Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Noen elsker flere enn én

Mange i Den norske kirke vil gjøre ekteskapet kjønnsnøytralt. Hvordan vil de møte kravet om å gjøre det antallsnøytralt?

Publisert: 28. sep 2016

Påstanden om at de som vil være gift med mer enn én person blir diskriminert har jevnlig dukket opp de siste årene. I 2008 fortalte Jan Bertelsen både i Se og Hør, på TV 2 og i Dagbladet om sitt liv med to koner. Den siste kona hadde både giftering og samme etternavn som mannen, men var ikke ektefelle i juridisk forstand. For det forbyr norsk lov.

Nylig ble foreningen «PolyNorge» stiftet­. Navnet henviser til uttrykket «polyamori» som kan oversettes «å elske flere». For noen er betegnelsen viktig: «Begrepet må altså ikke forveksles med polygami eller polyandri som begge er hierarkisk strukturerte ekteskap med én person i sentrum», skriver journalist Lene Wikander på NRK ytring. Hun ønsker å «utfordre monogamiet som eneste akseptable samlivsform i Norge».

Psykologen Anita Skrautvoll, som er knyttet til Institutt for klinisk sexologi og terapi, uttaler til NRK at «dette kan bli neste frigjøringsbølge i Norge». Med andre ord: Etter homofiles frigjøring må de polyamorøse gis frihet.

Avsporing? Selv har jeg spurt – gjerne i debatter om homofili – om ikke ja til kjønnsnøytrale ekteskap gjør det logisk­ å åpne for antallsnøytrale ekteskap (som historisk er mer vanlig enn homofile ekteskap­). Svaret har stort sett vært at det er avsporende å trekke inn polygami eller polyamori. I tillegg påstås det gjerne­ at sann kjærlighet forutsetter verdier som forpliktelse og trofasthet. Og da er «tosomhet­» eneste løsning.

Men fungerer en slik argumentasjon? Jeg tviler. For hovedargumentet for å åpne opp for ulike typer samliv (og ekteskapsforståelser) er å hindre diskriminering. Lene Wikander oppsummerer det slik: «Selvsagt passer ikke polyamori for alle. Men hvorfor føler folk seg så sikre på at monogamiet gjør det? En slik holdning understøttes­ i hvert fall ikke av skilsmisse-
statistikken her til lands. Og kan man velge selv når det ikke finnes aksepterte alternativer?»

Veien til en antallsnøytral ekteskapslov trenger ikke å være så lang. Det begynner faktisk å bli lenge siden at Unge Venstre gikk inn for å tillate polygami, og i 2013 foreslo Fremskrittspartiets Ungdom det samme. Argumentasjonen fremstår logisk­ og prinsipiell: Det blir mindre diskriminering av de som er annerledes hvis ekteskapsloven­ ikke sier noe om antallet ektefeller.

Hvis presset øker. Jeg tipper at kristne ledere stort sett vil hevde at en kirke må fastholde at ekteskapet er en institusjon for to personer. Men hva hvis presset øker?

Det er nemlig lett å se at den poly-
amorøse retorikken ligner på retorikken homobevegelsen­ har brukt – med stor suksess. «Elsker man annerledes enn heterofilt og monogamt, blir man oftest vurdert som en seksuell og ikke emosjonell avviker», skriver Lene Wikander. Så hvem våger å si – til Wikander og andre polyamorøse – at staten (og kirken!) bør si nei til et samliv som hevdes å være frivillig og skape lykke?

De som setter monogamiet i en særstilling vil få beskjed om at de bedriver moralisering­ og diskriminering. Polyamorøse hevder at de også ønsker samliv fylt av honnørord som «respekt», «tillit» og «åpenhet». Ja, noen mener nok også at en slik samlivsform også innebærer mye forpliktelse.

FØRST PUBLISERT I SPALTEN IDEOLOGI I VÅRT LAND 28.09.2016

Helge Simonnes skriver i den nye boken­ En kirke for folket at kristne ledere må være varsomme med å karakterisere andres handlinger som synd. Det høres fint ut. Men slagsiden er opplagt: Hvordan unngå at hva som helst aksepteres så lenge mennesker troverdig forteller at de er annerledes, samlivet deres fungerer godt, og deres hovedproblem er diskriminering og fordømmelse?

Uansett er det ikke lett å forsvare en kristen ekteskapsforståelse når en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse har fått gjennomslag. De mest åpenbare bibeltekstene om hva et ekteskap er – som Jesu ord om at ekteskapet bygger på at Gud «fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne» (Matt 19,4) – har nemlig mistet sin betydning.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 28.09.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Geir Wigdel

25 innlegg  2088 kommentarer

Det er ikke sikkert

Publisert nesten 3 år siden

denne type skremselspropaganda virker etter sin hensikt. Jeg tror tvert imot slike innlegg heller fremmer en utvikling Ottosen er sterkt imot. For meg virker det latterlig i det hele tatt å reise dette spørsmålet. Et slikt hopehav mellom flere mennesker er ikke noe ekteskap, det er et konsern eller bedrift. Vi har allerede gode juridiske ordninger for slike sammenslutninger, så det er meningsløst å trekke inn ekteskapslovgivningen her. Egentlig har en særskilt rettsordning for ekteskap allerede utspilt sin rolle ved det utvidede ekteskapsbegrep i den nye loven. Begrunnelsen for en statlig ekteskapslov er jo at det er praktisk å ha standard regler for retter og plikter i et samliv med felles verdier og felles barn. Med dagens utvikling kunne dette gjerne vært erstattet med generelle regler for fordeling av eiendom, barns rettigheter ved arv mm samt foreldres plikter i forhold til egne barn.

Kommentar #2

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Vi er mange som har sagt dette....

Publisert nesten 3 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
Mange i Den norske kirke vil gjøre ekteskapet kjønnsnøytralt. Hvordan vil de møte kravet om å gjøre det antallsnøytralt?

....for lenge siden.

Man tar en ting av gangen. Når kirken har slukt argumentasjonen for likekjønnet ekteskap, må de også sluke argumentene for polygami. Hvorfor skal de plutselig nå begynne å diskriminere noen?

Kommentar #3

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Jeg skal ikke legge meg bort i de teologiske vurderinger som enkeltmennesker eller institusjoner måtte gjøre i denne forbindelse, men jeg kan ikke se at dette kravet om "likebehandling" noen gang vil være i nærheten av å samle samme oppslutning i folkemassene som kravet om likebehandling av homofile.

Riktignok vet vi at i noen samfunn i enkelte historiske epoker, har "rundbrennere" blitt strengt straffet, men det kan ikke sammenlignes med den tradisjon for forfølgelser, likvideringer og konsentrasjonsleire som motstandere av homofili befinner seg i.

Men eventuell motstand mot likebehandling, vil nok være av mer praktisk art (er dette en fornuftig ordning?) enn av bitter religionsstrid.

Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
Avsporing? Selv har jeg spurt – gjerne i debatter om homofili – om ikke ja til kjønnsnøytrale ekteskap gjør det logisk­ å åpne for antallsnøytrale ekteskap (som historisk er mer vanlig enn homofile ekteskap­). Svaret har stort sett vært at det er avsporende å trekke inn polygami eller polyamori. I tillegg påstås det gjerne­ at sann kjærlighet forutsetter verdier som forpliktelse og trofasthet. Og da er «tosomhet­» eneste løsning.

Polyamori er et fenomen som angår svært få. Vi vil neppe se demonstrasjonstog eller petisjoner til myndighetene for å innrømme noen denne åpenbare retten eller for å sørge for at uretten opphører. Intet trossamfunn skal behøve å vie noen imot sin overbevisning uansett hvor mange man er i forholdet. Saken er så liten at det enkleste for samfunnet er å vise toleranse, se på at for noen er det slik og de ønsker akkurat denne løsningen. Det gjør ingen skade for noen om man velger en slik samlivsform. For de aller fleste av oss vil det være fremmed og uinteressant. Summa summarum; det er bare å gjøre det og smile like bredt. Dette vil aldri bli noe fengende fenomen som når ut til annet enn meget spesielt interesserte. Det er så smått at man knapt trenger prinsipper for å bare tolerere det. 

Kommentar #5

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
Det blir mindre diskriminering av de som er annerledes hvis ekteskapsloven­ ikke sier noe om antallet ektefeller.

Man møter på helt andre problemstillinger hvis man skulle begynne å tillate eksteskap mellom flere enn to personer. Det at to av samme kjønn gifter seg byr ikke på flere juridiske problemer og spørsmål, enn det at to av forskjellig kjønn gifter seg. 

Men skal man åpne for flere enn to, så må man jo sette grensen et eller annet sted. Og da vil jo uansett noen bli "forskjellsbehandlet" fordi de kanskje har "enda en person" de ønsker å gifte seg med. I tillegg så er det en god del juridiske problemstillinger som dukker opp når det er flere enn to involverte i et ekteskap.
Hva som skjer ved skilsmisse, dødsfall, arv, barnefordeling, osv, osv.

Så slik sett er det snakk om en totalt ny og annerledes ekteskapsforståelse, og noe som ikke kan sammenliknes med det som allerede finnes i samfunnet fra før, med tanke på at to personer kan få gifte seg. Å diskriminere på grunn av antall personer er noe helt annet enn å diskriminere på grunn av kjønn eller legning. 



 

Kommentar #6

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Når kirken har slukt argumentasjonen for likekjønnet ekteskap, må de også sluke argumentene for polygami. Hvorfor skal de plutselig nå begynne å diskriminere noen?

For meg er det ganske logisk at man er nødt til å diskriminere noen fordi det rett og slett ikke vil fungere i praksis. 

La oss si at tre personer får lov til å gifte seg. Kanskje ikke så veldig mye mer juridisk og lovmessig som må taes hensyn til. Ei heller så mye større fare for at en eller flere av partene er tvunget, overtalt eller hjernevasket til å bli med på "flerkoneri". Men for hver person man øker med, desto større blir de rent juridiske utfordringene, samt faren for at en eller flere parter kan være mer eller mindre egentlig "ufrivillig" med på dette.
Hva når man er oppe i 10 personer? Eller 100 personer?
Ja, hvorfor skal de plutselig nå begynne å diskriminere noen? I mine øyne et unødvendig spørsmål, for det sier seg selv at her er man nødt til å diskriminere noen, fordi dette rett og slett ikke kan ha en åpen grense med tanke på antall man kan få gifte seg med. Og da kan man like godt "diskriminere" alle som ønsker å gifte seg med flere enn en person først som sist, for her er det helt andre typer "argumenter" man må "sluke" enn dem som gjelder når to personer gifter seg. 

 

Kommentar #7

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Man møter på helt andre problemstillinger hvis man skulle begynne å tillate eksteskap mellom flere enn to personer. Det at to av samme kjønn gifter seg byr ikke på flere juridiske problemer og spørsmål, enn det at to av forskjellig kjønn gifter seg.

Ingen tvil om at det er en helt annen juridisk situasjon som involverer flere forhold enn om det bare er to. Likevel, det er ingen årsak til å hindre noen. De er så få at det er knapt verd å legge arbeide på det. Kanskje man kan la feltet dekkes av privat avtalerett fremfor lover som skal ta alle mulige hensyn. 

Kommentar #8

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Mulighet for å skrote ekteskapet

Publisert nesten 3 år siden

Det er vel en like god mulighet til å skrote hele ekteskapet og heller gå over til at hver og en sørger for å privatrettslig lage kontrakter som dekker det de mener bør være i et sine samliv. Barns rettigheter kan så lovreguleres helt uten tanke på om skaperne er gift eller ikke. 

Dette vil jo være å gå tilbake til det som har vært mest vanlig i menneskets historie med unntak av halvannet tusen år med institusjonell godkjenning av hvem man vil dele sitt liv med, hvor lenge dette skal vare og ikke minst hva det skal innebære av kjønnslig omgang med mer. 

Nå kan jo kristne ekte seg religiøs med så mange de måtte ønske innenfor de rammer deres bibel setter. At staten ikke godjenner mer enn en er ikke til hindring for å ekte flere med et kristent løfte. Som kjent trenger man ikke stat, prest, menighet eller kirke til slikt selv om mange ser ut til å tro det.

Kommentar #9

Espen Ottosen

145 innlegg  347 kommentarer

Mange irrelevante argumenter

Publisert nesten 3 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
denne type skremselspropaganda virker etter sin hensikt. Jeg tror tvert imot slike innlegg heller fremmer en utvikling Ottosen er sterkt imot. For meg virker det latterlig i det hele tatt å reise dette spørsmålet. Et slikt hopehav mellom flere mennesker er ikke noe ekteskap, det er et konsern eller bedrift. Vi har allerede gode juridiske ordninger for slike sammenslutninger, så det er meningsløst å trekke inn ekteskapslovgivningen her. Egentlig har en særskilt rettsordning for ekteskap allerede utspilt sin rolle ved det utvidede ekteskapsbegrep i den nye loven. Begrunnelsen for en statlig ekteskapslov er jo at det er praktisk å ha standard regler for retter og plikter i et samliv med felles verdier og felles barn.

I min artikkel spør jeg først og fremst om det finnes gode argumenter fra kristent hold for å avvise polyandri og polygami? Jeg er altså usikker på om det er tilfellet for de som har gått inn for en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse. At det har noe med "skremselspropaganda" har jeg vanskelig for å se.

Derimot mener jeg at det meste du skriver har lite med argumentasjonen jeg viser til. Det er ikke noe argument i at du synes det virker "latterlig" å reise spørsmålet. Det fremstår dessuten ganske nedlatende overfor de polyamorøse -- som nå står frem og hevder at de er diskriminert av dagens lovverk. Jeg lurer fortsatt på hva du har å si til disse for å begrunne at ekteskapsloven vi har akkurat nå er slik den bør være.

Å sammenligne et polygamt ekteskap med "et konsert eller en bedrift" kan jeg heller ikke se at er særlig relevant. Igjen blir spørsmålet hva du vil si til de som altså ønsker å leve i et ekteskap med tre eller flere personer, og som hevder at dette bør anerkjennes som et ekteskap. Det er altså ikke jeg som har funnet på at det finnes mennesker som ønsker å inngå ekteskap med mer enn en person. Og som kjent er ikke polygami et helt ukjent fenomen.

Kommentar #10

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Denne debatten er allerede tapt.

Publisert nesten 3 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Så slik sett er det snakk om en totalt ny og annerledes ekteskapsforståelse, og noe som ikke kan sammenliknes med det som allerede finnes i samfunnet fra før, med tanke på at to personer kan få gifte seg.

Denne debatten er allerede tapt. Familie er ikke lenger hva det var der to av forskjellige kjønn giftet seg, forpliktet seg på hverandres beste og oppdro sitt avkom. Familie er hva man føler, i øyeblikket. Biologiske barn er saken irrelevant. Man trenger ikke en gang gi dem oppmerksomhet. Det eneste er at staten forfølger deres lommebok for farskapsbidrag, i den grad moren er villig til oppgi hvem som er faren. Ikke alle vil gjøre det så det er helt legalt å holde farens identitet hemmelig for sine barn. Man blir iallefall ikke straffeforfulgt for et slikt sjelelig overgrep mot sine barn.  Det er allerede i dag ikke forbudt å ha flere samboere. Familie er en privatsak på linje med livssyn og følgelig er det bare et tidspørsmål før islam kan kreve sin sharia-variant over saken. Ingen kan nekte muhammedanere sitt privatliv mer enn sekulære varianter over temaet. Staten er livssynsnøytral og kan følgelig ikke legge seg opp i hva hverken hinduer, muhammedanere eller kristne bedriver innefor hjemmets 4 vegger.  Premissene er allerede lagt i og med aksept av homobevegelsen og dens uttrykksformer.   

Kommentar #11

Geir Wigdel

25 innlegg  2088 kommentarer

Nå sa ikke jeg

Publisert nesten 3 år siden

at dagens ekteskapslov er ideell. Som jeg tidligere har sagt, mener jeg ekteskapet i tradisjonell forstand er skrotet ved ny lovgiving og ny reproduksjonsteknologi. Jeg heller nok til Randbys løsning at samfunnet ikke lenger er tjent med en særskilt lovgiving for ekteskap. Dette forhindrer selvsagt ikke at mennesker frivillig kan la seg ektevie i den religiøse, eller annen, gruppering de føler seg hjemme. Jeg er på ingen måte nedlatende overfor andres valg av livsform. Mitt poeng er at samfunnet i dag ikke legger seg opp i hvem som bor sammen eller som har seksuelt samkvem. Det er derfor intet til hinder for at en mann kan leve med fem kvinner, eller en kvinne med flere menn. Poenget er at det er latterlig at samfunnet skal regulere dette gjennom en egen "ekteskapslovgivning". Slike forhold reguleres utmerket av vanlige privatrettslige regler.

Og om det ikke er advarsler, hva er det da Ottosen - promotering!?

Kommentar #12

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Noen elsker, og noen administrerer andres privatliv

Publisert nesten 3 år siden

Moses lovfestet for i overkant av 3.000 år siden den ekteskapsformen som har vært tradisjonell i samfunnet vårt. Ledelse av en sammenslutning av flere stammefolk krevde juridisk struktur. Ekteskapsformen var viktig for å ivareta samfunnets indre orden og styrke de politisk-ideologiske målsettingene.

Strategisk ønsket disse flokkene i bronsealderen å erobre land. Med bakgrunn fra egyptisk kultur utgjorde nok bystatene i Kanaan fristende mål. Men målsettingen krevde mange krigere, altså guttebarn, og oppdragelse til streng, militær disiplin. Tiltaket viste seg til slutt å bli vellykket, men det er grunn til å anta at levemåten som Moses sine nomadestammer i Sinai-området førte, strakte seg over et langt større tidsrom enn hva som er angitt i GT. Grunnen til dette var nok at det var nødvendig med en del generasjoner for å bygge opp en erobringsstyrke av den størrelsen som general Joshua til slutt rådde over.

Ekteskapsformen var nok en nøkkel til den militære suksessen, og den har vist seg samfunnsmessig effektiv og svært levedyktig, etter som den er blitt kulturelt og religiøst nedarvet frem til våre dager uten betydelige endringer.

Vårt samfunn er tuftet på familien som byggestein. Det være seg den agrare storfamilien med røtter fra førkristen tid eller den urbane kjernefamilien.

Men denne samfunnets byggestein og grunnstein er under press i vår tid. Kapitalismens krav til økonomisk vekst har kastet seg over barna. Nå skal de oppdras i offentlige institusjoner allerede fra ett-års alderen og videre gjennom hele oppveksten, så de kan bli dyktige og lydige arbeidere for bedriftseiernes formål.

Siden Moses har det forekommet tendenser til kollektiv strukturering av barns oppdragelse og oppvekst, for å tjene samfunnsorganisasjonen. Hensynet til barnas rett til sunn oppvekst i kjærlige hjem er dessverre mange ganger blitt underordnet.

Kristelig Folkeparti har den suverent beste familiepolitikken.

Men hva er naturlig? Altså: Hvilken samlivsform ivaretar best menneskenes behov slik Gud har skapt oss?

I et lengre perspektiv over menneskenes historie er 3.000 år nærmest en vits. Gjennom hundretusener av år (før de store samfunnsulykker som den såkalte jordbruksrevolusjonen eller den industrielle revolusjon) levde våre forfedre i harmoniske, små flokk-samfunn (den «paradisiske» tilstand før «syndefallet»). Trolig var steinalderfolkenes samfunnsformer langt bedre tilpasset forutsetningene i Guds skaperverk enn senere, sosiale konstruksjoner. Hvilke sosiale skikker for seksuell omgang og parforhold som kan ha vært vanlige eller uvanlige den gang, vet vi ingen ting om.

Men noe vet vi: Besteforeldrene var sentralt viktige i barnas oppvekst. Mødrene gikk ofte nærmest konstant gravide, da svangerskapene avløste hverandre. De hadde mindre kapasitet til omsorg for barneflokken. Gjeldende hypotese dreier seg om at bestemødrene var vel så viktige som mødrene for barna i oppveksten. Kanskje er hypotesen noe skjev, basert på kjønnsrolletenkning, men man kan gå ut fra at besteforeldrene spilte en kjernerolle i familiestrukturen.

Barn trenger, foruten næring, først og fremst kjærlighet og trygghet. Dette er viktigere enn spørsmål omkring seksuelle samlivsformer blant de voksne. Derfor bør samfunnsplanleggerne, i mye større grad enn hva tilfellet er i dag, prøve å tilstrebe at bo- og samlivsstrukturer legger til rette for at familiens generasjoner kan leve sammen. Hvor mange ektefeller man har, eller hvilke legninger de har, er mindre viktig enn sunne og lykkelige barn.

Kommentar #13

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Hmm

Publisert nesten 3 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Hvor mange ektefeller man har, eller hvilke legninger de har, er mindre viktig enn sunne og lykkelige barn.

Hvor mange ingredienser man har, eller hvordan de smaker, er mindre viktig enn gode nystekte boller........

Kommentar #14

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Ringen er sluttet

Publisert nesten 3 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Hvor mange ektefeller man har, eller hvilke legninger de har, er mindre viktig enn sunne og lykkelige barn.

I primitive samfunn er jo nøkkelen til trygg alderdom en stor barneflokk, slik at noen kunne ta seg av far når han blir gammel.  Fler koner er viktige å ha til det daglige, nødvendige arbeide, og det nattlige. Bakdelen for samfunnet er overbefolkning,  ikke nok resurser til alle, ikke arbeide, ikke penger. Vein til kaos og kriminalitet er kort.

Noe av disse problemene er løst ved at overskuddet flykter til velfungerende land. Der velferdsordningene sørger for at ingen dør av sult i alderdommen. Men en stor barneflokk med en eller flere koner gir god  økonomi, og det uten at vanlig arbeidsinnsats behøver å prioriteres. Men, som nevnt over, veien til kaos blir igjen kort.  Look to Sweden !

Kommentar #15

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Familie er ikke lenger hva det var der to av forskjellige kjønn giftet seg, forpliktet seg på hverandres beste og oppdro sitt avkom.

Ser man på hele verden, på all menneskelig historie, så vil man finne svært mange måter mennesker har valgt å leve sammen på og definert som en familie. Ingen har noen hevd på en fasit med tanke på at noe er mer "riktig" enn noe annet. 

Å diskutere personlig overbevisning, tro, eller egne valg når det kommer til hva en selv føler er "best" når det kommer til valg av familekonstruksjon, blir som å diskutere hvilken farge man foretrekker på soverommet. Men selvølgelig skal barn vokse opp i trygghet og med god omsorg, noe som krever modne voksne foreldre. Om disse foreldrene lever i et heterofilt ekteskap, om de er skilt og lever alene, om de lever i et homofilt forhold eller ekteskap, eller om de lever sammen med flere voksne personer, har i utgangspunktet ingenting å si. Det er evnen til omsorg og ansvar som er avgjørende, for det er jo overhodet ikke noen garanti at foreldre har selv om de er aldri så heterofile eller godt gift.

 

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 3288 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2422 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2356 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
27 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1809 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
10 dager siden / 1636 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
26 dager siden / 1490 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
7 dager siden / 1390 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere