Tidens dype brønn

Herved noen refleksjoner etter samtalen mellom Bjørn Eidsvåg med flere fra Litteraturhuset i Oslo mandag i regi av Vårt Land.

• Se «Høstens store Jesus-debatt» her

Bjørn Eidsvåg selv fremstod som selve prototypen på et postmoderne menneske. Han har levd, tenkt, studert, funnet, vurdert, valgt og forkastet. Nå sitter han igjen med sin Jesus, til glede for mange, til forundring for andre­ og til ergrelse for noen. Han mener ikke å ta fra noen deres Jesus, men står ved sin rett til å holde seg til 
sin.

Man kan spørre seg om en slik form for vektlegging av subjektet er grenseløst liberal, altfor tolerant­ eller passelig tolerant. Men den kan også innebære en intoleranse, blant annet fordi den, i det minste i Bjørn Eidsvågs versjon, setter strek over store deler av kirkens lange refleksjonshistorie og dogmedannelse, som Eidsvåg karakteriserer som meningsløs og uten relevans for dagens mennesker­.

• Følg debatten om Johannes Morkens innlegg «Jesus og Eidsvåg»

Plassere. Samtalen, som knapt ble en debatt, ville ha hevet seg noen hakk dersom man ikke bare hadde forsøkt å fange Eidsvåg i et nett som var spunnet av kirkens tradisjonelle teologi og begreper, men også hadde forsøkt å plassere hans egne holdninger i et videre perspektiv, enten­ det var filosofisk eller samfunnsmessig.

For meg personlig, som akkurat­ sitter og arbeider med å formulere tankene til den høyst­ oppegående biskop Thomas fra Egypt, var det en stor kontrast mellom dette arbeidet og mandagens samtale. Ikke bare kontrast, for øvrig, men to vidt forskjellige tilnærminger.

For biskop Thomas er hele kirken­s samlede erfaring til stede i hans enkle og kraftfulle handlinger som biskop for en stor gruppe kristne i virkelig kamp for sin religiøse identitet, sosiale verdighet og trygghet.

Meningsfylt. Da jeg hørte samtalen, hadde jeg nettopp skrevet om hvordan den egyptiske biskopen utvikler sine tanker omkring inkarnasjon og inkarnasjonen til å si noe ytterst meningsfullt­ til menneskene i dag, enten det dreier seg om syndefallet (som han har en langt mer spennende tolkning av enn den som kom frem i samtalen) og videre fremover til Jesu fremtreden som sant menneske og sann Gud.

Hvem vil ikke egentlig møte et sant menneske og en sann Gud, også i våre dager? Er det noe vi trenger, så må det vel nettopp være å møte det sanne mennesket, og gjerne også den sanne Gud samtidig! Slikt spør denne­ biskopen om, mens han ser inkarnasjonen­ som en prosess vi alle skal ta del i, en modning hvor gudsbildet i oss skal bli mer synlig og komme frem.

• Les også Tor Martin Synnes: Avlyst: Jesus Kristus

Synliggjøre. «Inkarnasjon er selve hovedprinsippet i skapelsen», sier biskop Thomas. Det handler hele tiden om å synliggjøre gudsbildet, konkretisere og gjøre det virkelig, her og nå.

Men for at det skal skje, må noe annet bli borte. Vårt eget selv må bli forvandlet i dette kraftfeltet, vil biskop Thomas kunne hevde.

Faren med den postmoderne subjektiviteten, er at den bidrar til å skrive oss ut av den lange historien og kontinuiteten. Det er kanskje dette som skjer i stor skala i og med vår egen folke-
kirke. Vi kan være så velmenende­ vi vil, men menneskene i det postmoderne samfunnet har rett og slett ikke bruk for oss.

Faren med den lange, historiske bevisstheten, er at vi utvikler­ et språk og en tilstede-
værelse som ikke lenger er nær og av betydning for noen. Dermed forsterker vi bare den negative­ tendensen og bidrar til å utradere oss selv.

• Les Torstein Husby: Skal vi ha hver vår trosbekjennelse?

Fortærende. Det er trist og fortærende at så mange menneskers velvilje og ærlige spørsmål faktisk er med på å føre kirken i motsatt retning av hva vi ønsker. Den debattlignende­ samtalen, som med nødvendighet måtte munne­ ut i om Bjørn Eidsvåg kan være prest eller ikke, var ikke produktiv, i likhet med mange slike­ debatter­. De bringer ikke lys, men lar tåken­ senke seg.

Jeg får mer ut av å lytte til røsten fra Egypts ørken. Biskop Thomas sier oss mye, både om vår egen, indre stemme og om kirkens samlede erfaring, slik den stiger opp av tidens dype brønn.

DETTE ER EN REDIGERT UTGAVE AV ET INNLEGG PÅ EYVIND SKEIES EGEN BLOGG. PUBLISERT I VÅRT LAND 29.09.2016