Verdidebatt

Kripos på sporet av sannhet?

Under et fengslingsmøte ved Stavanger tingrett 22.09.2016 ba Kripos om at rwanderen Eugene Nkuranyabahizi måtte varetektsfengsles i fem nye uker. De fikk fire uker, for å undersøke nye bevis.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Et tjuetalls tilhørere under fengslingsmøtet ble vitner til en kamp mellom Kripos og familiefaren fra Sandnes. Kripos argumenterte for at det er skjellig grunn til å mistenke Eugene Nkuranyabahizi for å ha medvirket under folkemordet i Rwanda i 1994. Eugene bedyret sin uskyld, slik han har gjort det under mer enn 1200 dager i varetekt. Han ser det nå som sitt livs prosjekt å komme til en norsk domstol for å renvaske seg for de grovest tenkelige anklager. Kripos måtte finne seg i at varetekten ble forlenget med fire uker, ikke fem som de forlangte. Politiet ble innrømmet tid for å undersøke nye bevis i saken. Dette kan føre til at mistankegrunnlaget smuldrer fullstendig bort.

Det var på forhånd knyttet stor spenning til fengslingsmøtet, av flere grunner. Justis- og beredskapsdepartementet besluttet 24.06.2016 at Eugene Nkunyarabahizi skal utleveres til Rwanda. Denne avgjørelsen har Eugene gjennom sin advokat, Brynjulf Risnes, klaget inn for Kongen i Statsråd. I tillegg er det fra siktedes side varslet sak mot den norske stat.

Eugene skulle egentlig ha blitt innvilget norsk statsborgerskap i 2006. Dette ville hatt som konsekvens at utleveringsbegjæringen fra Rwanda, som kom mange år senere, skulle vært avvist i utgangspunktet. Imidlertid, søknaden om statsborgerskap ble stillet i bero, fordi Kripos allerede på det tidspunkt må ha startet etterforskning mot Eugene. Uten pågående etterforskning ville nemlig ikke UDI hatt anledning til å stille statsborgerskapssøknaden i bero.

Forutsetningen om pågående etterforskning fremgår av en uttalelse fra Sivilombudsmannen i oktober 2008  «Ombudsmannen fant ikke å kunne rette rettslige innvendinger mot at adgangen til å stille saker i bero ble benyttet overfor søkere som var mistenkt for alvorlige forbrytelser. Forutsetningen måtte være at det pågikk etterforskning, og utlendingsmyndighetene hadde en viss aktivitetsplikt for å påse at dette var tilfellet når påtaleavgjørelse ikke forelå.»

Det er å håpe at Kripos, etter 10 års etterforskning, endelig har begynt å se på muligheten for at de kan ha tatt feil, at det i realiteten ikke finnes noen skjellig grunn til mistanke mot Eugene Nkuranyabahizi. Sannheten ser ut til å være den stikk motsatte, nemlig at Kripos er blitt kraftig lurt av rwandiske myndigheter og deres bruk av fabrikerte anklager og falske vitnefortellinger.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt