Nina Janne Dalseth

1

Møt muslimer som venner

Noen få utsendte misjonærer holder ikke. Kristne må ­få del i kunnskap og holdninger som gjør dem i stand til å krysse ­barrierer med ­respekt og ­ydmykhet og bygge ekte, varige vennskap.

Publisert: 8. sep 2016

I Vårt Land 16. juni etterlyste biskop Tor B. Jørgensen misjonsengasjement i misjonsorganisasjonene overfor muslimer i Norge. Han nevner KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid, som et unntak. Men å leve ut evangeliet blant muslimer i Norge er ikke bare en oppgave for en organisasjon, eller kun for misjonærer eller «eksperter».

Les også Erling Rimehaug: Vi er alle misjonærer

En flerkulturell virkelighet med et økende religiøst mangfold må gjerne møtes av at organisasjoner og kirker kaller misjonærer til å tjene i Norge. Men den innebærer også at mange flere må ta del i misjonsoppdraget, her forstått som å krysse kulturelle og religiøse grenser med evangeliet. Oppdraget er ikke bare å gi muslimer og andre med ulik tro evangeliet, men å ta imot dem – på ulike arenaer – og inkludere dem. Det innebærer å se og bry seg om dem som hele mennesker. Da tar kirken del i integrering.

Men få kjenner muslimer. Mange bygger sin kunnskap om islam og muslimer på det de ­hører og ser i media. De stadige nyhetene om islamistisk terror skaper frykt i oss og avstand. Også enkelte kristne forfattere skaper heller frykt enn tenner kjærlighet for muslimer. Et eksempel mener jeg er Mark Gabriels bok Islam og terrorisme. Når islam fremstilles som voldelig og mørk i sin essens, blir muslimer også farlige. «De lyver om sine hensikter, sjarmerer oss og er her for å islamisere landet», hørte jeg av en kristen leder. Mange tenker slik.

At islam og muslimer utgjør et mangfold som bryter med ­stereotype bilder vi danner oss, og at de først og fremst er mennesker som oss selv, oppdager vi først når vi lærer dem å kjenne. I et flerkulturelt Norge er det viktig for dem som ønsker å formidle evangeliet først og fremst å tenke relasjon.

Dialoggrupper med kristne og muslimer er viktig – det har vært med på å fjerne fordommer og frykt hos begge. Men i et vennskap møter vi hverandre som hele mennesker. Det er imidlertid viktig å poengtere at misjonsiver ikke må føre til at vi ser muslimer eller andre som misjonsobjekter, og relasjonen og vennskapet som en metode for å nå dem. Det er å misbruke den andres behov for vennskap.

En annen sannhet. Så hva om sannheten er en annen enn at muslimer er farlige og er her for å islamisere Norge? At de har kommet akkurat til mitt og ditt nabolag for at de skal erfare kristen nestekjærlighet? For at de skal møte kristne som gjennom sine holdninger, handlinger og ord er vitner om at Gud ikke er langt borte og umulig å få fellesskap med, men kan erfares i troen på Jesus? Hva om de rett og slett er her for at de skal få høre og oppleve evangeliets troverdighet? Et økende antall konvertitter peker jo mot det.

Akkurat som kjærlighet kan drive ut frykt, er det motsatte dessverre også tilfelle. Men ikke bare frykten, men uvitenheten er en sperre for mange. Kristne som har ivret for, bedt for og gitt til misjon, tar heller ikke nødvendigvis imot nye landsmenn med åpne armer. Vi trenger å bevege oss fra en avstand der vi kun snakker om muslimer til å snakke med dem. Det er en myte at kontakt og relasjonsbygging med dem kun er mulig for noen få som har gått misjonshøyskole.

Vi kan komme over barrierer ved å møte dem med respekt og ikke konfrontasjon. Om de bærer hijab eller niqab er de fortsatt alminnelige mennesker som oss selv. Undertrykt og plaget? Noen ganger er de det. Men vær oppmerksom på stereotypien. Bak sløret kan det finnes selvbevisste, høyt utdannede kvinner.

«Jeg bruker hijab for å komme nærmere Gud,» har jeg hørt gjentatte ganger fra muslimske kvinner. Hører vi en gudslengsel? Som kristne tror vi at felles-­skapet med Gud erfares – og lengselen etter Ham tilfredsstilles – i relasjonen med mellommannen mellom Gud og mennesket, mennesket Jesus Kristus.

Levde ut tro. Forskning – ved blant andre missiolog og professor JD Woodberry ved Fuller Theological Seminary of World Mission – viser at vennskap med kristne er den viktigste grunnen til at muslimer blir Jesu etter-­følgere. Det som spilte mest inn for 750 av dem fra 30 land og 50 etniske grupper som svarte på en undersøkelse (1991-2007), var at de så at kristne venner levde ut sin tro. De som har lang erfaring fra arbeid blant muslimer, som forfatteren, misjonæren og ­læreren Martin Goldsmith og ­leder for Interserve UK Steve Bell, bekrefter det.

Globaliseringen utfordrer oss til å tenke nytt om misjon. Noen få utsendte holder ikke. Kristne må få del i kunnskap og holdninger som gjør dem i stand til å krysse barrierer med respekt og ydmykhet og bygge ekte, varige vennskap.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 8.9.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Er islam og muslimer et mangfold som bryter med ­stereotype bilder vi danner oss?

Publisert over 3 år siden

Er ikke dette et lovlig troskyldig standpunkt, opp mot hva vi i dag begynner å forstå av islam, vel og merke i dagens utgave?

I 1979 fikk de ledende islamske stormakter begge installerte wahabisme og fundamentalisme på sitt verste som statsreligion, som holdes fram på verdensbasis via Brorskapet, Hizbollah og hele nettverk av moskeer og hemmelige celler. Mens Tyrkia har steget fram som ny pretendent til sunnislamsk ledelse bare de siste par måneder, og ikke akkurat med lystelige utsikter for demokrati og frihet. 

Hvordan radikal islam også har påvirket moskeemiljøene i dagens Sverige, kan man lese om i Hege Storhaugs bok 11. landeplage, og ganske detaljert, der de mulig moderate av imamer stadig mer er i forlegenhet overfor pågående finansformidling fra islamske stormakter til bygging av moskeer osv.

Det virker som dagens Russland med sine 20 mill muslimer, som var gjennom en fase av sekulær modernisering og disiplinering på 20-tallet og framover, har hatt noe mer motstandskraft mot den oppdrevne islamisering som ellers brer om seg, som i vesten ikke minst, som vi nå ser rundt oss i dagliglivet med pregende og vidløftig signalement. Før 1979 så vi ikke noe til det samme, verken i våre land eller i land som Egypt eller Afghanistan.

Det har skjedd en nærmest grenseløs omdanningsprosess, og virker unektelig ikke akkurat særlig overbevisende når noen vil reformere islam når islams verdensmakter åpenbart alt har utført sin omfattende omstillingsprosess, som stadig er i kraftig tilvekst både her rundt oss og der.  

Hvordan skal du kunne drive kristen misjon overfor noe du anser som et religionsalternativ der frafall nærmest er statuert som arvesynd, og egnet til dødsstraff og steining  i flere muslimske stater?

I Danmark reises i dag spørsmålet om ikke islam i bunn og grunn er grunnlovsstridig med henvisning til teksten i Koranen og suraher/hadither der det uttales at de vantro "skal man slå over strupen ... ".

At vi nylig har sett tilfeller av dette i kristne kirker burde mane til overtenkning og tvil på dialogens virkning, og særlig nedslående er at sjøl vel integrerte muslimer i vestlige samfunn med familie og god økonomi og stillinger, spontant kaster seg rundt og begår både jihad og terror. Hvem skal vi stole på når vi ikke kan stole på de moderate som også er godt integrert, og hva slags vilkår gir det for å føre dialog og utvikle felles prosjekter?  

Den dyktige skribenten Nina Hjerpset-Østlie har i nettsiden rights.no en drivende god omtale av aktuell dansk forskning på skoleforhold, der multikulturell utbredelse i danske klasserom i den siste omfattende skoleforskning viser seg å ha en helt deprimerende virkning på evne til samarbeid og læringsforhold. Det lover ikke godt for framtida om denne ureflekterte utvikling som hittil har vært får fortsette som før. Den ene undersøkelsen gjelder 13 000 barn i alder 9-13 år som viser at evnen til empati er mye dårligere hos barn med fremmedkulturelle foreldre, og at de er dårligere til å uttrykke egne følelser, og heller ikke virker det tilforlatelig for vår demokratiske framtidstro at evnen til å delta i prosjekter heller ikke er like god.

Dette er så sterkt materiale, også paret med flere andre aktuelle forskningsbidrag, og det hele er framkommet over så kort tidsrom, at det neppe vil unngå å vekke debatt og påvirke opionionsbildet om fremmedkulturell innvandring, på helt nye måter; antakelig også på politisk beslutningsplan.

Dette er sober skrivekunst av det mest gjennomreflekterte basert på oppdaterte forskningskilder av stort breddeomfang, som det er vanskelig ikke å tenke seg vil gi skolepolitiske beslutningsutslag:   https://www.rights.no/2016/09/oppsplittingen-av-samfunnet-gar-sin-gang/

Hva er det som får deg til å tro at en så rigorøs lovreligion (sharia), med torturavstraffelse, dødsstraff, lovbestemt patriarkalsk samfunnsorden, kvinneundertrykkelse, homohets, antidemokrati, apartheid, jihad(helligkrig) og minimal ytringsfrihet overhodet skal bidra til noe positivt i våre omgivelser, Nina?

Stadig framtrer vakre muslimske jenter i norske medier, som Amina i Aftensposten i dag, og forteller oss hvor misforstått det er at feminister misforstår deres standpunkter og rolle i vårt samfunn; men sjøl har de åpenbart ikke forstått at alt de sier om kvinners frihet springer fra deres trygge hegn beror i vårt samfunn og ikke de som de stammer fra, og deres foreldre og frender har forlatt.

Blir det godt grunnlag for dialog på slike kommunikasjonsbetingelser? Jeg mener ikke at vi ikke skal forsøke, men den kritiske sans må bli en annen.

Dessuten bør vi har for øyet at det beste vi kan oppnå er konvertering til en noe annen tro som setter den troende på linje med andre troende, som sin neste. Uansett konfesjonstilhørighet eller annet.   

Kommentar #2

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Vi trenger ikke være naive

Publisert over 3 år siden
Dag-Ivar Rognerød. Gå til den siterte teksten.
Er ikke dette et lovlig troskyldig standpunkt, opp mot hva vi i dag begynner å forstå av islam, vel og merke i dagens utgave?

Dalseth får svare for seg, men en vennlig, imøtekommende og dialogvennlig innstiling til muslimer trenger på ingen måte å innebære at man er naiv i møtet med de utfordringene islams økende nærvær i Vesten gir opphav til.

Som jeg vil komme tilbake til i en senere kommentar, har Dalseth samarbeidet med blant andre Steve Bell (som av mange nok vil regnes som en ekspert på området; han har i det minste mange års erfaring fra dialogarbeid). I en fersk artikkel skriver han blant annet følgende:

«‘Anti-racism’ legislation naively embraces the politically correct notion that all religion and culture is ‘equal’ (i.e. the same). Then came 9/11, 7/7; the murder of Lee Rigby; and ISIS, which tested this assumption. But why is it now becoming clear that the assumption itself – is racist.»

http://graceformuslims.org/blog/islam/its-racist-not-to-challenge-an-islamist/ 

Altså: Det finnes ekstreme muslimer, og de vil ofte være bærere av holdninger som er uforenlige med de verdiene vestlige demokratier bygger på. Slike krefter må konfronteres. Samtidig bør vi, slik Dalseth argumenterer for, forsøke å bygge gode relasjoner med muslimer som ikke er ekstremister.

Slike muslimer finnes ikke, vil skrivebordsteoretikere (som gjerne leser Koranen slik fanden leser Bibelen) fortelle oss. Min, og mange andres erfaring, er at disse skrivebordsteoretikerne tar feil. Problemer og utfordringer finnes, javisst, men det er ikke hele sannheten.

Kommentar #3

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Vennskap først

Publisert over 3 år siden

Dalseth har oversatt til norsk boken «Friendship first» av Steve Bell. Den norske utgaven har fått tittelen «Tro mellom venner».

Her er et par avsnitt fra bokpresentasjonen i 2015, under tittelen – Kom deg ut av «kristenbobla»:

Misforstått «vennskapsevangelisering»

Steve Bell, forfatter av boken [«Tro mellom venner»] - som på engelsk har tittelen «Friendship first» - mener kristne i Vesten trenger å gjenoppdage verdien av vennskap, særlig vennskap på tvers av kulturelle og religiøse bakgrunner.

– «Vennskapsevangelisering» har lenge vært et mye brukt uttrykk blant kristne kretser i Vesten, men det er et kunstig og misvisende begrep. Ofte kan det signalisere at det vi egentlig er ute etter er å "evangelisere", bare at vi bruker vennskapet som fremgangsmåte, hevder Bell.

– Ser vi egentlig verdien av vennskap i seg selv? Er vi oppriktig interessert i menneskers liv og deres bakgrunn? Vi må gjerne ønske at mennesker skal bli kjent med Jesus, men vi kan ikke bruke vennskap som et middel, legger han til.

– Sett vennskapet først

Bell mener kristne i Vesten altfor lett lar seg prege av den sekulære individualismen og en tilnærming til formidling av evangeliet i form av «verbal meningsutveksling», mens mennesker med en muslimsk bakgrunn vil kjenne seg lite igjen i dette.

– En muslim vil som regel alltid sette vennskapet først, og observerer om du er en person som bryr deg før du i det hele tatt har åpnet munnen din, sier Bell.

Siden 2002 har Bell ivret for å hjelpe kristne til å forstå islam, og bli mer trygge og åpne i møte med muslimer i sitt nærmiljø. Det var hendelsene etter 11. september 2001 som fikk han til å engasjere seg på fulltid for å fremme en mer ydmyk og vennlig tilnærming til muslimer.

http://lederskap.no/artikkel/article/1091181

Finnes også her:

http://budbareren.no/-kom-deg-ut-av-kristenbobla-

Min kommentar: Jeg mener Bell er inne på noe viktig her. Kristne bør forsøke å leve liv som reflekterer det faktum at de har som mål å være Jesu disipler, ikke pådytte folk en verbal/masete 'evangelisering'. Det første bygger tillit, det siste gjør det motsatte, og er dessuten både uhøflig og respektløst.

Kommentar #4

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Naiv super 2

Publisert over 3 år siden

Det er dessverre bare endeløst naive dere er, både Dalseth og Anfindsen, for noe møter finner stort sett ikke sted. I stedet får vi en utstrakt fragmentering av samfunnet med oppdeling av samfunnet , til det ikke lenger kan kalles sam-funn.

Jeg hensetter følgene avsnitt fra den teksten jeg henviste til i mitt forrige innlegg; her fra en dansk rektor ved en skole i Aarhus som med ett har fått 80% fremmedspråklige elever, og der de danske blir plassert i egen klasse:  

Rektor Bundgaard ved Langkaer gymnas er ikke bare bekymret for den faglige delen, men også for at de tospråklige elevene ikke kommer i kontakt med dansk ungdomskultur:

»Problemet er, at mine elever i deres almindelige skoledag ikke møder en dansk ungdomskultur. Det almene gymnasiums opgave er at danne eleverne til at være borgere i det danske samfund – og så er det et problem, at de ikke møder etnisk danske unge i hverdagen. Ligesom det er et problem, at eleverne på de andre skoler ikke møder det perspektiv på livet, som de tosprogede unge kommer med,« siger Yago Bundgaard.

Til gjengjeld risikerer etnisk danske elever og andre minoritetselever å komme i kontakt med en del arabiskspråklige gutters kultur, og ærlig talt: hvilken ansvarlig forelder ville drømme om å utsette barna sine for det som ble påvist i forskeren Jalal El Derbas ved Senter for Midtøstenstudier på Syddansk Universitets doktoravhandling?

Den arabiske guttekulturen i klasserommet består i utstrakt grad i å spotte etnisk danske lærere, særlig kvinner, men også medelever og andre, men på arabisk i sterkt seksuelt anlagte vendinger. Sinte unge muslimske menn, SIMM, er et nytt begrep vi har fått for dette fenomenet. Mens deres foreldre gjennomgående aldri møter opp på foreldremøter ved skolen.

Denne utviklinga er manifest og parallellsamfunn er alt et etablert faktum, ikke minst siden 96% av alle muslimske jenter bare giftes internt, og gjerne med folk av nær slekt fra deres hjemmeområder.

Hvor er det dere mener den påkalte dialogen skal føres, da?

Kommentar #5

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Flott, takk for innlegget Nina! Jeg vet jo at du brenner for dette, og det er utrolig viktig at flere kristne får øynene opp for disse sidene ved saken. Vi skal på ingen måte være naive, Rognerød, men på det personlige plan må vi alle vise vennlighet, ikke minst mot muslimer. Selv har jeg hatt dype samtale med svært konservative og radikale muslimer, inkludert en person som noe senere falt for IS i Syria. Man kommer langt med vennlighet, men den må naturligvis være iblanda klokskap og realisme. :)

Kommentar #6

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Vennlighet kombinert med klokskap og realisme

Publisert over 3 år siden
Magnus Husøy. Gå til den siterte teksten.
Vi skal på ingen måte være naive, Rognerød, men på det personlige plan må vi alle vise vennlighet, ikke minst mot muslimer. Selv har jeg hatt dype samtale med svært konservative og radikale muslimer, inkludert en person som noe senere falt for IS i Syria. Man kommer langt med vennlighet, men den må naturligvis være iblanda klokskap og realisme.

Takk til Husøy, som på en utmerket måte oppsummerer min hovedinnvending til Rognerøds siste kommentar. Her følger noen utfyllende refleksjoner.

Den type problemer Rognerød nevner, er høyst reelle, og det er svært uheldig at ideologiske føringer har hindret Danmarks og andre vestlige lands myndigheter å gripe fatt i tingene mens de fremdeles var på et noenlunde håndterbart nivå. Dette kommer Danmark og andre aktuelle land (og da i særklasse Sverige, ser det ut til) å betale en høy pris for å årene som kommer - muligens katastrofalt høy. Det er på tide at vestlige eliter slutter å bagatellisere og avfeie de utfodringene som nå tårner seg opp.

Så, nei, Rognerød, jeg er ikke naiv.

I mer enn 20 år har jeg i norsk offentlighet advart mot konsekvensene av at integreringen ikke holder tritt med innvandringen. Jeg er fremdeles ikke beroliget, og jeg tror fremdeles ikke vestlige eliter har forstått rekkevidden av de utfordringene vi står overfor. I

I mer enn 20 år har jeg i norsk offentlighet advart mot farene knyttet til ekstrem/puritansk/fundamentalistisk islam. Jeg er ikke mindre skeptisk til de nevnte ideologisk-religiøse strømningene i dag. 

Men hva skal vi gjøre? Forby islam? Kaste ut alle muslimer? Denslags idéer har jeg liten tro på. Vårt fremste håp i kampen mot ekstrem/puritansk/fundamentalistisk islam er moderat islam. Om det skulle vise seg å være 70, 60, 50, 40, 30, 20 eller 10% av vestens muslimer som fortjener å bli kalt moderate, er ikke det avgjørende her. Mennesker av god vilje bør søke å forenes på tvers av etniske, religiøse og kulturelle skillelinjer, i den hensikt å forhindre at fiendskap, ondskap, lovløshet og mangel på sivilisasjon får overtaket.

Dagens innvandrings- og integreringspolitikk er nok på flere områder sørgelig naiv. Javisst. Men vennlighet og dialog i møtet med de som er kommet hit (kombinert med fasthet og klare forventinger og krav), er ikke naivt.

Kommentar #7

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Snodige greier.

Publisert over 3 år siden
Nina Janne Dalseth. Gå til den siterte teksten.
At de har kommet akkurat til mitt og ditt nabolag for at de skal erfare kristen nestekjærlighet? For at de skal møte kristne som gjennom sine holdninger, handlinger og ord er vitner om at Gud ikke er langt borte og umulig å få fellesskap med, men kan erfares i troen på Jesus? Hva om de rett og slett er her for at de skal få høre og oppleve evangeliets troverdighet? Et økende antall konvertitter peker jo mot det.

Akkurat som kjærlighet kan drive ut frykt, er det motsatte dessverre også tilfelle. Men ikke bare frykten, men uvitenheten er en sperre for mange. Kristne som har ivret for, bedt for og gitt til misjon, tar heller ikke nødvendigvis imot nye landsmenn med åpne armer. Vi trenger å bevege oss fra en avstand der vi kun snakker om muslimer til å snakke med dem

Det kan høres ut som om det plutselig har blitt viktig å evangelisere for vår neste etter at vi har fått mange fremmedkulturelle rundt oss.
Vi har fra før et stort antall naboer og mennesker i tusentall rundt oss hver dag som heller ikke har funnet Jesus.
Eller tror Dalseth at allerede religiøse muslimer er lettere å omvende enn sekulære nordmenn ??

Hva tilsier at en kulturelt hjernevasket korantroende er mer mottagelig enn en vanlig nordmann ?

Ellers tror jeg at Dalseth ser helt bort fra det politiske og kulturelle aspektet ved den store innvandringen.

Naiviteten lyser lang vei. 


 

Kommentar #8

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Moderate nazister er ikke demokrater, moderate muslimer ei heller

Publisert over 3 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Vårt fremste håp i kampen mot ekstrem/puritansk/fundamentalistisk islam er moderat islam.

https://www.politicalislam.com/moderate-muslims-cannot-save-us/

"What we call moderation is simply ignoring the violence and hate. But the jihad cannot be removed, it can only be denied by ignoring it. A moderate has the same Allah and Mohammed that a jihadist has.

Moderate Islam is Islam light, Islam ignored. Islam changes Muslims; Muslims can only choose not to practice the dark side of Islam, but they cannot change it or get rid of it. Islamic doctrine is fixed, eternal, unchangeable and forever"

"Om det skulle vise seg å være 70, 60, 50, 40, 30, 20 eller 10% av vestens muslimer som fortjener å bli kalt moderate, er ikke det avgjørende her."

Jo, forskjellen vil ligge i om vi i beste fall ender med å leve i parallellsamfunn som i Israel eller i permanent borgerkrig med islam. Islam integreres ikke, det er dominant. Demokrati integreres ikke, det er dominant. Minste felles multiplum er parallellsamfunn.

Det eksisterer ideologier som ideologisk aldri kan spille på lag med demokratiet. Å være demokrat strider mot fundamentale ideer i islam. Som frafall, homofil praksis, frie ytringer og frie tegninger, kvinners rettigheter, ikke-muslimers rettigheter, osv. En muslim kan bli en god demokrat hvis han/hun forlater islam, men da er han/hun ikke lenger muslim. Islam og muslimer er ikke forenlig med våre vestlige samfunnsverdier. 

Kommentar #9

Christian Festø

1 innlegg  397 kommentarer

En objektivist

Publisert over 3 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
En muslim kan bli en god demokrat hvis han/hun forlater islam, men da er han/hun ikke lenger muslim. Islam og muslimer er ikke forenlig med våre vestlige samfunnsverdier.

kan bli en god demokrat hvis han/hun forlater objektivismen, men da er ikke han/hun lenger objektivist. Objektivisme er ikke forenlig med våre vestlige samfunnsverdier.

Dette var jo kjempegøy! La oss alle argumentere slik som objektivisten. Hvordan var slagordet igjen....

"Et subjekts persepsjon av den objektive Virkeligheten er objektivt oppdaget av subjektet Rudshaug!" 

Kommentar #10

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Noe har du forstått

Publisert over 3 år siden
Christian Festø. Gå til den siterte teksten.
kan bli en god demokrat hvis han/hun forlater objektivismen, men da er ikke han/hun lenger objektivist. Objektivisme er ikke forenlig med våre vestlige samfunnsverdier.

Du har helt rett. En Objektivist er ingen god demokrat i den sosialdemokratiske definisjonen av ordet og måtte forlatt Objektivismen for å bli en god demokrat. Det betyr at du ihvertfall har skjønt NOE, hvis du da ikke bare var sarkastisk. Islam og Objektivisme står på hver sin side av demokrati, der Objektivisten vil ha 100% demokrati, det betyr at individet styrer seg selv 100%, mens islam vil ha 0% demokrati, der alle underkaster seg Allahs og Muhammeds dogmer og kan ha demokratiske avgjørelser, såfremt de følger islams lover.

Det burde være svært enkelt for enhver å forstå at ulike ideologier er ulike ideologier og at noen av de ulike ideologiene avviser demokrati, både fra den ene og den andre siden.

"La oss alle argumentere slik som objektivisten. Hvordan var slagordet igjen...."Et subjekts persepsjon av den objektive Virkeligheten er objektivt oppdaget av subjektet Rudshaug!"

Virkeligheten er objektivt oppdagbar av alle rasjonelle vesener, jeg er en av dem, jeg tror ikke du er en av dem etter hva jeg har lest fra deg.

Kommentar #11

Kåre Kvangarsnes

13 innlegg  932 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Nina Janne Dalseth. Gå til den siterte teksten.
Noen få utsendte misjonærer holder ikke.

Det er fint du til vil møte muslimen med vennskap. Men samtidig ser det ut  som du fornekter og relativiserer hva hans religion står for, som så mange andre kristne opinionsdannere. Den siste i rekken er Dagrunn Eriksen i KRF som benytter anledningen til å gå ut i avisene og ta avstand fra den nå så berømte frisøren. Kristne står nå i kø for å tilgjennegi  sin sympati med den muslimske aktivisten som i all sin uskyldighet bare var ute etter å få vite prisen på hårfargingstjenester i den lokale frisørsalongen, mens de tilkjennegir sin tilsvarende avsky for den mye omtalte frisøren. Dagrunn Eriksen forstår nok hva hijaben symboliserer, men den saken er ikke så viktig og må skyves under teppet, for i bakhodet har hun i tankene om at her gjelder det å være på den rette siden, uansett rett eler galt. For saken kan etter hennes mening   komme til å gjelde noe større enn kvinneundertrykking og politisk totalitær ideologi, nemlig retten for kristne og andre å bære  korset som et religiøst symbol noe som  er langt viktigere enn å ta til orde for noen som helst betenkeligheter når politisk islams uniformering av jenter og kvinner i det offentlige rom skyter fart Det dreier seg om FEIL HOLDNINGER , sier vår nestleder i KRF, og slår selvsikkert fast at her har vi en STOR JOBB å gjøre! Ja, enhver får tenke som han vil om dette, men det lover ikke godt, spør du meg, uansett om en vår berømte frisør, handlet klokt eller uklokt....

Videre tenker jeg når jeg leser ditt innlegg at det kan synes du vil gjøre det til en "lov" for kristne å møte muslimen med vennlighet, og står slik i fare for å predikere kristen ufrihet, en lovisk forkynnelse.Den vil jeg ikke føle meg forpliktet på.

Hvor mange kristne må stille opp som misjonærer, før du vil si deg fornøyd? Er det noe i Bibelen som tyder på at jordens folk og land skal kristnes ? Ikke så at jeg er i mot misjon, men da må en ha et kall til å gjøre det. En blir ikke misjonær av at du underforstått ber kristne om å skjerpe seg." Noen få misjonærer holder ikke!" Igjen er dette en lovisk forståelse ,etter min mening da.

Kommentar #12

Nina Janne Dalseth

1 innlegg  1 kommentarer

Kommentar til Rognerød, innlegg 1 og 4

Publisert over 3 år siden

Jeg kan også være urolig over negative trekk i utviklingen, Rognerød. Jeg har jobbet med flyktninger,  er i en internasjonal menighet og er ikke blind for at integreringsprosser er krevende. Men jeg deler ikke din uttrykte pessimisme i forhold til muligheter for dialog. Det jeg tok opp i artikkelen dreide seg imidlertid om forholdet misjon vennskap. Jeg vil heller snakke om samtaler i vennskap.

Du tror det er naivt å gå inn i vennskap med muslimer, ikke rart når du ikke vil ( det er et valg) stole på noen, heller ikke moderate. Du skriver: særlig nedslående er at sjøl vel integrerte muslimer i vestlige samfunn med familie og god økonomi og stillinger, spontant kaster seg rundt og begår både jihad og terror. Hvem skal vi stole på når vi ikke kan stole på de moderate som også er godt integrert, og hva slags vilkår gir det for å føre dialog og utvikle felles prosjekter? Spontant kaster seg rundt??? 

Du ser bort fra mangfoldet i islam, slik jeg forstår første setninga di. Er ikke dette et lovlig troskyldig standpunkt, opp mot hva vi i dag begynner å forstå av islam, vel og merke i dagens utgave?  Jeg opplever at du mistenkeliggjør alle muslimer. Jeg synes retorikken din er farlig og fryktskapende. Den nærmer seg myten: Alle muslimer er (egentlig) terrorister.

Magnus Husøy nevner i en kommentar dype samtaler om tro han har hatt med konservative muslimer, blant dem en som dro til Syria. Selvsagt går det an! De færreste muslimer er umulig å samtale med,-det står kanskje mer på viljen fra din side? Vet du at flere muslimer har valgt å bli etterfølgere av Jesus de siste tiårene enn noen gang i historien? Og at noen av dem var med i organisasjoner som Hamas og Hizbollah? Hvis du er åpen for at Jesus er virkelig og kan gjøre gjennomgripende forandringer i mennesker, kan du finne mange sterke vitnesbyrd om det både i bøker og på nettet.

Jeg vet ikke om du kaller deg kristen. Jesus holdt fram «Du skal elske din neste som deg selv». Og misjonsoppdraget gjelder alle folkegrupper.

I Tro mellom venner framholder Steve Bell at vi ofte trenger å gjøre noe med våre holdninger. Om jeg som kristen oppdager at jeg har en porsjon fremmedfiendtlighet i meg, vil jeg ta et oppgjør med det. Like ens om jeg kjente aversjon og endog hat. Disse holdningene skader meg og min neste. Jesus gikk imot synd og ba oss vende om fra den og holde budene fordi han elsker oss og vet hva som er best for mennesket, ikke fordi han er moralist. Et visdomsord fra Martin Luther King jr.:

Mennesker hater ofte hverandre fordi de frykter hverandre; de frykter hverrandre fordi de ikke kjenner hverandre; de kjenner ikke hverandre fordi de ikke kommuniserer; de kan ikke kommunisere fordi de er atskilt.

Du spør: «Hvordan skal du kunne drive kristen misjon overfor noe du anser som et religionsalternativ der frafall nærmest er statuert som arvesynd, og egnet til dødsstraff og steining i flere muslimske stater?»

Jeg har venner som tok en stor risiko da de valgte å følge Jesus, i Iran eller andre steder.  Ja prisen kan være høy, det la heller ikke Jesus skjul på. Men jeg har ikke hørt dem spørre om det er verdt det, fordi de har møtt og blir stadig mer kjent med Jesus, erfarer at han ikke svikter dem og tror at han har gitt dem evig liv. En stille og rolig kar i menigheten ble sendt ut av Norge, arrestert på flyplassen i Teheran og nektet å fornekte sin tro. Han ble torturert og satt en tid i det beryktede Evin-fengselet. Han er fortsatt en kristen, men ja, prisen er høy. Ikke alle beholder troen slik han gjorde. Heller ikke livet. Jeg romantiserer ikke dette. Mitt eget vitnesbyrd etter 40 år som kristen er: Jo mer jeg kjenner Jesus, jo mer elsker jeg ham og vil følge ham. Og med hans hjelp (uten kan jeg ikke si det): også når det koster.

Kommentar #13

Dag-Ivar Rognerød

1 innlegg  188 kommentarer

Tilsvar til Nina

Publisert over 3 år siden

Som sosiolog og historiker tror jeg ikke på at vi løser de problemet du beskriver, med dialog og samtaler med enkelte og deres nære miljøer.

Jeg har hatt min barnetro, men også min ungdoms samfunnskritikk som frakoblet meg som kristen. Da jeg som historiebevisst menneske også har reist mye i våre eldste kirker har jeg gjenvunnet min tro på kristendommens store betydning for vår sivilisasjon og kristne kulturs grunnvoll, ikke minst ved det symbolveldet som finnes intakt og har preget så mange generasjoner i lokalsamfunnet i århundrer.   

Mennesker er oftest vennlig seg imellom i alle kulturer, men det er ikke slik samfunnet og historien utvikler seg, bare se hva som skjer i dagens Tyrkia. Dette kuppet og motkreftene ser vi på kort tid virker inn på tyrkere som er bosatt i Norge og taler norsk, og disse virker ihuga tilhengere av Erdogan, det tilfeldige utvalg som avdekket seg under hendingenes forløp. Jeg grøsser over hva dette tilsier, deres reaksjoner er en direkte respons på islamiseringa i en stormakt. Jeg kjenner fra før til endel kurdere, som åpenbart i dag er de førstnevnte største fiender, begge grupperinger finnes i Norge som i mange andre europeiske land.  

Forfatteren Orphan Pamuk, godt kjent i Norge, sier nå rett ut at det er tyranniet som overtar i hans hjemland. Hans landsmenn som er her mellom oss inngår åpenbart i Erdogans tilhengerskare, med alt hva det betyr av islamiserende tendenser og fare for radikalisering. Fransk statsminister sier nå at det er 15 000 islamister under radikalisering i hans land, og at terroraksjoner må påregnes.   

Jeg er ellers av de første her i landet som søkte til innvandreres matbutikker, likte det eksotiske, og har ingen vansker med å tale med folk av alle nasjoner enkeltvis. Men har også endel erfaringer på bredere basis ved å gå mye i offentlige bad, som gir et utvidet bilde. I damegarderoben var, som jeg hørte av den norske badevakten, strengere kontroll enn hos oss menn, og der endte uenigheter om reinslighet med slosskamp grunnet manglende vaskevilje før bading. Jeg har også sjøl opplevd å sitte i offentlig bad med bare muslimske menn rundt meg som talte pakistansk, og ikke tok av buksa i dusj og badstu. Man blir da sittende aleine med sin nakenhet som ellers ikke plager meg mellom menn.  

Vilkårene for din heroiske kristendom blir stadig verre i verden og i vestlige samfunn, Notre Dame katedralen i Paris lå tynt an for et angrep med gass fra kvinnelige jihadister den siste uka. Det tillyses nå demonstrasjonstog i Oslo, som jeg håper du tilslutter deg. I fortsettelsen av denne kommentaren kan lese mitt innlegg under oppslaget Sharia - av Nisi høyt opp på dagens liste.

Fortsetter utviklinga blir de kristne og den hvite mann de mest forfulgte kategorier både i verden og i Europa. Det skulle således, uttalt uten ironi, være de beste vilkår for de kristnes martyrium også i kommende tider. Best ville det ut fra min ønsker vært med en kraftfull kristenmisjon overfor alle såkalte moderate muslimer i vårt land og at de øvrige snart slutter å motta noe slags offentlig støtte.

Vi kan ikke i lengden fortsette å late som den muslimske verdensbevegelsen, som er den største i verden noen gang og behørig styres av sine stormakter via Brorskapet og moskeene, med alle sine tegn, symboler og særkrav, skal fortsette å vaske over oss med våre stakkars 5 millioner, og late som det handler bare om individers klesvalg og preferanser. I 1920-åra lot sjøl norsk biskoper seg overtale til germansk og arisk oppslutning av den tyske folkebevegelsen Völkerisch som i høy grad forberedte det tyske folket på Hitler i 1933, i dag er vi sjøl utsatt for mye av den samme type kulturbevegelse med stormaktsfortegn og med egne "ambassadører" og opplever dertil å se flere norske konvertitter.

Det er ikke feil å tale med folk om verdier og vinne vennskap, men verden har vist at vi også må holde øye med en større helhet, som ofte utvikler seg raskere og mer nådeløst enn noen hadde tenkt seg.        

Kommentar #14

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Lars Abdullah Baksølet

Publisert over 3 år siden
Dag-Ivar Rognerød. Gå til den siterte teksten.
i dag er vi sjøl utsatt for mye av den samme type kulturbevegelse med stormaktsfortegn og med egne

Jeg stusser ved at norske konvertitter skifter eller sper på navnet sitt med et Ali eller Abdullah for   å vise sin hengivenhet ikke bare til Muhammed, men også til den verdslige araberverden.  Jeg tror denne skikken ses på med forakt av gode nordmenn og bidrar til splittelse og fremmedgjøring.   De med sympati for den forrige kulturbevegelse gikk da ikke så langt som å føye et Adolf eller Herman eller Vidkun til sine navn, selv om noen nok lot sine barn døpes etter sine forbilder.

Kommentar #15

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Det aller verste

Publisert over 3 år siden
Dag-Ivar Rognerød. Gå til den siterte teksten.
Fortsetter utviklinga blir de kristne og den hvite mann de mest forfulgte kategorier både i verden og i Europa.

Ser du for deg at tyskere spesielt, europeere generelt, amerikanere og resten av den vestlige verden lar muslimer ta over verden? Det er absurd. Problemet er ikke hvem som kommer til å vinne - det gjør vi med 100% sikkerhet, problemet er hvor enormt mye vold vi må begå for å roe ned sinte/dominante muslimer. DET er katastrofen som venstresiden kommer til å bære ansvaret for, fordi de ikke har skjønt at islam er uforenlig med demokrati, like dominant som demokrati og at bare en av dem kan herske og at seier vil koste et ufattelig antall menneskeliv og uendelig mye lidelse. Når jeg er bekymret for islam, så er det dette som plager meg mer enn noe annet. Sinte sosialdemokrater ble nazister og kommunister og myrdet 100 millioner+. Det er absurd for meg at man på ny legger opp til storkonflikt, men menneskets forvirring kjenner åpenbart ingen grenser. Når tyskerne igjen blir kjempesinte så vil historien gjenta seg, denne gangen med muslimer som må velge mellom bussen eller gasskammeret - noe har vi kanskje utviklet oss, men det kommer an på økonomien når katastrofen er et faktum. Like barn leker best, på hver side av etablerte grenser og skillelinjer mellom ulike kulturer. Dette har den ene siden i politikken sagt og det har falt for døve ører hos de andre, som ville eksperimentere litt med sin nye multikulti-ideologi.

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
9 dager siden / 1779 visninger
Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
29 dager siden / 1690 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
29 dager siden / 1301 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
25 dager siden / 1176 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
19 dager siden / 829 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 756 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere