Er det Simonnes som har gått på limpinnen?

I Aftenposten 23. 09 har Helge Simonnes en kronikk hvor han hevder at mange troende kristne har inntatt en altfor kritisk holdning til islam. De ”går løs på islam”. Simonnes hevder at ”troende har gått på limpinnen” ved at de ”kjøper retorikken til Listhaug og Storhaug”. Dessuten ”kan de neppe ha analysert godt nok hva som skjer”.

Man spør seg hvem som best har analysert hva som skjer. Simonnes erkjenner at frykt for islamistisk terror er reell. Forøvrig mangler han enhver forståelse av at kristnes skepsis til islam kan være legitim. Men hvordan ser han som presumptivt kristen på dagens dramatiske krise for de kristne i en rekke muslimske land, særlig i Midtøsten? Den tragiske realitet er jo at kristendommen er på god vei til å bli utryddet i denne regionen, i brutal konfrontasjon med fanatiske former for islam. Er det ikke forståelig at man her kan skape et ”fiendebilde” av islam? Simonnes synes langt mer opptatt av å pleie relasjoner til islam enn å stå opp for sine medkristne i Midtøsten.

Simonnes’ enøyde syn på islam viser seg også på en annen måte. Han flombelyser tidligere tiders kristne antisemittisme, men unnlater å nevne den farlige antisemittismen som er utbredt ikke bare i muslimske land, men også i den muslimske diaspora i Europa – inkludert Norge.

Simonnes har et nedlatende syn på vanlige troende kristnes oppfatninger som han avfeier som ureflekterte og ”usunne”. Hans ønske om å få slike synspunkter ”filtrert bort” avslører en skuffende illiberal holdning.

Aftenposten ønsket ikke å trykke dette innlegget.