Kari Kjønaas Kjos

2

Utidig, Hareide

Jeg finner det utidig at Knut Arild Hareide instruerer Siv Jensen på hva hun skal gjøre med punktet om aktiv dødshjelp i Frps prinsipprogram.

Publisert: 30. aug 2016

I en kronikk i Vårt Land 26. august utdyper Knut Arild Hareide KrFs synspunkt knyttet til aktiv dødshjelp. Samtidig retter han en utfordring til Siv Jensen om å fjerne standpunktet om ja til aktiv dødshjelp fra Fremskrittspartiets prinsipprogram.

Fremskrittspartiet vedtar sitt program på landsmøtet, og flertallet sørget i perioden 2013–2017 for et positivt vedtak i denne saken. Nå når prinsipp- og handlingsprogrammet vurderes for nye fire år, vil dette i likhet med resten av programmet gjennomgås og voteres over på ordinær måte.

Dette vet Hareide. Av den grunn finner jeg det utidig at han instruerer Siv Jensen på hva hun skal gjøre.

Hva er det så med dette viktige, etiske spørsmålet som setter følelsene i sving hos enkelte? Og hvorfor er dette så vanskelig å snakke om, så vanskelig å ­akseptere?

Store smerter. Håpet og et sterkt ønske om å leve er dypt iboende i de fleste av oss. Troen på at verden skal forandre seg, at forskning gir medisinsk gjennombrudd. Nye behandlinger, medisiner som skal hjelpe en selv eller den vi er glad i.

Tenk om jeg etter år med kronisk sykdom, store smerter og lite livsinnhold ber om å få slippe dette livet nå, fordi jeg vet at det går mot slutten. Hvorfor skulle jeg ikke kunne gjøre det?

Hvor mange ganger har vi ikke hørt historier om mennesker som vet at livet går mot slutten, ikke vil mer. De slutter å spise og ber om at videre behandling opphører.

Det oppleves tungt for de nærmeste. Men det gjør døden alltid. Men samtidig opplever jeg at folk flest respekterte deres valg. «Det var godt for henne å få slippe nå,» sier de.

Hva slags dødshjelp er dette da, å ikke gjøre noe?

I mars i fjor ble dokumentaren om Siv Tove som valgte­ å reise til Sveits for å ­avslutte sitt eget liv, sendt på NRK Brennpunkt. Den satte i gang en ny debatt om aktiv dødshjelp i Norge. Jeg mener at slike debatter er viktige.

Historien til Siv Tove er trist, men den forteller en virkelighet for noen få personer. Det er ikke gitt for alle å få dø på en god og verdig måte uten smerter. Det må vi forholde oss til. Siv Tove satte klare ord på sine behov gjennom uttalelsen; «det er mitt liv og det er mitt mareritt».

Jeg mener at retten til et verdig liv også må inkludere retten til en verdig død. Flere vil ta farvel med familie og venner mens de fortsatt klarer det på en god måte. I befolkningen er det en stor overvekt som er positive til aktiv dødshjelp. Det henger trolig sammen med at folk flest ­ønsker å ha muligheten til selv å bestemme dersom de skulle havne i en situasjon med uhelbredelig sykdom og store smerter.

Samtidig er det mange som har opplevd at deres kjæres siste tid ble langt fra trygg og god. De som har vært vitne til en langtrukken kamp, som deres kjære ikke orket, vil aldri glemme denne siste vonde tiden.

Bare mitt, Hareide. Hareide stiller spørsmålet: «Hva er det som gjør et liv verdt å leve»?

Et spesielt viktig spørsmål, men for hvem? Hvem skal definere når livet er verdt å leve om ikke den enkelte selv? Jeg nekter å la Hareide definere om mitt liv er verdt å leve om jeg noen gang skulle havne i en slik situasjon. Hva jeg tenker, mener og føler, er bare mitt, og jeg forventer å bli respektert for mine meninger om mitt liv.

De få som ber om å få slippe å leve lengre har gått uendelig mange runder med seg selv, med pårørende og andre, før de kommer til konklusjonen om at de ikke vil mer. Dokumentaren med Siv Tove viste oss nettopp dette. Hun hadde gått mange runder med seg selv og med institusjonen i Sveits hvor hun hadde søkt om bistand. Fremskrittspartiet har tro på enkeltmennesket og vi respekterer deres valg, så lenge valget er ens eget og handler om en selv.Hareide skriver: «Hvilke liv er verdt å leve og hvilke er ikke? I KrF tror vi at mennesker er mer enn prestasjonsevner og funksjonsnivâ. Et menneske har en verdi i seg selv.»

Nettopp.

Unikt. I Fremskrittspartiet har vi den samme troen. Vi tror at hvert menneske er unikt, med best kunnskap om seg selv og av den grunn den beste til å ta alvorlige valg på egne vegne.

Dette utelukker ikke at helsepersonell, pårørende og andre skal komme med informasjon og forslag samt legge fram alternative løsninger. Det er både viktig og nødvendig i et behandlingsforløp og i en sorgprosess.

Men til syvende og sist er det jeg som bestemmer over meg,

Det store spørsmålet blir da, hvorfor kan vi ikke akseptere at mennesker får ha ansvar for sin død på samme måte som vi ønsker at de skal ha det for sitt liv?

Eget liv. Det er dette debatten handler om. Nemlig hvordan vi kan hjelpe mennesker til å ivareta retten til å bestemme over eget liv.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Konkretisér, da Kjos!

Publisert rundt 3 år siden

Kari Kjønnaas Kjos er en av flere framtredende Frp-politikere som argumenterer i mediene for legalisering av aktiv dødshjelp, og dermed bidrar til å opprettholde følelsen av at dette er noe Frp "er for". Mens Siv Jensen altså la dødshjelpssaken i stabilt sideleie alt i 2011, og uttalte i 2013 at Frp ikke ville arbeide for aktiv dødshjelp i regjering i stortingsperioden 2013-2017.

Innlegget til Kjos gir en anledning til å få konkretisert hvordan hun og andre Frp'ere mener aktiv dødshjelp skal reguleres og kontrolleres, dersom de får det slik de ønsker.

I sitt prinsipprogram sier Frp at "Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdig avslutning av livet. Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødhjelp regulert av et strengt lovverk."

Dette reiser en rekke spørsmål:

I hvilke situasjoner mener Kjos at det bør tillates aktiv dødshjelp? Skal det gjelde gamle, voksne over 18 år, eller også barn? Da Canada legaliserte dødshjelp i sommer ble det diskutert om også "mature minors" bør kunne få hjelp til å avslutte lidelsene - hva mener Kjos om dette?

Skal det være krav om at personen har en medisinsk diagnose, og skal denne være dødelig? Hvor nært terminalfasen skal pasienten i så fall være? Skal psykiske lidelser kvalifisere (noe som ville vært rimelig, all den tid lidelsen dødshjelpssøkende personer drives av først og fremst er av psykososial og eksistensiell art), eller skal det tvert om diskvalifisere for dødshjelp hvis du er psykisk syk?

Skal man kreve at personen er beslutningskompetent? Og betyr det i så fall, i klartekst, at f.eks. gamle og dypt demente personer (som moren som ble omtalt i Dagbladet, der datteren mente hun burde få dø ved et barmhjertighetsdrap) skal bli nektet en slik "verdig død"?

Fremskrittspartiet har, iflg. Kjos, "tro på enkeltmennesket og vi respekterer deres valg, så lenge valget er ens eget og handler om en selv."
Men hvorfor skal da Fremskrittspartiet og de andre politikerne, evt. legene og byråkratiet i helsevesenet, avgjøre hvem som skal få avslutte sitt liv på skånsomt vis? Hvorfor skal Frp lage et "strengt lovverk" - dersom poenget er at hver og en av oss må få avgjøre hva som er rett for oss selv?

Da Siv Jensen skulle forsvare Frps landsmøtevedtak i 2009, skrev hun i Aftenposten (28.5): "Det vil aldri omfatte flere en noen helt få personer i året." Kjos snakker også om "de få".

Men hvordan tenker Frp at man skal begrense bruken av aktiv dødshjelp?
I de land som har gått foran oss utgjør dødshjelp nå opp mot 5 % av dødsfallene, og de øker jevnt og trutt. I norsk sammenheng ville det være snakk om et par tusen dødsfall, årlig.
Det som er sikkert er at befolkningen selv ikke vil bidra til å holde tallene nede, for som Kjos selv sier: "Flere vil ta farvel med familie og venner mens de fortsatt klarer det på en god måte (...) Folk flest ­ønsker å ha muligheten til selv å bestemme (...)"

I Norge har vi årlig 5-600 selvmord, og omlag 10 ganger så mange selvmordsforsøk, samt en stor gruppe mennesker med mer eller mindre solide selvmordstanker. Vi har svært mange mennesker som lever med alvorlig sykdom, enten framskridende og dødelig, eller stasjonær og funksjonsnedsettende. Det er mange blant oss som kunne se legalisering av aktiv dødshjelp som en utvei av et liv de selv ikke lenger føler er verd å leve.

Helt grunnleggende må vi spørre Kjos: Hvorfor skal vi egentlig prøve å holde dødshjelpstallene lave, hvis dette blir legalisert? Burde vi ikke heller, basert på Frps resonnement, anerkjenne dette at folk tar døden i egne hender og dør skånsomt med legens hjelp? Burde ikke dette vært en del av standard dødsomsorg, et tilbud alle alvorlig syke får innenfor rammene av det offentlige helsevesenet? Hvorfor skal det være opp til den enkeltes initiativ og ressurser, om man klarer å skaffe seg tilgang til profesjonell dødshjelp? Bør ikke leger pålegges å yte aktiv dødshjelp, slik de er pliktig å yte andre helsetjenester som er en del av jobben deres?

Det er selvmotsigende at Frps vil respektere individets valgfrihet og råderett over eget liv - og ut fra dette innføre aktiv dødshjelp til noen ytterst få som oppfyller strenge kriterier. Man kan ikke få i pose og sekk. Mest av alt må Frp bestemme seg: Hvordan skal vi som samfunn forholde oss til mennesker som opplever at livet ikke er verd å leve?

Kommentar #2

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

må si at jeg på mange måter skulle likt å være enig med Horn, og være mot dødshjelp.

Men bare det at spørsmålet om dødshjelp, i det hele tatt blir stilt, burde vel si at vi har et problem.

og spørsmålet burde vel være, vis ikke dødshjelp er løsningen, hva er da løsningen, for hva det enn er, så er det tydeligvis noe vi ikke gjør nå.

Kommentar #3

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Greit å være for - men hvordan?

Publisert rundt 3 år siden

Hans Petter, det er mange kloke,  snille mennesker som er "for" aktiv dødshjelp, så det er helt ok. Det jeg er så kritisk til er ikke selve fenomenet aktiv dødshjelp i seg selv (selv om jeg må innrømme at jeg personlig er skeptisk til dette,og vil neppe utføre det selv som lege). Jeg er derimot veldig kritisk til villedende og myte-basert argumentasjon, slik den Frp bygger din politikk på i denne saken. 

Når det gjelder at aktiv dødshjelp er etterspurt: Vel, det kommer an på hvem du spør. I Norge, hvor dette et forbudt og ikke en del av normalen i helsevesen og samfunnsliv, er det lite etterspurt. I Nederland og Belgia har det nå blitt en nokså vanlig måte å dø på. Men der ser man også "bivirkningene" av en slik politikk, ved at det er et økende press på syke og funksjonshemmede for å velge denne utveien. I økende grad anses det der som en "verdig" (i betydningen "hederlig, ærbar") død dersom man takker av og tar sitt liv med legens hjelp, heller enn å klamre seg til livet og utgjøre en byrde for de pårørende. 

Alternativer til dødshjelp? Først og fremst en bedre dødsomsorg - så sant Kjos er villig til å bevilge det det koster, kanskje på bekostning av andre gode tiltak. Men vi har også et stort potensiale ift en bedre anvendelse av dette å begrense, eller rettere sagt tilpasse til individets behov, livsforlengende behandling. Spesielt den som rettes mot mennesker som mangler beslutningskompetanse, og som vi legene fatter beslutninger for. 

Kommentar #4

Dan Lyngmyr

192 innlegg  1189 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Kari Kjønaas Kjos. Gå til den siterte teksten.
Jeg finner det utidig at Knut Arild Hareide instruerer Siv Jensen på hva hun skal gjøre med punktet om aktiv dødshjelp i Frps prinsipprogram.

Forførende retorikk fra Kjos !

Det er ytterst betryggende og passende at Krf`s leder yter motstand i spørmålet om aktiv dødshjelp. Jeg slutter meg også til de mange spørsmålene i  kommentar 1.

Kommentar #5

Nils-Petter Enstad

105 innlegg  206 kommentarer

Avgrunn

Publisert rundt 3 år siden

Med dette innlegget bekrefter Kari Kjønaas Kjos hvilken avgrunn det er mellom hennes og Frp sitt menneskesyn, og KrFs menneskesyn. Det bekrefter også avgrunnen mellom Frps politikk og det som er det tradisjonelle, kristne synet på mennesket: At man er skapt i Guds bilde, og at det er han som er herre over liv og død.
At Kari Kjønaas Kjos reduserer det hele til et spørsmål om hvor mye ubehag man skal tåle, bekrefter også denne avstanden. 

Kommentar #6

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Nils-Petter Enstad. Gå til den siterte teksten.
At Kari Kjønaas Kjos reduserer det hele til et spørsmål om hvor mye ubehag man skal tåle, bekrefter også denne avstanden.

Hvis man ligger i flere år, ute av stand til å ta vare på seg selv. Og med smerter som det ikke finnes noen særlig lindring for. 

Er det ikke et reelt spørsmål å da få lov til å spørre hvor mye ubehag man skal tåle før man eventuelt selv kan bestemme at man ikke "orker mer"?

Jeg tror vel kanskje også at for oss som aldri har fått føle på hvordan det er å gå i slike sko, så er det så alt for enkelt å bare si at de må tåle alt, uansett hvor ekstremt det måtte være.  

Kommentar #7

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

I politisk debatt er det heilt standard prosedyre at politiske motstandarar utfordrar kvarandre til å inneha, og fremje, forslag som er i tråd med deira respektive syn. Men av ein eller annan grunn har ikkje Kjos fått med seg dette. Nei, her ser vi visstnok eit tilfelle der Hareide "instruerer Siv Jensen på hva hun skal gjøre med punktet om aktiv dødshjelp i Frps prinsipprogram" - og der denne antatte (les: ikkje-eksisterande) 'instruksen' visstnok må forståast autoritært.

Dersom vi heller tek oss bryet med å lese Hareide sitt innlegg, ser vi at dette er eit tilfelle der ein politikar frå eit parti utfordrar (altså ikkje 'instruerer') ein annan politikar til å fremje eit forslag som er i tråd med den fyrste politikaren sin politikk. Dette kjem tydleg fram i Hareide sitt innlegg:

"Siv Jensen kan ikke lenger late som at partiets prinsipprogram ikke går inn for å tillate aktiv dødshjelp. Derfor vil jeg utfordre Frp-lederen til å ta steget fullt ut ved å foreslå at standpunktet om aktiv dødshjelp fjernes fra prinsipprogrammet."

Dette er standard prosedyre i all politisk debatt. Men når Hareide gjer det, ja då må det sjølvsagt tolkast til å vere ein instruks. Forstå det den som kan.

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
26 dager siden / 1894 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1628 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1590 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
26 dager siden / 1586 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
17 dager siden / 1441 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1361 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
15 dager siden / 1352 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
30 dager siden / 1180 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere