Dag Herbjørnsrud

2

Forstå verden, les Bibelen

Kristendommen er ikke norsk, den er ingen vestlig ­stammetro, men fra Asia og Afrika. Bare spør Augustin.

Publisert: 30. aug 2016 / 3431 visninger.

Det siste tiåret er det hyppig blitt sagt at vi må lese Koranen for å forstå alt fra terrorangrepene i New York og Paris til dagens konflikter i Midtøsten. Men er vi blitt noe klokere av det?

Mer nyttig kan det være å lese Bibelen med et globalt blikk, for slik å forstå kristendommens grunnleggende ikke-europeiske verdier. Slik kan vi bedre forstå både oss selv og andre.

Den mest innflytelsesrike kristne tenkeren fra antikken heter St. Augustin av Hippo (354–430). I dagens Norge fremstilles han som en «vestlig teolog», som har lagt grunnlagt for vår kristne, norske verdier. Eller som det står i Store norske leksikon:

«Augustin av Hippo, teolog og filosof, helgen, Vestens største kirkelærer; la grunnlaget for både teologi og filosofi i middelalderen, fikk avgjørende betydning for reformasjonen, og studeres også i dag.»

Kulturkamp. Vi kan her se hvordan Augustin forstås som del av en kulturell eiendomskamp, beregnet kun for såkalte vestlige samfunn. Han blir «Vestens største kirkelærer», altså ikke «kristendommens største kirkelærer». Troen på Vesten synes viktigere enn troen på religionen.

Noe lignende ser vi ved dagens norske universiteter og høgskoler. På Universitetet i Oslo har humanistisk fakultet undervist om Augustin ved å presentere ham slik: «Om man vil forstå vesentlige sider ved Vestens historie og tenkning, er det ikke mulig å komme utenom Augustin.» Våren 2017 kan studentene ta bacheloreksamen i idéhistorie i emnet «Vestens kristne mystikk fra Augustin til våre dager».

Men er det belegg for å bruke Augustin til å fremme en forestilling om det «kristne Vesten», noe som i praksis gjør kristendommen til nærmest en regional stammetro? Er ikke selve kjennetegnet på kristendommen nettopp dens globale utbredelse og allmennmenneskelige potensial basert på Jesu oppfordring om å spre hans budskap, slik vi leser i Matteus 28:19? Og hvordan rimer norske statsinstitusjoners nye, geografiske innsnevring av det kristne budskap overens med at omtrent 62 prosent av jordens kristne nå lever i Afrika, Asia eller Latin-Amerika – altså utenfor «Vesten»?

En konsekvens av det sekulariserende Norge synes å være at dagens akademikere har fått dårligere kjennskap til kristendommen og Augustins budskap. Muligens kan slikt forklare hvorfor leksikonene og universitetene ikke forteller at Augustin i 1600 år har vært en like stor helgen innenfor Den koptiske kirke – som har hovedsete i Alexandria i Egypt og som ble grunnlagt av evangelisten Markus rundt år 40. Det utelates også å fortelle at han ble født inn i en afrikansk kultur, og at han så seg selv som afrikaner og føniker, i kontrast til europeiske romere.

Berbisk bakgrunn. Augustin ble født i Tagaste, dagens Souk-Arrhas, i det østlige Algerie – som da var en kulturhovedstad for den opprinnelige befolkningen av amazigh-folket («frie menn», på norsk ofte kalt «berbere»).

De fleste innen amazigh-folket var her blitt kristnet allerede på 200-tallet. Augustins mor var kristen og het Monica, og i dag tilbes hun iden koptiske kirkensom helgenenSankt Monica. Augustins far het Patricius, var ikke-kristen og av romersk avstamning. Det var han som nektet moren å døpe Augustin.

I en nyere studie fastslås det at «forskere er stort sett enige om at Augustin og hans familie i det store og hele var av afrikansk avstamning – berbisk – dog sterkt romanisert og latinisert.»Men i dagens Norge virker det provoserende hvis man betoner hans bakgrunn. Eller som en av Skandinavias ledende fagfolk skriver: «Å kalle Augustin 'berber', er langt over streken.»Hvorfor er det i 2016 kontroversielt å forstå kristendommens intellektuelle ledestjerne som afrikansk mer enn europeisk?

Da Augustin kom til Kartago (i dagens Tunisia) for å studere som 17-åring, konverterte han til den persiske religionen manikeismen. I 387 gikk han over til kristendommen. Ifølge vårt fremste leksikon hadde da følgende skjedd: «Den filosofiske skepsis (representert blant annet av Ciceros Hortensius) og den greske forståelse av verden som et ordnet kosmos,overvant den østerlandske forestilling om det materielle som dominert av mørkets makter.»

Slik ser vi hvordan det påstås at den gresk-romerske rasjonalitet vinner over Østens mytiske forestillinger. Men Augustin selv skriver noe helt annet i Bekjennelser (398), der han forteller at han «mislikte» Homer og den fremmede greske litteratur. Og Hortencius leste han som 19-åring og manikeer. Augustin knytter seg snarere til Kartago og fønikisk kultur fra Nord-Afrika.

Kristne Etiopia. Augustin går også imot forestillingen om at jødene skulle ha skyld for Jesu død, han hadde da også jødiske bekjente i Nord-Afrika. Slik står han i skarp kontrast til biskop Ambrosius av Milano, født i dagens Tyskland, som i 388 forlangte at keiseren skulle brenne jødenes synagoger i Roma.

I dagens Norge synes det underkommunisert at kristendommen fra første stund var en tydelig «ikke-vestlig» og ikke-romersk religion. Det begynte ifølge Matteus-evangeliet med de tre vismenn fra øst – persiske magier – som nektet å følge kong Herodes' ordre om å opplyse hvor Jesus befant seg, før en engel åpenbarte seg for Josef og ba ham søke redning i Egypt.

I Apostlenes gjerninger kan vi lese om evangelisten Filip som får beskjed av herrens engel om«å stå opp og gå mot sør». På vei ned til Gaza møter han en mektig etiopisk hoffmann, som sitter og leser profeten Jesaja. De begynner å drøfte teksten, før Filip døper etiopieren – som så drar til sitt hjemland. Fra historiske kilder vi vi atden etiopiske kong Ezana (regjerte 321–360) konverterte til kristendommen rundt år 330, noe som gjør at afrikanske Aksum konkurrerer med Armenia om å være verdens første kristnede stat.

Sørlig lærdom. I Bekjennelser kan vi lese at Augustin og kristne i Roma var inspirert av de første kristne ørkenfedrene fra Egypt, som den koptiske Antonius den store (ca 250–350). Den kristne tradisjonen med munke- og nonneordner ble skapt i Egypt.Både Augustin og de første kristne i Roma fulgte Jesu budskap om at det ikke er noe østlig eller vestlig under Gud.

I de første århundrer var det kristne fra Afrika og Asia som bragte den kristne lære til Europa. Som den kristne professoren Thomas C. Oden skriver: «Dette poenget må understrekes langsomt for å synke dypt nok inn: De kristne sør for Middelhavet lærte opp de kristne nord for havet.»

Mot Roma. Augustin og den afrikanske kirke sa klart ifra da den irske teologen Pelagius fornektet hans arvesynddoktrine. 200 ledende afrikanske biskoper samlet seg til det 16. konsilet i Kartago, 1. mai 418, for å tale Roma midt imot. Eller som vedtak nummer 17 lød: «Den som klager til en domstol på den andre siden av havet [Roma], vil ikke lenger bli mottatt til nattverd av noen i Afrika.»

Også dagens norske kristendom stammer slik først og fremst fra Asia og Afrika. Hvis vi istedenfor å fornekte historien begynner å anerkjenne vår kulturarv, vil vi forstå både vår egen og andres kultur langt bedre.

Teksten er basert på en lengre gjennomgang av kristendommens opprinnelse på bl.a. s. 278–290 i boken Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid (Scandinavian Academic Press), som utkommer denne uken. Et prosjekt i samarbeid med Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI).

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Geir Gary Openhill

1 innlegg  766 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er enig med deg i dette. Vi kan se på Dan.9.1-2:I det første året Dareios, sønn av Ahasveros (den evige jøde), var konge – han var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket – i det første regjeringsåret hans la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge Herrens ord til profeten Jeremia. Det var sytti år.

Verset viser til Jer.25.11: Hele dette landet skal bli til ruin og ørken, og disse folkeslagene skal gjøre slavearbeid for kongen av Babel i sytti år. (skjøgen i Åp.17) Videre: Så, når sytti år er gått, vil jeg straffe kongen av Babel og hele folket der for deres synd, sier Herren, og jeg vil straffe kaldeernes land; jeg gjør det til ørken for alltid.13 Alt jeg har sagt om dette landet, lar jeg komme over det, alt som er skrevet i denne boken, og som Jeremia har forkynt mot alle folkeslagene.14 For også de må gjøre slavearbeid for mektige folkeslag og store konger. Slik gjengjelder jeg dem for gjerningene deres og for deres henders verk.

det stemmer jo, og daniel får forklaringen på profetien at det dreier seg ikke bare om 70 år, men om 70 uker, og hebraisk kalender teller år i uker av 7 år, hvor 7de og 49/50 er sabbats år, jubileumsår.

Så 490 år fra ordet om å gjenoppbygge jerusalem skulle gå ut, det er bare ett sted i bibelen dette ordet går ut, og da ender man opmed den siste uekn da Jesus står fram som "den salvede" (det eneste stedet egennavnet messias er brukt i GT  foruten i salme 2) etter johannes dåpen. Etter 3.5 år, midt i uken, innelukker han frafallet, besegler pakten og er en soning for synder, og salver ett nyy tempel (åndens ytgytelse osv). De etterfölgende 3.5 år er også jerusalmes tid, men deretter går evangliet ut til hedningene.

Slutten på det er krig og ödeleggelse av det kommende folket, dvs ödeleggelse av "Byen", jerusalem. ROmerriket stod for dette starten på det var under nero, det sjette hornet som forårsaket at tre andre horn ble rykket opp.... osv, osv osv, profetien er oppfylt i detalj....

Hele denne profetien skulle kun omhandle den tid som var tilmålt jödene og byen, jerusalem. Og når denne tiden på 490 år var over, så var de enden på tiden. ELler endens tid, som daniel kalte det.

Jödenes kalender har i dag "Mistet" ett par århundreder, og litt til, så deres 490 år peker på en helt annen dato.....og det blir dermed en helt annen "messias" de peker på.

Kommentar #52

David Lindhjem

30 innlegg  264 kommentarer

Kontekst er viktig

Publisert over 2 år siden
Geir Gary Openhill. Gå til den siterte teksten.
Helt feil, poenget med nebukadnessars dröm var messias komme....hvordan er det mulig å ikke se det?

Hele Bibelen handler til syvende og sist om Messias først og andre komme, men det er ikke dermed sagt at alt som står i Bibelen har Jerusalem som kontekst.

For eksempel har historien om Moses og Farao Egypt som kontekst og utgangspungt, selv om det til slutt handler om Israel, Jerusalem og Messias der også.

Mens Israel levde som fanger i Babylon hadde Kongen i riket en profetisk drøm. Drømmen var en metallstatue. Hodet av Gull var Babylon og resten av metallene representer riker som skulle overta makten i Babylon, og det femte og siste riket i drømmen som regjerer over Babylon, blir til slutt knust av steinen Messias.

På samme måte som Egypt er kontekst i historien om Moses og Farao, er Babylon utgangspunkt og kontekst for drømmen til Nebukadnesar som Daniel tyder.

Kommentar #53

David Lindhjem

30 innlegg  264 kommentarer

Geografi

Publisert over 2 år siden

Metallene på statuen er bilde på riker, så det å se bort fra hva drømmen handler om, nemlig riker som overtar makten i området blir meningsløst.

At dette handler om at det fjerde riket faktisk overtar og knuser områdene til de tre første, bekreftes i Daniel 7: "Det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den."

I denne sammenheng er "hele jorden" uten tvil geografien til de tre første rikene.

Kommentar #54

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Jeg er enig frem til det siterte

Publisert over 2 år siden
Geir Gary Openhill. Gå til den siterte teksten.
Slutten på det er krig og ödeleggelse av det kommende folket, dvs ödeleggelse av "Byen", jerusalem. ROmerriket stod for dette starten på det var under nero, det sjette hornet som forårsaket at tre andre horn ble rykket opp.... osv, osv osv, profetien er oppfylt i detalj....

Hele denne profetien skulle kun omhandle den tid som var tilmålt jödene og byen, jerusalem. Og når denne tiden på 490 år var over, så var de enden på tiden. ELler endens tid, som daniel kalte det.

Jödenes kalender har i dag "Mistet" ett par århundreder, og litt til, så deres 490 år peker på en helt annen dato.....og det blir dermed en helt annen "messias" de peker på.

Her mangler både det ene og det andre av ting jeg før har nevnt . de fire vinder og de fire dyr som steg opp av havet. Romeriket er ikke til sammenligning engang. Se min kommentar 44 hvor Babel nevnes, stemmer historiens Babylon med det Bibelen nevner mange steder som i Matt.1.17 hvor Jesus skulle komme 14 ættledd etter bortførelsen. Den historiske skjedde i år 586 fvt., Lammet skulle nedkjempe det Babylon som nevnes i Åp.17;

Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende, og er tillike en av de syv, og farer bort til undergang.12 Og de ti horn som du så, er ti konger som ennu ikke har fått rike, men de får makt som konger én time sammen med dyret.13 Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret.14 Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.

Sammenlign dette med Daniel 7.19 f.:Da ønsket jeg å få en pålitelig forklaring på det fjerde dyret. Det var forskjellig fra alle de andre, et fryktelig dyr med tenner av jern og klør av bronse. Det åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene.20 Jeg ønsket også en forklaring på de ti hornene det hadde på hodet, det nye hornet som skjøt opp, og de tre andre hornene som falt av så det kunne få plass. Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ord, og det så større ut enn de andre.21 Jeg så på mens dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem,22 inntil den gamle av dager kom. Da fikk Den høyestes hellige sin rett, og tiden kom da de hellige tok over riket.

Du kan da ikke påstå at romeriket uførte dette? Kristus skulle nedkjempe nettopp dette dyret som du påstår er Romeriket, og var det han som gjorde det?

Kommentar #55

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Opphav ikkje det same som kulturelt gjennomslag

Publisert over 2 år siden
Dag Herbjørnsrud. Gå til den siterte teksten.
På Universitetet i Oslo har humanistisk fakultet undervist om Augustin ved å presentere ham slik: «Om man vil forstå vesentlige sider ved Vestens historie og tenkning, er det ikke mulig å komme utenom Augustin.»

Kristendommen har sjølvsagt ikkje "vestleg" eller "europeisk" opphav, men heller ikkje afrikansk. Starten for kyrkja, dvs dei Kristus-truande, skjedde under den jødiske pinsefeiringa (sjavuót) i Jerusalem i den romerske provinsen Palestina i Midtausten, og dét hundrevis av år før Europa vart eit begrep.

Men med islams erobring av dei kristne kjerneområda i Midtausten og Nord-Afrika, kom kristendommen etterkvart til å prege kulturen i det seinare Europa i større gradenn andre stader, fordi han her vart dominant. I så stor grad skjedde dette at "kristenheten" vart nemninga på dette området, lenge før namnet "Europa" kom i bruk.

Sjølv om korkje Jesus, Paulus eller Augustin var europearar, vart deira tankar formande for europeisk kultur, først i middelhavslanda, seinare også for Nord-Europa. Eg synest derfor humanistisk fakultet ved UiO med rette kan bruke sitatet ovanfor.

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 43 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 40 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 73 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 6 timer siden / 154 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 10 timer siden / 394 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 362 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 811 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 766 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82141 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44611 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35537 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28865 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22862 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22490 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21975 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20387 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19440 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 40 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 73 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 6 timer siden / 154 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 362 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 357 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 3023 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 358 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 158 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 416 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 43 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 40 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 73 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 6 timer siden / 154 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 10 timer siden / 394 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 362 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 811 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 766 visninger
Les flere