Verdidebatt

Facebook og de usynlige redaktørene

Er norske redaktører bedre til å ivareta ytringsfriheten enn Mark Zuckerberg?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fredag 9. september poster selveste statsminister Erna Solberg en protest mot mektige Mark Zuckerbergs og Facebooks forsøk på å redigere det offentlige ordskiftet og begrense ytringsfriheten. Bakgrunnen er at en norsk redaktører og en norsk forfatter er blitt utestengt fra det sosiale mediet for å ha postet et bilde fra Mỹ Lai-massakren under Vietnam-krigen. Norske redaktører går bredt ut mot Facebook. Men er norske redaktører bedre til å ivareta ytringsfriheten?

For drøye ett år siden gikk folkemusikeren Hans Rotmo hardt ut mot islam i et intervju i Trønder-Avisas helgebilag, og kalte islam en miljøforurensing i Europa. Rotmos lite gjennomtenkte utsagn kom snart på riksnyhetene, og humanister og redaksjonelt ansatte i det ganske land mønstret hele sitt moralske rekvisittlager. Derfor ble det aldri en debatt om ytringsfrihets grenser. De følgende ukene og månedene kom da også debatten i trønderske medier til å handle mer om moral og følelser enn om rasjonell ordveksling.

Debatten i Rotmo-saken i spaltene i lokalavisene sommeren 2015 ble hard og uforsonlig med mange beskyldninger. For meg startet den for alvor 6. juni da den profilerte AP-politikeren og muslimen Fatima Almanea påsto i Adresseavisen og overfor Trønder-Avisas redaktører at jeg hadde løyet i et inserat juni.

-Du har aldri skrevet dette på Facebook? spurte journalisten Almanea i Adressa 6. juni. – Nei, jeg kan overhodet ikke huske at jeg skal ha skrevet dette, og ble derfor sjokkert da jeg leste innlegget i Trønder-Avisa. Dette må være diktet opp, og jeg føler meg misbrukt, sier politikeren, frilansjournalisten, bibliotekaren og muslimen, Fatima Almanea. Men slik var det ikke. Ingenting var diktet opp, og to oversettere som er kyndig i arabisk hadde, uavhengig av hverandre, bekreftet det jeg siterte Almanea på i innlegget.

Politisk redaktør, John Arne Moen, hevder så i en mail til meg like etter, at Noen har snakket sammen, og at Trønder-Avisa ikke kan gi meg spalteplass mer. Det hele låter som åpningssekvensen i Prosessen av Franz Kakfka. Her er det altså igjen, Noen, som i saken mot Josef K., og i Moskva-prosessene hos Arthur Koestler, som har snakket sammen. Jeg kan selvsagt ikke forholde meg til denne, Noen. Jeg er ikke i stand til å argumentere mot en usynlige motstander. Er det da denne, Noen, som er den egentlige redaksjonen og Sannhetsministeriet i Trønder-Avisa? Er det en algoritme?

Torsdag 13. august 2015 renner det inn en mail fra selveste sjefredaktøren i Trønder-Avisa, etter at jeg hadde sendt Trønder-Avisa et kronikktilbud, denne gangen om kollektivtransport i Vømmøldalen: «Hei, ser at du har sendt oss nok en kronikk, som du ber om tilbakemelding på. Vi kommer ikke til å publisere den, skriver den djerve sjefredaktør Arve Løberg som for noen måneder siden hyllet Charlie Hebdoe.»

Redaktøren legger til: «(…)Vi vil gjerne ha krass debatt – men grove personangrep bidrar etter min mening kun til å skremme folk fra å ytre seg (…)». Dette gjør det så å si umulig for oss å bruke deg som spaltist eller skribent, selv når du skriver andre tekster. Det leserne husker er de ufine personangrepene. Min konklusjon er derfor at vi ikke kommer til å trykke flere artikler fra deg.»

Dette er modernitetens doble bokholderi, slik også Franz Kafka gir oss innblikk i boka, Prosessen: I det ene øyeblikk hyller den Charlie Hebdoe og ytringsfriheten og i det andre klipper man ned folk som deltar i debatter. Det er her denne Noen kommer inn i bildet. Som hos Facebook. Vi kan ikke vite hvem som redigerer populære sosiale medier og utfra hvilke kriterier. Det er det mest skremmende.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt