Verdidebatt

Trosfrihet og asyl

“En streng og rettferdig innvandringspolitikk” er blitt mantraet i forbindelse med den store tilstrømmingen av asylsøkere. Og nå lyder det: “Det virker.” Men er nødvendigvis en streng politikk rettferdig?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

FN´s Menneskerettighetserklæring sier: Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.(Universal Declaration of Human Rights, artikkel 18).

Denne retten aksepteres ikke av islam, slik det kommer fram i Kairo-erklæringen.“Cairo Declaration on Human Rights in Islam”(CDHRI) er en erklæring fra medlemslandene i Organisation of the Islamic Conferencesom varsamlet iKairoi 1990. Den er en islamsk respons og reaksjon på FN´s Menneskerettigheterklæring. I islamsk kontekst er det kun akseptabelt å konvertere til islam fra annen tro, ikke fra islam. Individets samvittighets- og trosfrihet krenkes av totalitære myndigheter og religiøse institusjoner.

For et par måneder siden lyttet jeg til historiene til en ung kvinne og en ung mann som begge hadde kommet til tro på Jesus i Iran. Situasjonen i hjemlandet var blitt så truende at de måtte flykte. Alle de andre som hørte til i mannens husmenighet, var blitt arrestert. I Norge har de fått avslag på asylsøknadene. Begrunnelsen er at de selv ikke har vært arrestert eller torturert i Iran. Utlendingsmyndighetene mener at dersom de holder en lav profil med hensyn til sin kristne tro i Iran, er faren for forfølgelse liten. Jeg har hørt lignende historier mangfoldige ganger.

For få dager siden ble en iransk mann som også hadde konvert til kristen tro og blitt døpt, pågrepet av politiet etter pålegg fra norske utlendingsmyndigheter. Hans norske venner er fortvilet over at han er sendt tilbake til Iran.

Om et par dager skal jeg igjen vitne i retten i en konvertitt/asyl-sak. Vil vi møte forståelse for retten til å skifte tro? Vil min presentasjon av Åpne Dørers “World Watch List” og den omfattende dokumentasjonen av religiøs forfølgelse Human Rights Council ved FN´s Spesialrapportør har lagt fram, bli hørt?

Bryter norske myndigheter Menneskerettighetserklæringen?

Hver høst arrangeres det fakkeltog for forfulgte kristne en rekke steder. I Oslo overrekkes et opprop til utenriksminister eller en representant fra Utenriksdepartementet. Hvert år høres mange honnørord for arrangementet. I januar presenterer Åpne Dører den årlige “Forfølgelseslisten” (World Watch List) blant annet i Stortingets Utenrikskomité og i Utenriksdepartementet. Det gis svært gode tilbakemeldinger på informasjonen. Det erkjennes at vi aldri kan gjøre nok for å verne om trosfriheten og arbeide mot trosrelatert forfølgelse.

“En streng og rettferdig innvandringspolitikk” er blitt mantraet i Norge i forbindelse med den store tilstrømmingen av asylsøkere. Og nå lyder det: “Det virker.” Men er nødvendigvis en streng politikk i saker der mennesker søker beskyttelse fra forfølgelse fordi de har konvertert fra én tro til en annen, rettferdig?

Jeg er fortvilet over det jeg har opplevd i mange konvertittsaker. Fortvilet over det jeg hører representanter fra utlendingsmyndighetene si i retten. Mange som har fulgt disse konvertittene lokalt, er også fortvilet.

I år er fakkeltogets tema “Retten til å skifte tro”. Jeg har arbeidet med tematikken lenge og skrevet et 70 siders notat om “Kampen for trosfrihet”. Eksempler fra historien og samtiden gjør det klart at kampen for trosfrihet ikke er vunnet en gang for alle gjennom FN´s Menneskerettighetserklæring. Den må kjempes også i dag og på arenaer vi kanskje ikke tenkte. Ett av kapitlene i dokumentet er skrevet i samarbeid med tankesmien Skaperkraft og har overskriften “Retur av konvertitter – retur til forfølgelse?» Dessverre er det en realitet for mange.

Norske myndigheter har dialog med iranske myndigheter om ulike ting. Men inntrykket er en uakseptabel tafatthet med hensyn til menneskerettighets- og trosfrihetsspørsmål. Og det gjelder ikke bare i møte med Iran.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt