Religions- og debattredaktør Alf Gjøsund

Religions- og debattredaktør

Skilt ved neste blikk

Einar Gelius har skjønt det. Frode Thuen har skjønt det. Kristin Mile har skjønt det. Men ikke Den norske kirke.

Publisert: 21. sep 2016

Må dere skille dere? Kan vi ikke bare være sammen, alle sammen?

Tårene pipler fram i den lille­ niåringens øyne. Han forstår ikke helt. De har jo vært en familie­ hele livet.

Og så sier mamma og pappa at nå er det slutt. Familien skal ikke være en familie lenger. Han blir helt stille. Ser ut som han lytter, men forklaringene går langt over hodet på ham.

Klumpen i magen vil han huske­ så lenge han lever. Det vil foreldrene også. Smerten i øynene­ hans, spørsmålene og tårene vil hjemsøke dem i år framover.

For livet. Skilsmisse kan være et helvete for foreldre og barn. Det er derfor kirken sier at ekteskapet­ er hellig og ukrenkelig, ikke fordi den er konservativ og moralistisk.

Selvsagt forstår prester at det er vanskelig å være menneske. At det å bryte ut av et ekteskap noen ganger kan det være det minste av flere onder, også for barna. At kirken derfor gir nye sjanser til dem som er skilt.

Likevel er ekteskapet et løfte for livet. Noe man oppfordres til å beskytte og ta vare på.

Det nye forslaget til vigselsritual – som ennå ikke er vedtatt – uttrykker det slik: «Å leve sammen i ekteskap er å leve i tillit og kjærlighet, dele gleder og sorger og trofast stå ved hverandres side livet ut.»

Dette idealet holder vi på i 2016. Tusenvis av nordmenn lover­ å elske og ære sin ektefelle­ i gode og onde dager. Vi tror at kjærlighet er mer enn flyktige følelser, at den kan holde gjennom motgang.

Og vi forstår at det er vondt når samlivet brytes. Vi ønsker det ikke. Kirken ønsker det ikke.

Inntjening. Jeg vil ikke moralisere over at TV Norge lager show av par som gifter seg uten å ha sett hverandre. I så fall burde jeg reagert for lenge siden. Realityshow har herjet med mennesker i årevis. Når det er penger å tjene, kan man ikke ta små hensyn. Det har vi vent oss til.

Jeg vil ikke engang moralisere over at programmet kaller ekteskapet et eksperiment, der man «lever sammen som mann og kone i fire uker. Hvis det oppstår kjærlighet underveis har eksperimentet lykkes. Hvis ikke blir de skilt». Selv om det man egentlig sier her er: «Vi devaluerer ekteskapet. Gjør det til en parodi av seg selv. For at du skal få underholdning.»

Jeg skjønner som sagt at TV Norge har sine inntjeningskrav.

Minst av alt vil jeg moralisere over at noen velger å bli spleiset og gift på denne måten, i et realityshow. Jeg forstår intensjonene: Man blir lei av den uendelige datingen og vil prøve noe nytt og radikalt. Drømmen om ekte kjærlighet ligger under. Jeg forstår at de ønsker å bli sett, å være i et show, også når de gjør sine hjelpeløse forsøk på å elske. Er ikke egentlig de fleste av oss der, i 2016?

Vås. Derimot er det en smule oppsiktsvekkende at Den norske kirke for tredje sesong på rad deltar aktivt i denne devalueringen og parodieringen av noe som kirken – av hensyn til de svakeste – ser på som hellig og ukrenkelig.

Det er en smule oppsiktsvekkende at Elisabeth Eriksen – som prest med skjorte og snipp – lar seg bruke i dette showet. At hun i siste pressemelding fra TV Norge­ står fram, «full av lovord om programideen», og lirer av seg vås som at «serien har vist at det finnes en vei til den store kjærligheten uten at den starter med den store forelskelsen».

Som om det ikke handler om et underholdningseksperiment som foreløpig har ført til skilsmisse for fem av seks ektepar.

Som om det ikke handler om at hun setter kirkens godkjenningsstempel på det motsatte av de troskaps- og kjærlighetsverdiene den egentlig skulle stå oppreist for.

Litt oppsiktsvekkende er det kanskje også at sjefen hennes, prost Torstein Lalim, tilsyne-
latende trekker på skuldrene og sier ting som at «dette er en vurderingssak» og «det ikke er presten som står for ekteskapsinngåelsene» og «deltakerne er med av fri vilje».

Og at sjefen hans igjen, biskop Atle Sommerfeldt, har godkjent det hele og for øvrig holder kjeft.

Er det noe de ikke forstår, som for eksempel Kristin Mile, Einar Gelius og Frode Thuen forstår langt bedre, siden de sistnevnte tar avstand fra showet? Ett eller annet om hvorfor kirken mener ekteskapet er verdt å stå opp for? Noe om summen av smerte som øker når idealet svekkes, noe om solidariteten med dem som får det vondt?

Eller handler det bare om det mediekjøret som kan oppstå hvis de setter foten ned, som kan ende med noe så ille som at budskapet misoppfattes og kirkens ledere nok en gang blir stemplet som moralister?

Jeg håper de har et bedre svar.

PUBLISERT I VÅRT LAND 21.9.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Geir Wigdel

26 innlegg  2088 kommentarer

Ja, det er uforståelig

Publisert rundt 3 år siden

at en prest i Dnk kan delta i denne dekonstruksjonen av ekteskapet. Dette er langt mer ødeleggende for selve grunnlaget for ekteskap enn vielse av samkjønnede. Spesielt etter den overveldende fiaskoen de første sesongene av serien har demonstrert, er det nedslående at en kirkens representant vil gå god for dette. jeg fulgte med på noen programmer fordi en bekjent var involvert, og det vi fikk se var kun trist og nedslående. At noen deltar i slike eksperimenter kan kanskje bortforklares med ungdommelig uforstand og/eller eksponeringstrang, men at en moden prest fortsetter etter at meningsløsheten er så grundig demonstrert, kan ikke bortforklares eller tilgis.

Kommentar #2

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

En blomst til Gjøsund

Publisert rundt 3 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Er det noe de ikke forstår, som for eksempel Kristin Mile, Einar Gelius og Frode Thuen forstår langt bedre, siden de sistnevnte tar avstand fra showet?

En blomst til Gjøsund for å ha skrevet dette innegget. Han våger også å adressere kritikken. Det som ikke berøres er de mer grunnleggende premisser for den utvikling som har funnet sted. Kristin Mile er en sentral person i HEF og alle må være klar over følgende: HEF har innarbeidet selve premisset for det menneskesyn som ligger bak å gjøre seksualitet/kjærlighet/nære sosiale relasjoner til underholdning og sosialpornografi.  For dette handler respekt/mangel på respekt for livet som har som nødvendighet at det forankres i et livssyn. HEF har gjort livssyn til noe overfladisk overlatt til det enkelte individ. Følgelig kan ikke de ansvarlige innen underholdningbransjen eller deres tittere klandres for noe som helst. Det er deres livvsyn, deres personlige individualisme og dere eget personlige valg som ligger bak. Helt i tråd med HEFs egne statutter og premisser.  HEF ser ikke og ønsker ikke at etikk skal forankres i et felles livssyn. De ønsker heller ikke å et forpliktende livssyn eller en forpliktende etikk gitt sitt eget livssyn som premiss.

   Gjøsunds innlegg er velskrevet men det fremstår som et rop i ørkenen fordi ingen aksepterer premissene for alternativene. Neste nå er at polygame relasjoner skal innarbeides i norsk lovverk.  I første runde vil de fleste reagere spontant i mot. I neste runde vil man plutselig oppdage at premissene for å være i mot er forlatt og følgelig blir man fanget av tidligere synspunkter.  Familiestrukturer er samfunnets viktigste arena for sosialisering. Premisset som nå er innarbeidet i norsk offentlighet, enten vi snakker hjem eller jus, er at familiebegrepet er privatisert.  Familie er hva man føler, i øyeblikket. Ikke ansvarlige og forpliktende forsørger og oppdrager-roller bygd på biologiske relasjoner. Dette kan man gladelig gjøre for man bare inndriver noe mer skatt for å bøte på skadene. Det er det minste problemet. Det største problemet er at samfunnlimet går i oppløsning, samfunnet segregeres og eksempelvis islamsk sharia vil kreve sin rett. Med rette og nødvendighet fordi norsk nasjonal jus for lengst har abdisert med tanke på å ivareta de svakes parters rettigheter.   

Kommentar #3

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
En blomst til Gjøsund for å ha skrevet dette innegget.

Veldig kjekt å få være med å dele ut en blomst til Gjøsund. Det skjer ikke så ofte - men denne er vel fortjent.

Kommentar #4

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
dekonstruksjonen av ekteskape

Dekonstruksjonen av ekteskapet og andre "fryktelige rammer" rundt vårt liberale samfunn, rammer som vi tidligere holdt høyt og arbeidet for at den oppvoksende slekt skulle få erfare gleden og verdien både i og av, er kommet langt og vi er inderlig skakkjørt...

Kommentar #5

Kjersti Melkersen

4 innlegg  96 kommentarer

Privatisering og sekularisering

Publisert rundt 3 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Familiestrukturer er samfunnets viktigste arena for sosialisering. Premisset som nå er innarbeidet i norsk offentlighet, enten vi snakker hjem eller jus, er at familiebegrepet er privatisert. Familie er hva man føler, i øyeblikket.

Veldig bra kommentar dette! Ikke bare familiebegrepet er privatisert. Religiøs tro som premissleverandør for livet er også nesten totalt privatisert. Det store sekulariseringsprosjektet som har pågått siden opplysningstiden er nærmest fullført. Resultatene ser vi daglig. Når giftemål og skilsmisse blir underholdning er det bare et av mange symptomer og krusninger på overflaten, som viser en dyp verdirevne i samfunnet vårt. Kan sammenlignes med bølger på havet som varsler en tsunami forårsaket av et mega jordskjelv. 

Kommentar #6

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Bra

Publisert rundt 3 år siden

Gleder meg over se at der er klare stemmer i Vårt Land som så klart og skarpt setter ord på kirkens totale knefall for vår kultur, og kanskje enda mer, media og underholdningsbransjen. Syns jeg husker noe om at der ikke er særlig samklang mellom Belial og Gud...

Men vi burde virkelig ikke bli forundret. Dette er en dessverre en "kirke" som har gitt sitt godkjenningsstempel over flere år på å devaluere ekteskapet. Uten at kirkens ledere hadde kjøpt seg inn i tanken om at kristendom er en kulturell konstruksjon, så hadde ikke dette skjedd. Om kirken er et produkt av Gud, så er det uinteressant hva kulturen rundt oss sier om oss. 

Så hvilken tanke er som nå setter premisset for kirkens syn? Hva er den drivende ide? Jo, at menneskets autonomi er veien til frihet og lykke. Store deler av den norske kirke har også gjort dette til sitt verdigrunnlag. Spørsmålet blir bare om hvor dypt man kan synke.

Vi har bare sett starten. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere