Ole Petter Erlandsen

21

Ledere trengs – bedre ledere

Vi har vært passive tilskuere til at mennesker er blitt såret og ødelagt av det kristne fellesskapet. Det må få en slutt. Samtidig kan vi havne i motsatt grøft.

Publisert: 19. sep 2016

Våren og sommeren har vært preget av innlegg og artikler om ledelse. Dårlig ledelse, for det meste. Som «brent barn» har jeg ønsket dette fokuset velkommen. Som kristen leder er jeg spent på hva som kommer ut av det.

Vi har lest historier om press, manipulasjon og frykt. Mennesker som forteller at de har brukt år på å reise seg etter brutale ­møter med kristne miljøer. Det gjør vondt. Det burde ikke vært sånn.

Og skylden er, ihvertfall delvis, vår. Oss kristne ledere. Der usunne ledere har fått herje fritt, har vi dekket oss bak teologiske argumenter og en overdreven ­respekt for hverandre. Vært naive­ og oversett «elefanten i rommet» – den sprø lederen, som Alf Gjøsund skrev om i Vårt Land 5. august. Vi har vært passive tilskuere til at mennesker er blitt såret og ødelagt av det kristne fellesskapet. Det er ikke bra. Det må få en slutt.

• Les mine tidligere kronikker: Visst sviktet vi i Pastorgruppa, Brente barn – veien videre og Brente barn – veien tilbake til fellesskapet

Bedre ledelse.
Samtidig kan vi havne i motsatt grøft. Forkaste alt som heter lederskap. Fostre fram ledere som er værhaner mer enn spydspisser. Gi næring til en «meg-og-min-Gud»-teologi­ som skaper individualistiske­ troende og bryter ned fellesskapstanken.

Vi trenger ikke mindre ledelse. Men mer. Og bedre.
For sannheten er denne: Vi trenger lederskap. Norge – og Kristen-Norge – trenger ikke mindre ledelse, vi trenger mer. Flere og bedre ledere. Høvdinger, om du vil. Menn og kvinner som går foran og viser vei. Som tør å tenke stort hvor andre tenker smått. Som ser muligheter der andre ser problemer. Som fronter det som er rett, og ikke det som er populært. Som ikke er ute etter ære av mennesker, men som ønsker å ære Gud. Vi trenger dem i spissen for menigheter og bevegelser, og vi trenger dem i framskutte posisjoner ellers i samfunnet.

Vi trenger dem ikke bare fordi­ Bibelen og historien viser at Gud kaller enkeltmennesker til å lede, nei, vi trenger det for vår egen del. Vi trenger noen som kan røske oss ut av sløvhet og middelmådighet, levendegjøre evangeliets forvandlende kraft og mobilisere massene. Skape bevegelse. Være i brann og sette andre i brann.

Ledelse er ikke alltid det vi tror det er.
For ledelse er ikke å lytte til hva folk vil ha. Ledelse er ikke å finne minste felles multiplum. Det er å være et eksempel, en profetisk røst og en bauta. Den som skaper forvandling er ikke nødvendigvis den som er kompis med alle; det kan like gjerne være einstøingen som har hørt fra Gud og som tar konsekvensen av det. Hans Nielsen Hauge startet ikke med en komité for forvandling av Norge – han starte­t med seg selv. William Booth ville aldri blitt en pioner innen fattigdoms- og rusbekjempelse­ om han ikke brøt med den ­bevegelsen han var en del av og startet noe nytt og kontroversielt.

Åndelige ledere er menneske­r som tør å gå mot strømmen. Som tråkker på noen tær om det trengs. Som våger å feile. Som våger å si det som er upopu­lært, men sant. Som greier å stå alene, men som søker samarbeid med andre. Som tar den belastningen­ det er å være en Guds røst i samfunnet. Norge trenger slike ­ledere, mennesker som er dypt forankret i troen, og brennend­e engasjert i å se Guds rike bli synlig­ i samfunnet.

Alle feiler.
Alle ledere feiler. Alle bærer vi med oss en bagasje. Min tidligere menighetserfaring gjør at jeg kan være en nølende leder som ikke gir mennesker den tryggheten og veiledningen de trenger – for jeg skal ihvertfall ikke ha på meg at jeg manipu­lerer noen. Jeg bærer meg selv med meg, og mine dårlige erfaringer preger mitt lederskap – den ene eller andre veien.

«En leder er en som har privi­legiet av å kunne ødelegge for mange mennesker med enkle midler», har jeg sagt i et forsøk på å være morsom. Den ubehagelige sannheten er at en leders liv, hans eller hennes karakter, personlighet, temperament og livsførsel vil prege andre mennesker. På godt og ondt, og ofte på ondt.

Kanskje ikke så rart, da, at ­Bibelen setter opp noen kriterier for valg av gode ledere – i forhold til ekteskap, livsførsel, karakter, erfaring, gjestfrihet og familie. Ikke alle bør lede, og gode kriterier kan spare oss for de verste blemmene. Men perfekte blir vi aldri.

Aldri gøy.
Hvis alle ledere feiler, så må også alle ledere stå for sine feil. Å be om unnskyldning er aldri gøy, og jeg snakker av erfaring. Men det trengs – ikke minst for å holde oss ydmyke. Visjonære ledere må også være nære ledere – ledere som kan innrømme feil og gjøre justeringer. Innrømme at det nok ikke var Gud som talte likevel. At det ble et utidig press. At kulturen ble feil. Det gir meg håp når ­ledere som Alv Magnus og Andreas Nordli  står fram og forteller om hva de har lært, og hva de har endret på i Ungdom i Oppdrags ledestil. For målet er aldri å få rett, men å gi Gud rett.

• Les Andreas Nordli: I brann for saken – og jeg sitter i glasshus

• Les Andreas Nordli: Historien som rystet oss – og viser vei

• Les Alv Magnus: Ungdom i oppdrag – hva vi har lært
 

Sunn lederkultur.
Noen miljøer i Norge har ensidig dyrket fram det visjonære og gudgitte lederskapet. Det har gjort dem sårbare for selvbestaltede, uangripelige, Man-of-God-ledere som ikke lar seg korrigere og som alltid har rett.

Disse miljøene må finne ut hvordan man kan skape gode rammer rundt lederskapet. Mer kontroll, om du vil. Hvordan ­ledere kan ansvarliggjøres og settes i et forpliktende nettverk med andre, slik Pinsebevegelsen­ er i ferd med å gjøre. Og ikke minst – hvordan vi kan få et ­klima hvor det er lov å være svak og lov å innrømme feil – også for ledere.

Andre har vært så opptatt av å forhindre maktmisbruk at de har fjernet både misbruket og makten. Vi har fått ledere som ikke er ledere, men administratorer. Jeg kjenner visjonære og gode ledere som bruker all sin tid og krefter på å stange hodet mot et systemsom ikke vil la seg endre, men som heller favoriserer passive medlemmers ønske om status quo. Jeg tror ikke det er heldig.

Slike miljøer må tenke gjennom hva lederskap betyr og hva det allmenne prestedømme betyr (og det er ikke at alle skal kunne rope like høyt). Disse trenger å gi lederne tillit og rom til å lede, rom til å feile og rom til å lære av sine feil.

Møte.
Norges Kristne Råd og Modum Bad har invitert til åpent frokostmøte og samtale om ­ledelse i trosfellesskap i november. Det ser jeg fram til. Vi trenger mange slike samtaler. Vi trenger ærlige diskusjoner om hvordan vi kan forme en kultur og sette rammer som gir oss lederne vi trenger – de som både er dristige og visjonære, og samtidig kan innrømme feil og justere kursen. Det er noe vi – kristenfolket – og vår nasjon sårt trenger.

• Les Kari Halstensen med flere: Mulige veier til sunt kristent lederskap

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.09.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1622 kommentarer

Der sa du det

Publisert nesten 3 år siden
Ole Petter Erlandsen. Gå til den siterte teksten.
Å be om unnskyldning er aldri gøy, og jeg snakker av erfaring. Men det trengs – ikke minst for å holde oss ydmyke. Visjonære ledere må også være nære ledere – ledere som kan innrømme feil og gjøre justeringer. Innrømme at det nok ikke var Gud som talte likevel.

Takk
Kommentar #2

Rudi Wara

90 innlegg  3720 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Ole Petter Erlandsen. Gå til den siterte teksten.
For sannheten er denne: Vi trenger lederskap. Norge – og Kristen-Norge – trenger ikke mindre ledelse, vi trenger mer. Flere og bedre ledere. Høvdinger, om du vil. Menn og kvinner som går foran og viser vei. Som tør å tenke stort hvor andre tenker smått. Som ser muligheter der andre ser problemer. Som fronter det som er rett, og ikke det som er populært. Som ikke er ute etter ære av mennesker, men som ønsker å ære Gud. Vi trenger dem i spissen for menigheter og bevegelser, og vi trenger dem i framskutte posisjoner ellers i samfunnet.

Ledelse av menighetn er Kristus - er du i Ham - da utvikler du også fruktene av Ham. Sindihet, tolmodighet, utholdenhet, kjærlighet.

Derfor trenger vi mere av Ham og mindre av kjød.

Når Han får råde, da er kjærligheten der - det er nåe menneke råder med dens ambisjoner og kjødelige ting - det er da det går feil..

Hva er en fornærmelse?

Ordet fornærmelse (forførelse) kommer fra det greske ordet «skandalom», kommer fra rotordet skandale.

"Skandale" begrepet betyr: "en pinne for agn (av en felle)," eller "en snare (årsaken til misnøye eller synd)" Det indikerer "anledning til å falle (snuble)", " En snublestein, "eller" ting som støter.

Med andre ord, så blir fornærmelse brukt somagnfor at du skal falle eller gjøre synd.

Fornærmelse er uunngåelig i en fallen verden.

Lukas 17:1 Han sa til disiplene sine: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra!

Luke 17:1 Then said he unto the disciples, It is impossible but that offences will come: but woe unto him, through whom they come! (AMP)

Norske bibel oversettelser bruker ordet forførelse, som betyr å bli forført inn i noe. Den engelske bruker det som grunnteksten sier, "fornærmelse" eller anstøt.

Forførelse er et forløp hvor en person med fullt overlegg eller med uvitenhet lokker en annen person inn i en akt eller felle som fører en inn i misnøye eller synd. Det kan brukes seriøst eller i spøk, og kan henvise til en akt som den andre senere vil angre på, og/eller ikke normalt vil innlate seg på.

Fornærmelse er en slik følelse som generer tanker som igjen fører til en endret hjertetilstand hvis vi handler negativt. Og fornærmelse er en av de største utfordringer vi har.

Jesus sier ve dem som dette kommer fra.. Derfor sier ordet, vandre i ånden for der kan ikke fornærmelsen råde.

Kommentar #3

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1622 kommentarer

Noe spesielt du har i tankene?

Publisert nesten 3 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.
Hva er en fornærmelse?

Ordet fornærmelse (forførelse) kommer fra det greske ordet «skandalom», kommer fra rotordet skandale.

"Skandale" begrepet betyr: "en pinne for agn (av en felle)," eller "en snare (årsaken til misnøye eller synd)" Det indikerer "anledning til å falle (snuble)", " En snublestein, "eller" ting som støter.

Med andre ord, så blir fornærmelse brukt somagnfor at du skal falle eller gjøre synd.

Fornærmelse er uunngåelig i en fallen verden.

Lukas 17:1 Han sa til disiplene sine: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra!

Luke 17:1 Then said he unto the disciples, It is impossible but that offences will come: but woe unto him, through whom they come! (AMP)

Norske bibel oversettelser bruker ordet forførelse, som betyr å bli forført inn i noe. Den engelske bruker det som grunnteksten sier, "fornærmelse" eller anstøt.

Forførelse er et forløp hvor en person med fullt overlegg eller med uvitenhet lokker en annen person inn i en akt eller felle som fører en inn i misnøye eller synd. Det kan brukes seriøst eller i spøk, og kan henvise til en akt som den andre senere vil angre på, og/eller ikke normalt vil innlate seg på.

Fornærmelse er en slik følelse som generer tanker som igjen fører til en endret hjertetilstand hvis vi handler negativt. Og fornærmelse er en av de største utfordringer vi har.

Jesus sier ve dem som dette kommer fra.. Derfor sier ordet, vandre i ånden for der kan ikke fornærmelsen råde.

Jeg tror du er inne på noe innimellom. Samtidig syns jeg det er litt malplassert her med ei skildring av fornærmelser. Jo da, tematikken med fornærmelse er på noen måter relevant i spørsmål om menighetsmiljø, makt/avmakt generelt pluss pluss. Allikevel: Mange er blitt alvorlig krenket av ledere i en del miljø som gikk for være - og ofte var - kristelige/kristne. Dette er tragisk.

Jeg snakker ikke om alt mulig som "krenkelse". Jeg sikter til misbruk av bibelvers, systematisk psykisk vold mot enkeltpersoner, suggesjon av masser m.m. Du og jeg ser sikkert ulikt på noe - men: Er vi enige om at det har vært et problem i ulike miljø at framstående personer har gjort slike krenkende ting?

Samtidig lurer jeg på om du også har lest hva kritikk betyr, og hvordan du reflekterer rundt dette. Jeg syns det passer å ta opp siden du allerede viser til greske grunnbetydninger. Og siden du er med i et miljø hvor kritikk ofte er blitt sett på som djevelens verk, nærmest samme hva slags kritikk det er. Jeg sier ikke at du ser det på den måten, men kanskje du forstår hva jeg sikter til? Dette med at mange syns det er vanskelig å akseptere kritikk, problematisering, spørsmålsstilling når det ikke kommer fra noen helt nært stående. Og noen ganger også da ...

Kommentar #4

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Gresk

Publisert nesten 3 år siden
Sigmund Voll Ådnøy. Gå til den siterte teksten.


Samtidig lurer jeg på om du også har lest hva kritikk betyr

Kritikk kommer fra det greske krinein som betyr «å (be)dømme» eller «å kunne skjelne» (mellom sant og falsk, mellom det gyldige og det ugyldige) i etisk-politiske og juridiske sammenheng, men også rent allment. (Neida så det...)
Kommentar #5

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1622 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Kritikk kommer fra det greske krinein som betyr «å (be)dømme» eller «å kunne skjelne» (mellom sant og falsk, mellom det gyldige og det ugyldige) i etisk-politiske og juridiske sammenheng, men også rent allment. (Neida så det...)

Se der, ja!
Kommentar #6

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Hva gjør at vi ikke ser det åpenbare?

Publisert nesten 3 år siden
Ole Petter Erlandsen. Gå til den siterte teksten.
Disse miljøene må finne ut hvordan man kan skape gode rammer rundt lederskapet. Mer kontroll, om du vil. Hvordan ­ledere kan ansvarliggjøres og settes i et forpliktende nettverk med andre, slik Pinsebevegelsen­ er i ferd med å gjøre. Og ikke minst – hvordan vi kan få et ­klima hvor det er lov å være svak og lov å innrømme feil – også for ledere.

Hva gjør at vi ikke ser det åpenbare?

Som for eksempel: Hvor kommer pastoren fra, når "håndboken" taler om "... han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp".

Mitt poeng: Fokuset på den ene på toppen, pastoren, er i seg selv usunt.

Den ene på toppen, er et greit prinsipp for et foretak. Men det er lite som tyder på at menigheten slik den beskrives i Bibelen, var ment å være et foretak. Den var ment å være et fellesskap med et mangfold av tjenere med ulike gaver.

Det hjelper selvfølgelig med snille pastorer. Men selv det fører til fattige menigheter, fordi "å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp" krever et mangfold av tjenestegaver.

Kommentar #7

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1622 kommentarer

Jeg håper

Publisert nesten 3 år siden
Jeg håper at Rudi Wara vil respondere på min respons på hans respons ... og ikke har lovet noen på Visjon gjestegård å holde helt tett i møte med meg.
Kommentar #8

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1622 kommentarer

Flott

Publisert nesten 3 år siden
Jeg syns det er flott at Wara trekker fram Kristus og fruktene sindighet, tålmodighet, utholdenhet og kjærlighet. Frukter jeg for øvrig merka svært lite til da jeg hadde Twitter-kontakt med Rodney Howard-Browne for få år siden. Da jeg i vanlig Twitter-melding spurte ham om en uoppfylt profeti, fikk jeg huden full "på bakrommet" (i direktemeldinger). Der skyldte han mangelen på profetisk oppfyllelse på Hanvold, som han mente "over expanded too quickly". Det var imidlertid Howard-Browne selv som hadde profetert om ekstreme endringer i løpet av bare fem år.
Kommentar #9

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Vi har lest historier om press, manipulasjon og frykt. Mennesker som forteller at de har brukt år på å reise seg etter brutale ­møter med kristne miljøer. Det gjør vondt. Det burde ikke vært sånn.

Hva skjer i Karasjok

Kommentar #10

Rudi Wara

90 innlegg  3720 kommentarer

Fornærmelse avgjør om du kan tune inn på Herren.

Publisert nesten 3 år siden
Sigmund Voll Ådnøy. Gå til den siterte teksten.
Jo da, tematikken med fornærmelse er på noen måter relevant i spørsmål om menighetsmiljø, makt/avmakt generelt pluss pluss.

Ordspråkene sier: Beskytt ditt hjerte for alt det er verdt - for livet springer ut i fra det.

Fornærmelse er en av syndefallet resultat.. Kjødet begjær, fruktene av kjødet.

Vi kan føle urettferdig fornærmelse og rettferdig fornærmelse.

Det er mange «ekte» fornærmelser i denne verden som får folk til å føle seg krenket. Fornærmelser som produserer smerte, forvirring og fortvilelse.

Vi har alle menneskelige følelser, og når vi blir urettferdig behandlet eller ser noen andre som blir misbrukt, vil vi naturligvis oppleve slike følelser som sinne, angst eller sorg.

Fiendtlighet eller sorg kan stige i oss, enten vi vil eller ikke. Husk at Jesus viste rettferdig vrede da Han så folk opptrådte urettferdig eller med hykleri.

(Se Johannes 2:13-17)

Derfor, om vi blir fornærmet på en urettferdig eller rettferdig måte i gitte situasjoner, så må vårt svar alltid være å velge å tilgi raskt.

Ellers vil vårt hjerte bli ergerlig eller bitter, som fører til destruktive holdninger og handlinger som vi en dag vil angre.

Jesus Kristus ble urettferdig dømt til å være en spotter av de religiøse lederne på Hans tid, og Han ble urettmessig korsfestet av romerne. Men Han tilgav dem som drepte Ham. (Se Lukas 23:34) Han overga Hans fornærmelse for å oppnå den høyere hensikten - å redde mennesker fra sine synder, inkludert de som behandlet Ham urettferdig.

Matteus 24:10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; 11og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. 12 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. (NB 1930)

Vi ser at ondskap vil øke i løpet av endetiden, og at det allerede er økende. Dette forårsaker at mange mennesker blir kalde i hjertet. Generelt så virker folk i dag mye mindre interessert i hverandres følelser og behov.

De bryr seg ikke om de sårer, fornærmer eller mishandler andre, så lenge de kan møte sine egne behov og mål.Det verste er at mange mennesker er likegyldig til det faktum at deres hjerte vokser seg kaldt og hardt.

En vesentlig årsak til at hjerter vokser og blir kaldt er atfornærmelser øker i takt med at ondskap eskalerer.

Et ondt mønster utvikler seg når ondskap øker. Fornærmelser fører til kulde, og kulde fører til harde hjerter, ogharde hjerter føre til ytterligere fornærmelser.

Det er farlig å gå inn den syklusen! Hvis vi velger å forbli permanent fornærmet, vil vi fremme de egenskapene som er beskrevet ovenfor.

I stedet må vi forsøke å være levende eksempler på Kristi profetiske ord. I Matteus 24:13 leser vi: «Den som holder ut til enden, skal bli frelst."

NB: Matteus 24:10 er ikke til verden, men til de som sier de er Kristne - de troende..

Kommentar #11

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1622 kommentarer

Takk, Wara

Publisert nesten 3 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.
Det er mange «ekte» fornærmelser i denne verden som får folk til å føle seg krenket. Fornærmelser som produserer smerte, forvirring og fortvilelse. Vi har alle menneskelige følelser, og når vi blir urettferdig behandlet eller ser noen andre som blir misbrukt, vil vi naturligvis oppleve slike følelser som sinne, angst eller sorg. Fiendtlighet eller sorg kan stige i oss, enten vi vil eller ikke. Husk at Jesus viste rettferdig vrede da Han så folk opptrådte urettferdig eller med hykleri.
Takk for responsen, Wara. Syns du virkelig er inne på noe innimellom, som i mye av det siterte, over. Men til de følgende orda dine vil jeg si "tilgi urett mot meg? Ja. Glemme (mønster av) urett mot flere? _Nei_": "Derfor, om vi blir fornærmet på en urettferdig eller rettferdig måte i gitte situasjoner, så må vårt svar alltid være å velge å tilgi raskt."
Kommentar #12

Rudi Wara

90 innlegg  3720 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Sigmund Voll Ådnøy. Gå til den siterte teksten.
Ja. Glemme (mønster av) urett mot flere? _Nei_":

Fornærmelse kan overføres. Har vi nag eller uoppgjorte ting mot andre og vi ikke tilgir med HJERTE - da vil det vokse en bitterhet - det vil føre til at ens eget hjerte blir påvirket. Derfor sier ordet tilgi raskt - slik at ikke denne stilstanden for grobunn i hjerte.

Jesus tilga dem som pinte Ham på korset - de vet ikke hva de gjør. La ikke omstendighetene får lov til å ødlegge ens egen herlighet i Herren. La ikke finden som jobber i andre mennesker få lov til å åpne døra inn til en selv.

Vi har ikke kamp mot mennesker med mot en åndelig dimensjon  - der finnes Jesibells ånd - og mange andre..

Vi har fått mydighet å gå mot de åndsmaktene som plager søstre og brødre - slik at de kan bli satt fri. Derfor skal vi gå imot disse kreftene i det åndelige rommet - slik at disse kreftene ikke får ddominere våres liv.

Kommentar #13

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1622 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.
Fornærmelse kan overføres. Har vi nag eller uoppgjorte ting mot andre og vi ikke tilgir med HJERTE - da vil det vokse en bitterhet - det vil føre til at ens eget hjerte blir påvirket. Derfor sier ordet tilgi raskt - slik at ikke denne stilstanden for grobunn i hjerte.

Sier du det? Hvor går grensa mellom åndelig innsikt (eller teori) og det psykologiske fagfelt her? Tror du forresten det hender at noen som kritiserer mikrofonhavere, litt for lett (og bredt) blir stemplet som "bitre"? Kanskje noen av og til blir misforstått, men heller ikke da blir bitre - bare innbitt eller oppgitt.
Kommentar #14

Rudi Wara

90 innlegg  3720 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Sigmund Voll Ådnøy. Gå til den siterte teksten.


Publisert 5 minutter siden Kommentar #13 Rudi Wara – gå til den siterte teksten. Fornærmelse kan overføres. Har vi nag eller uoppgjorte ting mot andre og vi ikke tilgir med HJERTE - da vil det vokse en bitterhet - det vil føre til at ens eget hjerte blir påvirket. Derfor sier ordet tilgi raskt - slik at ikke denne stilstanden for grobunn i hjerte.

Sier du det? Hvor går grensa mellom åndelig innsikt (eller teori) og det psykologiske fagfelt her? Tror du forresten det hender at noen som kritiserer mikrofonhavere, litt for lett (og bredt) blir stemplet som "bitre"? Kanskje noen av og til blir misforstått, men heller ikke da blir bitre - bare innbitt eller oppgitt.

Det i utgangspunktet ikke våres oppgave å dømme eller fordømme andre - fordi det bare skader våres eget hjerte. Se hva David gjorde når Hans Sønn ville ta makten og hvordan David reagerte på Saul når Saul gikk etter Ham. Hjerte til David -

Poenget som jeg vil frem til er at vi selv er ansvarlig for å ha et relasjonsforhold til Jesus- som er tett - og at det ikke ligger noen hindringer i hjerte på oss for at Han skal kunne utvikle oss i Ham..

Det er det dette dreier seg om til slutt..

Kommentar #15

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1622 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.
Det i utgangspunktet ikke våres oppgave å dømme eller fordømme andre - fordi det bare skader våres eget hjerte.

Noen ganger blir onde gjerninger - gjort av ledere - eksponert. Offentlig bedømt som dét det er: onde gjerninger. Det å bedømme - og det å synliggjøre mørke og møkk bedrevet av de som går for å være skinnende gudstjenere - er ikke å fordømme. Det behøver heller ikke å være uttrykk for bitterhet. Ofte kan bitterheten tvert imot komme hos de som aldri advarte noen om noe.
Kommentar #16

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Takk til Erlandsen

Publisert nesten 3 år siden

En vennlig mann nå også med stort mot. Takk for tiden i VineYard og møter med de vennlige og milde.

Ja, nå er tiden kommet for oss alle til å stå frem og ta grep i -både vårt eget liv og i troens liv. En krevende tid ligger her nå fremover -hvordan skal det gå med oss alle. Kjære Gud.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere