Anne Elisabeth Sudmann

10

Hvor mange anmerkninger har du fått i dag?

Om du ikke trivdes på jobben, ville det da bidra til at dagene ble bedre om du stadig fikk anmerkninger for ting du både visste om og ikke? Trolig ville du blitt sykmeldt etter kort tid eller prøvd å bytte jobb. Tenk deg nå over i ungdomsskolelivet.

Publisert: 11. sep 2016

Er du plettfri?

Jeg mener, av de som er skikkelig ordentlige, som ikke kommer for sent, ikke kjører for fort og som aldri tar den halve skiva ekstra med appelsinmarmelade (den sukkerholdige varianten) selv om du egentlig er litt mer sulten?  Leverer du alltid bøkene i tide på biblioteket og er bilen din nyvasket? Tar du av deg skoene når du går inn og setter du aldri inn en tom melkekartong i kjøleskapet?

Det er bra.

Hvis ikke måtte vi gitt deg anmerkning.

I hvert fall om du var i en skolesituasjon. Og kanskje ville du vært av den typen som lot seg korrigere og straks bli forholdsvis plettfri, men like sannsynlig ville du glemme deg bittelitt bort igjen og kanskje komme for sent en gang eller to og da ville vi selvsagt gitt deg anmerkning.

Selv om vi kom for sent selv.

Men det gjør ikke noe, for vi er makta.

Trolig ville du etter hvert gi opp, for antallet anmerkninger ville vokse og når de oversteg 15 eller 20, ville du uansett bli satt ned i orden eller oppførsel eller begge deler - så løpet ville uansett være kjørt og du kunne like så godt fortsette å komme for sent og synes de voksne var urettferdige.

Med rette, trolig.

Mora mi er klok. Hun har jobbet i skolen i et langt liv.

På personalrommet spurte hun en gang en lærer som strødde om seg med anmerkninger, om han kom for sent på jobb noen ganger. Det gjorde han. Deretter pepret hun ham videre og stakkaren kom til den konklusjonen at han tok seg friheter både her og der, hvorpå mora mi repliserte at da måtte hun nok inndra bilnøklene hans som en slags anmerkning.

Han ble stille. Men jeg tror han tross alt kjørte hjem den dagen,.

Jeg tror på oppdragelse og grenser. Jeg tror på kommunikasjon, relasjon og respekt.

Men jeg tror ikke at anmerkninger hjelper i særlig stor grad for å forme ungdommer dit vi vil ha dem. Like lite som anmerkninger ville bidra til å strø glitter på din arbeidsdag og bidra til at du fikk ut ditt fulle potensiale.

Å ha troa på, å støtte, oppmuntre og være forutsigbar derimot, det tror jeg også på. Samtidig som man stiller krav.

Men anmerkninger satt i hytt og kanari og ofte uten at advarsel er gitt, har liten eller ingen positiv effekt, er min påstand - uten at jeg kan følge opp med verifiserbare data (mulig jeg får anmerkning for det), men heller basert på mange år i skolen med utallige ungdommer med ulike vansker og samtaler med disse.

Så bør anmerkninger aldri brukes?

Joda. Når ting virkelig er alvorlige. Konsekvens er viktig.

Men for at det hele skal ha virkning, må tiltaket ikke ha mistet sin kraft fordi det har blitt oppbrukt. Omtrent som når du vet du har tapt fordi du oppdager at du skriker der du burde brukt innestemme.

Takk for at du leste!

Flere blogginnlegg ligger på anne.sudmann.blogspot.no.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Anmerkninger

Publisert over 3 år siden
Anne Elisabeth Sudmann. Gå til den siterte teksten.
Men for at det hele skal ha virkning, må tiltaket ikke ha mistet sin kraft fordi det har blitt oppbrukt. Omtrent som når du vet du har tapt fordi du oppdager at du skriker der du burde brukt innestemme.

Kanskje anmerkninger bør forbeholdes taperne?

Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Korrigering er bra

Publisert over 3 år siden

for selvfølelsen. Gitt i godhet skal det mye til for at et barn føler seg urettferdig behandlet. Det betyr ikke at man aldri gjør feil igjen, men det sier noe om hva som er sosialt akseptert i samfunnet, lover, regler og retningslinjer. Noen tror at de kan surfe gjennom livet uten å bli stilt til ansvar. Regler er ikke personlig. Det er for allle, slik som lovverket. De kule lærerne var ikke noe for meg. Jeg hadde behov for rammer, forutsigbarhet som du nevner. Å lære barna egenomsorg tar tid. Da må de få støtte og korrigering. Fagene i skolen dreier seg like mye om samarbeid, fellesskap, vennskap, tillit og ærlighet. Å være til hjelp for medelever er viktig. Korrigering skjer hele livet. Det er en forutsetning for læring. Å sette krav til barn gjør dem rustet til voksenlivet. Å drikke av melkekartongen, putte den brukte gaffelen i syltetøyet, pille nese mens andre spiser, skjer gjerne for å få en reaksjon. Resultatet blir ensomhet. Alle trekker seg unna.

Jeg peier å si til barnebarnet; "Nå må du spise og bli stor og sterk slik at du kan hjelpe de andre barna i barnehagen". Så viser hun musklene sine. Slik bygger hun vennskap og får hjelp tilbake. 

Kommentar #3

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Unga våre

Publisert over 3 år siden

Skolen skal, som kjent, forberede unga våre på bli voksne og hvor mye av tiden vil bli brukt i arbeidslivet. I hvert fall var det ment slik.

Da rimer det seg at skolen oppdrar bl.a. annet ved å gi ros eller ris, eller anmerkinger, som det også heter, slik at de faktisk kan lære noe om hva som passer seg og hva som ikke gjør det.

Når de kommer ut i arbeidslivet, skal de forutsetningsvis kunne noe om slikt. Det er for så vidt eneste grunnen til at arbeidslivet ikke bruker tiden på å gi anmerkninger. Der er det mer slik at enten passer folk inn eller så gjør de det ikke. Ferdig med det, liksom. Og da er det bra at anmerkningene ble tildelt på skolen. Ellers hadde mange ikke passet inn. Og det er jo dumt.

Et lite apropos. Alle vi som er voksne i dag har gjennomlevd anmerkningsregimet uten å ta skade av det. Tvert imot. Det har gått aldeles utmerket. Dersom det skulle være slik at Norge er et av verdens beste land å leve og bo og å vokse opp i, er det slike som oss som fikk anmerkninger på skolen som har skapt det.

Det er utrolig hva folk tåler, Sudmann. Dette vil nok går bra – også i fortsettelsen, skal du de. 

Kommentar #4

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Jeg tror ikke så mange lærere setter anmerkninger i "hytt og kanari"!

Publisert over 3 år siden
Anne Elisabeth Sudmann. Gå til den siterte teksten.
Men anmerkninger satt i hytt og kanari og ofte uten at advarsel er gitt, har liten eller ingen positiv effekt, er min påstand - uten at jeg kan følge opp med verifiserbare data (mulig jeg får anmerkning for det), men heller basert på mange år i skolen med utallige ungdommer med ulike vansker og samtaler med disse.

De aller fleste skoler har et reglement, og i klassen blir man som regel enige om hva som skal være "klassens regler".

De aller fleste elever vet godt hvilke regler de har å forholde seg til! Og det å bryte reglene bør få en eller annen konsekvens, ellers blir reglene bare en vits som ingen bryr seg om.

Så hvorfor ikke en anmerkning? Ønsker vi ikke at barnas regelbrudd skal få konsekvenser?

Jeg har aldri helt forstått voksne som åpenbart ønsker å motarbeide de forsøkene skolen gjør for å lære våre oppvoksende slekter å kunne respektere regler som gjelder for at fellesskapet skal fungere godt! Hva er det som driver dem? En slags senpubertal opprørstrang? De fleste modne voksne innser at et fellesskap er avhengig av at de fleste følger de reglene fellesskapet har laget.

Fellesskapet i skolen fungerer ikke godt dersom en stor del elever ikke gidder å komme når skolen starter, eller et stoprt antall elever mobber eller forstyrrer undervisningen med bråk og konflikter.

Det skolen trenger er foreldre som støtter opp under skolens forsøk på å skape et godt læringsmiljø og legge til rette for elever som ønsker å lære og å faktyisk gjøre en positiv innsats.

Noen velger heller å motarbeide skolen. Jeg er faktisk litt i tvil om de vet hva de gjør. Elever som bryter regler henviser gjerne til denne typen "voksenargumentasjon", og fortsetter med sine regelbrudd. "Moren min synes du er urettferdig!" "Faren min synes vi har dumme regler!" Er det noen som tror dette øker elevenes vilje til å yte sitt beste?

Synes Sudmann det er greit å bli henvist til av elever som saboterer skolens undervisning, og at hennes argumenter brukes av elever som ikke har noen respekt for fellesskapets regler?

Hva skjer forøvrig i et hjem der den ene forelderen bryter de reglene hele familien jobber for? Når den ene voksne ikke gidder å rydde, lar søpla flyte, ikke gidder å handle, ikke lager middag osv. Er det ikke da rimelig at resten av familien reagerer og krever en endring i oppførsel?

Jeg synes ikke det er noe særlig å satse på å være forsvarer av den giddalause og sløve, som gir blaffen i hva som er best for fellesskapet!

Mvh Sverre

Kommentar #5

Anne Elisabeth Sudmann

10 innlegg  10 kommentarer

Korrigering ER bra

Publisert over 3 år siden

Tove S. J, Magnussen:

Jeg er fullstendig enig i at korrigering er bra og er nok så absolutt ikke av de kule lærerne, med mindre tydelighet er kult.

Det jeg setter søkelys på, er når anmerkninger brukes i stedet for å se eleven. Etter et langt liv i skolen, ser jeg at anmerkningene brukes som en trussel mot elevene, og slik får en helt feil virkning.

Arne D. Danielsen:

Jeg tror og det går bra og jeg vet det er rebellene som gjerne ble innovatører og grundere ;-)

Sverre Avnskog:

Fellesskapet i skolen fungerer ikke godt dersom en stor del elever ikke gidder å komme når skolen starter, eller et stoprt antall elever mobber eller forstyrrer undervisningen med bråk og konflikter.

Det skolen trenger er foreldre som støtter opp under skolens forsøk på å skape et godt læringsmiljø og legge til rette for elever som ønsker å lære og å faktyisk gjøre en positiv innsats.

Jeg kunne ikke blitt mer enig i det du skirver her. Jeg har jobbet med skolepolitikk lenge og ser at man gjerne utelater en viktig søyle i unges liv, nemlig den retten OG plikten foresatte har til å oppdra sine barn. Jeg er tilhenger av konsekvens. Men ikke av at anmerkninger brukes i så stor utstrekning, at elevene gir opp, viser fingeren og skulker - igjen. Da har vi tapt.

Å se den enkelte, ta seg tid til praten, være streng, bry seg, følge opp - kan ikke erstattes av en lettvint anmerkning. Det er mitt søkelys. For jeg har gjennom et langt lærerliv sett meg lei på nettopp det. For meg handler ikke dette om å diskutere felles regler. De skal følges. Det er hvordan de skal håndheves jeg skriver om.

Om noen i fellesskapet her kunne si noe om hvordan man kommenterer under hvert innlegg, ville jeg være glad for det. Det er mulig jeg får en anmerkning for ikke å intuitivt ha forstått det hele, men det får våge seg.

Takk for debatt og kommentarer!

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
22 dager siden / 2167 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
20 dager siden / 1794 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 1289 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
28 dager siden / 1205 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
13 dager siden / 1111 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
23 dager siden / 1053 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
16 dager siden / 911 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
27 dager siden / 896 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere