Reidun Kjelling Nybø

2    0

Livsviktig med åpen debatt om dødshjelp

Mediene skal være varsomme i møte med dødshjelp og selvmord. Men presseetikken kan ikke brukes som begrunnelse for å stoppe dødshjelp-debatten.

Publisert: 20. sep 2016 / 631 visninger.

Torsdagens Vårt Land-forside var sterk. Den handlet om Mogens Arlund­. 9. april i år drepte han kona si. Hun ba om det, hun ville ikke fortsette å leve som pleiepasient etter et fatalt fall i februar i år. Ektemannen slipper fengsel for drapet.

Helsingør byrett i Danmark holdt seg langt unna maksimalstraffen for drap etter den dreptes «bestemte begæring». Det handler om de vanskeligste etiske spørsmålene knyttet til liv og død. Dødshjelp. Om det kan forsvares å hjelpe noen til å forkorte livet.

Bekymret. Ikke uventet vakte­ saken debatt. Astrid Sætrang Morvik, sokneprest i Østenstad i Asker, spør om pressen har andre­ regler for assistert selvmord enn for selvmord i et innlegg i Vårt Land 17. september. Hun er bekymret­ for at følelser alltid vil trumfe fakta i slike­ saker­ og frykter at de sterke historiene i mediene bidrar til å påvirke­ opinionen i det hun mener er feil retning.

Nevrolog Morten Horn, en aktiv­ dødshjelp-motstander, skriver i diskusjonen om Sætrang­ Morviks innlegg på verdidebatt.no at Vårt Land med fordel kunne­ utelatt detaljer rundt dødsfallet og antall medikamenter som skulle til for å ta livet av den danske kvinnen.

Nyhetssjef Trygve W. Jordheim (Vårt Land 19. september) mener­ det var helt naturlig for Vårt Land å ta med detaljene og omstendighetene rundt dødsfallet for å få fram hvilke vurderinger retten gjorde. Han viser til at dødshjelp er et tema som får stadig mer oppmerksomhet og mener det ikke er unaturlig dersom Pressens Faglige Utvalg gjør et grundigere veiledningsarbeid på dette feltet i løpet av de kommende årene.

Forsikre. I årene framover vil vi helt sikkert få mer debatt om dødshjelp i det norske samfunnet – og det er åpenbart at denne debatten også kommer til å fanges opp i mediene. Noe annet vil være både unaturlig og usunt. Det betyr ikke at norske medier ikke skal forholde seg til relevante presseetiske regler.

Til Astrid Sætrang Morvik kan jeg forsikre om at norsk presse­ i all hovedsak møter både temaet­ selvmord og dødshjelp på en svært ansvarlig måte. Vær Varsom-plakatens punkt om selvmord (punkt 4.9) har i drøyt ti år hatt denne ordlyden: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale­ som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode­ eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Selv om man ikke nødvendigvis har hatt assisterte selvmord og «gråsone-selvmord» i tankene da dette punktet ble utformet, betyr det ikke at påminnelsen om varsomhet ikke er relevant også her. Vær Varsom-plakaten (VVP) vil ikke kunne ta opp i seg alle presseetiske dilemmaer i detalj, men det er uansett mange punkter i VVP som kan være aktuelle i forbindelse med en dødshjelp-sak, i tillegg til punkt 4.9. Journalister skal opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen, vi skal legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon og vise hensyn overfor folk i sjokk og sorg.

Gjerrig. Vær varsom-plakaten trenger ikke nødvendigvis mer konkrete regler rundt dødshjelp. Men det vi trenger er en bevisstgjøring og debatt rundt hvordan vi omtaler slike saker. Personlig tror jeg ikke Vårt Land ville blitt felt i PFU på omtalen av Mogens Arlunds historie. Hadde jeg blitt forelagt saken før publisering, ville jeg likevel påpekt at omtalen av antall sovetabletter som skulle til for å ta livet av kona til Arlund var i overkant detaljert.

Det sier jeg samtidig som jeg også ser behovet for å beskrive omstendighetene rundt drapet slik det ble beskrevet i retten og i dommen.

Mitt beste råd til journalister som skal omtale selvmord – også dødshjelp – er å være gjerrig på adjektivbruken. Så sterke saker trenger ikke de altfor beskrivende og detaljerte adjektivene. På den måten unngår man ofte både presseetiske overtramp og dårligere saker. Den huskeregelen kan for øvrig også overføres til drapssaker. En god regel er å tenke gjennom verdien av dramatiske detaljer man tar med; spørre seg om detaljen har en egen verdi, eller om den bare er der for å «sprite opp» saken.

Unngå glorifisering. Ved omtale­ av assistert selvmord bør journalister og redaktører særlig være obs på faren for glorifisering av denne veien ut av livet­. Beskrivelser om at vedkommende «døde i armene på sine kjære», «smilte da hun døde» og «endelig fikk fred» kan ha en uheldig effekt på selvmordsutsatte personer. Det er også viktig å være klar over at nettopp personer som er særlig utsatt for å ta sitt eget liv, trekkes mot temaer som selvmord og dødshjelp. Derfor fungerer det bra med faktasaker som henviser til hjelpe-
apparatet, ofte under overskriften «her får du hjelp» – som norske medier gradvis har fått bedre rutiner­ på å lage.

Disse rådene er nærmere beskrevet i Norsk Presseforbunds veileder for omtale av selvmord.

De siste årene har to saker om dødshjelp i norske medier medført klager til Pressens Faglige Utvalg. TV 2 ble i februar 2015 klaget inn for å ha vist dokumentarfilmen The suicide tourist om ALS-syke Craig Ewert som tok sitt liv på aktiv dødshjelp-klinikken­ Dignitas i Sveits.

• Les om klagen fra Menneskeverd

• Les Morten Horn: TV2 glorifiserte assistert selvmord

Klagerne mente at omtalen var for detaljert og at sakene til TV 2
i for liten grad ga et balansert inntrykk av dødshjelp-spørsmålet. Klagen fikk bare forenklet behandling i utvalget siden man mente det ikke forelå et brudd på god presseskikk. Selv anbefalte jeg i forkant full klagebehandling (Vårt Land 22. februar 2015).

Kritikkverdig. Kort tid seinere – i mars 2015 – publiserte­ NRK Brennpunkt filmen Den siste reisen om en norsk kvinnes reise til en klinikk i Sveits, der hun fikk hjelp til å ta sitt eget liv. Også denne filmen ble klaget inn for PFU fra flere hold – både Rådet for legeetikk og organisasjonen Menneskeverd var blant klagerne. Det var også overlege Morten Horn.

PFUs flertall konkluderte med at NRK hadde opptrådt kritikkverdig, en mildere form for fellelse­. De mente at NRK skulle ha vist større varsomhet og forsikret seg om at siste setning i punkt 4.9 ble ivaretatt – det vil si faren for å utløse flere selvmord.

PFUs mindretall mente at selv om NRK kunne utvist større­ varsomhet i formidlingen, var programmet likevel innenfor det presseetisk akseptable. I tillegg tok et av medlemmene som stemte sammen med flertallet, dissens på konklusjonen og mente­ at omtalen fortjente å bli felt for god presseskikk. Også Kringkastingsrådet behandlet klager på programmet. Deres uttalelse var mindre kritisk, selv om rådet også mente at enkelte elementer i programmet kunne virke unødig romantiserende.

• Les Morten Horn: Forvirring om selvmord etter Pressens Faglige Utvalg

Intet tydelig signal. Behandlingen av denne saken forteller hvor vanskelig det er å avgjøre hvor grensen går for hva som er god og dårlig presseskikk i slike saker. Den gir heller intet tydelig signal tilbake til NRK Brennpunkt og andre redaksjoner som vil gi seg i kast med dette temaet. Håpet er at redaksjonene­ likevel­ ikke kvier seg for å ta fatt på saker­ om dødshjelp. For den debatten må tas i åpenhet i samfunnet, og det krever åpenhet også i redaktørstyrte medier.

Det er mye å ta fatt på. Og det handler om mer enn å følge­ pasienter­ på reisen til Sveits. Mediene­ kan for eksempel gjøre mye for å bidra til begrepsavklaring. For hva er egentlig dødshjelp? De færreste kjenner nyansene her. Derfor blir også svarene unyansert når man spør om folk er for eller imot aktiv dødshjelp.

Begrepene eutanasi og legeassistert selvmord er stadig hyppigere brukt. Eutanasi defineres som en leges tilsiktede drap på en person ved å injisere medikamenter, på personens frivillige og kompetente forespørsel. Legeassistert selvmord defineres som en leges intenderte hjelp til en person i dennes selvmord, ved å skaffe til veie medikamenter som personen kan innta selv, på personens frivillige og kompetente forespørsel (Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening).

«Forvirrende». Legeforeningen endret i 2015 formuleringen om aktiv dødshjelp i De etiske regler for leger. Den nye formuleringen lyder slik: «Leger skal ikke utføre aktiv dødshjelp eller assistert selvmord. Det å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling (behandlingsbegrensning) er ikke å regne som aktiv dødshjelp.»

Men den nye formuleringen får også kritikk for å være uklar og potensielt forvirrende, seinest i et innlegg av professor i medisinsk etikk, Lars Johan Materstvedt,  publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i august­ i år. Han mener bruken av begrepet «aktiv dødshjelp» er forvirrende og uten forskningsmessig forankring.

• Les artikkelen til Lars Johan Materstvedt

Det er naturlig at folks syn på dødshjelp er i endring. Vi setter individets frihet høyt. Den friheten inkluderer for mange også friheten til i størst mulig grad å kunne velge omstendighetene rundt sin død. Men de færreste­ har tatt innover seg hvilke etiske­ spørsmål et åpnere­ syn på dødshjelp innebærer. For hva skjer når vi flytter grensene? Vil kronisk­ syke føle seg forpliktet til å velge den veien ut for å slippe­ å være en belastning for sine pårørende­? Og hvordan skal reglene for dødshjelp hånd-heves?

Samtidig har flere stater i Vesten åpnet for dødshjelp de senere årene. I Europa har både Sveits, Belgia, Nederland og Luxembourg lover som regulerer slik praksis. I Canada er eutanasi blitt lovlig, og flere amerikanske stater har lover om lege-
assistert selvmord.

Minefelt. I Norge er eutanasi fortsatt straffbart. Mange­ arbeider­ for at eutanasi og legeassistert­ selvmord skal bli lovlig. Fremskrittspartiet har et prinsippvedtak om å arbeide for legalisering­, og undersøkelser har vist at stadig flere nordmenn er positive til å åpne for lege-assistert selvmord og eutanasi.

Nylig deltok jeg i en debatt med leger og journalister i salen der etiske spørsmål knyttet til dødshjelp var tema. Begge gruppene innså at dette er et minefelt. For hvordan skal en journalist sikre­ at hans eller hennes tilstedeværelse på veien til selvmords-klinikken­ ikke blir en faktor i seg selv som påvirker intervjuobjektet til å fullføre planene? Hvordan sikre at noens rett til å dø ikke går utover andres rett til å leve? Og når skal en lege kunne fravike sin grunnleggende oppgave om å redde liv?

Dette er uansett ingen debatt­ som kan foregå bak lukkede dører­. Vi trenger åpenhet om livets vanskeligste moralske spørsmål – slik mediene også er tjent med åpenhet omkring de presseetiske dilemmaene. Og mediene må være seg sitt ansvar bevisst. Selv i møte med alvorlige valg rundt liv og død må vi alltid tørre å stille de vanskelige, kritiske spørsmålene. Vi må aldri bli så andektige at vi glemmer å gjøre jobben vår.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 20.09.2016

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Trygve W. Jordheim

102 innlegg  129 kommentarer

Her er et av innleggene som Nybø kommenterer

Publisert rundt 1 år siden

Dette innlegget stod på trykk i Vårt Land mandag 19. september 2016:

Pressen og dødshjelp

Astrid Sætrang Morvik spurte (Vårt Land 17. september) om det gjelder andre presseetiske regler for assistert selvmord enn for «vanlige» selvmord. Bakteppet var Vårt Lands forside torsdag 15. september der vi fortalte om en dansk mann som på sin lamme kones oppfordring ga henne en overdose sovemedisin, slik at hun døde. Mannen ble dømt til 50 dagers betinget fengsel.

Tankevekkende. Vi kan godt diskutere om «drap» er en riktig betegnelse på det som skjedde, eller om «ektefelleassistert selvmord» (som Morten Horn kaller det i en tråd på verdidebatt.no) er mer sakssvarende. I lys av debatten om aktiv dødshjelp er det i hvert fall tankevekkende at mannen i praksis slipper straff for å ha bidratt så aktivt til sin kones død.

Vær varsom-plakaten sier om selvmord (punkt 4.9): «Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.» Grunnen til at vi opplyste om hvordan kvinnen ble drept, var at retten betydelig vekt – i formildende retning – på at kvinnen ble drept med sine egne sovemedisiner. Derfor var dette en vesentlig opplysning i vår artikkel.

Uansett er Morviks spørsmål godt, og svaret er at presseetikken ikke sier noe eksplisitt om denne typen saker. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet i fjor en klage på «Den siste reisen», en NRK-dokumentar om en kvinne som dro til Sveits for å dø på en klinikk der. Flertallet i utvalget ville frifinne NRK, mens mindretallet innstilte på fellelse. Kompromisset ble «kritikk» og en følgetekst som går spesifikt på det nevnte programmet og derfor har liten overføringsverdi. Debatten om aktiv dødshjelp og assistert selvmord har tiltatt i styrke de senere årene. Det vil ikke være unaturlig dersom PFgjør et grundigere veiledningsarbeid på dette feltet i løpet av de kommende årene.

Faktum. I et annet innlegg i lørdagsavisen skriver Bodvar Schjelderup at den nevnte forsiden var avskyelig og må oppfattes som «et regelrett drap av mannen det gjelder». Mannen som omtales er altså dømt for drap, men slipper fengsel. Det er dette faktum som er gjengitt på forsiden, verken mer eller mindre, så får hver enkelt gjøre seg opp en mening om handlingen, dommen og journalistikken.

Trygve W. Jordheim, nyhetssjef, Vårt Land

Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
6 dager siden / 2202 visninger
3 kommentarer
Unnfallenhet som dyd
av
Arne Johan Vetlesen
10 dager siden / 948 visninger
5 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
28 dager siden / 511 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 821 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3630 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1968 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 6 timer siden / 768 visninger
Werner Skaug kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 6 timer siden / 768 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 7 timer siden / 1867 visninger
Kaj Sperrås kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 7 timer siden / 1867 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 7 timer siden / 9346 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 7 timer siden / 1867 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 7 timer siden / 1867 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 7 timer siden / 1867 visninger
Dagbjørn Skipnes kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
rundt 8 timer siden / 422 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 8 timer siden / 1867 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 8 timer siden / 1992 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 8 timer siden / 1992 visninger
Les flere