Verdidebatt

Hvor langt er vi villige til å gå?

Høyre sier nei til surrogati. Men det er ikke enkelt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ikke vanskelig å forstå lengselen mange som gjerne skulle vært foreldre, har. Likevel mener vi at å tillate surrogati i Norge er å gå betydelig lenger enn vi ønsker for å hjelpe barnløse med å få barn. Det går for langt i forhold til hva vi etisk kan akseptere.

Bioteknologirådet omtaler surrogati som «en ordning hvor en kvinne inngår avtale om å bli gravid og føde et barn, for deretter å overlate barnet til den andre avtaleparten». Allerede her skurrer det for meg. Det er en transaksjon mellom to avtaleparter, der transaksjonen innebærer å fjerne barnet fra kvinnen som føder det.

Kjøp og salg. Man skiller gjerne mellom kommersiell surrogati og ikke-kommersiell eller altruistisk surrogati. Ved kommersiell surrogati mottar surrogatmoren betaling fra bestillerforeldrene, barn blir et objekt for kjøp og salg, og kvinners livmor blir en handelsvare. Det er en fare for at surrogatmorens økonomiske situasjon vil kunne presse henne til å stille kroppen sin til disposisjon for å bære et barn frem for noen andre. Enhver graviditet innebærer en risiko for en gravid kvinne. Jeg mener det er uakseptabelt at en kvinne skal bære denne risikoen for å føde andres barn.

Altruistisk surrogati har også etisk vanskelige dilemmaer. Det er stor risiko for emosjonelt press på venner og familie om å stille opp. Grensen mellom ikke-kommersiell og kommersiell surrogati er også vanskelig å definere.

Det kan være glidende overganger, avhengig av størrelsen på kompensasjon og andre ytelser. Derfor vil ikke nødvendigvis ikke-kommersiell surrogati fungere som en buffer mot kommersiell surrogati i det lange løp. Og vi vet lite om hva barn, foreldre og hun som bar frem barnet vil føle av uklarhet og rolleforståelse senere i livet.

All form for surrogati bryter med den tryggheten barn til alle tider har hatt om at den som føder deg er din mor. For mange mennesker er vårt biologiske opphav en stor del av identiteten vår. Barn bør, og skal, ikke bli et middel for voksne. Surrogati oppfyller et ønske to voksne har om å få barn. Men jeg mener at barnets rettigheter er viktigere enn de voksnes. Mitt nei er tuftet på at barn ikke skal være et middel for å sikre voksne rettigheter.

Sette grenser. Slik bioteknologien utvikler seg, er det snart ingen grenser for hva som er mulig. Unnfangelse av barn er ikke noe unntak. Vi har en restriktiv bioteknologilov i Norge, fordi vi mener det er etikken som skal sette grenser, og ikke den medisinske utviklingen alene. Det er vanskelig å sikre at surrogati foregår på en etisk og juridisk forsvarlig måte uten at barnas beste og surrogatmorens rettigheter settes i fare. Høyre mener derfor fortsatt at alle former for surrogati bør forbys i Norge.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt