Verdidebatt

Når - eller om - Russland angriper Norge

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ja, hvordan vil livet bli for folket vårt om så skjer? For barn og unge? For gamle? Det kan være klokt for voksne å løsrive seg fra det som er blitt det norske folks hovedbeskjeftigelse: idrett og annen underholdning - og ta noen tenkepauser om hva som kan bli virkeligheten for Norge i en ikke så fjern fremtid.

 I august/september 2013 skrev jeg kronikken "Norge i fare?" - se: https://www.document.no/2013//08/27/er-norge-i-fare. De foregående årene hadde det vært sparsomt med analyser fra det politiske og journalistiske Norge om utviklingen i Russland - og - om Russland kunne være, eller bli, en fare for vårt land. Om Norge hadde et sterkt nok forsvar til å svare på eventuelle angrep, spesielt i nordområdene, var heller ikke en problemstilling som ble diskutert. Ansvarlige myndigheter fløt på fredsbølgen etter Den kalde krigen; derfor ble også viktige enheter innen Forsvaret lagt ned (jf. eksempler i kronikken). Troen på at Norge aldri ville bli angrepet av fiender (igjen), var for lengst gjenopprettet etter den brutale oppvåkningen 9. april 1940 - og krigsårene som fulgte.

Den viktigste grunnen til at nevnte kronikk ble skrevet sensommeren 2013, var en åpenbaring jeg fikk fra den Gud jeg tror på og vil tjene. (Nå vil en del kristne riste på hodet, ateister fnyse og mange klikke seg ut: Det gis ingen åpenbaringer i vår tid! Hvem tror hun at hun er? Enda en svovelpreken? osv.) De som har Bibelen, kan jo likevel - før de eventuelt forlater innlegget, lese følgende: Salme 25:14 og Ap.gj. 2:17). Åpenbaringen jeg fikk var slik: Innen tjue år vil Russland ha overtatt Norge - om folket ikke omvender seg og ber Gud om nåde.

Dessverre hadde jeg liten lyst til å gå ut med dette budskapet; i Norge skal man ikke bevege seg særlig langt utenfor den korrekte A-4-rammen før man blir regnet for å være ekstremist av en eller annen art. Likevel, jeg kunne ikke tie når Mesteren ga meg oppdraget å offentliggjøre hva han hadde vist meg - og skrev derfor nevnte kronikk. Den ble trykt i sin helhet i avisen Dagen; nettforumet som publiserte den, fjernet avsnittet om omvendelse og invasjon.

Så kom forandringen, og jeg påstår ikke at den skjedde på grunn av min kronikk, som antakelig ble lest av forholdsvis få. Men - i månedene som fulgte kom Russland, og dermed Norges sikkerhet, igjen på manges lepper, også i politiske og redaksjonelle fora. Og da Russland, svært overraskende for mange sentrale norske politikere, startet (gjen-)erobringen av Krim-halvøya i februar 2014, hadde ikke Norge lenger noen grunn til å sove når det gjaldt naboen i øst; det russiske lederskapet ble oppgradert fra pus(l)ete politikere til maktsyke krigere. Norges forsvarsevne ble igjen et viktig tema, og etter hvert - nødvendigheten av et styrket Nato.

Mens jeg skriver dette, blir forsvarsministeren intervjuet av NRK i forbindelse med at enda en viktig base i nordområdene ønskes nedlagt, Andøya. Ministeren forklarer nedleggingen med nødvendige omstruktureringer, mens andre, og spesielt de som bor i nordområdene, har kommet med vektige argumenter for å beholde og styrke Andøya-basen.

Uansett klokt eller uklokt, ned- eller omlegginger: Jeg har igjen tatt meg den frihet å blande inn Bibelens Gud i en artikkel som er politisk vinklet ("helt skille politikk og religion"? - umulig, mener jeg), og tror som jeg fikk åpenbart: Norge er i fare, og vil være det så lenge folket foretrekker "brød og sirkus" - og alvorlige budskap om omvendelse blir ignorert.

For å gi kritikerne enda mer å ergre seg over, kan jeg fortelle en drøm jeg hadde i 2006. Gjennom drømmen fikk jeg fortalt at det var besluttet straffedom over Norge, og at dette ville berøre mer eller mindre alle i vårt land. Senere fikk jeg en åpenbaring om hva som skulle skje: Terror i Oslo, og på et leirsted. Jeg trodde da at angrepene skulle skje i 2007, men de kom altså først i 2011, men i juli måned, slik Gud hadde vist meg. Jeg fikk ikke beskjed om å bekjentgjøre denne åpenbaringen, noe jeg heller ikke gjorde, unntatt til familien.

Kristne, som tror at Gud ikke blander seg i politikken, kan gjerne lese Dom. 7 - om da Gud reduserte hæren til Gideon fra 32.000 mann til 300. Gud er fremdeles på tronen; og hvilken oppgave har den som besitter en trone?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt