Har vi mennesker fri vilje?

Jeg lanserer teorien om fri vilje i boken Free Will, Causality and the Self som publiseres i dag. Selv om debatten om fri vilje er urgammel, så har den hatt stor utvikling bare de siste ti-tjue år.

Før var gjerne spørsmålet om alt som vil skje er bestemt før vi ble født, eller ikke. Nå tenker mange at ikke alt er bestemt på forhånd, men likevel mener stadig flere hjerneforskere og filosofer at vi ikke har fri vilje. Hjerneforskerne gjør mange typer funn som synes å vise at våre valg avgjøres i hjernen før vi bevisst oppfatter at vi velger. Videre synes bevisstheten ofte å være forvirret i sin forståelse av situasjonen.

Det virker som at alt som skjer i sinnet foregår som en vanlig årsaksprosess i hjernen. Bevisstheten spiller ikke noen interessant rolle. Hjernen synes å kunne gjøre det meste helt ubevisst.

Stadig flere filosofer hevder at (u)flaks og tilfeldigheter gjennomsyrer livet; både hvem vi er når vi blir født, og alt vi opplever som former oss siden. De som tror at vi er rasjonelle sjeler hevet over det fysiske, har lite belegg for sitt syn. Det er vanskelig å se hvorfor man skulle bli fri av å ha en sjel, for hva er det som gjør at sjelen vil det den vil?

I debatten om fri vilje må vi skille mellom handlefrihet og vilje­frihet. Handlefrihet er å kunne gjøre det du vil, mens viljefrihet er å kunne ville det du vil. Det er viljefrihet som diskuteres i den filosofiske diskusjonen om fri vilje. Det hjelper nemlig ikke at du kan gjøre som du vil, dersom for eksempel Gud eller en gal forsker bestemmer hva det er du har lyst til å gjøre. For å ha viljefrihet må man være årsak til sin egen vilje. Men det synes umulig, for hva er det i så fall som får deg til å ville det du vil? Må ikke enhver årsak igjen ha en årsak tilbake til før du ble født? Ingenting kan jo være årsak til seg selv. Det gjelder både om vi er rasjonelle sjeler eller om hele vårt tankeliv er en årsaksprosess i hjernen.

Fri vilje mulig? I det følgende­ skal jeg prøve å vise at vi kan ha fri vilje, og at det er meningsfylt­ og viktig å holde folk ansvarlig, selv om menneskers valg bare skulle være naturlige årsaksprosesser­ i hjernen. Her er et eksempel­ på et valg forstått som en årsaksprosess­: En mann ser en stol. Det aktiverer en lyst til å sette seg på stolen. Men han ser også en kvinne på vei til stolen­. Dette aktiverer fra hukommelsen et alternativ om å kunne tilby henne stolen. Det aktiveres også andre minner om å ha vært snill mot andre før med gode konsekvenser og det å snappe til seg noe og bli uglesett.

Disse minnene påvirker den opprinnelige lysten til å sette seg, slik at lysten til å tilby stolen nå er den sterkeste lysten. Når lysten til å tilby stolen når en viss terskel, iverksettes nerveceller som får kroppen til å handle i tråd med dette. Selv om dette hørtes banalt ut, støtter mange hjerneforskere og filosofer i grove trekk en slik tilnærming.

Bygge seg selv. Hvordan kan så fri vilje oppstå i en årsakskjede som dette? En viktig brikke ligger i å se hvordan man gradvis kan bygge opp et selv innenfra og slik gradvis bygge opp en mer og mer fri vilje. En hjerneforsker som heter Antonio Damasio har utviklet spennende tanker om hvordan dette foregår. Når vi gjør et valg og utfører en handling, gjør vi oss erfaringer som lagres i selvet. Dette påvirker så våre senere valg, og igjen lagres nye erfaringer. Slik kan vi gradvis over tid forme oss selv og være årsak til valg vi gjør siden. Man bygger seg selv gradvis innenfra, og blir mer og mer selvstendig.

Men er det ikke bakenforliggende årsaker som bestemmer hva selvet blir til og hvilke valg det forårsaker? Ikke dersom vi lever i en verden hvor ikke alt er forutbestemt, for da vil det noen ganger være riktig å velge ut en person som årsak til at han eller hun handlet som de gjorde.

Som mennesker blir vi født med en medfødt genetisk pakke, men også med følelser og tenkeevne som medvirker til å forme selvets erfaringer. Selv om det som skjer er en årsaksprosess, er du som handlende person en slik årsaksprosess. Noen valg og handlinger kan føres tilbake til deg og ikke lengre.

Er mennesker ansvarlige? Men kan det være riktig å holde folk ansvarlige for sine handlinger, dersom deres tanker og handlinger er årsaksprosesser? Må det ikke være en sentralstyring med kontroll og evne til å gjøre noe annet i valgøyeblikket? Nei, for ved å holde folk ansvar- lige, kan man påvirke deres handlinger. Selv om det som foregår i sinnet er en årsaksprosess, kan andres oppfatninger og det at de holder deg ansvarlig, inngå i tankeprosessen når man tenker på hva man vil gjøre.

Dette er uvante tanker for mange. Men, det er en detaljert teori som unngår mange vanlige problemer og kan forklare veldig mye. Alternative teorier som legger mer vekt på menneskers unike rolle, frihet og ansvar, blir veldig ofte vage og ute av stand til å forklare noe særlig. Selv om det kan virke som personer, vilje, kontroll, frihet og ansvar forsvinner dersom sinnet er en årsaksprosess, er det feil slutning å trekke. Det er heller slik at de oversettes til mer detaljerte saksforhold. Friheten er der fortsatt, og å holde andre ansvarlig er meningsfylt. Likevel bør man nok erkjenne at våre valg i stor grad er formet av tilfeldigheter. Vi har mindre kontroll enn det ofte hevdes. Det burde bare gi grunnlag for mer ydmyk og forståelsesfull­ omgang med andre.

En tilnærming som dette løser­ mange vanlige problemer som andre teorier om fri vilje har. Utfordringene­ fra hjerneforskning er ikke farlige når både det som skjer bevisst og ubevisst uansett er årsaksprosesser i det som utgjør personen. Teorien viser hvordan fri vilje kan oppstå i det hele tatt, og hvorfor små barn har mindre ansvar enn voksne og hvorfor ulike mennesker kan være veldig fri og selvstendige på noen områder og ufri på andre. En helt praktisk konsekvens av dette er at du kan bli mer fri når du blir klar over handlingsalternativer, og gjør erfaringer basert på valg.

Hva med Gud? Denne teorien om fri vilje er utviklet uten å ta hensyn til Guds eksistens – altså på rent naturalistiske premisser. Men selv om jeg tenker dette er den teorien om fri vilje som er best uavhengig av om Gud finnes, så synes den også å løse opp i noen klassiske teologiske problemer. Disse håper jeg å utvikle mer siden.

Det første er det ondes problem. Et vanlig forsvar for at gudstro er rasjonelt tross verdens lidelser, er å vise til at mennesket har fri vilje. Hovedproblemet med det svaret er at det finnes så mye lidelse som ikke er et resultat av menneskers frie vilje, for eksempel naturkatastrofer og sykdommer. Men denne teorien om fri vilje viser at genuine tilfeldigheter er en nødvendig forutsetning for at vi skal kunne ha fri vilje. Samtidig har slike tilfeldigheter som konsekvens at lidelser som naturkatastrofer og sykdommer oppstår.

Det andre problemet er i luthersk teologi der man på den ene siden ønsker å si at Gud alene skal ha æren for at mennesker tror, og at det ikke skyldes en menneskelig gjerning, ikke engang­ at mennesker velger å tro. Samtidig ønsker man å si at mennesker selv har ansvaret dersom de ikke tror på Gud. Dette synes uforenlig: Hvis mennesket ikke av seg selv kan tro, kan det vel heller ikke klandres for ikke å tro?

Tillit. Dersom sinnet forstås som en årsaksprosess, er dette lettere å forstå. Når vi tror på Gud, i betydningen å ha tillit til Gud, er ikke det resultat av noe vi selv har valgt, men en reaksjon som oppstår i møte med evangeliet. Dersom du er uenig i dette, så prøv selv om du kan velge å tro på Gud i fem minutter og så ikke tro på Gud i fem minutter, og du vil se at tro ikke er noe man kan velge. Grunnen til at det så er meningsfylt å holde mennesker ansvarlige for ikke å tro, er at det å holde mennesker ansvarlig er en meningsfull måte å påvirke dem på.

Å holde noen ansvarlig for ikke å tro, er å påvirke dem til ikke å lukke seg for evangeliet eller å velge ikke å ville ha fellesskap med Gud lenger. Hvorvidt de så reelt kan ta imot, eller de selv er årsak til, at de stenger Gud ute, kan bare Gud vite. Derfor er det bare Gud som kan dømme.

Men om fri vilje og ansvar forstås slik, er det ingen motsetning i å si at mennesker ikke av seg selv kan tro og samtidig holde mennesker som ikke tror ansvarlig­ for det.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.09.2016