Pål Georg Nyhagen

147    1543

I 2017, så skal Den norske Kirke feire en lidenskapelig jødehater

Luthers skrifter er i stor grad medvirkende til den skyld som for alltid vil hvile over den kristne kirken på grunn av dens behandling av jødene gjennom historien. Antisemittismen tok fart ca år 300, men fikk sin hittil største topp under holocaust.

Publisert: 26. sep 2016 / 1167 visninger.


Av kjærlighet til sannheten og interesse for dens oppklaring innbys det nå til en drøftelse av følgende setninger …

Slik innledet teologen Martin Luther de berømte 95 tesene han i 1517 offentliggjorde mot avlatshandelen spesielt og pavekirken. Man kan kanskje be om samme kjærlighet til sannhetens ånd, ærlighet og direkthet hva gjelder DnK sine teologers forhold til Martin Luther og drøftingen av hans skrifter?

Neste år skal altså  den lutherske reformasjonenes 500-års jubileum markeres.

Rent menneskelig sett er det vel naturlig at man i DnK helst vil trekke frem det som ennå gjør seg rimelig godt i rampelyset, men det går naturligvis ikke om man skal være ærlig. Martin Luthers dypsvarte sider er nemlig ikke få og perifere ”i den store sammenhengen”, men de er faktisk betydelige og sentrale. Ikke (!) marginale og perifere. Martin Luther var nemlig et personifisert verbalt massivt artilleri mot alle som var uenige med ham, spesielt katolikker, gjendøpere, jøder og muslimer. Og dette bidro faktisk voldsomt til noen av de mest bestialske blodige forfølgelsene og religionskrigene gjennom historien.

Luther sterke intoleranse.

Martin Luthers skrifter om jødene er grovt intolerante, optimalt krenkende, umenneskelige og direkte voldelige. Luthers skrifter har altså langt på vei mange liv på samvittigheten, spesielt som bidragsyter og inspirasjonskilder for nazistenes massemord på jødene. På Luthers tid eksisterte det dog noe mere tolerante holdninger her og der; f.eks. hos teologen Erasmus av Rotterdam. Men det var Luther som ble det store frontfigur og maktfaktor i samfunnslivet og kirken.

Massedrapene på ca 65 % av Europas jøder ble for alvor innledet med krystallnatten, som fant sted på nettopp Martin Luthers fødselsdag. Nazistenes planlagte folkemord fulgte faktisk på flere punkter Martin Luthers 400 år gamle oppskrift. Hans skrifter om jødene ble gjennom trettitallet fremvist ved det nazistiske partiets årlige stevner i Nürnberg hvor byen også donerte et førsteeksemplar til redaktøren av den forrykte jødehatende nazi-avisen, ”Der Stürmer”.

Det er faktisk en kjensgjerning at teologen Martin Luther var en inderlig jødehater; dette bør faktisk og absolutt være et vesentlig tema når man neste år skal markere at det er 500 år siden reformasjonen!

Enkelte teologer i DnK har heldigvis påpekt det samme, men det kan så langt dessverre se ut som om temaet kun blir noe pliktmessig berørt på siden. Man vil jo som teolog i DnK ikke være en party-crasher heller? Det er nok ikke så spesielkt fristende å gå grundig til verks inn i dette mørkerommet. Eller, så blir det alternativt litt for lett å bagatellisere eller tolke litt for velvillig? Det understrekes velmenende f.eks. at Luthers jødehat var ”teologisk begrunnet, ikke rasemessig slik at han ikke kan betegnes som antisemitt”. Og det er jo på en språklig måte for så vidt sant: Den rasemessig begrunnede antisemittismen fra våre to siste århundrer var nok både Luther og hans samtidige helt fremmed. Men fakta taler for seg selv:

Luthers massive hat mot jødene rettet seg i høyeste grad mot jødene qua folkegruppe; grensene mellom etnisitet og tro var faktisk helt utvisket. Han avviser også flere ganger muligheten for at jødene kan omvendes. Akkurat som nazistene gjorde, for øvrig. Flere lutheranere i dag vil sikkert fremheve protestantiske prester som Dietrich Bonhoeffer og Martin Niemöller som aktivt sto frem mot nazismen, men de tilhørte unntakene, ikke regelen. Den lutherske kirken var grundig impregnert av antisemittismen. Adolf Hitlers maktovertakelse vakte sågar stor glede også i de fleste tyske lutherske kirkene.

Men vi kan jo håpe at det finnes mot og vilje til full og grundig åpenhet også i DnK neste år: Virkeligheten er den øverste dommer; vi får se hva som skjer under denne kommende Luther-markeringen. Dog tillater jeg meg like vel å kommentere saken videre:

Martin  Luther mente innledningsvis at jødedommen var en falsk religion; hans relasjon til jødene begynte egentlig ganske så fredelig, i hvert fall sett i forhold til tiden som kom. I et skrift fra 1523 gikk Luther inn for å omvende jødene; bare man behandlet dem med nestekjærlighet, assimilerte dem i samfunnet og ga dem en ”god luthersk innføring i kristendommen” (!). Noe som i og for seg var respektløst nok mot folk som tilhørte og bekjente seg til en annen religion.

Men fra ca 1530, så kommer noe helt annet og langt verre; kanskje fordi de fleste jødene ikke anså det som noe rimelig og godt forslag; det å gjennom under ytre tvang trinnvis fraskrive seg sin tro og identitet

De kristnes i hvert fall noe mer moderate holdninger mot jødene først ble deretter avløst av direkte fiendtlighet og i 1543 presenterte Martin Luther to ekstremt antijødiske hatskrifter: ´Om Schem Hamphoras og Kristi slekt´ og ’Om jødene og deres løgner’. Sosialt, så spredte og forsterket den teologiske og gudsautoriserte antisemittismen seg radikalt; det spredte seg som ild i tørt gress. Begrepene ”Judensau” og ”Judenschwein” (Jødepurke, jødesvin)  ble snart et motiv og en dyremetafor i kirkekunsten og senere gjennom historien. Motivet viser jøder i omgang med svin og andre for jødene urene dyr. Motivene lå for øvrig her i samfunnet allerede ferdige og klare for nazistene i deres kamp mot ”die judenschwein”. (Ordet ”jødesvin” benyttes sågar også i dag i den antisemittismen som kommer til syne i visse militante muslimske miljøer. Assosiasjonene for jødene, når de hører dette i dag, er m.a.o. skrekkelige).

Martin Luther var tilhenger av dødsstraff for gjendøperne, for ´hekser´ og gudsbespottere; videre oppfordret han til å nedslakte opprørske bønder som ”gale hunder”  og anså denne forfølgelsen og nedslaktningen av medmennesker som ”gudvelbehagelige gjerninger” (!). For øvrig gikk Luther ellers videre inn for lydighet mot politikerne som samfunnsmessig grunnprinsipp. Hvilket også var et prinsipp som ble begjærlig grepet og benyttet av makthavere.

Hos Martin Luther finnes det faktisk ikke et snev av moderne demokrati, religionsfrihet, eller et vesentlig skille mellom religion og politikk. Faktisk absolutt tvert i mot. Hvis Martin Luther hadde levet i dag, så ville han bli oppfattet som en religiøs og livsfarlig fanatiker. Ja, på mange måter helt på linje med dagens muslimske fundamentalister.

Nesten aldri før har vel verden vært vitne til så voldsomme bredsider av direkte hat mot et folk, som det Martin Luther presenterte. Side etter side florerer skjellsordene. Ut over dette kommer spredte kanonader av vulgære svinerier av den verste sort. Alt sammenflettet med finurlige filologiske utredninger, teologiske kommentarer og historiske betraktninger. De to ovenfor nevnte skriftene fremstår faktisk som en kristenfundamentalists- og ekstrem-fanatikers bombenedslag på bombenedslag. Noen eksempler:

Djevelen og alle hans engler har besatt dette folket” . ”Derfor kan du, når du ser en jøde med god samvittighet si bestemt, samtidig som du korser deg: Der går det en djevel” ---  ”de er alle uforbederlige løgnere”.

Videre: ”Ikke desto mindre våger jødene å tre frem for Gud med et sådant hjerte og skittent munntøy å nevne Hans hellige navn, å be, anrope Ham om å bringe dem tilbake til Jerusalem,”  ---  ”At Gud ikke slår til med torden og lyn og plutselig brenner dem opp med ild som med Sodoma og Gomorra skyldes bare at det er en for fattig (!) straff for en slik ondskap”.

Jødene er faktisk tørste blodhunder og mordere over for alle kristne, og det med fullt overlegg og har vært det i mer enn 1400 år”.

Deres pust stinker av begjærlighet etter hedningenes gull og sølv; for det har aldri vært, finnes ikke og vil aldri komme til å finnes noe folk under solen mer begjærlig enn jødene etter sølv og gull, noe som deres forbistrede renter også viser. Og de trøster seg så med at når deres Messias kommer, så skal han så ta alt gull og sølv i verden og dele det seg i mellom”. Osv. osv.

Etter det ene massive demoniserende bombardement mot jødene etter det andre, så stiller Martin Luther dette megetsigende spørsmålet: ”Hva skal vi kristne så stille opp met dette forkastede og fordømte jødiske folket?

Den kristne teologen Luthers eget svar er dog entydig: Han oppfordrer til en ”streng barmhjertighet” og kommer så qua prest med disse velmente anbefalingene:

Rabbinerne skal forbys å undervise. Nekter de, så skal det trues med dødsstraff. Jødene generelt skal få samme straff hvis de lovpriser Gud offentlig. Dette fordi alt sammen ifølge Luther like vel ikke er annet enn avguderi og gudsbespottelse Alle jøder skal så miste enhver rett til at reise dit de vil. De skal forbli under det tak eller i en stall som de nå heretter skal bebo. Jødene skal videre forbys all handel og alle kristne skal ta fra dem penger, gull, sølv og edelstener. De jødene som er sterke skal settes til tvangs-arbeide, så de ”kan lære noe om livets realiteter”. Men Luther er visst noe usikker på om dette kan gjennomføres adekvat, så han oppfordrer til å jage de resterende jødene ut av landet som gale hunder. For alltid.

Jødenes skoler og synagoger skal ildsettes slik at de brenner ned til grunnen. Hvis dette ikke helt lykkes, så skal man tildekke det som ennå er tilbake med jord slik at intet menneske noensinne ser en sten tilbake. Videre, så skal jødenes boliger ødelegges. Så skal man ta alle jødenes bøker, bønnebøker og talmudskrifter fra dem, fordi her læres alt avguderiet, løgnen, forbannelsene og bespottelsene.

Den tyske filosofen Karl Jaspers skrev senere: ”Her har man allerede skissen for hele nazist-programmet”.

Hatskriveriet fortetter i  Luthers ’Om Schem Hamphoras og Kristi slekt’ med samme vanvittige og grove antisemittisme. Han slår fast, at sannheten ikke er henvendt til jødene. ”En jøde eller et jødisk hjerte er like vel så stokk-stein-jern-djevle-hardt, at det på ingen måter noen gang like vel kan beveges”.

Slik Martin Luther så det, så stammer jødenes forestillinger og overbevisninger fra djevelen selv. Senere kommer han med et forslag for hvor jødene ´egentlig´ har deres forestillinger om gudsnavnet fra:

I sognekirken her i Wittenberg er en grisepurke hugget ut i stein. Under den ligger pattegriser sammen med jøder og dier; bak svinet står det en rabbiner som løfter svinets høyre bakben opp og med venstre hånd trekker han dens hale over sig, bukker seg og kikker med stor flid under svinets hale inn i Talmud, akkurat som om han vil lese og forstå noe spesielt og vanskelig. Derfra (!) har de helt sikkert deres gudsnavn.

Det voldsomme jødehatet til Luther fortsatte helt til det siste.

I en preken holdt tre dager før sin død foretok han et nytt massivt angrep på jødene: ”De er våre offentlige fiender. De stopper aldri med at bespotte vår Herre Kristus eller kalle Jomfru Maria et ludder, Kristus en bastard eller oss alle kristne for byttinger og aborter. Hvis de kunne drepe oss alle, så ville de gladelig gjøre det”.

Noen har ”forsvart” Martin Luther med, at hans utvikling hadde røtter i en allerede antijødisk kristen tradisjon som går helt tilbake til det Nye Testamente, og at grov diskriminering og vold mod jøder også var utbredt ellers i hans samtid.

Det er jo for øvrig også ganske riktig. Men det unnskylder intet. Luthers skrifter fra 1543 var like vel qua kristen teolog usedvanlig vanvittige for flere andre teologer selv i sin samtid. Videre, så forsterket (!) hans bidrag denne allerede foremkommende giften radikalt. Derfor forundrer det vel ikke så mange at mange nazister i det 20. århundre holdt Luther fast dypt i sitt hjerte. I ”Mein Kampf” sammenlignet Hitler Martin Luther med ”historiens store stridsmenn” og sidestilte ham med Richard Wagner og Frederik den Store.

I nazistpartiets organ ”Völkischer Beobacter” uttalte Hitlers utenriksminister Bernhard Rust i 1933: ”Jeg tror at den tiden er forbi hvor man ikke sier Hitlers og Luthers navn i samme åndedrag. De hører sammen; de er av samme gamle rot”.

Det fantes som vist til lenger ovenfor videre et stort antall teologer, biskoper og prester i Nazityskland som eksplisitt benyttet Luther for å fyre ekstra opp under den antisemittismen som allerede levde ute i samfunnet.

Martin Luthers holdninger er i høyeste grad medvirkende til den skyld som for alltid vil hvile over den kristne kirken på grunn av dens behandling av jødene gjennom historien. Antisemittismen tok til ca år 300, men fikk sin hittil mest voldsomme virkning under holocaust, hvor altså Martin Luther var en av mange tråder i det nettet som førte frem til denne katastrofen.

Jødene trenger å erfare at de lutherske teologene under neste års feiring av 500-årsjubileet høylytt, klart og i fullt alvor erkjenner og bekjenner sannheten om den lutherske kirkes bidrag til antisemittismen, diskrimineringen og utryddelsen av jødene. Og selvsagt i god kristen ånd beklager sine synder overfor jødene og ber om tilgivelse. 

Vår tids lutheranere må fortsette å tolke, analysere og fornye Martin Luthers tekster i lyset av den humanismen som i dag er basis for samfunnslivet. Men de bør også i sannhetens navn neste år i 2017 våge å legge samtlige (!) kort på bordet, hva gjelder Martin Luther.

 

 

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Are Karlsen

9 innlegg  3876 kommentarer

Historie og kontekst

Publisert rundt 1 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Martin Luthers holdninger er i høyeste grad medvirkende til den skyld som for alltid vil hvile over den kristne kirken på grunn av dens behandling av jødene gjennom historien. Antisemittismen tok til ca år 300, men fikk sin hittil mest voldsomme virkning under holocaust, hvor altså Martin Luther var en av mange tråder i det nettet som førte frem til denne katastrofen.

Jeg sitter igjen med et par spørsmål etter å ha lest disse kvalmende sitatene av Luther: Det er et langt sprang i tid fra Luther til Hitler, hva var effekten av Luthers uhyrlig sterke formuleringer i mellomtiden?

I hvilken grad var ulike samfunn dominert av lutherdommen preget av jødeforfølgelser?

Vi vet at opplysningstidens profiler introduserte den etnisk baserte jødeforfølgelsen, det som er blitt kalt antisemittismen. I Norge fikk vi jødeparagrafen i grunnloven av 1814, men senere historisk forskning viser at det var ikke kirkens menn som presset igjennom denne paragrafen.

Vi kjenner også til pogromene på 1800-tallet, men såvidt jeg vet var det hovedsakelig i Øst-Europa disse fant sted, hvor lutherdommen ikke var særlig representert.

Ser vi på utviklingen innen protestantismen, så oppstod pietismen på 1700-tallet, med et nytt syn på jødene i forhold til de historiske kirkene og lutherdommen forøvrig, noe som utviklet seg sterkt og paralellt med sionismen utover 1800- og 1900-tallet, til vi i dag har fenomenet kristensionisme.

Mitt spørsmål er derfor: Hvilken historiske betydning fikk Luthers uhyrlige karakteristikker av jødene utover det at nazistene synes å ha plukket dem opp?

Det andre spørsmålet gjelder historiske paraleller: Du nevner at Luther omtalte andre grupper på samme sterke måte. Finnes det eksempler på at også andre gjorde dette? Kunne det være snakk om en gjengs språkbruk som samtidens kontekst tok brodden av? Og som tatt ut av samtidens kontekst slår ekstra hardt?

Svar
Kommentar #2

Njål Kristiansen

140 innlegg  18901 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Vi kan ikke endre Luther. Han har sitt jubileum og han vil være aktuell i en historisk kontekst fra nå og til 2037. Hva om vi sier at vi ser Luther som et barn av sin tid? At vi oppfordrer alle til å ikke ta lærdom av hans jødehat, og være med å bygge bro mellom folkegruppene. Luther var sikkert ikke alene om disse tankene på den tiden, men i dag vet vi bedre, og det blir feil å klistre jødehat på lutheranerne. Da det virkelig gjaldt var lutheranere like mye for eller mot jøder som alle andre. Om de var mot fant de neppe støtte i Luther. Om de var imot fant de argumentene mye mer i sin hverdag vil jeg tro. 

Ergo sum; La det hele fare. Vi kan ikke endre historien. La oss heller skape en fremtid uten jødehat. Det er mye viktigere enn å få spikket til historien så den passer vårt behov. 

Svar
Kommentar #3

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

Enig

Publisert rundt 1 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Ergo sum; La det hele fare. Vi kan ikke endre historien. La oss heller skape en fremtid uten jødehat. Det er mye viktigere enn å få spikket til historien så den passer vårt behov.

Samfunnet var spekket av jødehat i den tiden. La oss heller sørge for at dette ikke skjer igjen.

Det er ingen poeng i å benekte Luthers jødehat, men det er viktig å forstå at også han var et produkt av sin tid på mange måter.

Svar
Kommentar #4

Roald Øye

183 innlegg  1139 kommentarer

Fins det fremdeles spor etter Luthers jødehat?

Publisert rundt 1 år siden

Vi bør heller spørre oss selv: Finnes det fremdeles spor etter Luthers jødehat i de lutherske kirker i verden i dag?  For eksempel i Det Lutherske verdensforbunds ledelse, representert ved lederen Munib Younan eller i Kirkenes Verdensråds ledelse, representert ved lederen Olav Fykse Tveit, eller her hjemme  i Mellomkirkelig Råd, representert ved lederen Berit Hagen Agøy? Hvis svaret er bekreftende, er trådstarterens oppfordring til å ta et skikkelig oppgjør i 2017 desto mer relevant og  nødvendig.   

Svar
Kommentar #5

Pål Georg Nyhagen

147 innlegg  1543 kommentarer

Lettbente avsporinger uten substans

Publisert rundt 1 år siden

Å kommentarmessig synse om det jeg påviser i hovedinnlegget er faktisk noe lettbent, for ikke å si usaklig og avsporende. Poenget var og er at Luther qua teolog og kirkeleder ga uttrykk for en høyst skrekkelig teologi og holdninger hva gjelder jødene. Dette fikk alvorlige konsekvenser, historisk sett. Flere historikere har påpekt det samme. Det var absolutt ikke (!) noe perifert anliggende eller en sidesak for Luther. Det var helt sentralt. Derfor bør denne vesentlige siden av Luther tas med når man skal feire dette 500-årsjubileet. Ikke minst fordi antisemittismen ble begrunnet i Guds navn.

Jeg nevner i innlegget at det fantes teologer som bar et annet mer sunnere syn. Jeg nevner også at Luthers syn kan ses i et større perspektiv og trekke trådene tilbake helt til f.eks. rundt år 300. 

Det var faktisk mange som fant sin støtte og teologiske legitimering av jødehatet hos Luther. Dette er dessverre en historisk sannhet man ikke kan komme bort ifra. Biskop Halvor Nordhaug i DnK er for øvrig helt enig i at DnK bør ta et oppgjør med Luthers antisemittisme. (Dagen 18.09: "Kirkehistoriker Tarald Rasmussen ber kirken ta et oppgjør med Luthers antisemittiske utsagn. Biskop Halvor Nordhaug er enig). Også biskop Helga Haugland Byfuglien, for øvrig. Ingen av disse gjør som visse her på tråden; nemlig berører saken gjennom bortforklarende og rasjonaliserende avsporinger.

Mitt poeng er at de da også forhåpentlig presenterer også denne siden av den ikke ubetydelige kirkelederen Luther neste år. Ikke forbigår denne fæle siden i et lite sveip. Jeg skriver faktisk innledningsvis eksplisitt at dette muligens vil skje, men at jeg "like vel velger å kommentere denne saken." Skulle ønske enkelte kunne lese innlegg litt bedre.

Og selvsagt "klistrer jeg ikke joe jødehat på lutheranerne". Det får være måte på impliserende antydninger. Hva er det som kommer til uttrykk her egentlig?

Jeg skrev faktisk utelukkende om Martin Luther qua teolog og de krefter som hans skrifter dessverre legitimerte. Ei heller er dette å "spikke til historien for å tilpasse et behov". Igjen (!) hentydninger til skribentens eventuelle motiver. Dette er usaklig. Det er både respektløst, dårlig og svakt på en tråd. Da får vel biskopene Nordhaug og Haugland Byfuglien også bli presentert for den kritikken, i tilfelle? Pussig hvordan enkelte ser ut til å lese med forutinntatthet og dermed ser ut til å reagere på betinget impuls når jeg skriver. Nyansene forsvinner lett, og man kan lett bli offer for emosjonelle føringer: Det er kanskje en idé å se seg i speilet?

Viser for øvrig også til forskning.no

Jeg minner videre om at reformasjonen ikke var villet av folket - det kom ikke nedenfra som en folkebevegelse; det som skjedde var en politisk hendelse som gikk svært så brutalt for seg. Ref. kirkehistoriker Bernt Torvild Oftestad i avisen Dagen.

Svar
Kommentar #6

Pål Georg Nyhagen

147 innlegg  1543 kommentarer

PS

Publisert rundt 1 år siden

Dog var dette et vesentlig poeng i hovedinnlegget: Jødene har historisk lidd voldsomt av undertrykkelse, forfølgelse og vold som også har blitt begrunnet teologisk av kristne. Sitat fra hovedinnleggets avslutning:

"Jødene trenger å erfare at de lutherske teologene under neste års feiring av 500-årsjubileet høylytt, klart og i fullt alvor erkjenner og bekjenner sannheten om den lutherske kirkes bidrag til antisemittismen, diskrimineringen og utryddelsen av jødene. Og selvsagt i god kristen ånd beklager sine synder overfor jødene og ber om tilgivelse."

Dette setter faktisk de distanserte og lettvinte poengene (fra den som er i sikret og uberørt posisjon) med at Luther "bare var et barn av sin tid" glatt til side. Det handler faktisk om tydeliggjort ansvarliggjøring og bevissthet; for fremtiden og veien videre. I Jesu navn, så bør vi kristne strekke ut en hånd som verken er knyttet eller lukket: Jødene fortjener faktisk å bli tatt seriøst og møtes med mangt mer enn at den voldsomme antisemittismen gjennom historien bortforklares og rasjonaliseres av kristne.

Apropos: Pave Johannes Paul II var f.eks. i Israel kjent som «jødenes pave» på grunn av sine anstrengelser for forsoning mellom den katolske kirke og jødene. Han var den første pave som besøkte Jerusalem (i 2000), og paven ba da om unnskyldning for den katolske kirkes forbrytelser mot jødene opp gjennom historien.

Også DnK burde neste år kunne ta fatt i Luthers alle sider og gjøre det samme.

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Roald Øye

183 innlegg  1139 kommentarer

Spor etter Luther.

Publisert rundt 1 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Hvis svaret er bekreftende, er trådstarterens oppfordring til å ta et skikkelig oppgjør i 2017 desto mer relevant og nødvendig.

Belegg for min antydning om at det fins spor etter Luthers jødehat har jeg lagt inn på en annen tråd på verdidebatt. Kommentaren er relevant også her på denne tråden. Belegg for antisemittisme og antisionisme hos de to andre kirkelederne som er nevnt i kommentaren ovenfor, er det ikke plass til her, men burde være lett tilgjengelig for dem som leter: 

Generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, og den israelske ambassadør i Norge, Raphael Schutz, uttalte seg i Dagen i et intervju om Kirkeuken som ble arrangert 18.-25. september 2016.

La oss se på intervjuet på bakgrunn av hva Jesus sier i Mat. 24,11: "Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill."

Ambassadøren kalte kirkeuken for anti-israelsk. Den oppfatningen er han ikke alene om å ha, men i Mellomkirkelig råd fins det liten forståelse for kritikken. Berit Hagen Agøy har større sympati for palestinere enn for israelerne. Hun sier: "Som kirke står vi på den svakeste parts side. I denne konflikten mener vi det er palestinerne som lider mest. Israel er den sterkeste militærmakten. Israel er okkupanten, og palestinerne er okkupert."

Generalsekretæren forklarer at Kirkenes Verdensråd sine medlemskirker i regionen i stor grad har palestinske kristne medlemmer. De har delt sine erfaringer, og bidratt til å forfatte bønnene til kirkeuken. La oss se på hva hun egentlig sier:

Premisset hennes svikter når hun påstår at palestinerne er den svakeste part. Det er imidlertid riktig at denne folkegruppen, palestina-araberne, på grunn av sine ledere, lider mest. Denne folkegruppen som utgjør 3-4 millioner mennesker, er en del av den arabiske nasjon på mer enn 200 millioner mennesker og kontrollerer i dag et landområde som har verdens største oljeressurser. Det var Yassir Arafat som i 1964 oppfant begrepet «palestiner» som betegnelse på araberne som bodde i det tidligere Britiske mandatområdet. Jødene, palestina-jødene, ble ekskludert i begrepet. Genialt påfunn, som verden kritikkløst har akseptert som en historisk sannhet, og som han blant andre "bedrifter", noen år senere fikk Nobels fredspris for, skjenket ham av Norge!

Et annet premiss som svikter like grovt er påstanden om at «Israel er okkupanten og palestinerne okkupert.» Okkupasjonen er ikke ulovlig etter folkeretten, for palestina-araberne har aldri hatt politisk kontroll over noe landområde i Levanten i de siste 500 år. Alle internasjonale rettsdokumenter etter 1917, som altså ligger forut for opprettelsen av staten Israel i 1948, bekrefter Israels rettsmessige status. President Mahmoud Abbas har i den siste tid gjort et forsøk overfor Storbritannia på å få regjeringen til offentlig å beklage, og trekke tilbake, vedtaket i 1917, Balfour-deklarasjonen, som en liten begynnelse på en prosess som har som mål å sette strek over viktige internasjonale vedtak i 1920- og 1930-årene. At et flertall av FNs medlemsland kan komme til å støtte dem i denne prosessen, er ikke utenkelig, også vedtaket i mai 1948!

Berit Hagen Agøys sannhetsvitner i regionen er palestinernes kristne medlemmer i Kirkenes Verdensråds medlemskirker, som har delt sine erfaringer med henne. Hos disse kristne får hun all den støtte som hun trenger for å kritisere/fordømme Israel.

Messias-troende arabere i andre menigheter i Det hellige land (f.eks. i Haifa og i Nasaret) kan derimot gi henne andre erfaringer, som neppe hadde passet inn i Kirkeukens programopplegg.

Svar
Kommentar #8

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  12486 kommentarer

Rettmessige formuleringer

Publisert rundt 1 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Et annet premiss som svikter like grovt er påstanden om at «Israel er okkupanten og palestinerne okkupert.» Okkupasjonen er ikke ulovlig etter folkeretten, for palestina-araberne har aldri hatt politisk kontroll over noe landområde i Levanten i de siste 400 år. Alle internasjonale rettsdokumenter etter 1917, som altså ligger forut for opprettelsen av staten Israel i 1948, bekrefter Israels rettsmessige status

Tja... du har vel rett i at de aldri har hatt noen politisk kontroll eller stat, de er bare et folk som har vært bosatt i landområdene så lenge at de kan sidestilles med andre folkegrupper som ikke har hatt noen politisk kontroll. Herunder indianerne i Amerika, samene i norden og inuittene på Grønnland.

Skulle Danmark f.eks. ha folkeretten på sin side om de ville drive inuittene ut fra Grønnland fordi de har politisk overherredømme der? Det samme gjelder samene i norden? Hva prøver du egentllig å fortelle oss Øye?

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Pål Georg Nyhagen

147 innlegg  1543 kommentarer

Rettmessige formuleringer i feil tråd

Publisert rundt 1 år siden

Kanskje er det en idé å holde seg til trådens tema, nemlig neste års 500-års feiring, Martin Luther og jødehatet?

På forhånd takk.

Mvh og alt godt fra

Pål Georg Nyhagen.

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  12486 kommentarer

500 års feiring fremfor en 1700 års feiring?

Publisert rundt 1 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Kanskje er det en idé å holde seg til trådens tema, nemlig neste års 500-års feiring, Martin Luther og jødehatet?

Jeg har ikke noen bred erfaring angående kirkelig arv om jødehat fra Martin Luther. Mulig det kan forklares ut fra et bibelsk ståsted om at verdens visdom er dårskap, fordi verden ikke bruker sin visdom til å kjenne eller forstå Gud i hans visdom. (Altså jødene) Derfor besluttet han/de å frelse dem som tror på den dårskapen som vi (verden) forkynner. (1.Kor.1.20-21, Joh.4.22: Dere (verden) tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene...)

Det eneste jeg kan si angående det germanske folk, om det også gjelder for Martin Luther også som har spredt sine røtter til også dnk, kjenner jeg ikke til, men en fransk jøde på 1500 tallet har en slik beskjed om det germanske folk;

"I Germanien vil det oppstå forskjellige sekter som nærmer seg meget til det lykkelige hedenskap; Når hjertet er fanget og inntektene små, vil de vende for å betale (tilbake) den sanne nyheten."

Sannsynligvis bedømmer denne jøden her at de har avveket fra den sanne religion som han beskriver som den katolske?

(Må deres Majestet tilgi meg, i det jeg for Gud og hans helgner bevitner at jeg ikke har til hensikt å skrive noe i dette brev som kunne være i strid med den sanne Katolske tro i det jeg sammenholder de astronomiske beregninger med min erfaring.)

Men det er umulig å si noe mer om dette da han sier at vi da befinner oss nær ved det 7. årtusen...

Svar
Kommentar #11

Njål Kristiansen

140 innlegg  18901 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Å kommentarmessig synse om det jeg påviser i hovedinnlegget er faktisk noe lettbent, for ikke å si usaklig og avsporende. Poenget var og er at Luther qua teolog og kirkeleder ga uttrykk for en høyst skrekkelig teologi og holdninger hva gjelder jødene. Dette fikk alvorlige konsekvenser, historisk sett. Flere historikere har påpekt det samme. Det var absolutt ikke (!) noe perifert anliggende eller en sidesak for Luther. Det var helt sentralt. Derfor bør denne vesentlige siden av Luther tas med når man skal feire dette 500-årsjubileet. Ikke minst fordi antisemittismen ble begrunnet i Guds navn.

Jævelskapen skjer som regel i Guds navn. Jeg ser ikke bort fra at du har skrevet med Guds navn på innerlommen du også, i beste mening da du forfattet dette. 

Hvis man skal, som Øye foreslår, lete etter antisemittisme blandt lutheranere i dag tror jeg man vil finne relativt sett mindre av den der enn i samfunnet forøvrig. Jeg er likevel motstander av å gjøre dagens mennesker ansvarlige for gamle profeters ord og gjerninger. Ingen er i dag ansvarlig for Luthers ord. Vi som lever er ansvarlige for at antisemittismen dør i vår tid, Vi trenger ikke legge sten til byrden for lutheranere eller deres kirkesamfunn ved å harpe på gamle synder. En betingelse for et lykkelig liv er en kort hukommelse. Glem, gå videre. Pass på at det ikke skjer igjen. Det teller mer enn forsøkene på å spikke historien helt 100% korrekt. 

Svar
Kommentar #12

Pål Georg Nyhagen

147 innlegg  1543 kommentarer

Njål Kristiansens retorikk

Publisert rundt 1 år siden

Njål: Nå bør du lese innleggene mine litt bedre. Også #5 og #6. Jeg spikker ikke til historien for å tilpasse den en allerede fastslått agenda. Hva vet du om dette, i tilfelle? Står du nærmere mine intensjonsdybder enn det jeg selv gjør? Og gjør de lutherske biskopene som klart gir uttrykk for at DnK må bemøte Luthers jødehat neste år det samme? Og hva er dette følgende for perfid påstand? "Jeg ser ikke bort fra at du har skrevet med Guds navn på innerlommen ". Dine ikke sjeldne ad hominems trekker faktisk enkelte av dine replikker ned. Du illustrerer nemlig her en tankefeil hvor du tydelig nok søker å tilbakevise et innlegg gjennom å gå til subtile angrep på den personen som fremsetter argumentasjonen i stedet for å tilbakevise det som saklig sett er feil. Her benyttes ufine antydninger og spekulasjioner om skribentens motiver (!). Dette er og blir herskertekniske grep.

Hva du rent personlig mener eller ikke om en skribent her på VD har faktisk liten relevans for det som er skrevet. En tekst skal bedømmes ut fra sitt innhold. Ikke ut fra hvem som har skrevet den; eller leserens personlige spekulasjoner om hvorfor vedlkommende skribent har skrevet den. En tekst skal bemøtes ut fra det som står, og bare det. Om den (her i mitt tilfelle) faktisk er historisk saklig og etterrettelig og om det er relevant til det som skribenten mener er tema. Dette er Verdidebatt.no.

Vel. Det handler om å ta både jødene og egen historie seriøst. Hva Roald Øye skriver, får selvsagt stå for hans egen regning.

Da paven unnskyldte seg til jødene i Israel i 2 000 var det nok ikke fordi verken paven eller vi andre er personlig (!) ansvarlige som sådan, men uttrykk for en erkjennelse som i høyeste grad var nødvendig å gi uttrykk for. Noe paven også bestemt mente og altså ga uttrykk for til jødene. Det handler for paven, biskoper, prester og legfolk i høyeste grad om respekt for jødene og deres behov. Ikke våre, ikke mine.

Og nå avslutter jeg her. Har du noen ytterligere personlige meldinger, så ber jeg deg om å plassere dem der de hører hjemme. Nemlig i det personlige rommet mellom oss. Og kun der. Det burde ikke være så vanskelig: Vi bor i samme by, tilhører samme menighet og du har mitt telefonnummer, min e-post og min adresse. Hjertelig velkommen til å ta kontakt, Njål.

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

Hvordan kan du be om unnskyldning på andres vegne?

Publisert rundt 1 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Også DnK burde neste år kunne ta fatt i Luthers alle sider og gjøre det samme.

En far kan gå til naboen og si:"Jeg beklager min sønn sin oppførsel og jeg skal gjøre mitt ytterste for at dette ikke skal skje igjen" Han kan be om unnskyldning på sin sønn sine vegne fordi de har et far/sønn forhold. Han har makt over sin sønn.

Hvordan kan noen be om unnskyldning på Luther sine vegne? Han var en mann og nå er han død. Det er nedrig å lage, å prøve og lage et far/sønn forhold mot en annen mann. Det er en måte å heve seg selv på som en må holde seg for god til.

Derimot er det helt flott å si at en tar avstand fra de holdningene Luther hadde til jøder. Det er helt fair.

Svar
Kommentar #14

Pål Georg Nyhagen

147 innlegg  1543 kommentarer

Kvinlaug

Publisert rundt 1 år siden

Det er på kirkens vegne. Kirken er fellesskapet. Fellesskapet av de som allerede har vendt hjem til Herrren og vi som nå er her med Herren. Tiden er nærværende. Jødene har behov for at vi på vegne av det kristne fellesskapet innser våre feilgrep og ber om tilgivelse. Og vi som kirke bør kjenne dette behovet: Slik paven gjorde på vegne av DKK i 2 000, og slik den lutherske kirken i Tyskland gjorde i 2015. 

I dokumentet «Martin Luther og jødene, nødvendige påminnelser til reformasjonsjubileet» slår synoden i det tyske lutherske kirkesamfunnet fast at bare i enkelte tilfeller ble reformasjonen ansett for å medføre et nytt syn på jødene. «Reformatorene står i en tradisjon med et jødefiendtlig tenkemønster, med røtter tilbake til kirkens begynnelse», heter det i uttalelsen.

«De omfattende feilgrep begått mot jødene av den protestantiske kirke, fyller oss med sorg og skam» skriver den tyske kirkesynoden eksplisitt og modig i sin uttalelse. Det var ikke så mange borforklarende påstander om at Luther bare var barn av sin tid der og at vi får nok la dette temaet ligge og heller se frem? Det burde ikke være så vanskelig  at man nevner noen lunde det samme i alle land hvor Luther markeres neste år.

Og denne gangen har jeg et håp om at teksten ikke leses gjennom briller av sympati eller antipati av visse andre. En tekst blir verken verre eller bedre av at en bestemt person har skrevet den.

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5346 kommentarer

OK

Publisert rundt 1 år siden

Du sa at paven hadde bedt om unnskyldning på DKK's vegne og at DNK burde ta tak i Luthers alle sider og gjøre det samme. Da forsto jeg det som om det var Luther du talte om, men da misforsto jeg. Greit nok.

Jeg er likevel generelt skeptisk til å be om unnskyldning på vegne av andre enn seg selv og det er jo ikke det de lutherske kirken i Tyskland heller har gjort. De sa:

«De omfattende feilgrep begått mot jødene av den protestantiske kirke, fyller oss med sorg og skam»

Den setningen synes jeg er helt grei. Det er en fordømmelse av jødehat.

Svar
Kommentar #16

Pål Georg Nyhagen

147 innlegg  1543 kommentarer

Kvinlaug 2

Publisert rundt 1 år siden

Men det er jo nettopp angående neste års 500-års jubileum av Luther i den protestantiske kirke i Tyskland de kom med sine uttalelser. Sukk...

Kan du ikke heller lese teksten litt mer nøye og ikke minst kildene? De er lette å finne. Det står eksplisitt der i den tyske protestantiske kirkens tekst, som jeg også siterer i innlegget du sist kommenterer: «Martin Luther og jødene, nødvendige påminnelser til reformasjonsjubileet»

Det handler om Luther som inspirasjonskilde og omfattende utslag av jødehat.

Nå har jeg en gryende opplevelse av å gå i ring her. Og det behøves jo ikke. Jeg viser derfor til mine tidligere tekster.

Og dett var dett.

Svar
Kommentar #17

Roald Øye

183 innlegg  1139 kommentarer

Glem, gå videre?

Publisert rundt 1 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Ingen er i dag ansvarlig for Luthers ord. Vi som lever er ansvarlige for at antisemittismen dør i vår tid, Vi trenger ikke legge sten til byrden for lutheranere eller deres kirkesamfunn ved å harpe på gamle synder. En betingelse for et lykkelig liv er en kort hukommelse. Glem, gå videre. Pass på at det ikke skjer igjen. Det teller mer enn forsøkene på å spikke historien helt 100% korrekt.

For temmelig nøyaktig 80 år siden satt en stor norsk dikter og så på solnedgangen ute på Nesodden. Etterpå skrev han et dikt som rangerer som det nest beste i norsk litteratur: "Du må ikke sove". Lenger ute i diktet formante han sine sovende landsmenn i 1930-årene om at de verken måtte glemme - eller " tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv." Diktets budskap er dessverre like aktuelt i dag som da det ble skrevet.

Det er riktig som du skriver, Njål Kristiansen: Vi må passe på at uretten "ikke skjer igjen."  Vi må ikke bare gå videre til vårt kjøpmannsskap og tenke: Stakkars dem som er jøder i Israel, og fremdeles plages av kristenhetens, av Luthers, 500 år gamle indoktrinerte jødehets. En betingelse for et lykkelig liv er riktignok ikke en kort hukommelse som du skriver, men heller å gjøre godt igjen gamle synder. Det kan de lutherske kirker få anledning til å gjøre ved Martin Luthers 500 årsmarkering til neste år.    

1 liker  
Svar
Kommentar #18

Njål Kristiansen

140 innlegg  18901 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
En betingelse for et lykkelig liv er riktignok ikke en kort hukommelse som du skriver, men heller å gjøre godt igjen gamle synder. Det kan de lutherske kirker få anledning til å gjøre ved Martin Luthers 500 årsmarkering til neste år.

Jeg tror ikke på tilgivelse fra noen i Israel. Erfaringsmessig stiller de en tanke dårlig der. Pave JO II reiste for å be om tilgivelse for at katolikker lenge har holdt jøder ansvarlige for at de drepte Jesus for totusen år siden. Han fikk aksept på dette. Likevel er det rimelig å tro at om du spør katolikker på noen steder vil de fortsatt tro på denne vranglæren. Helt fri blir man aldri likevel.

Jeg tror at man skal gå videre og glemme, enten man er jøde eller lutheraner. Man gjør best i å finne en god fremtid og overse hva som enn måtte ha vært. Man bør glemme før traumene antar psyke former. Historien har vist oss hva traumer som har vært holdt varme for lenge har medført. Tenk på fx Argentina og Storbritannia. Hvite og fargede i USA.  

Ett sted bør den onde sirkelen stoppe. Fx her ved Luthermarkeringene neste år og i de kommende 20 år. 

Svar

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 186 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 299 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7258 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8273 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 186 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
18 minutter siden / 186 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7258 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 430 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 90 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7258 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 4 timer siden / 1009 visninger
Les flere