Lars Martin Mediaas

5

Vi har sviktet og vi har løyet om flyktningkrisen

Dette er arven etter flyktningkrisen: Ikke bare regjeringen har sviktet. Vi som er i opposisjon har sviktet, vi også. Vi, den arbeiderbevegelsen som burde forvaltet nestekjærlighets­tradisjonen med hevet hode.

Publisert: 15. sep 2016

Hvordan vil historien dømme oss, Nansens og andre kjempers føde­land, for å ha ­taklet den utfordringen det var at rekordmange mennesker ble tvunget på flukt i vår tid?

På venstresiden har vi vært rådville. Vi vil alt det beste for alle, men kan ikke få det til. Vi har kommet med ivrig, høylytt og ofte berettiget kritikk av høyre­sidens intensjoner, men ikke oppnådd mer enn at vi selv har følt oss rene og ranke. Vi har sittet­ tause fordi det er en sak venstresiden ikke har «eierskap» til, som betyr at hvis en debatt om dette får dominere valgkampen gjør vi et dårlig valg. Det har ført til en debatt og samfunnstilstand med klare sykdomstegn.

Vi har tatt feil, og vi har løyet både til oss selv og til folket. Hele det siste året er det flyktningene som har vært i krise, ikke vi. For å si det kort er den såkalte flyktningkrisen først og fremst en norsk lederskapskrise. Det er ikke bare regjeringen som har sviktet. Vi som er i opposisjon har sviktet, vi også. Vi, den arbeiderbevegelsen som burde ha forvaltet nestekjærlighetstradisjonen med hevet hode, også i krisetider.

Symptomene. Vi har altfor raskt adoptert og akseptert kriseretorikken. Vi har latt oss lede av panikk og frykt, i stedet for, som vi skulle ha gjort, å lede folket og fortelle­ at man også i denne såkalte krisen må holde hodet kaldt og hjertet varmt. I ly av vår passivitet har Sylvi Listhaugs sjokkpolitikk fått feste seg som den politikken «folket» vil ha.

Vi har en integreringsminister som er det beste uttrykket for den alvorlige lederkrisen landet vårt er rammet av. Hun skaper og dyrker frykten for de fremmede gjennom sin retorikk, i stedet for å redusere frykten og bidra til å gjøre folk trygge. Hun sier at hun selv er redd, mens det hun – og vi – burde ha gjort, var å fortelle alle suksesshistoriene om norsk integrering for å minske frykten. Vi har gjort skam på det norske folkets solidaritetsfølelse. Det var nemlig den som først møtte flyktningene da de kom.

Ambisjonen. Derfor skal vi utmeisle en ny politikk. Vi skal holde hodet kaldt og hjertet varmt. Det betyr ikke at vi skal ta imot alle som kommer. Vi skal se dem som enkeltmennesker, ikke «migranter». Vi skal aktivt motarbeide frykten, ved å spre de gode historiene om alle som klarer seg fint i landet vårt, lærer seg språket og blir skattebetalere som landet vårt trenger. Vi skal respektere uro og frykt. Men vi skal ikke som politikere skape den og dyrke den.

Vi skal slutte å betrakte flyktningpolitikken som et område for signalpolitikk. Altså et felt hvor vi skal sende signaler om hvor strenge og avvisende vi er i Norge, i den hensikt å få folk fra å komme hit. Det er å gjøre flyktningene, mennesker i en sårbar situasjon, til midler og ikke til mål i seg selv.

Endelig skal og må vi slutte å snakke om at vi trenger en «streng» asylpolitikk. Vi trenger en konsekvent og rettferdig flyktningpolitikk. Men «streng» er noe vi er mot barna våre når de er ulydige. Ikke mot mennesker­ som har forlatt alt de eide og trosset farer vi knapt aner i den ene hensikt å oppnå trygghet for seg selv og sine barn og kanskje få starte på nytt.

Behandlingen. Vi ønsker endringer på tre felt: hvor søknadene­ behandles, hvordan folk kan komme seg hit og hvordan vi skal ta imot mennesker som faktisk har kommet hit.

I dag må man komme seg til Norge for å søke asyl her. Men man har ikke lov til å kjøpe seg flybillett hit før man har fått asyl. Et uløselig dilemma. Mange føler det er bedre å sette livet på spill i flukten, enn å risikere livet ved å bli værende. Dette er uholdbart.

Løsningen er at FNs kontorer, og våre ambassader og konsulater, må kunne behandle asylsøknader. Man skal ikke trenge å komme til Norge for å søke asyl her. De som får innvilget asyl kan da reise til Europa på en trygg og lovlig måte. For deres overlevelse og selvfølelse, for historiens dom over oss, skal vi ikke gjøre enkeltmennesker i nød til en desperat horde.

Det neste vi må gjøre er å gi arbeidstillatelse og et personnummer til alle som kommer hit, den dagen de kommer hit. Da kan folk skaffe seg en jobb, og starte et nytt liv med en gang de kommer hit. Vi må unngå sosial dumping og utnyttelse. Vi skal ha et anstendig arbeidsliv hvor en trygg og fast jobb med god lønn er normen, også når det er flyktningkrise.

Den tredje endringen vi foreslår er at dagens flyktningmottak legges ned, og erstattes med flyktningeskoler. De kan sammenlignes med rekruttskoler for vernepliktige, som på noen måneder gir en grunnopplæring og forbereder folk på en ny fase i livet. I dag må mange sette sine liv på vent mens de får sine søknader behandlet. Man kan få «brakkesyke» og bli arbeids­udyktig av mindre.

Det er viktig at de fleste som kommer til Norge, har fått sine søknader behandlet før de kom hit, slik vi går inn for. For alle ­andre må søknaden bli behandlet­ i løpet av disse månedene. Flyktningene må bruke tiden aktivt, til å lære om samfunnet de har kommet til.

Da vil de aller fleste klare seg selv, med den oppholds-, og arbeidstillatelse de altså har i handa idet de forlater mottaket. Noen vil ikke ha klart å skaffe seg bolig på egen hånd. Derfor må også tilbudet til hjemløse forsterkes. I dag må hjemløse trekke lodd utenfor sovesaler, og mange må sove ute. Den norske vinteren er for kald til det.

Alle som er uten bopel i noe land. skal få en seng i en sovesal, et sted å vaske seg selv og sine klær, og et sted som tilbyr grunnleggende helsetilbud.

Friskmeldingen. Når vi vet at de vi velger å ta imot kan komme seg hit på en trygg måte, skaffe seg en jobb og et bosted og ­bidra til samfunnet fra det øyeblikket­ de kommer, tror vi at hele stemningen i asyl- og flyktninge­debatten vil endre seg. Fordi virkeligheten har gjort det. Da vil vi også finne tilbake til det hjertelaget som er dette landets fineste arvegods.

Historien om flyktningkrisen blir del av en stolt historie om et lite men åpent land, en humanitær stormakt og et solidarisk folk. Vi vil ha taklet utfordringen på en måte vi kan være stolte av.

Vil vi egentlig noe annet?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Var det Nansen du brakte på tale?

Publisert rundt 3 år siden

Det blir da ganske påtakelig oppe i alt du skriver, at nettopp Frithjof Nansen i sin praktisering av flyktningepolitikk for Folkeforbundet, visste å forholde seg til den frykt for de fremmede, som du omtaler, men på en administrativ og praktisk måte ulik dagens flyktningehjelp og innvandring.

Og ikke ved å underslå den i politisk korrekt forstand under den påståtte globaliseringens merke.

Fremmedrykt er ikke rasisme og må oppfattes som instinktiv, sunn reaksjon i alle folkeslag, til egen fordel og overlevelse. Men som gir grusomme overslag når ideologi og politiske ambisjoner ikke setter grenser for kollektiv atferd i egenrettferdig hensikt, men tvert om til tider gir klarsignaler.

Det skjedde på armenerne for 101 år siden i LilleAsia, og i kjølvannet av dette søkte Nansen få år etter, å forebygge nye massakrer ved å repatriere store befolkningslag mellom Hellas og dagens Tyrkia, minst 1,5 mill mennesker. Det var for å bidra til homogenisering av ulike folkeslag på hvert sitt territorium, ikke akkurat god latin under dagens flyktningepolitiske ideologi og ofte kalt etnisk resing. Det gikk også hardt men også korrekt for seg under prosjektet, og må ha vært grufullt for mange, men utviklinga i nyere tid viser at det var påkrevd, ikke minst hva gjelder Tyrkia, som mange har regnet som et moderne land.

Alternativet ville vært gruvekkende, og kan i noe monn kanskje skimtes da Tyrkia begikk sjøltekt og overtok deler av Kypros på 70-tallet med militær makt. Der fikk nemlig ikke Nansens prosjekt virke som forebygging, som igjen får minne oss om potensialet til ennå større konflikter i dag. Som jo nylig har blitt krig der tyrkerne går både mot kurdere hjemme og inne i Syria, der NATOs neste største hær gjør seg gjeldende mot minoritetsbefolkninger.     

I en utvidet betraktning, ikke minst historisk, må det være Sylvi Listhaug som nettopp viderefører Nansens tradisjoner for folkehjelp, ved å markere behovet for mye tydeligere grenser. Det er siden freden i Westphalen 1648 dette som er det sikreste vern for freden vi har i verden. Folkeforbundet brukte det for alt det var verdt i mellomkrigstida, og greide i alle falle å innføre våpenembargo til Spania, noe liknende for Midt Østen kan vi se langt etter  fra FNs side. 

Og hva med dere innen hjelpeorganisasjonene, som synes å la dere forføre av globalkapitalens innmarsj i sjølveste FNs høykommissariat, der folk fra Goldman Sachs åpenbart ikke akkurat garanterer for den nødvendige hjelp i nærområdene til enhver tid, eller hva? Skønt her bidrar nok også mange andre prosjektmaktere og interesser bak kulissene, men har det vært noe framsteg?

Det er naturligvis fullstendig uhørt for enhver flyktningehjelp å innrette seg slik, at krigsflyktninger får blande seg med økonomiske migranter fra ulike kontinenter, slik det skjedde i Tyskland og på kontinentet i 2015, og ennå fortsetter med nye båtladninger i Middelhavet. Folk som ikke har noe i Europa å gjøre, bortsett fra den forsvunne minoritet som skulle vært skilt ut som forfulgte asylanter.

Vinnerne i denne ulykkelige mosaikken, der de som har sterkest bein løper først over grensa, er jo nettopp ikke de med egentlig asylbehov. Og hva med hjemlandets befolkning, når de beste har flyktet? Og når vi tenker over kakafonien av propaganda om å slippe alt for å bidra i en grenseløs hjelpekampanje fra norske flyktningeorganisasjoner, der vi skal ta imot mest mulig av folk vi kanskje aldri får integrert, og som heller aldri skulle forlatt sine nærområder (aldri gjenoppbygning?), hva har da dere gjort for å rydde opp i alt det rotet som er skapt i nødpolitikk og flyktningehjelp, siden dengang Frithjof Nansen gjorde det korrekt og med stor konsekvens til fordel for Folkeforbundet?

Jeg noterer meg i alle fall at ideen om asylsøknad før grensepassering nå endelig framkommer, men det var ikke for tidlig. Men da må det også legges til rette for en slik ordning med mottak på et annet kontinent, eller på andre måter, og det må bli slutt med at norske båter bidrar med livredning i Middelhavet, som de fortjenstfullt gjør, men ved stadig å slippe migrantene i land i Italia.

Noe må snart gjøres med den elendighet dagens FN har bragt oss opp i, i en forfalskende reklamebasert sjargong om "multikultur", som er et falskneri av sjeldent merke. Det gjelder både i flyktningesaker og menneskerettighetsspørsmål.

Der kan du begynne kronikken din neste gang, i stedet for å hekte fremmedfrykt på en politiker som det norske folket for 59% sin del sier at de setter høyt for innsatsen på flyktning- og migrasjonsområdet-       

Kommentar #2

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

En naiv ønskedrøm

Publisert rundt 3 år siden
Lars Martin Mediaas. Gå til den siterte teksten.
Da vil de aller fleste klare seg selv, med den oppholds-, og arbeidstillatelse de altså har i handa idet de forlater mottaket.

Jeg forstår at denne innleggsforfatteren har de aller beste intensjoner. Det er jo en fin ting. Men gode intensjoner må kombineres med viten, innsikt og realisme for å kunne ha mening.

Jeg vil utfordre forfatteren på noen punkter:

1. Mediaas hevder at de fleste flyktninger vil klare seg selv bare de får arbeidstillatelse fra første stund. Men hvem i all verden er det som skal ansette alle disse flyktningene som ikke snakker norsk, og sannsynligvis ikke engelsk? Har vi mange arbeidsplasser i Norge der det passer å jobbe for en som ikke kan kommunisere på annet språk enn sitt morsmål?

I Norge er det over 100 000 arbeidsledige. Selv for mennesker som snakker flytende norsk og som har mange år med arbeidserfaring, er det ofte svært vanskelig å få nytt arbeid. I Sverige gir de flyktninger arbeidstillatelse fra dag en: I fjor, da flyktningestrømmen var på sitt største, viste det seg at antallet flyktninger som hadde kommet i arbeid nærmest kunne telles på en hånd. Antallet var forsvinnende lite. De klarte IKKE å skaffe seg arbeid selv.

2. Dersom Norge skal motta alle flyktninger som søker fra en ambassade eller et konsulat i sitt hjemland, har Mediaas fundert over hvor mange det kan dreie seg om som vil ha rett til asyl i Norge? Etter Norges meget rause lovgivning på asylområdet, vil jeg anta at mange millioner mennesker i verden har rett på asyl i Norge, og blant annet nesten hele Syrias befolkning. Skal alle som etter våre lover kvalifiserer til asyl, få komme til Norge? Det finnes over 50 mill flyktninger i verden. Alle disse vil ha rett til asyl i Norge! Skal vi ta imot alle?

3. Jeg vet ikke om Mediaas er klar over det, men vi har allerede norsk-skoler og samfunnsfag-skoler for flyktninger. Alle flyktninger har rett til norskopplæring og samfunnsfagopplæring. Og de får økonomisk støtte til livsopphold, de har rett til å få bolig de fem første årene, men mange av dem forblir sosialklienter hele sitt liv. Vet Meiaas dette?

4. Vet Mediaas hvor mange flyktninger som er i arbeid etter 10 år i Norge? Det virker ikke slik. Etter ti år i Norge er 50% av flyktningene fremdeles uten jobb. Og så tror Mediaas at de fleste flyktningene vil klare seg selv bare de får arbeidstillatelse fra dag en?

Kilde: http://www.dagbladet.no/2016/02/24/nyheter/politikk/asyl/arbeidsmarkedet/arbeidsledighet/43216422/

5. Jeg er enig i at det er en dårlig ide at flyktninger må komme seg til Norge før de kan søke om asyl. Dette er selvsagt en foranstaltning som er opprettet for at vi kan holde oss med en særdeles raus asylpolitikk, samtidig som vi setter opp en mur som gjør det helt umulig for det store flertallet flyktninger å noensinne få søke om asyl i Norge. Vi kan skryte av vår rause politikk, samtidig som vi har laget regler som gjør at kyniske menneskesmuglere kan råde grunnen alene og tjene gigantisk formuer på å smugle flyktninger til Norge.

Men hvorfor skal vi gå gjennom norske ambassader i ulike land i verden? FN har jo allerede identifisert et stort antall flyktninger gjennom sine systemer og de bor idag i flyktningeleire. Direktøren i UDI mener Norge bør slutte å ta imot flyktninger som blir smuglet hit, og heller hente kvoteflyktninger gjennom FN-systemet. Da kan vi hente familier, som ikke trenger å søke om familiegjenforening senere, og vi kan selv bestemme hvor mange vi vil hente til oss.

Hvorfor mener Mediaas at vi ikke bør hente kvoteflyktninger, men heller åpne for tusener på tusener, for ikke å si millioner av flyktninger som kan søke via norske ambassader?

Skal vi ikke ha noen grenser for hvor mange vi skal ta imot?

Innlegget til Lars Martin Mediaas er preget av gode intensjoner, men enorm uvitenhet om de faktiske forhold. Det er slike ønskedrømmer som dette som gjør at noen går på limpinnen og innbiller seg at det finnes noen svært enkle løsninger på flyktningekrisen. Dessverre er det en utopi.

Det finne over 50 mill  flyktninger i verden. Åpner vi for at alle de kan søke om asyl i Norge fra sitt hjemland, går vi katastrofen i møte. Norge kommer til å bukke under om dette blir realitetene.

Mvh Sverre

Kommentar #3

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Jeg har ofte lurt på hvorfor Nansen brukes som forbilde

Publisert rundt 3 år siden
Lars Martin Mediaas. Gå til den siterte teksten.
Nansens og andre kjempers føde­land

av de svært innvandringsliberale. Hvor mange flyktninger kom til Norge i Nansens regi? INGEN! Han hjalp dem på andre måter.

Derfor er det helt emningsløst å bruke Nansen som et forbilde når man vil åpne grensene for et ubegrenset antall flyktninger til Norge.

Det er IKKE det Nansen sto for!

De som kunne bruke Nansen som et forbilde, er de som ønsker å hjelpe flyktningene hjem til sitt eget hjemland og IKKE til Norge!

Mvh Sverre

Kommentar #4

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Dokumentene

Publisert rundt 3 år siden

Hvorfor er det ingen som tar seg på tak og analyserer dokumentene som FN og mektige Institusjoner har laget om endringene av Europa og Verden?

  FNs Agenda 21 og Agenda 2030. Talene til FNs Peter Sutherland om destruction of national cultures. De mektige institusjonene i Europa såsom European Stability Initiative  som ga "Merkel-planen" i hendene på kanzleren i oktober 2015.

  Sitat fra 2012: "Eu should undermine national homogeneity"

   European Programme for Integration and migration.

  European Policy Center.

   Alle nevnte har gjennom ti år planmessig arbeidet for massemigrasjon og ombygging av EU, og innlederen til denne linken skriver som om han aldri har hørt om disse.

   Det er vel for mye å forlange at norskinger skal interessere seg for virkeligheten bak banal tv-propaganda?

 

Kommentar #5

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Å du verden !

Publisert rundt 3 år siden
Lars Martin Mediaas. Gå til den siterte teksten.
Det neste vi må gjøre er å gi arbeidstillatelse og et personnummer til alle som kommer hit, den dagen de kommer hit. Da kan folk skaffe seg en jobb, og starte et nytt liv med en gang de kommer hit. Vi må unngå sosial dumping og utnyttelse. Vi skal ha et anstendig arbeidsliv hvor en trygg og fast jobb med god lønn er normen, også når det er flyktningkrise.

Alt er så enkelt å gjennomføre bare man er naiv nok.

Lønninger i klasse med nordmenn som har betalt skatt i mange år og som kan kultur og språk må visst også gjelde fra første dag....!

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si til dette innlegget..:-)) 

Kommentar #6

Lars Martin Mediaas

5 innlegg  4 kommentarer

Noen svar på kommentarene

Publisert rundt 3 år siden

Takk for mange gode kommentarer.

Jeg starter med noen av spørsmålene fra Sverre Avnskog. 

1. I Norge har er det noen og seksti prosent av både innfødte nordmenn og innvandrere som er i jobb. 63% av innvandrerne og 69% av nordmennene. Det er i følge SSB: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-norge Det er sannsynlig at mye av forskjellen ligger i at kvinner ikke like ofte er i arbeid. Holdningene er gjerne de samme som i mion farfars generasjon, at hvis kvinnen arbeidet var det bare fordi mannen ikke evnet å forsørge familien. Forskjellen er altså ikke så stor i utgangspunktet, og den er mulig å gjøre noe med.

I Sverige er det 28% av de lavt utdannede mennene som har kommet i arbeid. Det har kommet titusenvis av innvandrere. Med mindre du teller tusenvis av mennesker på en hånd er det rett og slett helt feil, det du skriver. Du kan lese om OECDs rapport her: http://www.norway-oecd.org/currentissues/Ny-OECD-rapport-om-integrering-av-flyktninger-i-Sverige/#.V9uhivmLSUk

De fleste utdannede syrere kan engelsk, mange også fransk. Flere har også verdifull utdanning og kompetanse. Språk lærer man seg når man har behov for det. Å si at alle blir sosialklienter er mer feil enn å si at alle syriske flyktninger vil være like "heldige" med sitt avkom som Abdul Fattah Jandali, hvis sønn Steve Jobs grunnla Apple.

2. Jeg og min medforfatter går inn for at søknadene skal behandles i andre land. Vi sier ikke noe om hvor mange flyktninger Norge skal ta inn. Vi kan lage en politikk som sier at alle skal få avslag eller en politikk som lar alle komme inn, enten saksbehandleren sitter i Oslo eller i Marokko. Et viktig poeng for oss er å få stoppet den risikable ferden i små båter over Middelhavet.

3. Noen forblir sosialklienter, men det er altså feil å si at det er mange flere sosialklienter blant innvandrerne enn blant nordmenn. Noen og seksti prosent er yrkesaktive, i begge grupper. Som vi skriver i innlegget er det ikke rart flere kan få alvorlig brakkesyke og vansker med å komme ut i jobb igjen etter å ha ventet i måneder eller år på svar på søknaden sin. Vårt forslag vil innebære mindre ytelser til de som kommer, som at man i stedet for å få tildelt bolig kun vil ha en nødløsning for hjemløse. Vi gjør det også enklere for de som kommer hit å skaffe seg en jobb. Kombinasjonen av pisk og gulrot tror vi vil ha stor effekt.'

4. Det er rett og slett helt feil at mang av innvandrerne er uten jobb. Se som sagt på SSBs statistikk. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-norge Menns sysselsettingsandel for begge grupper er rundt 70%, men fordi noe færre innvandrerkvinner er i jobb lander vi altså på en sysselsettingsgrad på noen og seksti. 

5. Det er en god idé å hente kvoteflyktninger heller enn å ha en egen norsk behandling av asylsøknaden. Vi skal likevel ha noen grenser. Det var et kompromiss på Stortinget for noen år siden om hvor mange tusen vi skal ta inn hvert år. Det kan godt være det var et fornuftig tall. Vårt poeng er som sagt ikke om vi skal ta inn flere eller færre enn i dag. Det kan Stortinget fritt bestemme. Poenget er at vi må slutte å kreve at folk komme hit før de kan søke asyl.

Kommentar #7

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Hvordan få tallene til å lyve!

Publisert rundt 3 år siden
Lars Martin Mediaas. Gå til den siterte teksten.
1. I Norge har er det noen og seksti prosent av både innfødte nordmenn og innvandrere som er i jobb. 63% av innvandrerne og 69% av nordmennene.

Denne trådens tema er åpenbart ikke "innvandrere", men flyktninger. Da blir det svært feilaktig å viderebringe tallene for hele gruppen "innvandrere" og bruke tallene for å bevise at flyktninger kommer i arbeid i omtrent like stor grad som etniske nordmenn. Gruppen "innvandrere" består av bla a svensker, dansker, og arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-land og andre deler av verden. Det sier seg vel nesten selv at de fleste arbeidinnvandrere er i arbeid.

For å få frem de reelle tallene for hvor stor del flyktninger deltar i arbeidslivet, må man selvsagt bruke en statistikk som differensierer mellom flyktninger og arbeidsinnvandrere. Og man bør også kunne skille ut opprinnelsesland. Vi mottar i stor grad flyktninger fra Afrika og Asia, og SSB har laget statistikk som viser tallene for disse gruppene.

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys/aar/2016-06-08

Denne statistikken viser at for Asias tilfelle, så er 53% yrkesaktive, og for Afrikas tilfelle, er 40,7% i arbeid.

Dette er tall som er langt mer reelle når det gjelder å vise i hvor stor grad flyktnginger kommer i arbeid. Å bruke tall som inkluderer arbeidsinnvandrere, blir en form for misbruk av statistikk, dersom hensikten er å vise tall for flyktninger.

For Asias vedkommende, må man ta med i beregning at mange innvandrere ikke er flyktninger og både Filippinene og Thailand har svært høye sysselsettingstall. Over 90 % om jeg ikke husker feil. De trekker naturlig nok tallene opp for antallet sysselsatte fra Asia.

Mediaas:  "I Sverige er det 28% av de lavt utdannede mennene som har kommet i arbeid. Det har kommet titusenvis av innvandrere. Med mindre du teller tusenvis av mennesker på en hånd er det rett og slett helt feil, det du skriver."

Avnskog: Denne kommentaren bygger på en misforståelse av hva jeg hevdet. Mediaas skrev i sitt innlegg at de fleste flyktninger ville greie seg selv med en oppholdstillatelse og en arbeidstillatelse i hånden. Jeg svarte til dette, at i Sveriege, der flyktningene som kom til Sverige i løpet av fjoråret alle fikk arbeidstillatelse slik at de kunne skaffe seg arbeid med en gang de kom til Sverige, klarte bare et ørlite antall å skaffe seg arbeid på egen hånd. Det var DISSE flyktningene jeg omtalte. Jeg har ikke det nøyaktige tallet her, men av 130 000 flyktninger(etter hukommelsenn) som kom til Sverige i fjor, var det altså bare noen titalls som klarte å skaffe seg arbeid på egen hånd, til tross for at de hadde arbeidstillatelse. 

Venstre har i Norge gjort et stort poeng av at bare flyktningene får arbeidtillatelse med det samme de ankommer Norge, vil dette løse de store sysselsettingsproblemene blant flyktninger. Erfaringen fra Sverige tilsier det motsatte. Det er nærmest umulig for en flyktning å komme i arbeid uten først å ha lært seg norsk. Og da skal de altså konkurrere med over 100 000 som allerede ER arbeidsøkende i Norge.

Mediaas: "Å si at alle blir sosialklienter er mer feil enn å si at alle syriske flyktninger vil være like "heldige" med sitt avkom som Abdul Fattah Jandali, hvis sønn Steve Jobs grunnla Apple."

Avnskog: Hvem har sagt at "alle syriske flyktninger blir sosialklienter? Ikke jeg i hvert fall. Statistikken vil snart kunne vise hvor stor prosent av disse flyktningene som klarer å få seg arbeid. Jeg forholder meg til dokumentarbare tall og ikke fordomsfulle påstander.

Avisene rapporterte dessuten for en stund siden, at antallet syriske flyktninger med høy utdanning ikke var så stort som man først antok.

2. Mediaas: "Jeg og min medforfatter går inn for at søknadene skal behandles i andre land. Vi sier ikke noe om hvor mange flyktninger Norge skal ta inn. Vi kan lage en politikk som sier at alle skal få avslag eller en politikk som lar alle komme inn, enten saksbehandleren sitter i Oslo eller i Marokko. Et viktig poeng for oss er å få stoppet den risikable ferden i små båter over Middelhavet."

Avnskog: Det er en fin ting å ville få satt en stopper for risikofulle reiser. Men det Mediaas ikke ser ut til å forstå, er at dersom vi åpner for at man kan søke asyl fra sitt hjemland UTEN samtidig å endre reglene for hvem som kvalifiserer til å få asysl, så vil det innebære at flere millioner mennesker etter dagens lovverk vil kunne kreve å få asyl i Norge med loven i hånd. Loven gir visse rettigheter til asylsøskere og man kan ikke uten videre sette en grense på 10 000 innvilgede søknader, dersom 2 mill samtidig oppfyller kriteriene. Mediaas sier altså ikke noe om antallet, men antallet gir seg selv, på grunnlag av lovverket! Å åpne for asylsøknad fra hjemlandet får den konsekevnsen at f eks store deler av den syriske befolkningen vil ha rett til asyl i Norge.

3. Når det gjelder antallet sosialklienter blant flyktninger i forhold til nordmenn, begynner Mediaas igjen å snakke om "innvandrere" og ikke flyktninger. Jeg må bare påpeke at dette blir helt feil i forhold til det emne han selv har tatt opp: Nemlig flyktninger og flyktningepolitikken. Innvandrere omfatter altså både svensker, dansker og arbeidsinnvandrere fra EU og andre land. Det er helt irrelevant å omtale hele gruppen innvandrere når det er flyktningepolitikk vi diskutere.

4. Igjen bruker Mediaas helt misvisende tall og inkluderer arbeidsinnvandrere og andre som IKKE er flyktninger. Vi kan jo bare ta for oss tallene for Afrika, som viser at 40,7% er sysselsatt. Selvfølgelig er det et faktum at det er større arbeidsledighet blant flyktninger enn blant etniske nordmenn og arbeidinnvandrere.

5. Mediaas: "Det er en god idé å hente kvoteflyktninger heller enn å ha en egen norsk behandling av asylsøknaden. Vi skal likevel ha noen grenser. Det var et kompromiss på Stortinget for noen år siden om hvor mange tusen vi skal ta inn hvert år. Det kan godt være det var et fornuftig tall. Vårt poeng er som sagt ikke om vi skal ta inn flere eller færre enn i dag. Det kan Stortinget fritt bestemme. Poenget er at vi må slutte å kreve at folk komme hit før de kan søke asyl."

Avnskog: Dette forslaget er lovstridig. Vi KAN ikke nekte asylsøkere som oppfyller kravene til å få asyl i Norge! De kan i såfall gå rettens vei for å få prøvet sin sak, og dersom retten slår fast at de oppfyller kriteriene for asyl i Norge, så er dette en rett de har. Norge KAN ikke sette stopp etter de første 10 000 dersom 1 million flyktninger oppfyller de samme kriteriene. Da bryter vi vår egen lov og opptrer kriminelt.

Vi må følge våre egne lover, og som sagt finnes det over 50 millioner flyktninger i verden. Alle disse 50 % flyktninger oppfyller sannsynligvis kravene for å få asyl i Norge. Lar vi dem søke fra sitt hjemland er vi NØDT til å la dem komme dersom de oppfyller lovens krav.

Mvh Sverre

Kommentar #8

Lars Martin Mediaas

5 innlegg  4 kommentarer

Om sosial dumping

Publisert rundt 3 år siden

Rune Holt, du må gjerne mene det er en fin idé å få en ny etnisk basert underklasse med dårligere lønn. De samfunnene som har prøvd å gå i den retningen har fått ganske eksplosive tilstander, med mye frustrasjon blant de som faller utenfor. Man skal ha lønn etter kompetanse, men mange mener det er greit at flyktninger og innvandrere har en lønn som vi som er oppvokst her ikke ville ha godtatt. Vi kan ikke ha to sett med lønns- og arbeidsforhold i Norge. Alle som jobber her, må ha norske lønns- og arbeidsforhold. Hvis ikke går det også utover de som havner i konkurranse med nyankomne om jobbene, og det blir flere som må ta til takke med en dårligere lønn og relativ fattigdom.

Kommentar #9

Lars Martin Mediaas

5 innlegg  4 kommentarer

Rett til å søke vs plikt til å gi asyl

Publisert rundt 3 år siden

Sverre Avnskog, jeg får ta flere av kommentarene senere. To korte kommentarer først.

1.

Verden er dessverre eller heldigvis slik at selv om en person kan ha rett til å søke asyl, er det opp til hvert enkelt land om man vil gi asyl. At millioner med loven i hånd kan kreve å få innvilget asyl hvis vi tar i mot og behandler søknaden i andre land enn Norge, er helt feil.

Et eksempel fra FNs norske nettsider: 

Norge ga i sommer avslag til 123 av de syriske kvoteflyktningene med ulike former for handicap som FN ville at Norge skulle ta imot. Vi vil ikke ta i mot de svakeste fordi de er vanskelig å integrere og en større utgiftspost.

http://www.fn.no/Aktuelt/Kronikker/Asyl-er-en-menneskerett 

2. Du skriver både at

"Og de får økonomisk støtte til livsopphold, de har rett til å få bolig de fem første årene, men mange av dem forblir sosialklienter hele sitt liv. Vet Meiaas dette?"

og

"Hvem har sagt at "alle syriske flyktninger blir sosialklienter? Ikke jeg i hvert fall." 

Jeg er mer enig med den siste utgaven av deg. Hvilken utgave av deg selv er du mest enig med?

Kommentar #10

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Dette er noe helt annet!

Publisert rundt 3 år siden
Lars Martin Mediaas. Gå til den siterte teksten.
Norge ga i sommer avslag til 123 av de syriske kvoteflyktningene med ulike former for handicap som FN ville at Norge skulle ta imot. Vi vil ikke ta i mot de svakeste fordi de er vanskelig å integrere og en større utgiftspost.

http://www.fn.no/Aktuelt/Kronikker/Asyl-er-en-menneskerett

Madiaas har enda ikke skjønt den prinsipielle forskjellen mellom kvoteflyktninger og det å la asylsøkere søke om asyl fra hjemlandet.

Disse omtalte 123 syriske kvoteflyktninger har IKKE søkt om asyl. Etter de nåværende reglene, kan de ikke søke om asyl før de befinner seg i Norge. Men det gjør de ikke. Altså kan de IKKE søke om asyl. Norge ble kun forespurt om vi ville motta dem.

Dersom vi gjennomførte Mediaas sitt forslag og ga disse 123 syriske handicappede flyktningene rett til å søke om asyl fra hjemlandet eller fra flyktningeleiren, er vi FORPLIKTET til å la dem få asyl, dersom de oppfyller kriteriene for å få asyl. Har en flyktning først søkt om asyl, har de RETT til asyl dersom de oppfyller kravene. Dersom 5 mill flyktninger søker om asyl fra hjemlandet og oppfyller kravene til asyl, MÅ vi gi dem asyl. Det er en rettighet!

Du har dessverre misforstått dette fullstendig, Mediaas. En kvoteflyktning er en flyktning som IKKE har søkt om asyl, men som norske myndigheter henter fra en flyktningeleir og tar til Norge, hvor de kan gis asyl. De har altså INGEN rettigheter så lenge de befinner seg ien flyktningeleir.

Men gir vi flyktningene rett til å søke fra hjemlandet, vil vi kunne få hundretusenvis, for ikke å si millioner av søknader som vi er forpliktet til å innvilge dersom de oppfyller kriteriene.

Dette bør du sette deg bedre inn i, Mediaas.

Mediaas:

"2. Du skriver både at

"Og de får økonomisk støtte til livsopphold, de har rett til å få bolig de fem første årene, men mange av dem forblir sosialklienter hele sitt liv. Vet Meiaas dette?"

og

"Hvem har sagt at "alle syriske flyktninger blir sosialklienter? Ikke jeg i hvert fall."

Jeg er mer enig med den siste utgaven av deg. Hvilken utgave av deg selv er du mest enig med?"

Jeg skriver at mange asylsøkere forblir sosialklienter hele livet. Det er en enorm forskjell på det, og det du tillegger meg, at jeg skal ha sagt at "alle" flyktninger forblir sosialklienter resten av livet. Det har jeg aldri påstått fordi jeg vet det er galt. Jeg er svært nøye med å uttrykke meg så riktig som mulig.

Flyktninger fra Afrika har en sysselsetting på 40%. Hva tror du de resterende 60% lever av, Mediaas? Selvfølgelig er de sosialklienter! Hvordan i all verden skal de kunne leve i Norge om de ikke går og henter sine penger på NAV?

Å påstå at mange blir sosialklienter er en meget presis beskrivelse av de faktiske forhold. Og går man direkte på flyktninger fra Somalia, er dessverre tallet enda høyere.

Dette er realiteter, Mediaas, enten du liker det eller ikke liker det. Det er ikke synsing, det er virkeligheten i Norge.

Og jeg venter faktisk på at du skal ta selvkritikk på at du har brukt tallene på arbeidsdeltagelse blant alle innvandrere, inkludert arbeidsinnvandrere fra Sverige, Danmark og andre EU/EØS land og forsøkt å bruke dette tallet i en debatt om FLYKTNINGER, for å bevise at flyktninger deltar i arbeidslivet i samme grad som etnisk norske.

Dette er en måte å misbruke tall fra statistikken på, som tåkelegger de reelle tallene for flyktninger.

Dette skriver jeg ikke fordi jeg har noe imot flyktninger, men fordi jeg er tillhenger av å holde seg til de reelle tallene, og ikke til ønsketenkning!

Jeg jobber daglig med opplæring av flyktninger, og ser hvor utrolig vanskelig det er for dem å komme i arbeid. Det er i realiteten svært hard konkurranse om de ledige jobbene i Norge for tiden!

Og jeg gjentar: Tallene fra SSB for innvandrere fra Afrika, viser at ca 40% er yrkesaktive. Og for Asias vedkommende ligger tallet på ca 50%. Det er fra disse landeområdene vi mottar flyktninger!

Skal du ikke kommentere dette tallet, Mediaas? Du påstår at det ikke er flere sosialklienter blant innvandrere enn blant etnisk norske og du påstår at innvandrere i like stor grad er yrkesaktive som etniske nordmenn.

Skal du ikke revurdere dine påstander og innrømme at du har inkludert arbeidsinnvandrere i en debatt om flyktninger? Man bør kanskje ikke være overrasket over at arbeidsinnvandrere, f eks en polakker som kommer til Norge fordi har har fått ansettelse i et byggefirma, har arbeid? Men hva i alle verden har dette i en debatt om vår flyktningepolitikk å gjøre?

Mvh Sverre

Kommentar #11

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

En meget alvorlig misforståelse!

Publisert rundt 3 år siden
Lars Martin Mediaas. Gå til den siterte teksten.
Verden er dessverre eller heldigvis slik at selv om en person kan ha rett til å søke asyl, er det opp til hvert enkelt land om man vil gi asyl. At millioner med loven i hånd kan kreve å få innvilget asyl hvis vi tar i mot og behandler søknaden i andre land enn Norge, er helt feil.

Jeg vil bare enda en gang understreke at denne siterte påstanden er HELT OG HOLDENT GAL. Et menneske som søker om asyl i Norge og får avslag, kan anke avslaget og bringe det helt til topps i vårt rettsvesen.

Dersom retten konkluderer med at vedkommende har rett til asyl, er det en kriminell handling av Norge å sende dem ut igjen!

Dette som Mediaas påstår, at vi kan velge hvem av søkerne vi vi gi asyl, selv om de tilfredsstiller kriteriene, er en meget alvorlig misforståelse som ikke bør få bre seg!

Dersom asylsøkere får anledning til å søke om asyl i Norge fra hjemlandet og oppfyller kriteriene, kan Norge IKKE velge å gi asyl til 10 000 og avvise resten! Vi er forpliktet til å gi asyl til ALLE som oppfyller kriteriene, så lenge de har fått søke om asyl.

Kvoteflyktninger er noe HELT annet! De har IKKE fått søke om asyl, men HENTES av Norge for å kunne gis asyl i Norge. De har IKKE fått søke asyl i hjemlandet!

Det er MEGET alvorlig dersom Mediaas' misforståelse brer seg!

Mvh Sverre

Kommentar #12

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Lars Martin Mediaas. Gå til den siterte teksten.
Vi har tatt feil, og vi har løyet både til oss selv og til folket.

Debatten er interessant og viktig! Jeg ser at Avnskog m.fl. har imøtegått noen av påstandene dine. Jeg tror det er lurt av deg å følge opp disse kommentarene. I verste fall vil det gå troll i ord for deg (jfr. sitatet).

Kommentar #13

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Uholdbar og vikarierende argumentasjon

Publisert rundt 3 år siden
Lars Martin Mediaas. Gå til den siterte teksten.
Vi har en integreringsminister som er det beste uttrykket for den alvorlige lederkrisen landet vårt er rammet av. Hun skaper og dyrker frykten for de fremmede gjennom sin retorikk, i stedet for å redusere frykten og bidra til å gjøre folk trygge. Hun sier at hun selv er redd, mens det hun – og vi – burde ha gjort, var å fortelle alle suksesshistoriene om norsk integrering for å minske frykten. Vi har gjort skam på det norske folkets solidaritetsfølelse. Det var nemlig den som først møtte flyktningene da de kom.

Lars Mediaas skriver at Sylvi Listhaug og høyresiden har «løyet» om flyktningkrisen, og tilføyer at også venstresiden har «løyet» fordi de har vært rådville, passive og latt seg forlede av høyresidens «fryktretorikk».

Mediaas synes å mene at det ikke er noen vesentlig forskjell i arbeidsaktivitet mellom innvandrere med flyktningbakgrunn og sysselsatte med norsk opprinnelse. Dette underbygger han med å insinuere at flyktninger har samme yrkesaktivitet som arbeidsinnvandrere fra Norden og Europa. Aldersjustert er innvandrernes sysselsettingsprosenter, enten de har flyktningbakgrunn eller ikke, vesentlig lavere enn de oppgitte SSB-tallene, se tabell under og mitt innlegg Hvordan løse integreringsproblem politikerne påstår ikke eksisterer (VD 12.9.16). Mediaas må da vite at det ikke er svenske arbeidsinnvandrere Listhaug snakker om når forslag til innstramningsregler i asyl- og flyktningpolitikken skal utformes.

Sysselsettingsprosent 4. kv. 15-74 år...... 2014..2015

Hele befolkningen…………………………………...68,5…66,1

Majoritetsbe folkningen…………………..………..69,4…67,2

Norsk opprinnelse…………………………………..69,6…67,5

Innvandrere i alt……………………………………..63,4…60,3

Norden............. ......……………………....…..……76…….73,3

Vest-Europa ellers…………………………………..70,6…67,2

EU-land i Øst-Europa………………………………73,2…68,8

Øst-Europa ellers…………………………………….63,7…61,8

Nord-Amerika og Oseania………..……………….66……62

Asia.......................... .. ......………....…...…...….56……53

Afrika........................... .. ... .… .....….......……….42……40,7

Sør- og Mellom-Amerika………………………….62,6…61,1

Det er kanskje ikke så merkelig at Mediaas nå glimrer med sitt fravær etter at Sverre Avnskogs la fram saklige argumenter om ikke å sause sammen arbeidsinnvandrere og flyktninger.

 

Gi et riktig bilde av flyktninger

Man gir ikke et balansert og riktig bildet om man ene og alene legger fram ufordelaktige enkeltepisoder om innvandringen, men saken blir ikke stort bedre om man utelukkende legger fram de positive sidene og skjuler de objektive disfavoriserende dataene. I begge tilfellene skaper man et vrengebilde av virkeligheten. Media har en tendens til å finne enkelthistorier som støtter innvandrerne i deres krav på å få asyl og på å få en mer «human» behandling. Er ønskemålet å få flere innvandrere fra den tredje verden inn i Norge, så er dette en utmerket fremgangsmåte.

 

Mediaas skriver at sysselsettingsforskjellen mellom hele befolkningen og «innvandrerne» bare er på 69-63 = 6 % (2014) og samtidig tilføyer han at det meste av denne forskjellen skyldes kvinnenes tidligere kjønnsrolleposisjon i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Hans påstand er isolert sett stort sett sann, men lest i lys av hovedtemaet i innlegget, er den uholdbar. Sysselsettingen pr. 4. kv. 2015 for nordmenn med norsk opprinnelse var på 67,2 %, mens den for asiatere, afrikanere og latin-amerikanere samlet var 50,2 % (aldersjustert bare 41,1 %). De aller fleste konvensjonsflyktninger kommer fra den tredje verden. Mediaas har definitivt et forklaringsproblem. Men selv etter Magnus Husøys varsel i #12 om at det kan «gå troll i ord» om hvem som har løyet, tviler jeg på at Mediaas tør komme på banen.

 

MEDIAAS´ FORSLAG OM Å LEVERE SØKNAD OM ASYL I OPPRINNELSESLANDET ER BRA

Politikere har i en årrekke fortalt folket at de er nødt til å følge Flyktningkonvensjonen av 1951, og at en sterk økning asylinnvilgelser bare er en direkte konsekvens av denne avtalen, og ikke et resultat av deres egen politikk. På begynnelsen av 1990-tallet innvilget Norge 0,7 % av asylsøknadene og 17,7 % fikk opphold på humanitært grunnlag. I dag innvilger Norge ca 50 % av alle asylsøknadene, Eu ca 25 % og Japan bare 0,7 %. Alle landene praktiserer den samme flyktningkonvensjonen, men tolkningen er svært forskjellig. Måten de enkelte landene tolker denne konvensjonen på avhenger i praksis av hvilken motivasjon de har for å gi innvandrere varig opphold og hvordan integreringen rent faktisk går.

Jeg tror Avnskogs bekymringer for å måtte ta imot millioner av flyktninger etter en slik ekstern ordning er unødvendige, fordi terskelen for å gi asyl vil bli satt stadig høyere avhengig av hvor mange som søker. Ordningen vil neppe være helt ulik den vi har i dag med kvoteflyktninger. De fleste flyktninger i flyktningleirene regnes av FN som konvensjonsflyktninger. Man kan godt stille seg spørsmål ved om FN er streng nok i sine vurderinger av konvensjonen, men det enkelte land får uansett en mulighet til å etterprøve konvensjonskravet.

Når det gjelder spørsmålet om ekstern behandling av asylsøknadene, er det at Mediaas avslører vikarierende argumentasjon. Han kan ikke fraskrive seg ansvaret for at 50 % av alle  flyktninger som er kommet til Norge, må innvilges varig opphold etter konvensjonen samtidig som han argumenterer for at Norge kan avvise de samme flyktningene dersom de søker asyl fra sitt hjemland. Enten tolker man konvensjonen konsekvent uavhengig av om søknaden er postlagt i Afrika eller Norge; eller så tolker man konvensjonen i lyset av nasjonens kapasitetsproblemer, integreringsproblemer, økonomiske spørsmål etc. 

Kommentar #14

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Frykt er ikke en følelse som styrer mine politiske synspukter!

Publisert rundt 3 år siden
Frode Klettum. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror Avnskogs bekymringer for å måtte ta imot millioner av flyktninger etter en slik ekstern ordning er unødvendige, fordi terskelen for å gi asyl vil bli satt stadig høyere avhengig av hvor mange som søker. Ordningen vil neppe være helt ulik den vi har i dag med kvoteflyktninger. De fleste flyktninger i flyktningleirene regnes av FN som konvensjonsflyktninger. Man kan godt stille seg spørsmål ved om FN er streng nok i sine vurderinger av konvensjonen, men det enkelte land får uansett en mulighet til å etterprøve konvensjonskravet.

Jeg er ikke bekymret for at Norge må ta imot millioner av flyktninger. Jeg påpeker utelukkende at dersom vi åpner for at flyktninger skal få rett til å søke om asyl i Norge fra sitt hjemland, så vil millioner av flyktninger ha rett til asyl i Norge. Dette er en realitete som jeg beskriver helt uten frykt eller angst for hva som kan skje. Det er bare et faktum!

Jeg anser det som helt utelukket at det kommer til å bli vedtatt av norske politikere at flyktninger skal få rett til å søke om asyl i Norge fra sitt hjemland. Til det er norske politikere alt for godt opplyst om følgene av en slik endring, i motsetning til enkelte andre.

Jeg bruker relativt kraftige ord for å få innvandringsliberale til å innse konsekvensene av sine forslag. Og konsekvensen av at vi eventuelt åpner for at flyktninger kan søke om asyl i Norge fra sitt hjemland, er altså at flere millioner flyktninger vil ha juridisk rett til asyl i Norge og kan forfølge et eventuelt avslag i norsk rettsvesen. Og om retten konkluderer med at de har rett til asyl, kan ikke Norge gjøre annet enn å la dem komme.

Jeg tror alderi dette vil skje. Men enkelte debattanter innser dessverre ikke konsekvensene av sine egne forslag. Derfor bruker jeg sterke ord for å forklare dem at de ikke evner i innse konsekvensene av sine forslag.

Mvh Sverre

Kommentar #15

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Det nye Sverige er normalen

Publisert rundt 3 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Dette er en realitete som jeg beskriver helt uten frykt eller angst for hva som kan skje.

For meg er det omvendt. Det vil si,  ikke på egne vegne, gamle mann,  men jeg er bestefar til to gutter som jeg unner en fremtid i et normalt land. Normalt, etter den målestokk som tidligere var vanlig for flere land i Europa.

I kveld viste NRK en reportasje fra det nye Sverige.  Gjennomgangsfiguren fryktet for itt liv, og  vurderte å søke asyl i sitt opprinnelge hjemland Somalia. ( ! )

Er det råd å få de mest innvandringskåte til å forstå at om deres politikk skulle ha blitt fulgt, så hadde vi hatt en samme situasjonen her ? 

Sverige har kapitulert for mångkulturen. Derfor er det med statlige midler produsert en film som skal hjernevaske folket til å tro at de nye tilstander  er normalen.

"Det finns ingen väg tillbaka. Sverige blir aldrig som det varit." Det är det dystopiska budskapet i en kampanj­film som just nu sprids i sociala medier.

Bakom filmen med parollen "Det nya landet" står den skatte­finansierade vänster­radikala hjälp­organisationen Individuell Människohjälp (IM), en av statliga Sidas så kallade ramorganisationer

Kommentar #16

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Reportasjen om Sverige.

Publisert rundt 3 år siden

Det er nesten et mirakel at NRK sender noen minutter med reportasje om mordbyen Gøteborg. Jeg kan ikke forstå annet enn at veteranjournalist Anders Magnus må ha kjempet for å få fram dette.

   Imorgen er det da delstatsvalg i storBerlin og etablissementet skjelver av redsel. I september 2017 skal det være valg for hele nasjonen og Berlinvalget 18 sept 2016 vil bli sett på som den ultimate test på hvordan Tyskland beveger seg. Ikke er de korrektes oppskrifter.

   I Weimarrepublikken 1919-1933 ble Berlin kalte Rote Berlin for her fantes bydelene Wedding,Kreutzberg,etc som var militant sosialistisk og et kulturliv som var dominert av radikale jøder i film og teater.

   De som syslet med kulturstrategier under Merkel-epoken ville gjenføde Berlin som Europas kulturhovedstad, men der er akkurat nå som i Gøteborg. Angsten råder. De nevnte arbeiderbastionen er nå bastioner for kriminalitet og islam og spenningen stiger.

   Som et lite tegn på situasjonen: da forkvinne i Alternative für Deutschland,Frauke Petry, skulle ut til bilen sin idag,var den brent opp.

  Fortsettelse følger.

Kommentar #17

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

natt til 18. september 2016

Publisert rundt 3 år siden

Malmø:  Flere blier, et dekklager og en garasje oppbrent. På ulike steder i byen.

Ørebro:  Voldsomme opptøyer, 30 maskerte menn til angrep mot politiet.

Intet nytt fra svenskfronten, eksplosjonen i New York dominerer mediene.

Kommentar #18

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Konvensjonen gir ikke asylanter utenfor Norges grenser noen søksmålsrett

Publisert rundt 3 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Og konsekvensen av at vi eventuelt åpner for at flyktninger kan søke om asyl i Norge fra sitt hjemland, er altså at flere millioner flyktninger vil ha juridisk rett til asyl i Norge og kan forfølge et eventuelt avslag i norsk rettsvesen.

Det er ikke noen automatikk i at flyktninger som eventuelt får mulighet til å sende sine asylsøknader fra utlandet, også samtidig skal gis retten til å klage saken sin inn for utlendingsnemda og deretter stevne staten for domstolen. I flyktningkonvensjonen artikkel 16 står det: «Flyktninger skal ha fri adgang til domstolene i alle de kontraherende staters territorier». Det betyr at flyktninger som fra nærområdene i Midt-Østen søker om å få asyl i Europa, ikke vil ha krav på de samme ankemulighetene som de bosatte europeerne eller ankomne flyktningene i Europa har retten til. Det er Stortinget som i siste instans «godkjenner hovedprinsippene for reguleringen av innvandringen», jf. Utlendingsloven § 75. Ønsker den lovgivende forsamling at de norske statsfinansierte asyladvokatene skal fungere som prossessfullmektiger for flyktningene i deres nærområder, har Norge full anledning til det, men konvensjonen tvinger ingen.

 

Om man åpner opp for at flyktningene kan levere sine asylsøknader fra Afrika, Asia, Latin-Amerika eller verden for øvrig, betyr dette at de kan behandles administrativt og avvises etter Dublinavtalen forutsatt at det befinner seg et annet asylland som ligger nærmere enn Norge. Dette betyr at det ikke gjøres noen individuell vurdering og enkeltvedtak, og da vil det heller ikke være noen klage- og søksmålsrett.

 

Samlet vil en ny ordning med å sende asylsøknadene fra fluktlandene, legge større press mot Hellas, Italia og Spania og mindre press mot Nord-Europa. Asylordningen er ikke til for at asylantene ál a carte skal kunne velge seg ut det mest attraktive landet å migrere til, men kun for å komme i midlertidig trygghet fra forfølgelse. Det kan nok tenkes at enkelte asylanter ikke ville ha flyktet dersom de visste at de bare kunne søke om asyl i for eksempel Italia, men da avslører de samtidig at de har feil motivasjon og antakeligvis ikke er reelle konvensjonsflyktninger.

Kommentar #19

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Dette var et tynt grunnlag å trekke så bastante konklusjoner på.

Publisert rundt 3 år siden
Frode Klettum. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke noen automatikk i at flyktninger som eventuelt får mulighet til å sende sine asylsøknader fra utlandet, også samtidig skal gis retten til å klage saken sin inn for utlendingsnemda og deretter stevne staten for domstolen. I flyktningkonvensjonen artikkel 16 står det: «Flyktninger skal ha fri adgang til domstolene i alle de kontraherende staters territorier». Det betyr at flyktninger som fra nærområdene i Midt-Østen søker om å få asyl i Europa, ikke vil ha krav på de samme ankemulighetene som de bosatte europeerne eller ankomne flyktningene i Europa har retten til. Det er Stortinget som i siste instans «godkjenner hovedprinsippene for reguleringen av innvandringen», jf. Utlendingsloven § 75. Ønsker den lovgivende forsamling at de norske statsfinansierte asyladvokatene skal fungere som prossessfullmektiger for flyktningene i deres nærområder, har Norge full anledning til det, men konvensjonen tvinger ingen.

Klettum har funnet noen enkeltstående sitater og mener på bakgrunn av dem at han uten videre kan fastslå at dersom asylsøkere får anledning til å søke fra hjemlandet eller fra f eks en flyktningeleir, så vil alle rettigheter som en asylsøker har i Norge brotfalle.

Jeg kan ikke se at det er en konsekvens av disse sitatene. Det står intet i det siterte fra artikkel 16 om at ankemuligheten i Norge bortfaller. Det står bare at en flyktning skal ha full adgang til domstolene i de landene de har flyktet til. Denne artikkelen omhandler overhode ikke asyløsknader, men generell adgang til juridisk hjelp i de landene der de bor etter å ha flyktet.

Norske lover gjelder selvsagt dersom vi åpner for at en person skal få søke om asyl fra et annet land. Paragraf 16 har intet med dette å gjøre.

Utlendingsloven paragraf 75 sier heller intet om at asylsøkere ikke skal få hjelp fra sin norske advokat når deres asylsøknad skal behandles. Såvidt jeg kan bedømme, så gjelder dette punktet om en asylsøker kan få hjelp av sin norske advokat i andre saker i sitt hjemland, f eks familiesaker. Og igjen: Det er fortsatt norske lover som gjelder når vi skal behandle asylsøknader rettet til Norge, og Norge vi selvsagt kreve at det er norske jurister som skal behandle asylsøknader til Norge, og selv om det landet asylsøkeren søkar fra ikke kan kreve det, så gir paragrafen altså full anledning til at søkerens norske advokat fungerer som prossessfullmektig.

Du trekker konklusjoner ut fra disse lovtekstene som det overhode ikke er dekning for, Klettum. Tror du virkelig at Norge vil ta i mot flyktninger f eks fra Irak og så akseptere at asylsøknaden skal behandles av saksbehandlere i et av nabolandene, f eks Iran?

Slik fungerer ikke norske rettsprinsipper. Norge avgjør selvsagt helt suverent hvem som skal få asyl i Norge. Og endrer vi ikke på lovverket dersom vi lar flyktninger søke fra hjemlandet, så vil resultatet bli at et enormt antall flyktninger vi få anledning til å søake fra sitt hjemland. Og oppfyller de kriteriene for å få asyl, er vi forpliktet av vårt eget lovverk til å gi dem asyl.

Mvh Sverre 

Kommentar #20

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Norge avgjør suverent søknad om asyl

Publisert rundt 3 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Tror du virkelig at Norge vil ta i mot flyktninger f eks fra Syria og så akseptere at asylsøknaden skal behandles av advokater i et av nabolandene? Slik fungerer ikke norske rettsprinsipper. Norge avgjør selvsagt helt suverent hvem som skal få asyl i Norge. Og endrer vi ikke på lovverket dersom vi lar flyktninger søke fra hjemlandet, så vil resultatet bli at et enormt antall flyktninger vi få anledning til å søake fra sitt hjemland.

Jeg uttrykte at hvis Norge skulle utvide utlendingslovens § 2 til også og omfatte asylanter i utlandet, så ville også de få retten til å søke om asyl i Norge. Men det betyr ikke at Norge etter flyktningkonvensjonen artikkel 16 nr. 2, er forpliktet til å gi også de eksterne asylantene fri rettshjelp (§92) og retten til å anke avgjørelsen til utlendingsnemnda (§78) og videre til domstolen (§79) på samme vilkår som for flyktninger som befinner seg i riket. Flyktningkonvensjonen artikkel 16 nr 3, slik jeg tolker den, gir asylantene i nærområdene, som fortsatt har fast bopel i for eksempel Syria, krav på den samme behandlingen hva gjelder fri sakførsel og søksmål, som de ville ha fått i sitt eget land. Jeg antar FN skjøtter den rollen i samarbeid med Tyrkia, Jordan og Libanon. Jeg kan ikke se at flyktningkonvensjonen pålegger den norske stat å likebehandle asylanter som er kommet til Norge med asylanter som befinner seg på sine egne nabolands nærområder.

Jeg mener Norge ikke er forhindret fra frivillig å påta seg en slik en forpliktelse om likebehandling av alle asylanter. Og hvis det skjer, så må asylantene i flyktningleirene ha tilgang til norske rettshjelpere og tolker i leirene, slik at norske myndigheters avslag på asylsøknaden kan ankes inn for domstolen. I og med at disse asylantene normalt ikke vil kunne reise til Norge for å stille i rettsalen, må dette skje gjennom deres asyladvokater. Å administrere en slik ordning, ville bli fryktelig dyrt, og kommer neppe noengang til å bli foreslått av regjeringen.

 

Samfunnsøkonomisk er det bedre å bare behandle asylsøknaden i Norge mens asylanten befinner seg i hjemlandet. Da sparer Norge seg for å prøve å få returnert halvparten av "flyktningene" og i Europa 3/4 av "flyktningene". Myndighetene kan ved behov reise ned til å flyktningleirene for å kontrollere søknadene. Dette sparer verdensøkonomien for titalls milliarder kroner og reduserer helseplager ved at man sparer flyktningene for de lange og farefulle reisene ved hjelp av menneskesmuglerne, samt at de slipper å bli tvangsreturnert til sine hjemland. De rene kostnadene til behandlingen av asylsøknadene blir forsvinnende små i forhold.

Kommentar #21

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Den omtalte artikkel 16 handler ikke om asyl

Publisert rundt 3 år siden
Frode Klettum. Gå til den siterte teksten.
Jeg uttrykte at hvis Norge skulle utvide utlendingslovens § 2 til også og omfatte asylanter i utlandet, så ville også de få retten til å søke om asyl i Norge. Men det betyr ikke at Norge etter flyktningkonvensjonen artikkel 16 nr. 2, er forpliktet til å gi også de eksterne asylantene fri rettshjelp (§92) og retten til å anke avgjørelsen til utlendingsnemnda (§78) og videre til domstolen (§79) på samme vilkår som for flyktninger som befinner seg i riket. Flyktningkonvensjonen artikkel 16 nr 3, slik jeg tolker den, gir asylantene i nærområdene, som fortsatt har fast bopel i for eksempel Syria, krav på den samme behandlingen hva gjelder fri sakførsel og søksmål, som de ville ha fått i sitt eget land.

Den handler om at enhver flyktning skal ha lik rett til rettshjelp i det landet de har flyktet til som de har i sitt hjemland.

Å tolke denne artikkelen dithen at flyktninger som Norge gir rett til å søke om asyl fra hjemlandet eller fra et naboland IKKE skal ha rett til rettshjelp i Norge i forbindelse med denne søknaden, finner jeg utrolig søkt.

Det er etter min mening langt mer sannsynlig at Norge, dersom vi åpner for å motta asylsøknader sendt fra andre land, blir å regne som et kontraherende land, altså et land som asylsøkeren har fått en tilknytning til gjennom sin asylsøknad. Inntil den er avgjort har de absolutt en tilhørighet til Norge. De er jo potensielle nye borgere av Norge.

Jeg har sett litt på hvordan uttrykket "kontraherende" land brukes i lovgivningen, og det er opplagt at et individ IKKE trenger å oppholde seg i et land for at det skal regnes som et "kontraherende" land. Man kan godt ha tilknytning til flere land samtidig, både det landet man oppholder seg i og andre land som man av ulike grunner har tilknytning til.

Det å motta en asylsøknad gjør etter min mening Norge til et "kontraherende" land, og asylsøkeren har således rett til juridisk hjelp fra oss.

Å tolke denne artikkelen som sier at flyktninger skal ha rett til juridisk hjelp i det landet de har flyktet til, som at de IKKE skal ha rett til juridisk hjelp i Norge, som har mottatt deres søknad, er veldig søkt og den vil neppe bli tolket slik.

Ja, det vil bli dyrt, det er riktig, men hvor mye bruker vi ikke allerede på vårt asylinstitutt? Men det er vel ikke verre enn at sakene kan avgjøres i Norge, mens avhørene gjøres i det landet der asylsøkeren søker fra.

Og så vil jo Norge slippe den utgiften det er å returnere grunnløse asylsøkere.

Men antallet asylsøkere vil selvsagt eksplodere og bli formidabelt. Og vi er forpliktet til å innvilge de søknadene som oppfyller kriteriene.

Mvh Sverre

Kommentar #22

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Flyktningkonvensjonen bør endres først

Publisert rundt 3 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Jeg har sett litt på hvordan uttrykket "kontraherende" land brukes i lovgivningen, og det er opplagt at et individ IKKE trenger å oppholde seg i et land for at det skal regnes som et "kontraherende" land. Man kan godt ha tilknytning til flere land samtidig, både det landet man oppholder seg i og andre land som man av ulike grunner har tilknytning til.

Er man en kontraherende stat, så betyr det at staten har forpliktet seg internasjonalt gjennom konvensjoner eller traktater. En syrisk asylsøker i en flyktningleier i Tyrkia, vil normalt ha sin vanlige bopel i Syria, men han oppholder seg midlertidig i flyktningleieren. Selv om asylanten har sendt asylsøknaden til Norge, har han fortsatt ikke noen «vanlig bopel» i Norge, jf Flyktningkonvensjonen artikkel 16 nr 2 som bestemmer: «En flyktning skal i den kontraherende stat hvor han har sin vanlige bopel, gis samme behandling som statsborgere i forhold som vedrører adgang til domstolene, …».

Flyktningkonvensjonen har aldri vært laget for denne situasjonen som vi nå diskutere Avnskog. Det blir neppe aktuelt for Norge å forplikte seg med mindre også de øvrige 144 fullverdige konvensjonsstater forplikter seg. I så fall kan det bli aktuelt for FN å endre flyktningkonvensjonen av 1951 i samsvar med ønsket fra alle verdens kontraherende stater til konvensjonen. 

Jeg vil ikke spå noe sikkert om hvordan en slik avtale vil se ut, men en løsning som reduserer behovet for at flyktningene bruker måneder og år på reise rundt halve jorda, er bedre enn dagens ordning.

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
26 dager siden / 5286 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2403 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
24 dager siden / 1811 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1794 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
26 dager siden / 1759 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1696 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere