Oskar Skarsaune

4

Simonnes svarer ikke på eget spørsmål

Helge Simonnes’ bok inneholder­ ­mange verdi­fulle råd om det som ­virker mot sin hensikt i kristne ­menneskers kommunikasjon med folk flest. Men hele svaret på det spørsmålet som reises i bokens tittel – hvordan vinne folk for ­kirken – gir den ikke

Publisert: 26. sep 2016

Jeg er såpass gammel at jeg fremdeles kan huske den originale og meget kloke prest Ole Sæveruds røst da han uttalte følgende: «Aldeles av seg selv, mine herrer predikanter, er ordet om korset en dårskap for dem som går fortapt. Det er ikke nødvendig med noe tillegg fra eders side.» I Helge Simonnes’ nye bok er han mest opptatt av dette siste, de mange tilleggene av egen dårskap «vi som kirke» utstyrer evangeliet med. Og om all denne dårskap har Simonnes det samme å si som presten sa om synden: Han er mot den. Det er den erfarne kommunikasjonsekspert som taler varsomhetens sak for overivrige og altfor sterkt-­troende kirkefolk.

Opplegget i boken viser den erfarne pressemanns teft for et godt journalistisk grep. Etter innledningsvis å ha presentert bok­ens anliggende, serverer han tolv fortellinger om menneskers møte med kirken og kristen tro – like mange fortellinger som Den norske kirke har biskoper. I samtale med Simonnes får så biskopene i tur og orden anledning til å kommentere hver sin fortelling. Dette utgjør de tre første fjerdedeler av boken. Den siste fjerdedelen er Simonnes’ tolv teser «om hvordan kirken skal vinne folket tilbake».

Opplevelser. Fortellingene handler i stor grad om opplevelser som enten får troen til å svikte for mennesker som har trodd for sterkt og for mye, eller om andre som har blitt møtt av kirken eller av kristne mennesker på en måte som gjør at de føler seg avvist, eller tenker at kristne er svært sære og holder seg med et irrasjonelt bilde av virkeligheten.

I sine tolv teser følger Simonnes dette opp, ofte i tråd med ­biskopenes kommentarer, men av og til også med en liten snert mot de samme biskopene – som i tese åtte, «Vær varsom når du fristes til å bruke for store ord om hvor viktig folkekirken er (for folk).» Her er jeg helt enig med ham.

Tydelige nei. Felles for de to delene er dette: Utgangspunktet for hele Simonnes prosjekt i denne boken er at «kirken» – og med dette ordet mener han ikke Den norske kirke, men hele den norske kristenheten – per i dag gjør og sier mye som får folk til å si troen og kristendommen farvel. Det må vi slutte med. Vi må slutte med bastant bibel-tro og bibeltolkning. Vi må slutte med å stemple andres levemåte som synd. Vi må slutte å love for mye på vegne av Gud, og så videre. Simonnes er hele veien tydelig på hva vi bør slutte å gjøre.

Enkel og bastant. På de fleste­ punkter er jeg enig med ham, men jeg synes han noen ganger blir unødvendig enkel og bastant. Jeg fristes til å låne hans egen måte å si det på: «Vær varsom når du fristes til å gi enkle svar på vanskelige spørsmål.» For ­eksempel spørsmålet: Når vi ber til Gud, gjør vi det da for å påvirke Gud eller bli påvirket av ham? Han retter dette spørsmålet til biskop Midttømme, som er klok nok til ikke å svare direkte på det. Men det gjør Simonnes selv i tese ni. Han avslutter med å velge siste alternativ: Det er vi mennesker som har behov for å bli påvirket gjennom bønnen, ikke Gud. Jeg har problemer med å lese Jesus på samme måte.

Kirkens problem. Men et viktigere spørsmål er dette: Hvis vi i kirken slutter med de dum­hetene vi holder på med, for ikke å snakke om de svært skadelige tingene vi gjør, vil vi da «vinne folket tilbake»? En ganske liberal prest i Norge, som garantert ikke var skyld i noen av de dumhetene Simonnes advarer mot, sa ved en anledning, da han tok en konservativ kollega i forsvar: Folk renner ikke inn dørene hos meg heller.

Varsomhet er en god ting i mange forhold, men i seg selv sier den intet om budskap eller­ innhold. Om jeg sier at det er i Jesu gjerning og budskap at kraften til sann menighetsbygging og menighetsvekst ligger, vil Simonnes neppe motsi meg. 
Kanskje betrakter han det som så selvsagt at det ikke er nødvendig å si det i en bok om hvordan kirken skal vinne folket tilbake. Skal jeg dømme etter boken, tenker han at kirkens største problem nå for tiden ikke er budskapet, men hvordan dette kommuniseres. Jeg tenker problemet går dypere enn som så. Kirkens problem i dag har også med kirkens budskap å gjøre. Som Ole Sæverud riktig påpekte: Om vi fjerner alle tilleggs-dumhetene, består korsets dårskap, og vil alltid gjøre det. Og denne dårskap kan neppe markedsføres med «varsomhet» som hovedord.

Bjørn Stærk. Parallelt med lesningen av Simonnes har jeg begynt å lese Bjørn Stærks bok Å sette verden i brann: En ateist skriver om Jesus. Jeg tror ateisten Stærk peker på det dypeste problemet en varsom og veltilpasset kristenhet i Norge sliter med – sitt bilde av Jesus. Jesus, sier han, er blitt en mild moralfilosof som går rundt og helbreder folk og ber dem være snille mot hverandre. Det siste er en selvfølgelighet som alle er enige om. Men du er ikke i nærheten av evangelienes Jesus med dette bildet, sier Stærk. «Evangeliene er rent krutt.»

• Les intervju med Bjørn Stærk: «Synd er ein av dei beste ideane i kristendomen»

Les Eskil Skjeldals anmeldelse: En ateist leser Bibelen

Jeg måtte tenke på noe en erfaren kateket sa for litt siden: Han gjennomgikk katekismens ti bud med konfirmantene. De sovnet. Så leste han litt av Bergprekenen for dem. Da våknet de! De hadde aldri hørt maken. Likegyldig­heten var som blåst vekk! – Det ligger noe der.

Nyttig bidrag. Simonnes gir i sin bok et godt og nyttig bidrag til den kristne selvkritikk som flere arbeidslag i kirken allerede er i gang med, og han henvender seg med sine tolv teser også til andre som ennå ikke har begynt. Det er verdifullt. Men oppskriften på det jeg foretrekker å kalle menighetsvekst i Norge må inneholde mer enn dette, mye mer.

• Les Helge Simonnes sin kronikk: Kollektivt åndelig ansvar – vi trenger en vær varsom-plakat

Først publisert i Vårt Land 24. september 2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Oskar Skarsaune. Gå til den siterte teksten.
Jeg måtte tenke på noe en erfaren kateket sa for litt siden: Han gjennomgikk katekismens ti bud med konfirmantene. De sovnet. Så leste han litt av Bergprekenen for dem. Da våknet de! De hadde aldri hørt maken. Likegyldig­heten var som blåst vekk! – Det ligger noe der.

Takk for dette innlegget. Jeg har ganske stor respekt for det du skriver da jeg har lest noen av bøkene dine, og vet at du er en av dem med veldig god kunnskap om kristendommen og kristendommens historie. Siden du skriver om kateketen som leste fra bergprekenen, og at han da fikk respons; vil du si at man må tilbake til et budskap nærmere det Jesus selv forkynte? Er det ikke slik at mange historikere i dag ser på Jesus som en apokalyptisk profet? Er det da for lite dommedags forkynnelse? Ville svovelpredikanter og endetids forkynnere fått fart på rekrutteringen igjen?
Kommentar #2

Oskar Skarsaune

4 innlegg  2 kommentarer

Oskar Skarsaune...

Publisert over 3 år siden

Takk til Sverre Olsen for spørsmålet, som gir meg anledning til å presisere hva jeg mente. Nei, jeg tenker ikke at svovelpredikanter er svaret. Derimot tenker jeg at det å leve som disipler av Jesus slik han lærte oss å leve i Bergprekenen er helt avgjørende for sunn og sann kirkevekst.

Kommentar #3

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Oskar Skarsaune. Gå til den siterte teksten.
Nei, jeg tenker ikke at svovelpredikanter er svaret. Derimot tenker jeg at det å leve som disipler av Jesus slik han lærte oss å leve i Bergprekenen er helt avgjørende for sunn og sann kirkevekst.

Takk for svar! Jeg har selv gått fra å være med i en konservativ menighet til å bli agnostiker, så jeg kan ikke kalle meg en personlig kristen lenger. Når det er sagt er det helt klart mye bra i bergprekenen som vi alle har godt av å ta til oss. Om vi alle hadde klart å leve etter den gyldne regel for eksempel, så ville nok verden blitt et bedre sted. Slik finner jeg fortsatt mye visdom i bibelen, og jeg ser på bibelen som en verdifull bok på mange måter, også til kunnskap om hvordan det samfunnet vi lever i har utviklet seg. 

Siden du i motsetning til mange av oss andre her, er en anerkjent historiker, så er det en ting jeg lurer på. Stemmer det ikke at veldig mange historikere ser på Jesus som en apokalyptisk profet? Stemmer det ikke at den historiske Jesus med stor sannsynlighet gikk rundt å forkynte en snarlig ende der Gud skulle komme og opprette sitt rike? For meg fremstår det som litt problematisk at hovedpersonens kjerne budskap kan ha sett ut til å feile, nemlig at apokalypsen uteble. Så om vi skal følge Jesus, har ikke en viktig del av konteksten endret seg? Paulus trodde vel kanskje også han levde i de siste dager, men det har likefullt gått 2000 år. 

Så om vi skal følge Jesus, blir det da bare å følge hans humanistiske lære som den gyldne regel og at vi skal gjøre godt mot hverandre? For meg virker det som det eksisterer et slags vakum. Man kan snakke om å følge Jesus, men om Jesus var en apokalyptisk profet, ja så hadde han ganske ekstreme syn på denne verden. Skal han følges også i det? 

Kommentar #4

Oskar Skarsaune

4 innlegg  2 kommentarer

Jesus - en apokalyptisk profet?

Publisert over 3 år siden

Sverre Olsen reiser et stort og vanskelig spørsmål som jeg sikkert ikke er istand til å besvare til hans fulle tilfredshet. Ja, jeg tror apokalyptisk profet er én av betegnelsene som passer på Jesus (men ikke den eneste). På den ene siden virker det som Jesus regnet med sin gjenkomst innen levetiden til noen av dem som hørte på ham. På den annen side sier han at han ikke kjenner dagen og timen for dette. For det tredje har vi de såkalte vekstlignelsene om Guds rike, der riket sammenliknes f.eks. med et lite sennepsfrø som med tiden vokser til en stor busk, et bilde på "verdenstreet" i Daniels og Esekiels bøker. Eller bildet av den lille surdeigen som til slutt gjennomsyrer hele deigen. Her er tidsaspektet nokså ubestemt. Men i vekstlignelsene er Guds rike ikke noe som kommer med bulder og brak på dommens dag, det er noe som begynner i det små her og nå, men vokser seg større med tiden. Dette rikets livslover, og den type levemåte som setter dem ut i livet, tenker jeg er slike bud som Jesus fremsetter i Bergprekenen og mange andre steder i evangeliene. Vi tenker nok begge at verden raskt ville bli et annerledes og bedre sted hvis disse lovene ble etterlevd. Men det ble de jo ikke og blir de ikke. Heller ikke av kirken, og særlig ikke etter alliansen mellom Romerriket og kirken under og etter Konstantin. Om dette holder jeg for tiden på med å skrive en bok. Jeg er vel på mine gamle dager i ferd med å bli en liten "raddis" på dette området. I hvert fall tenker jeg generelt at forutsigelser og profetier gjennom hele Bibelen er å forstå som innspill fra Gud i en pågående dialog med Guds folk, og at folkets respons har betydning for "tidsplanen" Gud handler etter. Se Jeremia 18,1ff!

Dette er naturligvis altfor kort og lite som svar på Olsens spørsmål, men det angir noen punkter jeg orienterer meg etter i møtet med denne krevende problematikken.

Kommentar #5

Sverre Olsen

1 innlegg  995 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Oskar Skarsaune. Gå til den siterte teksten.
Dette er naturligvis altfor kort og lite som svar på Olsens spørsmål, men det angir noen punkter jeg orienterer meg etter i møtet med denne krevende problematikken.

Takk for at du tok deg tid. Det var interessant å få et innblikk i dine tanker rundt dette .

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
18 dager siden / 1210 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
24 dager siden / 1206 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1025 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
10 dager siden / 850 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 627 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 578 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere