Arild Hermstad

19

Hvordan kan vi få stoppet butikkenes kasting av mat?

I Norge har matsvinnet en beregnet verdi på 18-20 milliarder kroner. Vi snakker altså om to tredjedeler av det norske bistandsbudsjettet.

Publisert: 16. sep 2016

Denne høsten starter­ arbeidet­ med en norsk matkastelov. KrF har varslet at forslaget snart kommer til Stortinget. Nå haster det. Norske butikker kaster­ over 200.000 poteter, 80.000 brød, 60.000 bananer og 30.000 appelsiner. Hver dag.

Betyr dette noe i den store sammenhengen? La oss ta noen globale nøkkeltall: Matkasting har et globalt «klimafotavtrykk». Hadde matkasting vært et land, ville bare Kina og USA hatt høyere utslipp. Norsk matsvinn fører­ hvert år til like store utslipp som 375.000 bensinbiler. Den spiselige­ maten vi kaster i Norge kunne­ mettet 900.000 mennesker.

20 milliarder. 30 prosent av verdens jordbruksareal går med til å produsere mat som aldri blir spist. Samtidig vet vi at arealer og ferskvann ødelegges i stor skala, som følge av økende produksjonspress. FAO har anslått det globale økonomiske tapet fra matsvinn til 750 milliarder dollar. I Norge har matsvinnet en beregnet verdi på 18-20 milliarder kroner. Vi snakker altså om to tredjedeler av det norske bistandsbudsjettet.

Spørsmålet nå er hvordan vi løser problemet. Matvarebransjen er skeptisk til en norsk matkastelov. Hovedinnvendingen fra «Matvett», matbransjens satsning for å redusere matsvinn, er at det ikke står klart et apparat for å dele ut maten. De mener at Norge ikke har nok matsentraler.

Det er en sannhet med modifikasjoner­. I Oslo har vi en matsentral som beretter om for liten­ tilgang på mat. I Bergen og Trondheim er de i gang med utredninger­ for hvordan matsentraler kan se ut. Blå Kors forteller at de må vise bort folk som ber om mat, fordi de ikke har noe å dele ut.

Fransk lov. Frankrike innførte sin matkastelov i januar i år. «Matvett» vil vente til vi ser hvordan effektene i Frankrike blir. Svinnet i norsk dagligvare-
bransje har økt betydelig de siste­ årene. Selv om vi nå skulle se en utflating, vet vi at Norge har forpliktet seg til en halvering av matkastingen innen 2030. Ingenting­ tyder på at frivillighet vil gjøre at vi klarer å nå målet.

Samtidig er det åpenbart at en matkastelov må følges opp med offentlig støtte. Beløpene som trengs til dette, er beskjedne, og det kan for eksempel finansieres ved en avgift på matsvinn som ilegges der ressursutnyttelsen er dårlig. La oss se på private løsninger og gjerne samarbeid mellom frivillige organisasjoner, private og det offentlige.

Det er også naturlig at vi starter med de største matbutikkene­, og de som ligger nærmest til eksisterende­ og nye matsentraler. De aller minste butikkene trenger ikke nødvendigvis styres av en slik lov. Men for de som kaster mest, store butikker i sentrale strøk, så er det enormt potensial til å utnytte ressursene på en skikkelig måte.

Vi ser at flere peker på at forbrukerne også må ta ansvar. Det er vi helt enige i! En lov som regulerer de store aktørene, vil hjelpe på folks motivasjon til selv å bidra. Det kan også være på sin plass å se på markedsføringstiltakene som bransjen bruker. Bransjen bør gå gjennom egen praksis.

Dumper prisen. Fortsatt har Coop tilbud om tre produkter for prisen av to, noe vi vet øker sjansen for salg og matkasting. Alle kjedene driver jevnlige priskriger, de baserer seg på atferdspsykologi for å maksimere salg. De dumper prisen på kjøtt, slik at det i lange perioder av året er billigere enn dyrefôr. Vi mener at mat ikke bør legges ut på billigsalg med mindre det er for å selge ut matvarer som er i ferd med å gå ut på dato.

En matkastelov vil gi oss et kraftfullt verktøy som kan redusere miljø- og ressursavtrykket betydelig. Det kan også bety at fattige i Norge får bedre tilgang på mat. Vi må få matsvinn til å bli matvinn!

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 16.09.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hege Anita Aarvold Flottorp

159 innlegg  126 kommentarer

Hold dere unna

Publisert nesten 3 år siden

de kassene inne i butikkene der de legg ut matvarer på vei ut på dato til halv pris.

Utover det...sett i gang å stopp utviklingen av ett velferdsamfunn der det ikke bare er i matvareindustrien det er i overkant mye bruk og kast

Godt skrevet.
Fabelaktig tema.


Kommentar #2

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Jeg hater tvangsmennesker

Publisert nesten 3 år siden
Arild Hermstad. Gå til den siterte teksten.
Ingenting­ tyder på at frivillighet vil gjøre at vi klarer å nå målet.

Og hvis de ikke vil, så skal dere tvinge de. Jeg boikotter herved Matvett og tvangsmenneskene bak Matvett. Fascister skal alltid frem med pistolen(ikke pisken), hvorfor ikke holde på gulroten?

Kommentar #3

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Å, jeg er så enig.....(Mel. Du og jeg og vi to)

Publisert nesten 3 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Og hvis de ikke vil, så skal dere tvinge de. Jeg boikotter herved Matvett og tvangsmenneskene bak Matvett. Fascister skal alltid frem med pistolen(ikke pisken), hvorfor ikke holde på gulroten?

Å, jeg er så enig
Nesa har jeg ben i
Noen vil deg tvinge
Til deres vei å svinge
Ja, jeg vet hvor dette går
Og ser hvilken straff du får
Dette ender rett i krematorium

Boykott Matvett la-la-la-la-la.......

--------------

Utdrag fra boken: Petter's barnesanger

Kommentar #4

Jostein Sandsmark

93 innlegg  455 kommentarer

Om å kasta mat

Publisert nesten 3 år siden

Det synest vera uråd å få bukt med denne uskikken med å kasta gode matvarer i søpla. Tvert om aukar det berre på.

Men ei råd burde vera gangbar - å gå til hovudårsaka: Mattilsynet sine urimelege datogrenser.

I vinter hadde eg innsyn i kva ein kolonialbutikk vraka av godt etande matvarer. Det var til å gråta over. Det var store mengder brød og andre bakarvarer som ikkje tåltest å vera det aller minste forringa av lagring i påvente av ein kjøpar: Boller, rundstykke, bagettar og kaker. Men også varer som er laga og skapt for lagring - flatbrød, kjeks og knekkebrød, - som i tidlegare tider vart baka i ei roleg årstid og brukt halvårsvis seinare - var å finna i avfallscontaineren!

Meieriprodukter som mjølk, yoghurt, rømme og flotte ostar av mange slag - var å finna i søppeldunken.

Vidare kunne eg registrera at juice, brus, ja, jamvel boksar med øl var kasta! - Dertil pålegg av alle slag, kjølelagra ferskt kjøt, røykalaks, frosne kalkunbryst, - for ikkje å snakka om frukt og grønt med småflekkar.

Toppen av tanketom vraking var likevel då eg i søpla såg kasta store mengder kaffi og heile kartongar med sjokolade og smågodt!  Dette er ein vitlaus praksis!

Kvifor har det blitt slik? Ein grunn må vel vera all den merksemd som vellagra mat har fått, - det minusstempelet mat som ikkje er dagsfersk er blitt tildelt. Ungdomen har fått vane med å vraka alt som er gått ut på dato, eller det som nærmar seg den magiske datogrensa som Mattilsynet i sin visdom har sett.

Eiga dømekraft er til sidesett, og mange unge trur at slike varer er bederva og giftige!

Kommentar #5

Jostein Sandsmark

93 innlegg  455 kommentarer

Butikkane kastar god mat

Publisert nesten 3 år siden

- men Mattilsynet skal ikkje ha all skuld. Folk flest, - me kundane - har utvikla ei haldning som er både tåpeleg, kostesam, ja, - eit direkte sløseri.

I adventstida blir me bydd alle slags varer med juleinnpakning: Juleøl, julebrus, julebakst, juleskinke, pinnekjøt, julesnop, - alt med juleemballasje. Etter juledagane er det full stopp i salet av det som har med julefeiringa å gjera. Det er forståeleg. Mangt av dette går ofte rett i søpla.

Men når det i julerushet vart selt dei flottaste utanlandske "julemandelpoteter", - måtte også dei kastast etter nyttår!

Dette er oss - kundane sin feil - eit utslag av vår aversjon mot det som er utdatert, umotens, avlagt, gammaldags: - ei utillateleg sløsing med ressursane.

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 3587 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
19 dager siden / 2543 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2187 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1866 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
4 dager siden / 1825 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
16 dager siden / 1707 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
4 dager siden / 1612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere