Ingvill Thorson Plesner

4    0

Fellesverdier 
og samvittighetsfrihet

Vi vil ikke tilrå ny lovgivning­, utover reservasjonsrett for helsepersonell ­dersom aktiv dødshjelp skulle bli en 
pasientrettighet. Men vi anbefaler en raus grunnholdning i møte med ønsker om reservasjon som ikke går utover andres rettigheter.

Publisert for 6 måneder siden / 401 visninger.

Skrevet sammen med Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved Juridisk ­fakultet, Universitetet i Bergen

Den siste tidens nyheter­ har brakt oss flere ­eksempler på hvordan verdimangfold kommer til uttrykk i arbeids-­
livet. Disse sakene reiser spørsmål om hvilket rom det skal være for moralsk uenighet i samfunnet generelt og i arbeidslivet spesielt. Når må minoriteter bøye seg for flertallets vedtak, og når må flertallet legge til rette for mindretallet for å sikre like rettig-heter og muligheter for deltakelse i praksis?

En kristen lege har fått likestillingsombudets medhold i at hun ble diskriminert da hun ikke fikk jobb på en kvinneklinikk fordi hun ville reservere seg mot å ­utføre abortinngrep. Derimot har en muslimsk sykepleierstudent ikke fått støtte fra Rådet for sykepleieetikk for at han kunne nekte å servere svinekjøtt på sykehjem. En katolsk fastlege er blitt oppsagt av en kommune fordi hun ikke ville sette inn spiral.

Kirkemøtet i Den norske kirke har vedtatt at det skal utarbeides en liturgi for likekjønnede ekteskap. Men det følger av samme vedtak at alle kirkelig ansatte – blant annet kirketjener og organist – kan reservere seg mot å bidra til slike seremonier.

Ikke bare tro. Samvittighet trenger ikke være begrunnet i religiøs tro: Leger ved offentlige sykehus som har ønsket å reservere seg mot omskjæring av jødiske og muslimske guttebarn, har blant annet vist til barnets frihet til å velge sitt eget livssyn. Human-Etisk Forbund har ment at lærere med henvisning til livssynsfriheten skal kunne nekte å delta i skolegudstjenester.

Samvittighetsutvalget ble nedsatt av regjeringen i mars 2015, og avgir sin rapport i dag. Bakgrunnen var striden om fastlegers aborthenvisninger, men mandatet omfattet samvittighetsfrihet i arbeidslivet generelt. Utvalget har drøftet en lang rekke­ eksempler hvor yrkesutøvere har ønsket å reservere seg mot arbeidsoppgaver, som i eksemplene over.
Samvittighets- og livssynsfriheten er en grunnleggende verdi som sikrer mangfold og likeverd, også i arbeidslivet. Den har ­allerede et vern i norsk lov, blant annet i Grunnloven. Det er blant annet lovfestet adgang til reservasjon for deltakelse i abortinngrep, og for vigsler av likekjønnede i trossamfunn.

Aktiv dødshjelp. Utvalget vil ikke tilrå ny lovgivning, utover reservasjonsrett for helse­personell dersom aktiv dødshjelp skulle bli en pasientrettighet. I stedet vil en anbefale at arbeidsgiver har en imøtekommende grunnholdning overfor samvittighetsbaserte reservasjons-ønsker. Utvalget mener dette er særlig viktig i forbindelse med utføring av arbeidsoppgaver som etter arbeidstakers mening gjelder liv eller død, som utføring av abort og også aktiv dødshjelp dersom det skulle bli en pasientrettighet i framtiden.

En forutsetning må være at det dreier seg om en dyp overbevisning fra arbeidstakers side, at reservasjonen ikke virker inngripende overfor tredjepart og at den kan gjennomføres uten praktiske vansker for arbeidsgiver eller arbeidskolleger. Der det er mulig å tilrettelegge for arbeidstakers samvittighet uten slike omkostninger, bør arbeidsgiver og kolleger bidra til dette.

Selv om arbeidstakerens oppfatning er dypt forankret i samvittigheten, bør det ikke åpnes for reservasjon dersom det går utover andres rettigheter, som lovfestet tilbud til pasienter. ­Leger kan for eksempel i dag bare reservere seg mot omskjæring dersom dette ikke svekker tilbudet til de foreldrene som vil benytte seg av denne muligheten for sine guttebarn. Hensynet til pasienten begrenser også fastlegers reservasjonsmuligheter.

Men hvor arbeidsgiver enkelt kan legge til rette for at arbeidsoppgavene blir utført, bør det tas hensyn til arbeidstakers samvittighet. I Norge er det få leger som vil reservere seg mot å gjennomføre abortinngrep. Dette er grunnen til at Likestillingsombudet konkluderte med at den kristne legen ble diskriminert da hun ble avvist som søker til kvinneklinikken på grunn av sin reservasjon mot abortinngrep.

Viktige prinsipper. Vi mener utvalget klargjør viktige prinsipper for å sikre et inkluderende arbeidsliv i praksis. Det vil sikre at mennesker med ulike ­verdioppfatninger og livssyn, har en reell mulighet til deltakelse i ­arbeidslivet, samtidig som en holder fast ved andres rettighetsvern og hensynet til arbeids-­givers styringsrett.

Samvittighetsfrihet og mangfold i arbeidslivet krever bevissthet om og balansert håndtering av rettighetskonflikter. På den ene siden kan samvittighets- og livssynsfriheten være grunnlag for å innvilge reservasjon. På den annen side kan forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønn ­begrense adgangen til reservasjon.

Veies. I noen tilfeller kan spørsmålet om samvittighetsfrihet i arbeidslivet løses uten at dette går ut over tredjepart. I andre tilfeller vil imidlertid arbeidstakers reservasjon kunne ramme tredjepersons rettigheter og interesser. Den enkelte yrkesutøvers samvittighets- og livssynsfrihet må da veies mot andre personers rettigheter.

For eksempel har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slått fast at en arbeidsgiver kan kreve at en som er ansatt ved et offentlig kontor for å registrere ekteskap og partnerskap, også registrerer likekjønnede partnerskap, og at en samlivsråd-­giver gir rådgivning til likekjønnede par, også når dette strider mot arbeidstakers livssyn eller samvittighet.

Samtidig som en gir vide rammer for reservasjonsadgang, er det altså grenser for toleransen. Noen reservasjonsgrunnlag er uakseptable slik at arbeids-
giver kan være forpliktet til å avvise reservasjonsønsker. Rasistiske reservasjonsgrunnlag kan være et eksempel her. Det samme gjelder nektelse av å arbeide sammen med personer av motsatt kjønn eller med homofile.

Kronikkforfatterne var medlemmer i utvalget som i dag ­leverer sin utredning om «Samvittighetsfrihet i arbeidslivet».

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6.9.2016

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Grums i medvind
av
Laura Djupvik
rundt 8 timer siden / 550 visninger
0 kommentarer
Uenige for himmelens skyld
av
Leif Knutsen
rundt 12 timer siden / 336 visninger
0 kommentarer
KrF og ekteskapet
av
Jon Kvalbein
2 dager siden / 381 visninger
1 kommentarer
Barn og ­nattverd
av
Oddbjørn Evenshaug
4 dager siden / 278 visninger
1 kommentarer
Reell frykt
av
Agnar Gjøen
7 dager siden / 815 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
2 minutter siden / 1071 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Riots in Paris 2017
5 minutter siden / 1071 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
6 minutter siden / 1809 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
10 minutter siden / 6016 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
10 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
13 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
19 minutter siden / 1071 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
25 minutter siden / 6016 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
25 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
31 minutter siden / 1071 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Riots in Paris 2017
34 minutter siden / 1071 visninger
Torgeir H. Persett kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
34 minutter siden / 1809 visninger
Les flere