Arne Danielsen

329

Klima og den grønne distraksjonen

Klimadebatten ruler, mens verden forgår – av helt andre årsaker.

Publisert: 8. sep 2016

Av alle utfordringer i verden er ikke klimautfordringene det verste. Jo da, utsiktene er temmelig pessimistisk, men det finnes det som er verre. Klimautfordringene er et symptom på noe langt mer alvorlig.

Klodens og menneskehetens desidert største utfordring er overbefolkning. Ingenting kommer opp imot dette. Overbefolkning er de fleste av nåtidens store utfordringers mor.

Da jeg gikk på folkeskolen, var vi til sammen tre milliarder mennesker. Nå er vi sju. Bare i løpet av én mannsalder har altså befolkningen vokst med 4 milliarder – eller med 133 %. Alle som vil, skjønner at dette må gå galt, og det temmelig raskt – antakelig i løpet av neste mannsalder.

Overbefolkningen tapper jorden for ressurser. Vann, matressurser, mineraler og energi er livsviktig, men tømmes i et høyt og akselererende tempo. Når vi til slutt går tom for vitale ressurser, vil svært mange av oss dø. Så, slik sett, vil det løse seg – på et vis.

Andre konsekvenser er trengsel, sykdom, fattigdom, utbytting og undertrykkelse, ufred, krig, folkevandringer og dermed forflytning og spredning av konflikter – og altså også klimaendringer.

Paradoksalt nok har det blitt og blir stadig færre fattige i verden. Verden er slik blitt et bedre sted for svært mange. Men dette er et Catch 22. Dess flere mennesker som får det materielt bedre, dess raskere forbruker vi de gjenværende ressursene og dess raskere går vi mot vårt eget Armageddon.

Før klimaendringene slår inn – for alvor, har vi antakelig brukt opp viktige ressurser – som for eksempel fosfat. Fosfattoppen anslås til omkring 2030. Fra da av reduseres tilgangen og vil til slutt bli uttømt. Uten fosfat vil matproduksjonen reduseres så kraftig at det vil ta livet av millioner eventuelt milliarder. Lite lystelig med andre ord.

Derfor er det mildt sagt underlig at klimaet, som altså er et symptom, har så stor plass i media og blant aktivister og politikere. Det framstår som et hysteri der ellers kloke og reflekterte mennesker blir revet med og plutselig reiser seg på stolene og bedriver tungetale.

De ansvarlige på kloden må få kontroll med befolkningsveksten, og parallelt må de arbeide for bedre ressursutnyttelse og nye energiløsninger. Og vips, så er også tiltakene for et bedre klima på plass. Alt henger samen med alt.

Hvorfor arrangeres det ikke store statslederkonferanser om overbefolkning? Hvorfor har ikke FN satt ned et «Befolknings, -ressurs og overlevelsespanel» i stedet for et «klimapanel»? Uten å bekjempe befolkningsveksten, spiller det ingen rolle hvilke tiltak vi iverksetter for å bekjempe symptomene – herunder klima.

Jo da, vi forstår at uten klimakampen ville mange «idealister» miste levebrødet sitt – og muligens også meningen med tilværelsen. Svære organisasjoner må legges ned og politiske én-saks-partier ville forsvinne. Da er det, etter det vi forstår, bedre å opprettholde illusjonen om klimaet som vår største og mest truende utfordring.

I mellomtiden snakker politikere om «klima og det grønne skriftet» – på inn- og utpust. Det har gått automatikk i det. Nesten uansett hvilke temaer som debatteres, så dukker klima opp på en eller annen måte. Malplassert i debatten, men like fullt …

Politikerne responderer instinktivt på medias forventninger. Og ettersom det ofte er en symbiose mellom aktivister og media, og enkelte «sannheter» lett får sitt eget momentum, kan politikerne styres i de mest absurde retninger. Nå er det «klima og det grønne skifte» som gjelder. Og da snakker man naturligvis om det – og later som man både er indignert, engasjert.

Slikt er dessuten som manna fra himmelen for idealist- og én-sakspartier. Slik greier de å tilrive seg en slags relevans – enda så irrelevant selve saken er i den riktig store sammenhengen og i den virkelige og egentlige verden.

Mens verden forgår, trives media, aktivister og politikere i sin egen boble og pludrer monomant om sitt. Vi andre stålsetter oss.

------

(Tidligere publisert på Debatt1

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1589 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
17 dager siden / 1179 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
11 dager siden / 1169 visninger
Hva skjer Visjon Norge?
av
Bendik Storøy Hermansen
rundt 1 måned siden / 971 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 751 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
3 dager siden / 672 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere