Arnt Folgerø

12

TYSKLAND: POLITIKK SOM PERVERTERT TEATER

Oppslutningen om Alternativ für Deutschland (AfD) ved valget i Mecklenburg –Vorpommeren kan tolkes som om en opinion er i ferd med å vokse fram mot asylpolitikken til det politiske etablissementet i Tyskland, en asylpolitikk som brakte over en

Publisert: 9. sep 2016

million asylsøkere til landet i løpet av ett års tid. Men den vedtatte politikken ligger fast, og det er ingen tegn til at den vil bli gjenstand for endring med det første. Tilnærmet åpne grenser og et asylinstitutt som i realiteten legger opp til en storstilt tilstrømming av økonomiske flyktninger, er noe som preger Tyskland og som støtter opp om asylaktivistenes iherdige arbeid for å fjerne alt som er igjen av restriksjoner på asylinnvandringen til landet.

 

Den venstreradikale asylaktivismen i Tyskland nådde trolig sitt forløpige zenit i midten av juni da aktivistgruppen Zentrum für Politische Schönheit (ZPS) i Berlin ville la fire tigre få frivillige syriske flyktninger som middagsmat hvis ikke myndighetene gikk med å endre på asyl- og innvandringslover. Sentral i aktivistenes kampanje var en bestemmelse som ilegger tyske flyselskaper pengebøter og sanksjoner dersom de bringer asylsøkere uten visum til landet. Gruppen fikk samlet inn penger som skulle transporterte 100 syriske asylsøkere i fly fra Izmir i Tyrkia til Berlin. Dersom ikke den tyske forbundsdagen endret lovverket og de 100 asylsøkerne ble sluppet inn i Tyskland, skulle flyktninger la seg ete av fire lybiske (sic) tigre i bur i Berlin, som protest mot tyske myndigheters mangel på humanisme, uttalte Cesy Leonard. Hun var talsperson i saken for for ZPS, og hun presenterte gruppen som en stormtropp for moralsk skjønnhet, politisk poesi og menneskelig storsinn. Til mediene sa hun også at det var Tysklands egen historie og skyld med Auschwitz og Holocaust som var utgangspunkt for aksjonen, en aksjon som ble godt mottatt, i hvert fall i deler av opinionen. Ja, så godt mottatt at Leonard sa hun følte seg like velkommen som enhver mainstream-aktivist. Aksjonen ”Flüchtlinge Fressen” (Flyktninge-eting) var så mainstream at noen trodde det var den tyske regjeringen, med forbundspresident Angela Merkel i spissen, som hadde tatt initiativet til den. Det kunne man i hvert fall lese på tyske nettsteder på denne tiden.   

 

En person stod fram offentlig og erklærte at hun ville la seg ete av de fire tigrene om ikke de tyske myndighetene endret lovene slik at flyktningene kunne ta fly til Tyskland i stedet for å utsette seg for drukningsfare i skrøpelige farkoster på havet. Det var den syriske skuespilleren, komikeren og tv-stjernen May Skaf, som i Gorki-teateret i Berlin sentrum erklærte at hun hadde mistet alt og ikke hadde noe å tape på å bli tigermat. Ifølge Skaf var det tysk lov som hadde tvunget hundretusener av flyktninger til å legge ut på farefulle ferder med båt over havet til Europa.

 

Skaf var en av dem som i 2011 protesterte mot Assad-regimet og støttet opprøret i landet, noe som ga henne et par dagers fengsel. Hun hadde også senere blitt arrestert for å protesterer mot regimet, før aktivistene i Berlin greide å hyre henne som tigermat. På tigerburet ved Gorki-teateret i sentrum av Berlin ble det satt i gang et urverk som skulle tikke mot datoen 28. juni og 0, som var fristen aktivistene ga de tyske myndighetene for å endre loven om flytransport av asylsøkere. Den 28. juni var også dagen da flyet fra Izmir skulle lande i Berlin med 100 syriske flyktninger om bord.

 

I dagene da uret tikket fram mot fristen, samlet det seg skuelystne foran buret til de fire tigrene ved Gorki-teateret, der det naturlig nok falt en del kommentarer fra de frammøtte. Noen påpekte det ikke er tigre i Lybia og i Afrika ellers, men at tigrenes naturlig habitat er i Asia. Andre bekymret seg for at tigerburet ikke oppfylte veterinærbestemmelsene for størrelsen på tigerbur i Tyskland. En undersøkelse konkluderte med at størrelsen var innenfor de gitte grensene, men representanter for dyrebeskyttelsen i Berlin mente at aktivistenes bruk av tigre til å ete mennesker var dyremishandling. Å sette søkelys på flyktningenes situasjon på denne måten, burde ikke skje på bekostning av uskyldige tigre, uttalte representanter for dyrevernerne i byen. Andre igjen mente at aktivistene i stedet for å oppfordre flyktninger til å la seg ete som tigermiddag, selv burde tre inn i buret og by seg fram som tigermat.

 

Det var fullt av folk foran tigerburet og Gorkiteateret den 28. juni da uret på buret slo sine siste tikk mot null. Det ble også ble nådd uten at noe hendte. Flyselskapet Air Berlins fly fra Izmir landet ikke, og heller ingen flyktninger ankom med fly fra Izmir denne dagen. Ingen lov var endret, og et stort publikum ventet på at tigermiddagen skulle dukke opp. Det gjorde den også etter hvert da May Skaf trådte fram foran inngangsdøra på Gorkiteateret og tårevåt fortalte at tigrene ikke ville ete henne.

 

-Hva ville mine skrik være i forhold til de ikke hørbare ropene om hjelp fra havet, sa Skaf. Ifølge noen medier var det likevel 10 frivillige som ville by seg fram som middagsmat, men de ble stanset, trolig av aktivistene. Kanskje var det aktivister som stanset seg selv? Hadde ikke publikum skjønt det før, skjønte de det nå: Det hele var teater, eller rettere sagt, en politisk aksjon, en temmelig forfeilet aksjon, om man legger dens kortsiktige virkning til grunn. Men aksjonen var over, og de fire ”lybiske” tigrene ble sendt tilbake til den zoologiske hagen i Saarland der de, ifølge nettstedet Mopo24, kom fra.

    

Ifølge Frankfurter Allgemeine Zeitung var May Skafs opptreden foran Gorki-teateret storartet, eller rettere sagt, grandios. Om det var skuespillet eller aksjonens politiske legitimitet avisens skribent tenkte på, er uklart. Det som er klart, er at aksjonen var et manifest uttrykk for den politiske korrektheten som råder så sterkt i Tysklan. Og det er en korrekthet som har gjort politikk til teater, der aktørene opererer med og deklamerer fornuftsstridige, historiske paralleller, der regien er meget smal og utelukker vitale fakta og motforestillinger, fordi slike fakta og motforestillinger er umoralske. Og man kan jo saktens spørre: Når ble kjensgjerninger umoralske?  

 

Zentrum für politische Schönheit er en del av den politiske elitens og den politiske korrekthetens stormtropper. De er aksjonister som forkludrer en rasjonell, offentlig diskurs. Politikk skal, ifølge en slik forståelse, være betinget og styrt av emosjoner, ikke av fornuft. Med andre ord, politikk skal være skuespill, helst pervertert teater, for å holde opinionen ”på rett spor”. Og da er det ikke til å unngå at tankene går til en av mesterregissørene av politisk råskap og irrasjonalitet, den teatralske effektmaker Adolf Hitler. Da Tyskland og Russland var bombet tilbake til ”steinalderen”, med millioner på millioner av døde, kunne denne mannen si at det tyske folket hadde sviktet ham. Men den som sviktet Tyskland og ødela Europa, var nettopp Hitler. Forbundspresident og prestedatter Angela Merkel ønsker å innføre en multikulturell utopi. Hun er også i ferd med å ødelegge Tyskland og Europa, dog på en annen måte enn Hitler, og kanskje kommer også hun på et tidspunkt til å sukke om at det var folket som sviktet henne. Det skulle ikke forundre meg det minste.

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Tyskland

Publisert over 3 år siden

Morsomt og uhyggelig på samme tid. Det er sånt man i gamle dager kalte norsk skrivekunst.

Kommentar #2

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Sosialisten tenker alltid: La andre ofre seg

Publisert over 3 år siden

Hvis noen fra sosialistgruppa Zentrum für Politische Schönheit SELV hadde latt seg fore til tigrene, så hadde det kanskje stått litt respekt av dem. Som med sosialister generelt - det er alltid lett å la ANDRE, med eller mot sin vilje ofre seg for DIN sak.

Kommentar #3

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Skjebnessvanger symmetri

Publisert over 3 år siden

Flott skrivestil av Folgerø av et innhold vi aldri ser omtalt i norske medier. Er det ikke bare utgjort, for derved underslås hva utviklinga i Europa og særlig Tyskland handler mye om.

Bedre enn de fleste greier Folgerø å illustrer hva jeg sjøl har brukt å tenke på som motsvarigheter på motsatte poler, Weltraum var hva Hitler kalte det, Weltvakuum er hva kansler Merkel forestiller seg hun må stille tyskerne åpne for, for å bøte den arvesynd som Hitler som utøvende subjekt og leder utførte.

Han utbygde nazismen som resentiment-ideologi, som vant så sterk tilslutning etter det nasjonale tap ved nederlaget og ydmykelsen som tyskerne opplevde seg å bli utsatt for i Den første verdenskrigen. Begrepet om utvidet livsrom for tyskerne realiserte han ved bokstavelig talt å kjøre over nabogrenser men også ryddet indre territorium for alt uønsket, ikke bare jøder.

Mens Weltvakuum framstår som det inverterte tilsvar, når Merkel skal trues og presses til ennå mer ettergivenhet når asylflyktninger gir seg til å kaste seg for løvene bokstavelig talt for å få satt sine grensesprengende krav igjennom, til fordel for ennå mer tyske ettergivenhet. Bedre kunne det knapt illustreres hvordan Merkels grenseåpenhet gir signaler om en full Endlösnung for den tyske nasjon i alle fall i etnisk forstand, men også hva gjelder mulighetene til å videreføre grensebaserte fenomener som demokrati, offentlighet og velferd.

Disse vininger er de grensesikre nasjoners aller beste frukter, og sjølve kremen av vinninger i Europa etter Westfalerfredens diplomatiske sammenkomst i 1648. Frukter av konstruktive nasjoner, som alle fattige og tilbakeliggende land burde se som ønskverdige mål for sin egen utvikling, og dertil hjelpes til av alle gode krefter også i forbildelandene, men som aldri må tillates som hovedmotiv for masseflukt og ideologisk styrt migrasjon, som det har foregått de seinere år og ennå fortsetter med.  

Man kunne også kalle disse komplementærbegreper om masseforskyvinger i verden, for ytterpunkter for den grensesetting Europa nådde fram til, som aller mest fredsskapende mellom gamle nasjoner ved Westfalerfreden i 1648. Dette ble da knesatt som basis for folkeretten med sikre grenser som det aller helligste, som det beste og vel eneste grunnlag for å skape fred av noe varighet ... i erkjennelse om at noe mye bedre greier vi aldri.

Begge de nevnte begreper gir de mest ekstreme utslag i hver sin retning ved å undergrave de eldgamle erfaringer som ble lagt til grunn for den klassiske folkerett, som Folkeforbundet og Fr Nansen forsøkte tappert å hevde i mellomkrigstida. Det skjedde ved embargo på våpensalg mot borgerkrigs-Spania og volumiøs repatriering i LilleAsia og Hellas med varig brukbart resultat, og i sum var alt dette tross alt bedre enn hva vi ser forsøkt i dag; tross at en ny verdenskrig ikke lot seg avverge.

Får man til noe annet enn bedrag i dagens FN, når prinsippet er at sjøl den mest barbariske shariamakt av alle med dødsstraffer og pisking skal slippe til i toppen for Menneskerettskommisjonen? 

Vi her i Europa kan godt ha lov til å oppleve oss som evige offer for den historiens pendelsvingninger, vi og våre forgjengere så herje menneskeheten gjennom hele 1900-tallet i en til da ukjent skala i ødeleggelser og massedød. Hva som skedde i forkant av fredsslutningen i Westfalen i 1648, var et Europa som i mangt liknet mye på dagens Midt-Østen og særlig Syria og Irak. Sjøl her oppe i nord utspilte seg tilsvarende scenarier i skandinaviske land da kongemakten fant på å importere europeiske moter på slagmarken, med stormaktene som ivrige regissører.

Har vi bare et gram klokskap i behold lar vi nå landegrensene få varig fred for unødig passasje, men setter fokus på andre måter å kunne møte fluktlidelse, asylsøknader, krigsutvikling og for stor folkevekst på.

Hva med embargo på all våpeneksport til visse områder, og helt nye typer hjelpeprosjekter uavhengig av internasjonale organisasjoner, som dessverre synes å ha utspilt mye av sin konstruktive roller i hendene på interesser med vikarierende ideologiske motiver.

Europa må tilbake til sine gamle grensefunksjoner og hvert kontinent må forstå behovet for å møte sine egne utfordringer, fortsetter utviklinga med evig lekkasje på død og liv over hav og landegrenser åpne det seg et Weltkaos som ingen menneskelig makt har muligheter til å løse, i alle fall ikke på noen fredelig og konstruktiv måte.  

Kommentar #4

Eivind Reitan

0 innlegg  96 kommentarer

Teater og virkelighet

Publisert over 3 år siden

Tysk presse omtaler den traurige virkelighet -langt mere enn norsk presse.

Tre temaer er beskrevet,i detalj ,disse dager.:

1.Fattigdom blandt eldre borgere.2.Problemet med 1 Euro-jobber.3.Kommunevalg i Niedersachsen .

1.Antall fattige eldre stiger.Folk over 55 år (for)blir langtidsarbeidsløse.Det overrasker ,at de ikke har spart til alderdommen.Men hvor skal de spare,med negativ -rente?

2.Jobber til folk som skal "tilbake til arbeidsivet," og nykommere uten arbeidslivserfaring,gis til 1 Euro pr.time.For folk med eksisterende sosiale ytelser gir dette et tap,om de må velge "lønn" eller trygd.For nykommere er det bedre med svart arbeid,eller begge deler-om det kan fikses.Og markedet for disse spesielle jobb-insentiver  konkurrerer med minstelønssjobber ,og søkerne finnes også blandt de nevnte i pkt.1.De som ikke kan leve på den pensjon de evt.måtte ha  .

3.De styrende partier biter negler.Og trøster seg med at AfD ikke har kandidater til alle -poster.Mens de store demokrater lar mobben rive partiets plakater,og demoniserer dem -med påstander om alt fra ekstremisme til manglende kommunal kompetanse.Og,om alt dette kan ha noe for seg-hva da,om partiet  allikevel får mere enn 10% av stemmene?

Jo.Det vil bare bevise at folkets røst(er) ikke kan tas på alvor.Det-folket-vet ikke sitt eget beste.

Det er bare å avvente resultatene.Og analysene i norsk presse,med lokale variasjoner .Foruten oppfølgingen av pensjonenes nedjustering,og arbeidslivets avregulering ,også i Norge."Nødvendige tilpasninger."

Det er hva man,i andre tider og situasjoner,ville ha kalt strukturell vold. Den norske moralske middelklasse-fortropp er bare litt mindre gale enn den tyske.

 

Kommentar #5

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Eivind Reitan. Gå til den siterte teksten.
Det overrasker ,at de ikke har spart til alderdommen.Men hvor skal de spare,med negativ -rente?

All pensjon i vesten er pyramidespill, der staten skaffer seg stemmer ved å love bort barna dine sine skatter til din pensjon. Alle vet hvordan det etterhvert går med pyramider, men ikke så mange vet at pensjon er pyramidespill, fordi barn og ungdom ikke har økonomi og realitetsorienterende fag i skolen - bare fag som støtter opp om systemet - som er basert på pyramidespillspensjon. Innskuddsbasert pensjon er rasjonelt, ytelsesbasert pensjon betalt av neste generasjon er irrasjonelt pyramidespill og er designet til å feile og feile stort.

Folket er dumme og stemmer på de som lover mest, ikke de som er rasjonelle.

Og når man i tillegg stemmer på politikere som kjører negativ rente sett opp mot inflasjon og skatter, så ber man om egen lidelse og verre lidelse for sine barn og barnebarn. 68-erne er de største kjeltringene som har levd, men de er heldigvis snart døde. La oss tenke nytt og rasjonelt.

Kommentar #6

Eivind Reitan

0 innlegg  96 kommentarer

Rudshaugs Pyramider

Publisert over 3 år siden

De utskjelte 68-ere har ikke funnet opp pyramidespillene.

I Norge har faktisk noen av dem fått gjennomslag for "ny folketrygd."En langsom tilpasning til en svinnende fortjenestemargin.Med tilslutning fra hele det norske politiske spektrum.Og -ille som det vil bli ,for noen,er det bedre enn situasjonen i mange andre land.Der slites det med behovsprøvde ordninger.Noe som kan medføre at oppegående personer nekter å betale premie,fordi de ikke vil få noen pensjon-fordi de er "rike."

Dette handler ikke om den ene eller andre generasjon.Det handler om overakkumulasjon.(Det er vanskeligere å få 10% gevinst ,etter først å ha fått 10% gevinst,på første innsats.)

For å sikre den nasjonale økonomi,tynes arbeidskraften -ved nivellerte lønninger,høyere pensjonspremier,dårligere pensjonsutsikter og lavere minstelønnssatser.Beste middel til måloppnåelsen er,import av billigere arbeidskraft.Dette er den reelle pyramiden.Sentraliseringen,nasjonalt og globalt,har forlengst uttømt sin rolle som økonomisk redskap,til beste for de fleste.Det som nå foregår,er et svarteperspill,innad i og mellom nasjonale økonomier.Hvem skal ta oppvasken,etter at overforbruket har nedsmusset ,både boligområder og naturresurser?Det øverste presteskap er for få.Derfor lar de sine undersåtter-den aspirerende middelklasse -stå for kravene om moderasjon og global medmenneskelighet.Vel vitende om at det ikke blir midler igjen til alle.De styrende må altså byttes ut,om den nedadgående spiral ikke skal ende med alles felles ellendiget.-Uansett generasjon,kjønn eller andre karakteristika.

Kommentar #7

Arnt Folgerø

12 innlegg  247 kommentarer

De store demokrater

Publisert over 3 år siden

Reitan: "Og trøster seg med at AfD ikke har kandidater til alle -poster.Mens de store demokrater lar mobben rive partiets plakater,og demoniserer dem -med påstander om alt fra ekstremisme til manglende kommunal kompetanse".

Ja. Jan Hårstad har i lengre tid og  i mange artikler beskrevet hvordan voldsvenstre i Tyskland får gå uhindret ture fram uten at myndighetene griper inn. Vold fra denne siden er legitim, men ikke fra den andre siden for de er jo som kjent "fascister".

Reitan: "Den norske moralske middelklasse-fortropp er bare litt mindre gale enn den tyske."

Ja, eller den norske middelklassen har ikke den samme tradisjon for å ta seg til rette som sine brødre og søstre ned i landene, men i prinsippet er det samme ulla. Det er en forferdelig gjeng, men det finnes jo folk i disse lagene som kan tenke rasjonelt og moralsk utenfor de politisk korrekte rammene.  En politisk endring i Vesten krever medvirkning fra middelklassene, for de er i massivt flertall i våre samfunn, det er også disse lagene som styrer samfunnet, både reelt og nominelt selv om Kapitalen er den store, overordnede matador.

Rudshaug: "68-erne er de største kjeltringene som har levd, men de er heldigvis snart døde. La oss tenke nytt og rasjonelt".

Om de er de største kjeltringene, kan vel diskuteres. Det har vel vært atskillig verre tilfeller i historien enn 68-erne, en generasjon som jeg selv tilhører. Og til Rudshaugs skuffelse må jeg si at samfunnet vil merke denne sporene etter denne generasjonen lenge etter at de er gått over i historien, dessverre, kan man si. Rudshaug ser også ut til å tro at allting vil bli bedre bare vi får en innskuddsbasert pensjon. En samfunnsendring i retning av større fornuft og høyere moralske standarder vil nok kreve mer enn en omlegging til innskudsbasert pensjon, er jeg redd for. Det er bare å se hva som foregår i Tyskland, slik Reitan og Hårstad skriver om, for på en enklere måte å skjønne det. Har man et litt skjerpet blikk for det sosiale og økonomiske og ikke tråkker i den norske middelklassens dype spor, vil det holde godt å se lit mer nøye på det samfunnet vi lever i her. Galskapen er like latent her som ellers, men kanskje mindre manifest enn i land som Tyskland og Frankrike, Spania og Hellas, osv.

Kommentar #8

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Pensjon under sosialdemokratiet er pyramidespill

Publisert over 3 år siden
Arnt Folgerø. Gå til den siterte teksten.
Rudshaug ser også ut til å tro at allting vil bli bedre bare vi får en innskuddsbasert pensjon.

Dette er en tankefeil - mer presist noe du har tatt rett ut av lufta. Jeg skriver ikke noe sted at dette vil løse alt, jeg tok tak i akkurat dette, fordi det er alvorlig. Ikke mer.

Hvis noen er uenige i at et innskuddsbasert pensjonssystem er mer bærekraftig enn et ytelsesbasert, altså et vilkårlig system, så si gjerne det. Et innskuddsbasert system verken tar fra fremtidige generasjoner, binder ikke opp fremtidige skatteinntekter og er mindre utsatt under store svingninger i økonomien. Men så lenge staten kan sette negativ rente og inflatere pengene dine, slik sosialdemokratier kan gjøre når det passer, så er man aldri trygg.

Kort sagt: Man er aldri trygg så lenge staten har rett på pengene dine, kontrollerer eneste lovlige myntenhet og kan lage akkurat de lover den ønsker. Man er aldri trygg under sosialdemokratiet, der staten i morgen kanskje er fienden din og man vet det ikke engang, fordi man ikke forstår økonomi.

Vi er ikke uenige om hva islam representerer. God kronikk.

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
19 dager siden / 2057 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1761 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
16 dager siden / 1749 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
4 dager siden / 1143 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
9 dager siden / 1089 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
13 dager siden / 894 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
24 dager siden / 891 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere