Halvor Nordhaug

35

Hva skal vi med Jesus?

Paradoksalt nok blir Bjørn Eidsvåg for meg en talsmann ikke for evangeliet, men for moralsk fornyelse med et progressivt fortegn.

Publisert: 1. okt 2016

Mandag 26. september deltok jeg i en samtale på Litteraturhuset i Oslo om Jesus. Kirken har grunn til å takke Bjørn Eidsvåg for at han med sitt teaterstykke Etterlyst: Jesus har satt det helt sentrale i kristen tro på dagsordenen i det offentlige ordskiftet. 

Det var befriende å sitte i et panel og ikke diskutere samlivsetikk (skjønt temaet lusket rundt i kulissene), men heller få samtale om hvem Jesus er, og hva det betyr å tro på ham, og hvordan vi skal formidle evangeliet i et språk som vår tids mennesker opplever som relevant.

Hvilken Jesus. Særlig hva angår formidlingen, har i hvert fall jeg mye å lære av Eidsvåg. Hans sanger treffer og beveger, og det er noe i hans direkte og ærlige stil som vi profesjonelle forkynnere i mye større grad skal våge å nærme oss. Mine spørsmål til Eidsvåg handlet og handler imidlertid fortsatt om hvilken Jesus han formidler, og hva slags evangelium han gir oss. Eidsvågs Jesus kaller som så mange andre i historien til oppbrudd og etterfølgelse, til solidaritet med de fattige og utstøtte, og til opprør mot dem som sitter trygt i maktens stol og som har kommet dit på andres bekostning. Det er godt og riktig alt sammen, og det kan faktisk ikke formidles radikalt nok.

Men er det en innertier av hva evangeliet er? Er dette en Jesus som kan gi nåde til oss som ikke lever slik vi vet er rett, og som ikke følger den kjærlighetens lov vi bekjenner oss til? Er dette en Jesus som kan frelse den som står ved livets yttergrense, og som ikke har noen fremtid og ingen ressurser til å leve etterfølgelsens liv?

Evangeliet handler om at den bortkomne sønnen, som gjorde alt galt og satte alt over styr, blir møtt av Farens omfavnelse, kyss og fest, mens lukten fra grisebingen ennå henger i ham. Evangeliet er ikke at den bortkomne sønnen fulgte kallet til å leve i solidaritet med de utstøtte, og derfor blir hilst velkommen hjem.

Kollektiv svikt. Eidsvåg tror ikke det er noen realitet i dette som kirken gjennom historien har kalt «arvesynd», heller ikke at Jesus døde for å gi oss tilgivelse for synd. Men er ikke den radikale forståelsen av synden som slektens kollektive svikt overfor kjærlighetens krav, en umistelig bakgrunn for evangeliets gave, for troen på den betingelsesløse nåden? 

For Eidsvåg er det også svært uklart om Jesus er oppstått. Kan da en slik Jesus la oss oppleve noe virkelig radikalt? Her er ingen overgang fra syndens skyld til evangeliets nåde, ingen vending fra død til liv. Hvilket håp sitter vi igjen med når våre egne krefter tar slutt? Og hvilken utsikt til oppreisning er det for dem som bukker under for den omfattende urettferdigheten i verden, hvis håpet om oppstandelsen er borte?

Jeg kan ikke se annet enn at Eidsvåg gjennom sine utsagn både i samtalen på Litteraturhuset og i TV-programmet Torp 20. september (se nrk.no), gir oss en redusert versjon av den Jesus som kirken alltid har trodd på som sann Gud og sant menneske, og som verdens frelser. Men der hvor Kristus ikke lenger blir frelser, der tar moralen over. Paradoksalt nok blir Eidsvåg for meg en talsmann ikke for evangeliet, men for moralsk fornyelse med et progressivt fortegn. 

Kreftpasient. Men hvor langt bærer dette? Hva har Eidsvågs Jesus å gi til den som er utenfor rekkevidde av de moralske oppfordringer, de som selv ikke kan yte noe? Hva har han å si til en kreftpasient som snart skal dø og som ikke har noen mulighet til verken solidariske handlinger eller etterfølgelse? Evangeliets radikale karakter av nåde, og troens håp om et evig liv fremstår som aller mest umistelig for dem som ikke har noe å stille opp med, og som har mistet sin fremtid. 

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 01.10.2016

Følg hele debatten

• Åshild Mathisen: Bedehuset nærmer seg kultstatus

• Petter Olsen: Avlyst: Bibelens Jesus

• Per Arne Dahl: Wanted. Dead and alive

• Tor B. Jørgensen: Tid for å si det tydelig: ingen går fortapt

• Torstein Husby: Skal vi ha hver vår trosbekjennelse?

• Eyvind Skeie: Når tåken får senke seg i debatten om Jesus

• Se Jesus-debatten på Litteraturhuset i Oslo

• Hallvard Jørgensen: Jesus og fortapinga

• Egil Sjaastad: Kjære prester - Jørgensen og dere får et problem

• Tor B. Jørgensen: Eidsvåg vender tilbake

• Johannes Morken: Eidsvåg og Jesus

• Tor Martin Synnes: Avlyst: Jesus Kristus

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Takk for ditt innlegg!

Publisert nesten 4 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Evangeliets radikale karakter av nåde, og troens håp om et evig liv fremstår som aller mest umistelig for dem som ikke har noe å stille opp med, og som har mistet sin fremtid.

Jeg har nettopp besøkt en kvinne, som er i denne situasjonen, der hun mest sannsynlig ikke har så lang egen fremtid å skue mot. Hun gnistrer fremdeles av pågangsmot og gode ideer og delte med rund hånd av egne erfaringer, som jeg allerede har formidlet videre til et par andre pasienter med lignende symptomer, der de har kommet til nytte. Hun er så levende, øynene slår fortsatt gnister i et blekt, vakkert ansikt. Hun har fremdeles mye å gi til omgivelsene, så jeg er glad for at jeg fikk treffe henne nå. 

Denne kvinnen har egne barn og barnebarn, og hun er glad for at hennes liv går videre gjennom dem. Vi snakket mye om livet og døden, om hennes og mannens foreldre, som er døde, og det var gode samtaler. Jeg kjente dem alle, så vi spøkte og lo og delte minner om episoder vi har felles.

Kommentar #2

Vidar Sørbotten

1 innlegg  8 kommentarer

Diskusjonen om Jesus

Publisert over 3 år siden

Det er flott å se at også biskoper i Norge kaster seg ut denne diskusjonen. Selv er jeg en legmann, men synes at dette er en viktig debatt.

Debatten om Jesus som Bjørn Eidsvåg har reist tror jeg treffer mange mennesker hjemme. Jeg har alltid tenkt, helt siden søndagsskolen, at historien om Jesus er ulogisk og urettferdig. Jesus kom midt i tiden til et lite land og skal ha sagt at frelsen for alle mennesker er beroende av troen på han? Og hva er frelsen? Jeg tror Jesus var en budbærer fra Gud, kanskje den fremste, men han har ikke vært den eneste. Jeg tror han kan ha vært misforstått, og misbrukt av maktmennesker. Men mye er sikkert rett forstått.

Noe av det første vi hørte om som små var Jesus og barna. Den som ikke tar imot guds rike som et lite barn skal ikke komme inn i det.  (Jeg tror ikke det er ment at vi skal være barnslige hele livet, men at de som er barnlige - er guds barn.) Hva er guds rike? Et lite barn skal fortsette å leve på jorden, og her er guds rike – eller her kunne guds rike ha vært hvis vi levde etter de ti bud. Om dem understreket Jesus at det første og viktigste budet var at vi skulle elske gud – og vår neste som oss selv, noe han satte likhetstegn mellom. Og hadde vi hatt kjærlighet til hverandre som medmennesker over hele kloden, så kunne vi hatt det himmelsk her og nå!

Men menneskenes natur er ikke bare slik. Vi er fylt opp av egoisme, grådighet, maktbegjær, misunnelse og det som verre er. Slikt skaper urettferdighet og nød. Dette var Jesus klar over. Han så hvordan menneskene led, men sa: Tro meg, gud tilgir syndere.

Du nevner den fortapte sønnen som et eksempel. Han var en egoist og ville nyte livet sorgløst til han oppdaget at det endte dårlig. Da kom han til seg selv og ville be sin far om tilgivelse, så fikk han det. Det står ikke noe i den lignelsen om at han hadde en stedfortredende frelser.

Det at vi er skapt i guds bilde tror jeg rett og slett betyr at guds ånd finnes i hvert enkelt menneske - uansett hvilken kultur eller religion du tilhører. Det du har gjort mot en av mine minste små, det har du gjort mot meg, sier gud. Og etter det skal vi leve for å ha et godt liv.

Hele Bibelen er så full av metaforer, sagn og historier at vi må bruke vår forstand, som vi er skapt med, og studere, forske og lære, og ut fra dét og våre erfaringer forstå tilværelsen og evigheten på en moderne måte. Hvis kjerka hadde gjort det, hadde den hatt større relevans i samfunnet.

Et viktig poeng i Bibelen er at nåden kom med Jesus. Menneskene kunne fri seg fra frykten for guds vrede. Krav  og forskrifter ble formidlet ved religiøse ledere både i Midtøsten og alle andre deler av verden. De holdt folk under et åk med lover og regler. Vi har mye å takke Jesus for, men jeg tror frelsen kommer fra gud, og at det var hans poeng.

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
15 dager siden / 1455 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 1282 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
25 dager siden / 1280 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
2 dager siden / 814 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
6 dager siden / 795 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
24 dager siden / 551 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere