Om å samle folket

Jæren tingrett har som forventet slått fast at det var diskriminering da frisør Merete Hodne nektet en kvinne med hijab tilgang til frisørsalongen sin.

Det er et svært foruroligende faktum at en offentlig tilbydd tjeneste ble nektet utført på bakgrunn av et religiøst symbol. Det bør settes på dagsorden for ettertanke­ og debatt. Det er interessant­ å se at mange er villige­ til å sette til side liberale verdier som de ellers mer enn gjerne forsvarer.

Denne holdningen ble ikke skapt over natten, så mitt spørsmål er hvor lokalbefolkningen er? Det bekymrer meg at når slike holdninger vises i beste sendetid på norske nyheter, blir samfunnet litt mindre fritt for oss alle. Vi begrenses på en måte i de andres rom.

Følelser. Saken på Klepp handler om diskriminering og religion, men kanskje handler det aller mest om følelser. Følelser er en stor del av livet vårt. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom følelser og rasjonalitet. Tvert imot så går de to helt fint sammen. Derfor vil jeg-et i sin erkjennelse, uansett religion, oppleve det som et overgrep når noen vil påtvinge jeg-et å mene eller handle annerledes enn jeg-ets sannhet tilsier.

Hvis jeg opplever det som et overgrep, er det nettopp det fordi min sannhet er min. Mine valg og mine følelser er en helt avgjør-
ende del av min egenhet, min integritet­ og sist, men ikke minst, min opplevelse av mitt menneske-
verd. Menneskerettighetene er like for alle, det skilles ikke mellom mennesker, verken det gjelder å være privilegert eller ikke privilegert, utseende, bakgrunn, tro eller andre faktorer.

En skal ikke krenke andre menneskers integritet, her med bakgrunn i religion, slik tiltalte­ har gjort. Enhver har rett til tanke­-, samvittighets- og religionsfrihet.

Likevel ser vi til stadighet flere­ som gir uttrykk for at de ønsker å tvinge mennesker til frihet gjennom forbud. Dette er bekymringsfullt­. Hverdagsrasisme­ har blitt mer stuerent. Frisøren påstår at hun blir kvalm og får angst av hijaben. Denne typen utsagn kan i beste fall være en ansvarsfraskrivelse, men det er også en kjent holdning for såkalt «islamofobi».

Konspirasjonsteorier. Konspirasjonsteoriene om islam som vi får servert nærmest daglig, viser­ mangelfulle kunnskaper om både islam og om muslimer. Tiltalte presenterer seg selv med at hun verken hater eller frykter alle muslimer. Hun forteller videre­ at hun har muslimske venner som ikke bærer hijab, og det legitimerer vennskapet.

Er dette tilfelle, kan det virke som om tiltalte ikke tør å stole på egne erfaringer og sine egne empiriske tanker, men setter det til side til fordel for vrangforestillinger, gruppementalitet og konspirasjonstanker.

Dette dreier seg ikke om en reel frykt for hijaben, slik tiltalte forsvarer seg med i retten. Dette er rasisme og diskriminering med forankring i islamofobe konspirasjonsteorier. Med dette bekrefter hun igjen sin ekstreme oppfatning av virkeligheten.

Konstruert. Det er flott å se at vi har et rettsvesen som karakteriserer­ tiltaltes forestillinger som oppkonstruert, og som videre­ fastslår det i dommen at det er lite troverdig at hun ikke har problemer med religionen islam. Dommen viser også ikke overraskende til en rekke tilfeller der tiltalte offentlig har snakket nedsettende om muslimer og islam.

Er det ikke et paradoks når det argumenteres mot religion med frihetsargumenter fordi religionen, les islam, i seg selv er undertrykkende? Og så vil man bruke undertrykkelse som virkemiddel for å skape frihet? Selvmotsigelsen er åpenbar.

Mennesker kan ikke tvinges­ til frihet. Slik Jæren tingrett statuerer­ presist i sin domfellelse, har vi rett til å være den vi er uten å oppleve å bli krenket for det. Domfellelsen kommer perfekt­ i tidslinjen etter Kongens tale som samlet Norge, for aldri­ har et innlegg blitt delt flere ganger av norske muslimer på Facebook.

Takk til norsk rettsvesen­ og Kongen for at de viser vei, når menneskeheten trår 
feil.