Marianne H. Brekken

8

Når kirkens ritualer utløser pengefester og sosialt press må vi snakke om det

Dåp, konfirmasjon og bryllup har utviklet seg til å bli en betydelig budsjettpost for norske familier. At kirkens ritualer er med å utløse pengefester og sosialt press om å være innenfor normalen er noe jeg som prest møter med ambivalens.

Publisert: 14. sep 2016

I dag omtales «billigbryllup» som bryllup som koster fra 80-100 000 kroner. Den første dåpen er for mange også den første festen man inviterer til som par og hvor to familier skal møtes, dåpsfølger i dag teller ofte 50 personer. Konfirmasjon er også en betydelig utgift, i tillegg til festen fikk årets konfirmanter i snitt 40 000 i rene pengegaver, det er 7 000 mer enn i 2015. Å velge kirkens ritualer betyr dermed ofte en stor budsjettpost for de fleste familier.

Konfirmasjonen er en viktig dag i ungdommenes liv og den skal selvsagt markeres, men som kirke må vi ta på alvor at mange foreldre og konfirmanter kjenner på et sosialt press når det kommer til konfirmasjon. Det er selvsagt ikke konfirmantene som er ansvarlig for dette, men presset og forventningene ungdommene kjenner på sammenfaller ofte med hva vi voksne setter opp som normalen. Får en konfirmant 15 000 og en annen 5 000 fra mor og far er det med å sette standarden for; mye og lite. En mor jeg møtte på butikken før konfirmasjonene i år fortalte at hun nå hadde tatt ut 1000 kroner til kompisgaver, de 2000 hun alt hadde tatt ut ble for lite. De hadde prøvd å være streng, men syntes det var vanskelig da han fikk fra noen de i utgangspunktet ikke hadde på listen.

Som prest overhører jeg ikke så mange samtaler mellom konfirmantene om pengegaver. Det betyr likevel ikke at presset ikke finnes. Det som ikke snakkes om kan ofte være et større press enn det som settes ord på. For slik er det med sosialt press, ofte er det noe vi ikke snakker om, det bare er sånn og alle vet om man er innenfor eller ikke.

Når konfirmasjonen nærmer seg er det nok mange foreldre med trang økonomi som ønsker at konfirmasjonsdagen ikke skal være enda en dag hvor konfirmanten får høre «vi har ikke råd» eller kjenne seg utenfor. Konfirmanter som er klar over familiens økonomiske situasjon kjenner nok ofte i slike situasjoner på et stort krysspress, en forventning fra omgivelsene og seg selv til gavene og festen, samtidig en bismak og kanskje dårlig samvittighet da de vet at familien egentlig ikke har råd. 

Gjennom konfirmasjonsåret går vi med bøsse for Kirkens Nødhjelp, vi tematiserer hvordan forbruk, rettferdighet og fattigdom henger sammen. Vi snakker om hvordan vår livsførsel påvirker andre og om hvordan vi kan skape fellesskap det er godt å være i, som ikke plasserer mennesker innenfor og utenfor. På samme tid er det i forlengelsen av kirkens ritualer at det har utviklet seg fester det er knyttet store forventninger og økonomiske krav til. Situasjoner hvor mennesker, unge og voksne føler på å ikke leve opp til forventningene som finnes og at det ikke er andre valg enn å følge etter. Det må kirken ta på alvor.

Dåpsbarna, konfirmantene og brudeparene skal selvsagt feires, og vi skal ikke sette taket på gavene eller forvente at konfirmantene ikke snakker om hvor mye de fikk. Likevel bør vi som kirkelige medarbeidere bli tøffere til å tematisere dette. Vi kan ikke tenke at presset ikke finnes bare fordi det ikke snakkes om pengegavene (utenom når årets snitt kommer.) Som kirke har vi et ansvar for å være en motkraft, men vi har også et ansvar for at kirkens ritualer ikke bare er tilgjengelig for de som har råd til å arrangere bryllupsfesten eller gi gavene som gjør at konfirmantene ligger innenfor «normalen».

Som kirke må vi erkjenne at våre ritualer utløser pengefester og sosialt press, det er ikke kirken som har skapt dette, men vi har et ansvar for at presset ikke får leve i våre sammenhenger uten at vi tematiserer det i våre møter med konfirmanter og konfirmantforeldre. 

Marianne H. Brekken, vikarprest i Sverresborg menighet

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

Pengepress

Publisert over 3 år siden

Bra at du tar dette opp, pengepress er et problem i andre Kristne sammenhenger også.Og du har helt rett i at det er kirkens ansvar å snakke om dette, andre kristne ledere har også dette ansvaret.

Jeg tror  det er umulig å nå igjennom med et Kristent budskap når alt dreier seg om penger, og man skulle jo tro at det var poenget med kirkelige handlinger.

Julefeiring ligger på samme nivå, det dreier seg om penger for folk flest (dette vet nok frelsesarmeen alt om)

Mange gruer seg til "kirkelige feiringer" på grunn av feil fokus.

Rart at ikke Kirken og andre menigheter setter foten ned ovenfor slike tradisjoner, særlig når folk velger å ikke gifte seg på grunn av dette.

Jeg vet noen har forsøkt  å ymte fram på at de ikke dreier seg om penger egentlig, men når de ikke gjør noe mer med det så blir problemet aldri borte.

Kanskje dere burde innføre en ny tradisjon om feiring av bryllupsdagene i stedet for selve bryllupet.

Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Kjærlighet, ikke penger

Publisert over 3 år siden

Feil fokus på høytidsdagene kan sette mange i klem. Kirken er en del av forbrukersamfunnet, som vi alle strever med, og må ta sin del av ansvaret for utfordringene. Ulikhetene blir mer synlig i et velferdssamfunn. Kulturen i den enkelte familie er mer samfunnsbundet. I kirkerommet kan man snakke om Gud, vise sin kunnskap og be sin bønn, men utenfor på selve dagene blir budskapet noe helt annet. Det verdslige trår til. Å være kristen er vanskelig. Jaget etter penger og status er virkeliggjort i utdanningene. Høy utdanning, høy lønn og høyt alkoholforbruk. Var det tilsiktet? Man glemmer at mennesker lærer på forskjellige måter. Noen blir tapere i fellesskapet og noen blir vinnere alene. De har ulikt læringspotensiale. Å bli klok handler ikke bare om penger, gå foran, vise vei. Alternative løsninger blir fremtiden hvis ikke kirken, konfirmanthøytiden og ekteskapsritualet svinner hen og dør ut av seg selv. Nye tanker er nødvendig for en bærekraftig utvikling.

Kommentar #3

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Pengepress

Publisert over 3 år siden

For mange år siden ble det innført kapper for alle konfirmantene, slik at utgiften til nye klær ble spart. Jeg syntes den gang at dette virket fornuftig. Slik kunne alle som ville det, bli konfirmert uten ... i alle fall ... dette utlegget. Familier med mange barn syntes nok at denne innføringen av kapper var veldig bra.

Men sosialt press ble det likevel okke som er, og sammenligning av pengebeløp til konfirmantene skjer fortsatt. I min nære familie er det veldig mange  unge, som frivillig har avstått fra konfirmasjon nettopp på grunn av at de vet at deres foreldre sitter trangt i det. 

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
9 dager siden / 1779 visninger
Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
29 dager siden / 1690 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
29 dager siden / 1301 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
25 dager siden / 1176 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
19 dager siden / 829 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 756 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere