ikke levert brukbare innvendinger mot den kritikk som er levert av hans forskningsinnsats.

Det har vært hevdet at dette kanskje har sammenheng med at han mangler logisk sans.

Om dette stemmer, finner vi best ut ved enda en gang å avkreve ham en beskrivelse av hvordan SIANs argumenter i saken skulle være selvmotsigende.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Den uutryddelige synden
av
Erling Rimehaug
rundt 1 time siden / 143 visninger
2 kommentarer
Tjukke i huet som makrell
av
Arne Berggren
rundt 1 time siden / 128 visninger
0 kommentarer
Prosentmålet for bistand
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Makt i sentrum
av
Tomas Moltu
rundt 10 timer siden / 123 visninger
0 kommentarer
Minnes­merker for framtida
av
Une Bratberg
rundt 11 timer siden / 451 visninger
0 kommentarer
Hei, jeg er fra Bærum
av
Trygve W. Jordheim
rundt 13 timer siden / 233 visninger
1 kommentarer
Sommer-karusellen
av
Lene Julsen
1 dag siden / 259 visninger
0 kommentarer
Helse-kollaps
av
Vårt Land
1 dag siden / 237 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
4 minutter siden / 3759 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Den uutryddelige synden
10 minutter siden / 143 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Den uutryddelige synden
18 minutter siden / 143 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5762 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5762 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5762 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5762 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5762 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 4 timer siden / 5762 visninger
Geir Rune Larsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3759 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5762 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5762 visninger
Les flere