Verdidebatt

Gud mot lakselus

Med arven fra Hans Nielsen Hauge og millioner fra John Fredriksen kan Cato Lyngøys kjempeegg bringe laksenæringen til nye høyder.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fiskeriminister Per Sandberg henger i stroppen fra morgen til kveld for å få gjennomslag for sin plan for ny vekst i laksenæringen. Han synes det går for tregt og at forskere bør få opp tempo for å løse problemet med lakse­lus.

I forrige uke fikk han ei bøtte kaldt vann over seg fra Sjømat Norge i form av et høringssvar til planen han har lagt fram. De tror ikke på den, og leder for ­næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp), sier til NTB at det må være pinlig for Sandberg at en samlet sjømatnæring vender tommelen ned for styringsregimet hans.

SV lanserte i sommer en ­nasjonal dugnad for å bekjempe brunsneglen. Det er nummeret før Sandberg ber hele kyst­befolkningen om å stupe i sjøene for å ta kverken på lakselusa med egne hender.

Tusen tonn. Eller kanskje en ide inspirert av legendariske Hans Nilsen Hauge kan gjøre susen for Sandberg? Cato Langøy fra Radøy tror et gedigent egg kan revolusjonere oppdrettsnæringen og løse problemet med lakselus en gang for alle.

Egget han har tatt patent på, er 33 meter i diameter og 44 meter i høyden. 90 prosent ligger under­ vann. Det skal kunne romme ­tusen tonn laks.

Marine Harvest, der landets største kapitalist, John Fredriksen, har eiermessig kontroll, har bladd opp 600 millioner kroner for å få Langøys prosjekt på beina. Marine Harvest søker om 14 utviklingskonsesjoner for test og utvikling av Hauge Aqua «kjempe­egg». Han har også fått støtte fra Innovasjons Norge og Forskningsrådet.

Mundal Subsea på Radøy nord for Bergen har fått oppdraget med å bygge prototypen. Nå venter Hauge Aqua bare på tillatelse fra Fiskeridirektoratet før de kan sjøsette ideen som allerede har fått internasjonal oppmerksomhet.

Gud på ferde. Ideen har ikke kommet rekende på ei fjøl. Langøy er overbevist om at det er Gud som er på ferde.

– Jeg ber til Gud både i arbeid og privat, og har flere ganger minnet ham på at vi har utfordringer med lus og rømming. En tidlig morgen jeg gjorde det, fikk jeg denne eggstrukturen synlig for mitt indre øye. Den har vi gått videre med, og resultatet av det ser vi nå. ­Egget er skaperens konstruksjon, derfor gir jeg ham æren, uttalte Lyngøy i fjor til sysla.no.

I 2012 fikk han Audun A. Dahl og Arthur Langøy med seg og sjøsatte selskapet Hauge Aqua. Seinere har tre andre investorer kommet til.

For Langøy går tro og business hånd i hånd. Derfor bærer selskapet Hans Nielsens Hauges navn. Det tales like varmt om lekpredikant Hauge i Næringslivets Hovedorganisasjon som i indremisjonen. Det dukket opp nesten like mange bedrifter som frelste sjeler der Hauge ­travet land og strand rundt på begynnelsen av 1800 tallet. Hauge­ ivret for at mennesker skulle tro på Gud og starte næringsvirksomhet som kunne styrke lokalsamfunnet.

Gir Gud ære. I Hauge Aqua er den haugianske arv levende. På nettsiden deres står det at de har forpliktet seg på de samme verdiene som Hans Nielsens Hauge. De vil gi Gud ære og skape en bedrift som gir mennesker muligheten til å utvikle sine gudgitte evner.

Det siteres fra Kolossene 3, 23-24: «Alt dere gjør, skal dere gjøre villige, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Kristus skal være den herre dere tjener».

Cato Lyngøy har 28 års erfaring fra havbruksnæringen. Han tok sjansen på å hoppe av fra en god stilling i Marine Harvest for å satse på ideen sin og kjøre for egen maskin. Han vil i gang med oppdrett av laks i Norge, men nådde ikke opp i den første konsesjonsrunden.

Burundi. Det går nye tog. Nå er han i gang i Afrika. I Burundi etablere han et nasjonalt klekkeri som skal produsere yngel for videresalg til mindre virksomheter. Det var slik oppdrettsnæringen i Norge vokste fram på 1960-tallet.

For Cato Lyngøy handler det om tro på Gud og å ta sjansen på egne ideer og krefter. For Hauge Aqua gjelder det å tjene penger. Det kan bli hundrevis av millioner om «egget» slår an.

Den som ikke er opptatt av å tjene penger, har en ingen ting i norsk oppdrettsnæring å gjøre, eller i næringslivet for øvrig. ­Poenget er at penger skal tjenes­ på en åpen, real og forsvarlig måte. Det handler arven fra Hans Nielsen Hauge om.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.09.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt